QUEST

Dette er et interessant tema og personlig tenker jeg at det ikke er så svart/hvitt som man kan forledes til å tro.  Rent etisk kan man jo absolutt stille spørsmål ved om det er forsvarlig å kastrere ikke bare hund men også andre husdyr.  
Hvis dyret kunne velge selv, så tviler jeg sterkt på at noen ville la seg kastrere. Som så mange andre ‘tiltak’ som husdyr blir utsatt for. Det er jo liten tvil om at mye av den behandling som husdyr/kjæledyr utsettes for på regulær basis og som folk flest tenker er helt greit, i realiteten ikke kan beskrives som annet enn tildels grove overgrep.

Hvis vi holder oss til de mest vanlige husdyrene her, som hund og katt, for sistnevntes del er kastrering av begge kjønn noe som burde vært innført for lenge siden, vi vet jo alle konsekvensene av alle kattungene som blir født. Ikke bare for kattene selv men ikke minst for påvirkningen de har på den ville faunaen. 
 

Så skal man opprettholde et forbud om kastrering på katt, så må man faktisk enten velge å forby hold av katt eller kastrere i mye større omfang enn nå.

Tilbake til hund; Nå ser jeg at TS bare nevner hannhunder men jeg tenker at vi kan diskutere kastrering av begge kjønn her?
 

For å begynne med tispene; Nyere studier tilsier at opptil 25% av alle tisper vil utvikle livmorbetennelse. Det er et svært høyt tall og for de som har hatt tisper med denne lidelsen, det er noe man virkelig vil unngå!  Dels er det forbundet med store lidelser/operasjon og dødeligheten er høy, kommer ikke tispa til behandling tidsnok. Her bør man også være klar over at symptomene kan være vage eller kan forveksles med noe annet, før det faktisk er for sent.

Forekomsten av jursvulster faller vel også relativt mye om tispa blir kastrert ung, husker jeg ikke feil.

Selv om jeg ikke er for å operere i hytt og pine preventivt, på bakgrunn av egen erfaring med denne lidelsen, er jeg slett ikke sikker på at jeg er tilhenger av noe forbud.

Hannhunder; her er det hele noe mer sammensatt, etter mitt syn. Helt klart er det hunder som blir kastrert på feil grunnlag, typ ‘aggresjon’ ( som i realiteten er usikkerhet og som i mange tilfeller vil forverre seg med en kastrering) , unghundadferd og ‘stress’ som i mange tilfeller beror på for lite stimuli i form av turer og adekvat trening.

‘Pissenisser’/ hunder som markerer inne ( må ikke forveksles med å tisse/gjøre fra seg innendørs av ulike årsaker) . Markering innendørs er et relativt utbredt problem og toleransen for slik adferd er varierende.. For de som ikke liker at møbler, klær o.s.v. blir nedpisset til stadighet, hva gjør man? Jo, ‘løsningen’ på problemet er ofte at hunden får svært begrenset frihet innendørs og tilbringer store deler av tiden i bur..som jo på ingen  måte kan karakteriseres som en dyrevennlig løsning!

Nå skal det sies at kastrering ikke alltid hjelper på problemet men i mange tilfeller reduseres omfanget og hyppigheten betraktelig og i noen tilfeller opphører adferden helt.

1 time siden, simira skrev:

Jeg tror de fleste har fått gjentatt seg selv noen ganger nå, så jeg foreslår at vi roer ned tråden med mindre noen har noe spesielt nytt å komme med som ikke er personlige anektdoter.

-Moderator

Hva mener du med ‘roer ned tråden’? Er det en penere måte å si ‘stenger’ på? 
 

Tråden engasjerer og tar opp viktige tema  når det gjelder hvalper, transport og tilknytning. Det siste kan man vel si ble en diskusjon litt på siden av det opprinnelige temaet men er det så galt? Det er  av interesse for mange.  Eventuellt kan man jo skille denne delen av diskusjonen ut i en ny tråd?
 

‘Personlige anekdoter’- omtrent all egen erfaring kan vel strengt tatt defineres som anekdoter.. Hvis man skal diskutere uten bruk av egen erfaring, så blir det vel heller smått med innlegg i tråder. 
 

At temaer engasjerer er vel bra for et diskusjonsforum? Jeg kan heller ikke se at noen har gått over grensen og vært ufine her med mindre man tolker all uenighet som ufint? 
 

Sonen har tatt seg opp igjen i den senere tid, og med det mener jeg større trafikk og flere engasjerte deltagere. Hvis det skal reguleres mer eller mindre etter hva Mod.teamet mener er nok eller uinteressant, så frykter jeg at interessen for å delta i diskusjoner synker og det er vel ikke ønskelig? 

På 10/11/2021 at 9:15 PM, carolinefarestveit skrev:

Vi har fått en 10 uker gammel buhund (hann), og han har vært hos oss i 1,5 uker. Vi sliter veldig med å få han til å sove. Da han ikke vil slappe av i armkroken eller på fanget. 
han begynner bare å bite voldsomt og hardt i hender og føtter. 
vi bruker bur om natten som han sover i. Og vi ender opp med å legge han i buret på dagtid også fordi det er kun der han roer seg. Prøver jo da å åpne buret etter hvert. 
Vi tar gjerne imot tips på hvordan vi kan roe ned en valp og få han til å sove mer! Er han understimulert eller overstimulert? Det er så vanskelig å vite syns vi…..

Start med å kaste buret på dynga.. Bur bør kun brukes til transport under reise. Bur er ikke noe man skal bruke for å ‘roe’ hvalper/hunder ned med. Det er ikke ‘roing’ med tvangspasifisering og det er pent sagt ikke god dyrevelferd. Jeg kan tenke meg at dere , som mange andre med dere, ikke er  klar over hvor aktive hvalper er og hvor mye aktivitet de har behov for. Mye mer enn mange tror. Jeg har sagt det før men jeg gjentar det gjerne; hadde jeg hatt bare en brøkdel av den energien en frisk valp oppviser; rundvasking av hus hadde bare vært en gøyal attåtaktivitet..

Hvalper sover når de har behov for det, de behøver ikke å ‘oppfordres’ eller ennå verre , tvinges til å sove.  Hvis dere har barn, gjør det veldig klart for barna at når hvalpen legger seg for å sove, så skal den få ligge i fred. Da er det forbudt å rope på den eller forstyrre den. 
 

At hvalpen biter når dere prøver å holde den fast for å ‘roe’ den er helt normalt, den ønsker ikke å ligge i ro da og da er det mot sin hensikt å prøve å tvinge den. 
 

Hvor mye tur ute får den og hva slags turer er det snakk om? Finnes det andre hvalper i området den kan få treffe og leke med? 
 

Jeg vil også si, det er ingen skam å erkjenne at man har tatt seg vann over hodet, eller for å si det på en annen måte; at det å fa valp/ hund var mer enn man hadde forestilt seg. I så tilfelle er det bedre for både hvalpen og dere, at dere snakker med oppdretter og får levert tilbake hvalpen, hvis dere opplever at dette ble mer enn dere så for dere/ var forberedt på

12 timer siden, Maskot skrev:

Jeg mener en normal oppdretter forbereder valpen på flyturen, ikke bare å være i et bur, men håndtering av buret og støy, fordi vedkommende har avklart med kjøper hvordan valpen skal reise. Innser at det kanskje ikke er «normal» oppdretter, men seriøs oppdretter. 

Å flytte hjemmefra er skremmende uansett, så ja, basert på mine erfaringer med å «kidnappe» fremmed valp, så ville jeg valgt den løsningen om det ikke var noen mulighet for å bli kjent først. Det er ikke snakk om en times biltur her, det er snakk om en laaang dag vs en kort flytur. 

Jeg er heller ingen tilhenger av å sende hunder som pakkepost, men noen ganger «må» man faktisk, fordi det ikke finnes en god nok tispe tilgjengelig for inseminering. 

Det er veldig mye vi gjør med/mot dyr som er etisk betenkelig. En kan velge å gå fullstendig vegan og holde seg unna alt som har med dyr å gjøre, og ende opp som en type som river kjeft på folk som spiser honning fordi det er å stjele fra biene (jepp, jeg kjenner en), eller en kan se at det er umulig å gi dyrene bare deilige opplevelser. Personlig finner jeg det hyklerisk at folk som forer dyrene sine med «oppdrettskjøtt» (som er lagd av noen, ikke noe), og med makt og tvang kler på de sprellende rasende toåringene sine for å rekke jobb på morgenen (et slags overgrep det også) skal ha så mye imot og å sende en valp med fly en gang. Er folket like mye imot å gå fra en aktiv bruksrase hjemme alene en arbeidsdag også? Det mener jeg er dyremishandling, men det er standard prosedyre å ha en schäfer, BC eller tilsvarende liggende hjemme alene i timevis på rutine, hele livet. Valpen skal reise med fly en gang, fra lengden på bilturen å dømme: 45-60 minutter. 

Jeg skrev jeg ville fått noen andre til å sette den i buret. Den ene traumatiske hendelsen blir ikke trigget igjen, i skarp kontrast til det andre alternativet. 
 

Og når alt kommer til alt: hvilket alternativ legger jeg frem som det beste, som jeg virkelig har planlagt for meg selv? Der er oppdrettere på bakbeina igjen, av hensyn til egen bekvemmelighet over valpene, fordi det vil være for mye «prakk» å ha adoptivforeldrene innom for å etablere relasjoner med valpene før avreise. Personlig hadde jeg satt enormt stor pris på om «valpekjøperne» (smak på ordet) kunne avlaste meg med valpene den siste uka. At de kan bli kjent med hverandre er vel også en fordel? Det kommer selvsagt an på rase og grad av seriøsitet, men når man driver av kjærlighet til rasen og hundene og ikke er in it for the money, så vil man vel gjerne følge opp valpene også? Forsikre seg om at de får gode liv, og at man får beskjed om alt som har gått riktig og galt med kombinasjonen? Å tilbringe noen dager sammen med hele gjengen for å bygge gode relasjoner mellom både hunder og mennesker skader virkelig ikke. 

De aller fleste har muligheten til å be valpekjøperne sine leie/låne en campingbil eller innlosjere seg på campinghytter i nærheten i tre dager. Med mindre det selges/kjøpes på impuls, så er jo overtakelsen planlagt før valpene er unnfanget. Jeg ville også kreve å få tilsendt «skitne» t-skjorter etter å ha plukket riktig valp til riktig hjem for å starte relasjonsbyggingen så tidlig som mulig. Var ikke det vanlig i gamle dager? Skitten t-skjorte pluss et kassettbånd (?) med stemmen på?

Så; nei, jeg finner meg ikke i å nærmest bli kalt dyremishandler fordi jeg anser flytur som det minste av to onder i trådstarters tilfelle. 

De fleste hvalper hentes når de er rundt 8 uker gamle. Selv mener jeg at man med fordel kunnet vente minst ett par uker til men det er en annen diskusjon.  Så vi går her ut fra at den hypotetiske hvalpen er 8 uker. Jeg tenker at det er stor forskjell på hva man bør utsette en liten valp for av ytre påkjenninger og en eldre/voksen hund.  Det er godt mulig at ‘Per’ som 18 åring syns det er toppers å stå foran scenen på en heavy metal konsert men jeg betviler sterkt at selvsamme ‘Per’ ville satt pris på konserten som 3 måneders baby.. Samme sak med små hvalper, de er ikke modne nok til å utsettes for skremmende opplevelser og slett ikke alene. Så hvordan en ‘seriøs’ oppdretter skulle forberede dem på en flytur alene før 8 ukers alder, ja det det undres jeg på.. 
Jeg er av den bestemte oppfatning at barn/ hvalper eller voksne folk for den del, takler skremmende opplevelser bedre hvis de har selskap av en trygg/ rolig person.  

Jeg har aldri opplevd at hvalper jeg har hentet fra oppdretter ikke har slått seg til ro hos meg ( altså nærmere forklart på fanget/inntil meg) før det har gått dager. Det har de gjort helt fra begynnelsen. Derimot tar det gjerne en dag eller to før de blir helt innlemmet i flokken. 

Som @Tyttebæra nevner, det er mange ting som kan trigge redsler/ traumer, ikke bare de mest åpenbare. Det kan like gjerne være en lukt eller lyd f.eks og ikke ‘bare’ bur/reise f.eks.

Jeg er slett ikke uenig i at det hadde vært en fordel å ha hvalpekjøperne hjemme/i nærheten over en periode. Men av en helt annen grunn enn du tenker på.. Muligheten for å ta kjøperne nærmere i betraktning over litt tid ville ikke være ueffent, for å sile ut uegnede folk.

Etter min erfaring; jeg tror du legger for stor vekt på ‘bli kjent med hvalpen’ på forhånd. Jeg mener  det vesentlige er hvordan hvalpekjøperen oppfører seg/ behandler hvalpen etter at man har fått den hjem, ikke hvor godt kjent med den man har blitt på forhånd. 
 

Det er vel ingen som har kalt deg for dyreplager. Derimot reagerer jeg på at du legger det frem slik at du setter ‘bonding’ foran hvalpens opplevelse av reisen, som du selv innrømmer kan være skremmende/ traumatisk. ( flyreise alene i lasterom)
 

2 minutter siden, Miloficent skrev:

Jeg har en helsvart hund foruten en liten flekk på brystet som oftest skjules av selen. Også er han litt grå i barten blitt? Han er selektiv på vennskap, men går han løs så kan han gå med de fleste. Ikke opplevd noe negativt mot han pga fargen hans vertfall, mer hans stive og «**** you, my personal space is 10 meter»-kroppsspråk? Ellers er han korthåret og elsker å bade i solen om sommeren. Og vanskelig å ta bilde av - blir ofte «blå»?

Med det sagt, så forekommer det mye sånn farge-greier hos hest. Vi hadde en hvit hest som ble satt på beite med flere brune hester og han ble banka opp av de andre. Så kom det en til hvit hest, og da holdt bare de to seg sammen og de brune holdt seg for seg selv. Rart! 

Jeg har ikke hest selv men jeg har det samme fra hesteieiere. Interessant absolutt og det skulle vært interessant å vite bakgrunnen for denne oppførselen. 

11 timer siden, Pingeling skrev:

Ja takk, begge deler. Sertifikat og et sterkere Mattilsyn med lav bøteterskel som minimum. Men det er et mye større og vanskeligere prosjekt å ruste opp Mattilsynet, og der vil kjæledyr alltid komme i siste rekke når det gjelder ressurser. 

Et hundesertifikat (og lovpålagt chipping) er et stort og viktig steg i rett retning, men vil så klart ikke løse alle problemer. Det kommer ikke til å kunne ut sadistiske j*vler eller kriminelle, men det vil øke kunnskapsnivået kraftig i det norske folk. Det mener jeg er viktig, og det er et forholdsvis enkelt tiltak. 

Det er IKKE uvanlig at helt vanlige, normalt empatiske folk rykker hardt i halsbånd mens de roper 'nei!' eller tar hunden hardt i nakken dersom den ikke lytter. Det har de lært at er greit på Cesar Milan, Amerikanske youtube-videor, fra gammel hundelærdom arvet fra besteforeldrene, eller fra erfarne eiere i nabolaget. Folk lærer fra tilfeldige og ofte dårlige kilder. Det kan vi endre på med noe så enkelt som et offentlig godkjent valpekurs og kursbevis (sertifikat)

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt folk snakke om at man MÅ ha bur til valp, at hunden prøver å være sjefen, eller er dominant når den jukker på folk og andre hunder. Det kunne vært unngått med sertifikat.

Og helt personlig så er jeg opptatt av at folk skal lære seg hvor dårlig hundeloven er sånn at det kanskje blir større folkelig/politisk press på endring. 

Må si meg enig i det meste her faktisk   Min tvil om innføring av et slikt sertifikat baserer seg i hovedsak på ‘utformingen’ eller for å si det på en annen måte; hva som blir fremmet som godt hundehold, først og fremst fra hundenes side. Det tenker jeg vil avhenge en hel del av hvem som skal stå bak utformingen av ‘læreplanen’.

19 timer siden, Pingeling skrev:

De fleste uansvarlige hundeeiere er ikke kriminelle eller dyremishandlere. At folk dropper å ta med hunden til veterinær for å unngå et kurs er meget usannsynlig. Men ja, de vil kunne kjøpe valp fra deg uten sertifikat i scenarioet ditt, men så snart de møter opp til vet så blir de oppdaget. Da blir de bøtelagt og får påbudt kurs.

Jeg har ikke tenkt å sette opp en hel kursplan, men som sagt, hundeloven og dyrevelferdsloven er vi lovpålagt å følge. Når det gjelder våpen og bil så plikter du å kunne loven, og det burde det absolutt være når det gjelder hund også.

Så ja, man burde gjennomgå det og bevistgjøre folk på sitt ansvar. Man burde fortelle om utfordringer som hundesmugling, vaksinasjonskrav ved grensekrysing, bilsikkerhet, om båndtvang og hvorfor den eksisterer (mange vet ikke engang hvorfor vi har det), lover rundt kastrering, osv. 

Jeg gikk på Mattilsynets sider nå, og der står det blandt annet: 

 

Det er forbudt å utøve vold mot dyr (jf. §14). 
Å bite, sparke eller slå hunden, strupe hunden (klemme sammen luftrøret) og å løfte hunden etter hodet, beinet, halen, ørene, skinnet, pelsen eller halsbåndet blir av Mattilsynet vurdert som vold. Andre handlinger som medfører smerte eller fare for skade på hunden kan også etter omstendighetene vurderes som vold, for eksempel harde rykk i halsbåndet, å klype eller dra hunden i nakkeskinnet eller ørene, tråkke hunden på potene med mer.

Hunden skal ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger eller belastninger under trening (jf. § 26). 
Tidligere var det en vanlig oppfatning at du fikk en lydig hund dersom du fikk demonstrert at du var sjefen over hunden. Det var også vanlig å straffe hunden hvis den ikke gjorde som forventet, for eksempel ved å klype den i nakkeskinnet eller påføre annet ubehag. Dette er ikke lenger anbefalt metode.

Så treningsmetoder er faktisk ikke fritt frem heller, og dette er absolutt noe alle hundeeiere bør være klar over, helst før de får seg hund. 

Jeg er slett ikke uenig i at mange kunne trenge opplæring på dette og hint men jeg er usikker på om det vil ha noen innvirkning på de som ikke ‘bare’ er uvitende men mangler empati/forståelse for dyrs egenverdi og krav på et rimelig leveverdig liv. Nå er jo oppfattelsen av hva sistnevnte innebærer tydeligvis svært sprikende, som tidligere nevnt.

Når det gjelder første avsnitt av det du siterer fra Mattilsynet; de fleste er jo smertelig klar over at MT ikke akkurat fungerer optimalt, pent sagt. Det finnes utallige saker der MT har vært inne i bildet i årevis, før de eventuelt tilslutt har aksjonert. Det hadde kanskje vært en ide og begynne i den enden først?  
 

Forøvrig, normalt sammenskrudde personer forstår helt av seg selv at man ikke løfter hunder etter ørene , beina ,eller tråkker hunden på potene. Jeg er usikker på hvorvidt kurs biter på slike personer eller om det må hardere lut til?

21 timer siden, Maskot skrev:

Den blir jo ikke «stappet» i et bur. En normal oppdretter har forberedt den godt på det. Jeg anbefaler heller ikke traumatisering noe sted, det er din høyst personlige tolkning av ordene du leste. Jeg skrev at det er traumatisk å bytte hjem uansett, og at jeg i minst mulig grad vil at den skal knytte det traumet til meg i en kidnapperrolle. Bedre å være den som tar imot den når den lander i stedet for å være den som røver den med seg inn i en bil og holder den fanget (pun intended) når den begynner savne familien og vil hjem. Dæven, jeg har opplevd det der! Vurderte å snu og levere den ene valpen tilbake til familien sin da hun satte i de såreste skrikene etter familien sin jeg noen gang har hørt, uten noen tillit til meg whatsoever. Ironisk nok var dette også den mest stødige og selvsikre jeg har hatt. Den mest usikre var helt rolig og tyst, så på overflaten kunne det virke det som han tok det lettere. Det gjorde han nok ikke, han bare turte ikke protestere.

Det traumatiske er ikke selve flyreisen, men å bli skilt fra familien og alt som er kjent. Derfor ville ikke jeg tatt den bilturen i overtakelsessituasjonen om jeg ikke hadde fått etablert en god relasjon med valpen før avreise. Jeg har hatt 5 valper, og ingen av dem har vært helt komfortable med den nye situasjonen de første par dagene, selv ikke den mest stødige av dem, som var veldig utadvendt og frempå, totalt fryktløs, struttende av selvtillit før og etter adskillelsen/overtakelsen, men som nevnt skrek hjerteskjærende etter mamma og søsken hele veien hjem. Det tar et par dager før valpen glemmer at den hadde en familie og et hjem som plutselig ble borte, og finner seg til rette i den nye situasjonen.

..og hva med seriøse oppdrettere som sender 16 uker gamle valper interkontinentalt? Det er et langt verre tidspunkt å gjøre det på, men innen sjeldne raser med helseutfordringer eller langt mellom de gode eksemplarer, så er det ofte ikke andre valg enn å gjøre det sånn. Hundene ser ut til å klare seg fint allikevel. Det er nok langt mer psykisk stressende for dem å miste familie og hjem enn det er å reise med fly. 
 

 

Nå er det jo ikke alle ‘normale’ oppdrettere som er tilhengere av bur heller da.. Men uansett om hvalpen har vært i bur innen avreisen eller ei, så stapper man den jo inn i et bur, enten man kaller kua dette eller hint..

Når du skriver at du ikke ønsker at hvalpen skal forbinde deg med ‘kidnappingen’ og ubehaget/traumet/ skremmende opplevelsen det etter din mening er å bli transportert i bil men heller velger å sende hvalpen med fly alene, for å underlette ‘bondingen’ med deg. Ja det finner jeg det en smule oppsiktsvekkende, sant å si. 
Da sier du jo så vidt jeg kan se , at du velger å utsette hvalpen for en skremmende opplevelse, bare fordi du mener at det underletter den omtalte ‘bondingen’.

Apropos ‘kidnapping’ ; man kan selvsagt stille spørsmål ved om det er etisk forsvarlig å drive oppdrett og selge hvalper men jeg tenker at det er en diskusjon som beveger seg ut over rammene på denne . Eventuelt kan man jo ta det opp i egen tråd.

Jeg har hatt endel flere hvalper enn fem og i tillegg har/har jeg hatt endel omplassseringshunder. Ingen av disse har ‘sklidd rett inn’, uten å vise noen form for uro/usikkerhet med det samme de kom i hus. Det er helt naturlig og jeg vil tro at det gjelder de aller fleste av oss også. Det er vel de aller færreste som kommer på besøk til fremmede folk, hiver bakenden ned i sofaen, klasker bena på bordet og slår på TV?  En slik adferd tyder ikke på ro eller selvsikkerhet men mangel  på forståelse for sosiale koder.

Det er fornuftig å være forsiktig i begynnelsen, før man vet hvor landet ligger, så og si og det gjelder for dyr også og da særdeles små hvalper som er mer sårbare på flere måter.

Nå vet jeg ikke hva du legger i begrepet ‘seriøse oppdrettere’ men jeg er ingen tilhenger av å sende hunder rundt som pakkepost som endel oppdrettere/utstillere gjør. Så viktig er ikke championat fra et annet land eller sæd/leielivmor, at det forsvarer å sende hundene rundt på utlån. Nytt blod kan man også få ved inseminering, man trenger  ikke sende hele hunden.

1 time siden, Maskot skrev:

Av de to alternativene, så ville jeg valgt fly av den enkle grunn at jeg ikke vil gi valpen en dårlig start med meg på en så lang kjøretur i bil. Samme hvor mye man har den på fanget, så har den nettopp blitt kidnappet fra søskenene, moren og hjemmet, og du er en vilt fremmed for den. En kort tur på inntil et par timer går sikkert fint om oppdretter har gjort jobben sin, men her er det snakk om en veldig lang tur. Å bli sendt med fly er ikke verre enn å «bli sendt» i bilbur. Det er også en golden retrievervalp, og ikke en ovcharka eller en rottisblanding fra «linjer» med dårlige nerver.

Er det ikke bedre at valpen forbinder den nye eieren sin med noe godt (ut av buret!) enn noe skummelt: Den vilt fremmede som kidnappet den, sperret den inne i en bil, holder den fast (fordi den vil neppe ligge rolig på fanget i bilen) og klår på den i timevis fordi den hyler fortvilt etter mammaen og familien sin? Jeg kan også sette ting på spissen, ser dere.

Den kortere turen uten fare for å gi en dårlig opplevelse med bilkjøring ville vært mitt valg om ikke valpen allerede kjente meg forholdsvis godt og var trygg på meg. ..og jo, Stockholmsyndrom er nøyaktig hva det er. En spade er en spade.

Med mindre hvalpen er tørst/sulten/må på do, så er min erfaring at de ofte sovner relativt fort på fanget.  Selvsagt er det ikke ideelt med en lang biltur  men her våger jeg meg på å anta at det fra hvalpens synspunkt oppleves adskillig tryggere å ligge på fanget til en rolig person, enn å bli stappet i ett bur og sendt som last, helt alene.  Både golden, owcharka og ymse blandinger kan da ha et dårlig/godt utgangspunkt? Jeg var ikke klar over at golden pr. i dag ansees som spesielt stødige, uansett opphav.

Jeg er også stor tilhenger av å kalle en spade en spade. Nettopp derfor reagerer jeg på at du ‘oppfordrer’ til og anbefaler traumatisering som en god metode for ‘bonding’ med ny eier.  Det skal ikke store fantasien til eller mangel på forståelse av konsekvens, for å bruke en slik ‘anbefaling’ på måter som absolutt vil være skadelige. 
 

Hadde dette vært en samtale mellom kun meg og deg, ingen big deal. Jeg ville fortsatt hevdet at dette er etisk tvilsomt ( uten spadebruk..) Men dette er ingen privat konversasjon, tvert om, alle og enhver kan lese dette og for personer med lite kunnskap eller feil innstilling, er det svært uheldig etter mitt syn, at påføring av traume ( i en eller annen form) ansees  som en god måte å ‘bonde’ med det nye familiemedlemmet.  
 

1 time siden, Rødrev skrev:

Jeg er ikke enig med deg. Om oppdretter har gjort jobben rett med stødige avlsdyr og riktige preparasjoner på forhånd mener jeg en valp skal takle det til den graden at den ikke blir traumatisert. Jeg var selv i den situasjonen at jeg måtte fly med valp i lasterom da jeg ikke hadde noen mulighet til å komme meg hjem på annet vis, med mindre jeg kunne svømt over Barentshavet. Jeg var nok mer stressa enn valpen og fikk bekreftet med hver mellomstasjon at valpen hadde det fint. Fikk beskjed om at hun ble vannet og fikk hilse på crewet gjennom gitteret på buret. Jeg har flydd mye med hund i lasterom da jeg alltid tok henne med til fastlandet i juleferier og sommerferier, ca. tur/retur 3 ganger årlig og alltid med flere mellomlandinger. Kanskje derfor hun scoora 1 på skudd.

Men neida, jeg forventer ikke at en valp skal like å fly, men det trenger ikke være dyremishandling og traumatiserende av den grunn. 

Har også lest at hundene blir plassert lengst frem i flyet og de kjenner til mindre turbulens, og puster inn samme luften som pilotene. Mener det var dette innlegget: https://hundesonen.no/topic/51832-hjelp-jeg-skal-ut-og-fly-med-hunden-min/?ct=1634028335

Nå kan man jo selvsagt legge litt forskjellige definisjoner på ‘traume’ i en diskusjon. Selv om hvalpen ikke skulle få vedvarende problemer etter f.eks en tur i lasterommet, er det greit å utsette den for opplevelsen, bare fordi man selv syns det er enkelt/ tidsbesparende? Må man kjøpe hund fra andre kanten av landet/utlandet? 
 

Som Bie nevner over, slett ikke alle fly/selskap sender hunder i en ‘oppgradert’ versjon av lasterom og hvordan hvalpen blir håndtert av mannskap, det kommer helt an på mannskapet.. Slett ikke alle bryr seg om/har omtanke for dyr.

Enten har jeg oversett vesentlige deler av dette utkastet eller så leser jeg dette som fanden leser bibelen..

Jeg kan ikke se noen som helst positive endringer for hund/ eiere, bare flere innstramminger og påbud.  For en gangs skyld er jeg helt enig med NKK. 
 

Det henvises bl.a til at det er ulik praksis når hunder/eiere blir anmeldt for ‘bitt’. Noen steder er dette en mer eller mindre sikker dødsdom, uansett hva fagkyndige måtte komme opp med , andre steder har de en mer fornuftig tilnærming til sakene.  Som jeg leser det; ‘Fysj! Slikt må det bli slutt på, ‘biter’ hunden så skal den avlives!’ Uansett omstendigheter. 
 

For de som eventuelt måtte tenke at jeg er unødvendig negativ, det finnes plenty av saker IRL som endte med dødsdom for hunden, på variabelt grunnlag, mildt sagt.

Skepsisen blir ikke mindre av at det ser ut til å være praksis i skremmende stor grad at det er forbryteren ( på humansiden) som ivaretaes og beskyttes, ikke ofrene.. Det finnes det utallige eksempler på, både i fortid og nåtid. 
For å gå tilbake til hund; hvis en person bryter seg inn hos deg midt på natten og hunden prøver å forsvare seg selv/eier mot antagonisten, da kan gjerningsmannen med loven i hånd kreve hunden avlivet, om han skulle være så uheldig å få seg en skramme.. En lov som strider mot ethvert oppegående menneskes oppfatning av rett og galt! 

Du har heller ikke rett til å bruke mer en ‘nødvendig’ motstand mot en person som du ikke aner om er ‘bare’ ute etter stereoen din eller er ute etter å skade/drepe deg. 
Tenker lovgivende instanser at du høflig skal spørre en fyr som står på soverommet ditt midt på natta; ‘Unnskyld meg, jeg ser du er opptatt men kan jeg få lov  å spørre deg om du bare skal stjele noe eller har du tenkt å skade meg?’  Før man prøver å forsvare seg? 
 

Nå er det ikke utenkelig at saken der et barn ble drept av to hunder tidligere i år vil påvirke negativt. Noe slikt skjedde vel sist , om jeg ikke husker feil.

Tragisk som det er, hvis det er barn sikkerhet man har i tankene, så er uten tvil foreldrene det farligste barna kan komme ut for..
 

Nå er det en del år siden denne artikkelen ble skrevet og enda flere barn har endt sine liv, som resultat av barnedrap/mishandling med døden til følge utført av foreldrene. Det antaes også at det er en del mørketallute og går, slik at de reelle tallene er høyere. 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/1L27G/33-barn-drept-og-doedelig-mishandlet-av-sine-foreldre

På 10/7/2021 at 10:22 PM, Gåsa skrev:

Nå har jeg hatt black and tan hunder siden 2006. Kan telle på en hånd de få gangene noen med andre hundr har reagert pga fargen.Ayla som jeg har nå(gordon setter) er ingen redd pga litt lengde på pelsen) Med Tara forrige hunden min verdens beste blandingshund?Var folk  støtt og stadig skeptisk til  kun pga fargene og at var korthåret. Gikk masse turer med ei hovawart tispe med samme farger som var mye større enn Tara på den tiden også. Ingen var redd hund nei pga ikke var korthåret. Dessverre mye fordommer når ligner litt på rottweiler og dobbermann. Folk ville liksom hilse når hørte rasend hun var og ofte måtte jeg nesten krangle for si hvilke rasse hun var?Veldig unikt eie en hund det var så få av ingen gjettet  rett blanding og jeg har den dag i dag ikke truffet på samme selv. ❤️

 

 

Som Rufs er inne på; det er stor forskjell på en helt svart hund og en hund med b/t farge. B/t har bl.a ‘øyeflekkene’ over øynene som også forekommer på ville hundedyr og andre markeringer som ‘deler’ kroppen opp og gjør det enklere å se kroppsspråk

Forøvrig to flotte hunder du hadde/ har  

10 timer siden, Maskot skrev:

et hele er traumatisk for valpen uansett. Tror de to alternativene kommer ut ganske likt i sum. Ville selv valgt å fly om ikke valpen allerede var trygg på meg etter flere dagers sosialisering før bilturen (med en annen sjåfør), og da at noen andre plasserte den i flyburet og sendte den avgårde, så jeg slapp å frykte at den ville forbinde meg med noe skummelt allerede første dagen. Den er sikkert sjeleglad for å møte mennesker når den kommer ut derfra igjen, så stockholmsyndromet gjør seg kanskje gjeldende mye fortere

Ja, det er traumatisk å bli skilt fra mor søsken i alt for tidlig alder ( ut fra hva som ville være naturlig). Tenker du da at det å toppe denne opplevelsen med å bli stappet inn i et bur og sendt avgårde i lasterommet på et fly med all den støy og andre påkjenninger er en god start?

Jeg kan virkelig ikke tro at det å ligge på fanget til en person under en biltur, på noen som helst måte kan sammenlignes med traumet en tur alene i lasterommet på et fly  vil påføre en liten valp.

Ja den er sikkert ‘sjeleglad’ for å komme vekk fra buret og lasterommet men det er ikke måten jeg ville anbefalt noen som helst å knytte bånd til et annet levende vesen, uansett art.  En slik fremgangsmåte har flere betegnelser enn ‘bare’ Stockholmsyndrom. Betegnelser de fleste ikke ønsker å bli assosiert med..

Å sende en liten valp  ( eller noen hund for den del..)alene i lasterommet på et fly..er pent sagt ikke god dyrevelferd eller en god start på hundeholdet. 
 

Som Patricia nevner, foruten støyen som er i lasterommet, veldig mye kan skje underveis og tenker man at det er verdt risikoen og belastningen den lille hvalpen blir utsatt for?

På 10/8/2021 at 11:51 PM, Pingeling skrev:

 

Det vil selvfølgelig være folk som driter i å lære noe som helst, akkurat som med bilsertifikat. Mange som sitter under kjøreopplæringa vet at de kommer til å kjøre for fort, men det er likevel viktig at alle gjennomfører. Hundesertifikatet hindrer også førstegangs-spontankjøp siden folk må melde seg på- og gjennomføre kurs før man kjøper valp.

Og uansett hva man tenker om hundeloven, så er det viktig at man kan den. Akkurat som at man kan være uenig i fartsgrenser, alkoholgrenser og ansvar ved bilkjøring, så er det et krav at du har kunnskapen på plass før du får lappen. Treningsmetoder for hund er også delvis styrt av loven om dyrevelferd, og i opplæring må man legge Mattilsynets anbefalninger om f.eks. burbruk til grunn.

Kontroll av chip/registrering/sertifikat fungerer godt på både biler og våpen uten at politiet løper på døra til folk. Chip-register til hund eksisterer allerede, og veterinærer sjekker chip og sertifikat første gang en hund og eier er innom. Enkelt og greit. 

 

Tilsynelatende enkle løsninger i teorien, viser seg ofte å ikke være fullt så enkle i praksis..

Hvis jeg parrer min ‘Fluffy’ med naboens ‘Bamse’, ingen av dem registrerte, hvordan skal det fanges opp at jeg selger hvalpene til folk uten dette ‘sertifikatet’?  Personlig mistenker jeg at innføringen av et slikt ‘sertifikat’ kan øke heller enn minske antallet eiere/oppdrettere som ikke burde inneha hund eller unnlater å skaffe dyrene veterinærhjelp ved behov, for dette vil avsløre ‘ulovlig’ hundehold.

Det henvises lenger opp i tråden til en ‘grunnleggende opplæring’, jeg er veldig spent på hva denne ‘grunnleggende opplæringen’ skal bestå av? Oppramsing av hundeloven? En lov som i svært liten grad er til glede for hundene, for å si det pent.

Å bedrive kursing uten å ta med dyrevelferd og da utover Mattilsynets minstekrav om tilgang til mat/vann og knapt nok noe utover det, er det en god mal for god hundevelferd? Som jeg allerede har nevnt her, man behøver ikke å gå lenger enn her på sonen, for å se at oppfattelsen av hva som er ‘innafor’ , er meget sprikende..

2 minutter siden, Busann skrev:

Nei han lever ennå. Iallefall ilfg. instan hans. Du tenker ikke på Nico? Fra serie 1?

Takk for rettelsen  Leste et eller annet sted at Odin var avlivet nå, husker ikke hvor. Har ikke sett serie 1. Kom på, på samme sted( der det sto at Odin var avlivet) stod det også at eier hadde fått seg labrador nå? 

13 timer siden, Bjorn skrev:

Tviler på at det er ulyder da han oppfører seg likt hos andre også. I bilen derimot ser det ut som at det går bra, ingen reaksjon der.

Han kan ha et snev av separasjonsangst, men da viser han det ikke så tydelig. Han er aldri alene lenger enn 4 timer av gangen (er hjemme i lunsjen for å gå tur) og når jeg forlater han så ser jeg på kamera at han står ved døren i ca 30 sekunder før han går og legger seg. Ingen piping eller sutring da. Det er først etter 2-3 timer han kan begynne å lage (han gjorde ikke det i dag da!). Men jeg ser på han at han vet at jeg skal dra fordi han begynner å gjemme seg litt og vil ikke komme når jeg roper.

Så det er TV han reagere på da, først og fremst, eller rettere sagt Tv bildet? Jeg ville prøvd å henge noe helt tett foran TV , så tett at man ikke skimter lys fra TV. Ventet en god stund og så satt på TV på lavt volum. Reagerer hunden fortsatt, er det ikke flimringen/bildet han reagerer på mest sannsynlig. 
Jeg mistenker fortsatt at hunden forbinder tv/radio med å bli forlatt.  Fire timer er lenge for en valp, som er helt alene. 

Hvis man er alene og skal stille flere hunder, bør man nok være innforstått med at det medfører risiko for ‘kræsj’.  Selv med på forhånd oppsatt ‘passende’ tid, så kan ting medføre forskyvninger i tidsplanen.  Hunder uteblir fra bedømmelse, handlere er trege med å komme seg i ringen, dommeren bruker kortere/ lengre tid enn vanlig o.s.v. Så det er ikke alltid så enkelt å få kabalen til å gå opp, som det kan synes fra ‘utsiden’  
 

Siden du har den eneste påmeldte hunden i denne rasen , så kan du jo som andre allerede har nevnt spørre pent om at din hund kan få bytte plass i bedømmelsesrekkefølgen i den ringen. Men det kan selvsagt medføre at det blir kræsj for andre utstillere igjen..

For fremtiden er det nok sikrere å skaffe seg en back up handler, hvis det skulle bli kræsj

1 minutt siden, Maskot skrev:

Jeg tenker mye hund i liten pakke. JRT, f.eks. Masse energi, høyt driv, sterke meninger og høyt mot. Se for deg en JRT på størrelse med en schäfer ? Ikke stor hund i liten innpakning, men mye hund i liten forpakning. 

Bruker samme definisjonen selv men ser jo av tråden at begrepet brukes på ulike måter.

Sånn bortsett fra ‘reisebiten/liten nok’ , så ble jeg nysgjerrig på hva folk egentlig legger i begrepet; ‘stor hund i liten forpakning’?

Nå ser jeg ikke på treningsvideoer på youtube men jeg vil kommentere Odin. Nå så jeg riktignok bare en eneste episode av programmet, det første. 
Min første tanke var at eier aldri skulle skaffet seg schæfer igjen. Husker jeg ikke helt feil avlivet han en schæfer før Odin, pga av aggressivitet? 

Eier sier så at han er livredd for at det samme skal skje med Odin. ( Odin er vel avlivet så vidt jeg har fått med meg?)Å skaffe ny schæfer  med en slik innstilling er vel å be om trøbbel.. Helt klart vil hunden plukke opp eierens redsel og usikkerhet , som igjen vil forplante seg i hundens ‘oppfatning’ av omverdenen.  Schæfer er vel ikke en rase jeg tenker på som utpreget mentalt sterk sånn generelt og en eier med mye underliggende redsel og usikkerhet, vel..da skal det godt gjøres å lykkes. 
 

4 minutter siden, simira skrev:

Fikk du med deg ordet "grunnleggende"?

Grunnleggende er stikkordet her. Vi kan hverken gjennomføre eller pålegge alle som skal ha hund å ta en full utdannelse i hundehold. Om noe slikt skal være realistisk og gjennomførbart må det være helt grunnleggende for hva som skal til for å holde hund innenfor hva som lovmessig regnes som god dyrevelferd i Norge. Det må være mindre omfattende enn et kjøretøysertifikat er, med tanke på omfang og skadepotensiale.

Og selvfølgelig kan man diskutere hundeloven og hvorvidt den er bra eller dårlig, men det er ikke å komme unna det faktum at man må forholde seg til den om man skal ha hund i Norge. Nå kommer det heldigvis en ny og bedre lov etterhvert også, selv om det alltid er forbedringspotensiale.

Ja, det gjorde jeg men jeg hevder fortsatt at det kan være tildels store forskjeller i oppfatningen om hva  som er riktig eller galt hundehold. Man trenger ikke å gå lengre enn diverse diskusjoner her på sonen for å se det, eller som jeg har blitt fortalt, på fb..

Ny og bedre hundelov...for hvem? Ikke for hundene eller eierne så vidt jeg kan se.

1 minutt siden, simira skrev:

Ansvar og plikter i følge hundeloven er ikke synsing. Grunnleggende rasekunnskap (grupper og typer), helse- og ernæringsbehov er ikke synsing. Etter min mening bør et hunde/eier/fører-kurs for sertifisering inneholde nettopp mest mulig som er grunnleggende og udiskutabelt. Å gå inn på treningsmetoder, avlsetikk og lignende problemer er overflødig og å be om bråk.

Selv om genuint hundeinteresserte gjerne skulle hatt et utfyllende kurs i treningsmetoder, etikk, språk og adferd, raselære osv., så er det hverken hensiktsmessig eller gjennomførbart.

Hundloven ja..en lov som kun innebærer påbud , begrensninger og dødsdommer i hytt og pine, på mildt sagt variabelt og tynt grunnlag.. Det er dog en annen diskusjon, som jeg ikke skal videre på her.

Jeg er dog redd for at selv de punktene du lister opp først her ( bortsett fra hundeloven) er det tildels stor uenighet om .. Det er svært lite som er udiskutabelt. 

14 timer siden, Pingeling skrev:

Jeg er uenig. Å starte med valpekjøpere vil både øke hundevelferden og hindre spontankjøp. Å regulere oppdrett vil bare fungere på registrerte oppdrettere. Det hindrer ikke uregistrert avl, blandingsavl og hundesmugling. Det hindrer heller ikke at folk kjøper fra utlandet.

Det er ikke oppdretterne som eksisterte før 2020 som har møtt pandemi-etterspørselen. Selv hvis de ønsket å gjøre det, så har de begrenset med tisper. Hvis de hadde klart å dekt "behovet" for hund, så ville vi ikke sett så mange blandingshunder og uregistrerte valper på Finn. Det er antallet nye kullprodusenter som har gjort det mulig å dekke etterspørselen. 

Jeg er ikke i mot regulering av oppdrett og jeg mener det er viktig for å forhindre valpefabrikker, men det ville ikke hatt noe å si her.

Det vil nok kunne gi uttelling ( å starte med hvalpekjøperne) for de som er interesserte og motiverte for læring.  Jeg vil tippe at en ikke ubetydelig del ikke er hverken interesserte eller motiverte, hva med disse?  
 

En annen vel så viktig part her, hvem og hva skal bestemme hva som er ‘riktig’ læring?  For å sette det litt på spissen; De som mener at Nordenstams ‘ Du er sjefen’ er rene bibelen i hundesammenheng eller de som mener at å si ‘nei’ til hunden er oppskriften på ødelagt hund? 

Nei, det er selvsagt ikke bare oppdrettere som startet før 2020 som er skyld i eksplosjonen i antall nye hundeeiere, det har jeg vel ikke hevdet heller. Men det er å skjønnmale de omtalte vel meget, det å hevde at en ikke helt ubetydelig del av dem hev seg på kjøpekarusellen.. Helt klart er det dog at mange av kjøperne fikk hund fra ikke renraset/registrert oppdrett. Gad vite f.eks.hvilken inntjening Norges største hvalpefabrikk hadde i perioden? 
 

13 timer siden, simira skrev:

Men hvordan skal man gjøre det? Hvordan skal man regulere at Hansen parrer mutplutttispa si med hopsahannen til Johnsen?

For registrerte hunder er det noe lettere, man kunne hypotetisk innføre et kurskrav/sertifisering for å få registrere valper, men det vil mest sannsynlig bare før til at folk ikke gidder å ta sertifiseringen og la registreringen være.

Godt spørsmål. Spørsmålet er like interessant på ‘begge sider’ , altså hvordan man skal løse  det fra hvalpekjøpersiden .  Det er enkelt å komme opp med ‘kjekke’ løsninger i teorien på mange problemstillinger. Hvordan det skal fungere og gjennomføres  i praksis, er en annen dans.

Mange vil nok si seg enig i påstanden; ‘krig medfører lidelser’. Ergo legger vi ned forsvaret i Norge og forbyr krig her. Enkelt, ikke sant? I praksis ville en slik beslutning høyst sannsynlig innebære store negative konsekvenser på mange plan og det som så ut som en ‘snill’ beslutning med de beste intensjoner, kan raskt innebære det helt motsatte.

35 minutter siden, Maskot skrev:

Vi kan innføre krav om registrering av alle hunder, slik svenskene har gjort. Videre kan vi kreve godkjent (av veterinær) helse og gemytt før parring for å få registrert valpene i vanlig register, ellers går de i et «strafferegister». Slike valper, etter foreldre uten godkjent helse eller gemytt, kan bli forbudt å selge, kun lov å gi bort. Problem solved ? ..eller ihvertfall litt forbedret med svært enkle grep.

Løsninger som ser enkle og ‘snille’ ut i teorien, er ofte ikke så enkle eller ‘snille’ i praksis.. Hvordan skal man f.eks sjekke om Hansens ‘Fluffy’ er registrert? Skal man sende politiet rundt på dørene til folk eller stoppe random folk på gata med hund?  Kanskje registrerte eiere/hunder skulle gå rundt med en stjerne på kraven?  
 

Hvor mye overvåking og frihetsberøvelse skal man godta i det ‘godes’ tjeneste? 
 

Godkjennelse av veterinær? Eksakt hva skal de godkjenne? Mange veterinærer har ingen eller liten kunnskap om hund, utover det rent anatomiske som behøves for å utøve veterinærgjerningen. 
 

Hvordan mener du at det forbedrer dyrevelferden at hunder skal gies bort gratis? Gratis er sjelden en garanti for egnet eier..

AH er ingen rase. Som sagt, ‘bruktmarkedet’ oversvømmes av AH’er, som enten gies bort eller selges til dumpingpriser.  Gratis eller svært rimelig, øker ikke sannsynligheten for at ny eier tenker igjennom anskaffelsen/er egnet som hundeeier. Ganske mange AH’er ender opp som vandrepokaler , før de tilslutt blir avlivet. 

På 8/8/2021 at 7:01 PM, Grønn skrev:

12-åringen her lufter hunden. Hun har alltid med mobil og jeg er hjemme med tilgang på bil eller sykkel så jeg kam komme nokså fort. Hun er sterk nok til å ha kontroll på hunden.

Med mindre du har evnen til å teleportere og det i svært raskt tempo, så er ‘nokså fort’, alt for sent i mange situasjoner.. Hunden deres kan være alvorlig skadet/død, før hun så mye som får sjansen til å ta opp mobilen.  Jeg tror nok også at mange, både voksne og barn blir så satt ut/skremt i slike situasjoner at det å ta opp mobilen, finne nr. og ringe, er helt ‘borte’ for dem. 
 

@Maskot; Just presis! Selv de ‘søteste’ barn kan være de rene dyreplagere, enten av mangel på kunnskap/modenhet eller helt bevisst.