Gå til innhold
Hundesonen.no

QUEST

Medlemmer
  • Innholdsteller

    4,125
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    49

Innlegg skrevet av QUEST

  1. https://www.nrk.no/mr/kelly_s-hap-samla-inn-pengar-for-a-kjonnsopererte-katten-pelle-1.15713454

    Kom over denne saken på NRK. Kjenner at jeg er tvilende til denne operasjonen og hvor riktig det er å utsette katten for dette. Jeg syns Petter Bøckmans tanker rundt dette er fornuftige. 
     

    Hva tenker andre om dette, er det riktig å utsette katten for et inngrep man faktisk ikke vet konsekvensen av? 

    • Like 1
  2. På 11/2/2021 at 2:29 PM, Pingeling skrev:

    Det er feil.  Denne regelen handler om etikken rundt kirurgiske inngrep på dyr, ikke bare kastrering. De fleste av oss som har hatt hund i noen år har opplevd kirurgiske inngrep på dyret uten at det har vært pga. livstruende årsaker. Grunnen til at vi snakker konkret om kastrering er fordi dette er et område hvor loven brytes regelmessig i Norge. Dersom det var vanlig her i landet at folk drev med dew claw (tommel) fjerning på hund for å forhindre fremtidige skader, så ville det vært en stor del av debatten.

    Kastrering, stemmebåndkirurgi for hunder, klofjerning for katter, dew claw fjerning for hunder, halekupering og ørekupering er typer kirurgi som alle faller inn under loven. Disse operasjonene gjøres i land som USA av praktiske grunner for eier, eller for utseende. Samtidig er det ikke å stikke under en stol at både dew claw, ørekupering og halekupering bruker argumentet om at det er for å forhindre fremtidig smerte/sykdom/skade for hunden.

    Og du har helt rett i at det er vanskelig for en veterinær å bedømme om hva som er hormonlidelser ut i fra hva en eier sier, og hva som rett og slett er dårlig trening. Men dersom man fulgte regelen om at ingen hunder skulle kastreres før 2 års alder grunnet risikoen for bivirkninger, så ville det luket ut mye tenåringsadferd.


     

    Ikke uenig i første del men jeg trodde vi bare diskuterte kastrering her?  Hvis vi skal gå inn på de andre områdene du omtaler, det meste av det du nevner her anser jeg som totalt forkastelig og forhåpentligvis er det ingen veterinærer i Norge som utfører slike inngrep? 
    At halekupering f.eks var tillatt så lenge i Norge er jo begredelig for å si det mildt.. Argumentet om mulige skader holder jo ikke vann i det hele tatt! Man kapper jo ikke bena av hunder for å forhindre mulige benbrudd.. 

    Dewclawing er så motbydelig og inngripende at det er vanskelig å forstå at noen faktisk ønsker å utsette dyret sitt for noe slikt..at veterinærer faktisk utfører det, uansett hvilket land vi snakker om.. vel...:blink:

    Forslaget om 2 års grense var ikke så dumt men jeg vil påpeke at det er noe forskjell i utviklingsgrad mellom en toy pomeranian  og en rottweiler f.eks ved den alderen. For min del vil også årsaken til ønske om inngrepet også ha noe å si. Hvis det er snakk om en miniatyrhannhund som pisser ned hele huset, både høyt og lavt ( og disse finnes det begredelig mange av, hvilket er betydelig underkommunisert) så er det ikke sikkert at eier er villig til å vente i to år, før hunden får siste tur til dyrlegen.

  3. På 11/2/2021 at 7:13 PM, Tørrved skrev:

    Hei! Vi har et valpekull som snart er klare for avlevering til nye hjem. En av valpene ser ut til å ha fått et liten vorte på nesen (over snuten), mest sannsynlig papilloma-virus, som valpenes mor også hadde ved ca 3 nåneders alder. Dette forsvant raskt av seg selv på mor.

    Mitt spørsmål: burde dette føre til reduksjon i pris på valpen?

    Hva tenker dere? 

    Interessant spørsmål.  Hvis jeg skulle kjøpt hvalpen, hadde jeg vært litt i tenkeboksen av flere årsaker. Viruset er jo smittsomt ( mellom hunder) ,selv om det er hovedsaklig individer med lavt immunforsvar som er mottagelige for smitte. En annen ting jeg ville tenkt på, er hva dette utbruddet egentlig sier om hvalpens immunforsvar, særlig hvis det er bare den ene hvalpen som har fått utbrudd. Hva betyr det på lengre sikt? Snakker vi bare om et midlertidig svakere immunforsvar som tar seg opp med alderen eller vil det vedvare? 
     

    Hadde jeg vært kjøper, hadde jeg nok ønsket en av de andre hvalpene i kullet om jeg hadde bestemt meg for å kjøpe fra kullet, uansett. 
     

    Kanskje ikke så mye til hjelp akkurat men du ba jo også om tanker rundt saken :) 

     

     

     

  4. På 11/3/2021 at 8:22 AM, simira skrev:

    Whippet må jo være perfekt?

     

    På hvilken måte? TS etterspør en hund mellom 5-10 kilo og bare der faller whippet fra. Rasen har økt betydelig i størrelse og vekt de senere år og å finne en whippet nå som ikke overstiger 10 kilo i voksen vekt, ville jeg ikke satset på.

    TS etterspør også en hund som skal være med på løpeturer. Nå er det  ikke klart hva TS mener med løpeturer men jeg ville tippet at det dreier seg om løpeturer/jogging med hunden i bånd? En whippet er en løpshund og har som sådan ennå mindre utbytte av den slags enn hva mange andre raser vil ha. Kjenner man til løpsraser, så vet man at det dreier seg om løping/ jaging i fart som langt overgår selv den kjappeste tofoting..

    TS etterspør også en rase som kan ha noe glede av såkalt lydighetstrening og sant nok finnes det whippets som har deltatt men det er ikke rasen jeg ville satset på for en slik aktivitet, heller ikke på lavt nivå. En god whippet er mye mer ‘what’s in it for me’ og det er vel ikke akkurat hva man etterser i en ‘lydighets’hund.

  5. Akkurat nå, Åste skrev:

    Takk for svar.

    Mener du å følge med konstant etter operasjonen i to dager?

    Eller kan jeg være borte fra hunden i maks 1-2 timer de første to dagene?

    Det kommer litt an på hunden Noen er som nevnt ikke spesielt opptatt av operasjonsår mens andre knapt kan la det være. Det tryggeste ville nok vært mer eller  mindre konstant tilsyn  de to første dagene. Eventuelt kan du prøve en body ( selges ofte hos veterinærer) for å hindre hunden i å komme til såret, hvis hun er av ‘slikkesåret’ typen. Vær dog obs på at enkelte hunder elegant smyger seg ut av body’en..( selvopplevd) . Lykke til med operasjonen og rekonvalesensen :)  

    • Like 1
  6. 1 minutt siden, Åste skrev:

    Glemte ett spørsmål. Bør hunden være helt nyvaska før operasjonen?

    Med mindre hunden er særdeles skitten burde ikke det være nødvendig. Området rundt snittet blir vasket hos veterinæren.

    18 minutter siden, Åste skrev:

    Jeg har en tispe som skal opereres for jursvulst. Må jeg da være hjemme hele den dagen hun skal opereres? Må jeg være hjemme dagen etterpå? Hvor lenge må jeg følge med på henne etter operasjonen? Hvor mange dager etterpå må jeg observere henne hjemme?

    Jeg ville nok vært hjemme i alle fall den  dagen hunden blir operert. Man vet ikke bestandig hvordan hunden reagerer på narkose og om det blir eventuelle ettervirkninger av operasjonen som blødninger f.eks.

    Hvis du har mulighet, ta gjerne en dag etter operasjonen også. Noen hunder bryr seg lite om operasjonssår mens andre slikker/biter mye på sår/sting og det er ikke heldig.  Det beste hadde nok vært om du eller noen andre kunne fulgt med hunden minst to-tre dager etter operasjonen. 

    • Like 1
  7. 4 minutter siden, Mikadoa skrev:

    Du tolker ut i fra det jeg skriver sier du. Men jeg har ikke skrevet noe av det du tolker av innlegget. Så hva målet ditt er fra start av er jo å være nedlatende og få det til å fremstå som om jeg ikke lar valpen være valp.

     

    Hvis du er for positiv trening av hund, så prøv det på hundeeiere også. Jeg lover, det funker bedre.

     

    Du kunne gitt meg rådene du kommer med nå uten all gøgget først. ??
     

    Hun er rimelig hyper med de andre på tur, en mye mer balansert hund alene. Så jeg får vel tenke litt logisk rundt dette, og se det an, prøve litt fremover. 

     

    Så du kan altså konkludere med, uten noen som helst tvil; at min hensikt med innlegget var å være nedlatende og intet annet men jeg kan altså ikke si at du ‘tolket’  mitt svar feil? Ja,ja..:huh: Denne ‘diskusjonen’ finner jeg ikke særlig konstruktiv, så jeg avslutter her. 

  8. 26 minutter siden, Mikadoa skrev:

    Da forslår jeg at du heller stiller spørsmål rundt det du lurer på så får du svar. Da når du kanskje frem med dine ønsker om at hunder og eiere skal få en bedre relasjon.

    Du tolker ting og konkluderer uten kunnskap om mitt hundehold. Det innbyr ikke akkurat til at man ønsker å dele og ta i mot råd.

    Min valp får vimse og lukte og løpe fritt masse. Vi øver på å gå pent i bånd innimellom når vi går, hun søker ofte blikket mitt og går pent fordi hun vet at det kommer belønning. Så vimser hun videre. Jeg har hatt mange valper… vet hvordan jeg gjør ting.

    Mitt problem er å få gått tur med to eller tre hunder på en gang mens hun er valp. Skal jeg la ting gå fordi hun er valp eller skal jeg bare konsentrere meg med å gå med henne alene frem til hun er eldre. Hvis det ødelegger å la henne vimse og hoppe og bite på de andre.

    Jeg var ute etter råd rundt dette. 

    Ikke at du skulle sammenlikne mine turer med hundene med at jeg skal gå i byen og ikke få lov til å titte i butikker. 

    Eller at de skulle gå pent på skogstur. 
    Jeg har mange år på baken i forum fra tidligere. Tonen man gir nye medlemmer kan være med på å øke noens kunnskap, ville lære mer og fortsette og delta.. eller det motsatte. Å bruke « å tolke all negativ tilbakemelding på verste måte» er gammel taktikk. Prøv med spørsmål.

    «Stemmer det at hunden må gå pent på skogstur? At den må gå pent hele tiden? At den ikke får leke med de andre hundene?» (Jeg har nemlig ikke skrevet det noe sted. Lese mellom linjene selv er en dårlig taktikk.) 

    Tenkte jeg skulle gi dette forumet en sjanse. Fikk gode svar/spørsmål over her som ga meg motivasjon til å prøve andre løsninger heldigvis. 

    Jeg har de siste dagene kun gått med valpen alene, i langt bånd (5 meter) og da har jeg nesten ingen trekking overhode. Funker kjempebra.
    Jeg tar de andre på tur uten valpen. Så får vi bare prøve oss igjen sammen med de etterhvert.

    Jeg kjenner ikke deg , så selvsagt har jeg ikke kunnskap om ditt hundehold og jeg er henvist til å ‘tolke’ ut fra hva som blir skrevet. Som enhver annen på diverse fora. Hvis man er redd for å bli misforstått/ feiltolket bør man nok være relativt klar på hva man mener i realiteten, så misforståelser blir unngått.

    At hvalpen vil herje og leke med de voksne hundene er helt normalt og personlig ville jeg aldri ha skilt hundene for turgåing, først og fremst for hundenes egen del ( kjipt å ikke få være med på tur) men også fordi jeg tenker at i de fleste tilfeller løser båndgåingen seg av seg selv, når hunden blir eldre.  Hundene er vel en flokk( jeg forstår det slik at de andre er dine hunder også?) og da er det naturlig at de også får gå tur som flokk.

    Når jeg bruker eksemplet med butikkgåing, så er det ikke for å være nedlatende ( du burde kanskje spurt før du antok det? ?) men fordi jeg har opplevd at det å få folk til å prøve å sette seg inn i hundens sted, kan føre til a-ha opplevelser i mange tilfeller :) 

  9. På 10/31/2021 at 11:52 AM, Ejlis skrev:

    Som min tidligere post har vi fått en hund/valp 6mnd som er helt manisk på halen sin. Dette har nå gått ut over helse og trivsel for alle parter! Det er en schæfer så litt genetisk kan det være, men vi tror det ble utløst pga mye stress og hun klarer sjeldent å finne roen. Derfor har vi startet aktivt ro trening med henne, vi arbeider med det hele dagen når vi er inne. Inne skal det være rolig og hun har fått en kurv med sofaen hun skal ligge i. Der vil hun absolutt ikke ligge. Hver gang hun reiser seg tar jeg henne tilbake, går litt vekk og roser når hun legger seg. Slik kan vi holde på i 3 timer… har holdt på med dette i 10 dager nå og enda prøver hun å gå ut av kurven. Og hun jager halen like mye som før.. i tillegg har hun begynt å hyle å bjeffe når vi trener ro pga hun ikke får lov å ta halen sin. Den hylingen kan vare 20-30 min og hun gjør det inne og i bilen.. noen som har gode råd? Vi har vært hos veterinær og to atferdsterapauter, begge sier hun må lære å kjede seg og trene ro.. dette har blitt så ille av vi vurdere omplassering eller se om vi kan levere henne tilbake.. Har noen av dere erfaring med dette som vet om det kan være håp for at dette går over?

    Først; dropp den såkalte ‘rotreningen’ som ikke er annet enn tvangspasifisering. Hvalper og unghunder har masse energi og får de ikke utløp for den på naturlig vis, så vil det gjerne manifestere seg i diverse adferdsavik. 
     

    Å forvente at en unghund( eller voksen hund for den del) skal ligge i ro i en kurv så lenge den er innendørs er ikke sannsynlig med mindre hunden er svært gammel/ syk eller helt utslitt. Den slags ‘oppdragelse’ forbinder jeg med avfeldige metoder. Jeg tror ikke stresset rundt denne ‘treningen’ som kan pågå i timevis forbedrer situasjonen i det hele tatt, heller motsatt..

    La hunden få bestemme selv, hvor og når den skal legge seg. Har dere barn i huset, gi klar beskjed om at hunden ikke skal forstyrres når den har lagt seg. 
     

    At hunden ikke bedriver halejaging i ‘barnehagen’ får meg til å tenke at det er noe i hjemmesituasjonen som trigger adferden. Har hunden vært passet av andre  folk? I så fall, hvordan oppfører den seg der?
     

    Har dere mulighet til å ta hunden med på tur i skogen f.eks løs? Jeg ville prøvd å ta hunden med på tur løs, uten noen form for trening av noe slag eller aktivisering foruten selve turgåingen. Hvis dere bare går uten å vie hunden noen spesiell oppmerksomhet, driver hun fremdeles med halejaging? Relativ rask gange i terrenget uten for mye stopp, der hunden er ‘bare’ med på tur uten fokus på trening av noe slag, ville jeg prøvd en stund :) 

    • Like 1
  10. 14 minutter siden, simira skrev:

    Jeg tenker at mye av problemet her er at mange hundeeiere kastrerer fordi det er enklere for dem, og ikke for hunden. De vil ikke ha en hund med løpetid i tide og utide, eller en hund som markerer "overalt" og ikke spiser de to ukene nabotispa løper. Ja, jeg vet at mange er langt verre, har fem løpetider i året eller aldri spiser, da er vi inne på noe helt annet. Noen hundeeiere er ikke villige til å ta med normal hundeadferd i hundeholdet når det blir litt plagsomt og ekstra jobb for dem.

    Og for all del, jeg vurderer tispe neste gang og har virkelig ikke lyst til å forholde meg til løpetid, men jeg kommer nok ikke til å kastrere av den grunn.

    Helt klart er det folk som kastrerer på tynt grunnlag eller av ren bekvemmelighet( for egen del) på samme måte som de lar hundene leve som burhøns av samme årsak. Hvilket er minst like ille om ikke mye verre.

    For egen del, løpetider plager ikke meg , det er det som kan komme etter løpetiden som er skremmende, siden jeg har opplevd det selv flere ganger. Livmorbetennelser er ikke å spøke med og det kan fort gå galt.

    Nettopp av den årsak er jeg skeptisk til ‘nye’ tisper. En ferdig kastrert omplasseringstispe ville være ideelt. 
     

  11. 6 minutter siden, Mikadoa skrev:

    Jeg snakker ikke om at hunden skal gå pent på skogstur.. jeg tok opp flere temaer i et innlegg. Men din tone orker jeg ikke forholde meg til. Ovenfra og ned funker nok på noen. Ikke meg.

    Jeg påpeker at hunden er en liten valp og oppfører seg helt naturlig for alderen. Du forventer for mye av en liten valp ( som i ung) og jeg tror både du og hvalpen får det mye bedre hvis du slakker litt på kravene ennå og lar hvalpen få.være valp en stund til.

     På generelt grunnlag; det er rimelig frustrerende og trist å se tråd etter tråd både her og andre steder, der eier ber om råd for å få slutt på helt normal adferd og utfoldelsestrang.  Sistnevnte blir kraftig undervurdert av svært mange later det til, skal man dømme etter antall tråder om slike emner. 

    Hvis man tolker all ‘negativ’ tilbakemelding på verste måte er muligens ikke diskusjonsfora beste arena? 
     

     

  12. Hvalpen er 3 måneder..altså fremdeles et lite ‘barn’.. For en valp eller voksen hund for den del, er ‘gå pent’ en totalt meningsløs aktivitet og å forvente at en liten valp skal ‘gå pent’ på skogstur..vel ja.. Hva er poenget med å gå tur i skauen i det hele tatt da? Selvfølgelig vil valpen leke med de andre hundene, det er et levende vesen med egne behov, det er ikke en robot med puls..
     

    Nå vet jeg ikke hva slags interesser du har utover hund men la oss si at jeg ber deg med på en bytur eller skogstur. Du regner sannsynligvis ikke med at det forventes av deg at du skal gå ved siden av meg hele tiden, uten å få lov til å stoppe, gå inn på en butikk som interesserer deg eller ta en stopp og kikke på noe som interesserer deg i skogen?  Jeg er rimelig sikker på at du hadde takket nei, neste gang jeg spurte om du ville være med..

    At hvalpen ‘gråter’ når de andre hundene ikke er med, helt naturlig, den savner flokken sin. Dropp ‘trening’ når dere er på skogstur og la hundene få kose seg, både voksne og hvalper! :) Hunder lever med så mange begrensninger i livet sitt ellers, la de i alle fall få litt frihet , uten en masse påbud og regler , som er meningsløse for dem men som de likevel tvinges til å underkaste seg.

  13. På 10/21/2021 at 12:39 PM, Pingeling skrev:


    Jeg forstår ikke helt hva du mener med mellomting. Det er jo allerede lov å kastrere som behandling på lidelse. Dersom en (voksen) hund har unormal adferd som vil føre til avlivning eller krever at den er i bur, og disse problemene er forårsaket av hormoner i ubalanse, så er jo kastrering lovlig.

     

    Tja, hvorvidt det vil være lovlig eller ei, hvem skal avgjøre om hannhundens markering innendørs eller overivrighet på løpetid er et resultat av hormoner i ‘ubalanse’ eller har andre årsaker? Veterinæren? Man bør ha i bakhodet at slett ikke alle veterinærer har så voldsomt mye kunnskap eller interesse av hund, bortsett fra hva de lærer under utdanningen.
    Her vil også veterinærens personlige mening om saken spille inn. Noen veterinærer har en mer ‘liberal’ holdning til kastrering enn andre bl.a nettopp fordi de har kjennskap til hva f.eks ovennevnte adferd kan medføre av begrensninger i livsutfoldelse eller rent ut sagt kraftig redusert levetid.  

    Mulig jeg ta feil men jeg har alltid oppfattet begrepet ‘medisinske årsaker’ som noe som truer hundens liv, som f.eks livmorbetennelse eller kreft i testikler.

    • Like 1
  14. På 10/17/2021 at 12:00 AM, Pingeling skrev:

    Jeg kan snu spørsmålet. De som synes rutinemessig kastraring for å redusere risikoen for noen sykdommer: har dere hatt hunder som har fått alvorlig allergiske reaksjoner på narkose? Eller mistet hund til blodpropp grunnet operasjon?

    Jeg er ikke i mot kastrering som behandling, og det tror jeg ingen andre er heller. Inkludert Norsk lov. Som sagt, vår første hannhund ble kastrert på grunn av helsa når han var 9 år gammel, og ja, jeg har hatt hund med jursvulst og tispe med store løpetidsutfordringer (spiste seg igjennom en av Swedoors lyd- og kuldeisolerende innedører).

    De situasjonene du beskriver er ikke rutinemessig prevantiv kastrering, og jeg går ut i fra de var ute av tenåringsfasen. Da er kroppen "ferdig" utviklet, og bivirkningene av kastrering er redusert.


    Som vi snakket om i tråden om angring på hundekjøp: en del folk vet ikke hva som er naturlig adferd for hunder i de forskjellige fasene av livet. For et år siden kom jeg over denne fantastiske overskriften på NRK: "Ny studie: hunder går igjennom en tenåringsfase." Jeg er ganske sikker på at mange eiere av pubertetspøbler tror hunden har unormal adferd, men dersom veterinærer i Norge går med på å kastrere tenåringshunder grunnet det som er normal tenåringsadferd, så er det et problem. 
     

    Jeg er slett ikke uenig i mye av det du sier her, spesiellt siste avsnitt.  Jeg er heller ikke for kastrering over en lav sko men jeg tenker det finnes en mellomting mellom strikt medisinske grunner og intet annet og kastrering av alt som kryper og går. 
     

    Å kastrere hunder før kjønnsmodning tror jeg ikke er heldig, på hverken det ene eller det annet vis. Jeg tenker at det er heldigere at hunden er nogenlunde ferdig utvokst , før kastrering. 
     

    Det er ikke et enkelt tema og det finnes såklart fare for ‘misbruk’, altså at helt normale hunder blir kastrert for det anser som adferdsproblemer men som bunner i helt andre ting. På den annen side, så tenker jeg at hvis løsningen på problemet er avliving eller burhønstilværelse, så er antagelig kastrering det minste av to onder.

  15. Når det gjelder såkalte  ‘veldedighetsgaver’ bør  man tenke seg om, både en og to ganger, før man ‘gir’ det som gave. Personlig tenker jeg atdet er en kjip gave, man støtter altså en eller annen organisasjon med en sum og så sparer man penger på en personlig gave til mottageren i samme slengen..

    Man bør i alle fall først forsikre seg om at mottageren av ‘gaven’ virkelig støtter organisasjon x eller y, før man gir bort en slik ‘gave’ . Selv hadde jeg blitt rimelig sur om jeg fikk en ‘gave’ som ga penger til en organisasjon jeg ikke støtter, hverken ideologisk eller med penger. 
     

    I tillegg utsetter man ‘gave’mottageren for et evig mas, siden ikke helt få organisasjoner ikke gir  seg men tigger etter penger I ‘evig tid’, hvis du noen gang har gitt penger til dem. Ikke alle mennesker er like gode til å stå i mot slikt mas og det vet disse organisasjonene godt.

     

  16. Dere som er kategorisk i mot kastrering, har dere hatt tisper med livmorbetennelse eller mistet tisper i samme sykdom, hatt tisper med jursvulster, pissenisser som ikke ‘bare’ markerer på ting i gulvhøyde men også i sofaer, på bord o.s.v.? Eller hatt hannhunder som ble helt skrudde når det er løpetid i hus? 
    Regner med dere også er i mot kastrering av fører og servicehunder også, for dette gjøres jo ikke av medisinske årsaker. 
     

    Det er lett å være prinsippfast når det ikke rammer en selv eller egne hunder..

    Hannhund av miniatyrrase i bekjentskapskretsen; markerte ikke bare i gulvhøyde men på absolutt alt og overalt. Det var enten kastrering eller avliving. Hunden ble kastrert og pissingen overalt opphørte. Hvis det er hundens beste man har i tankene, tror dere at hunden hadde foretrukket avliving?  
     

    Omplassert hannhund ( til meg) super hund på alle måter men var fullstendig frakoblet og helt umulig å nå inn til , selv om hunden ellers var lett på tilsnakk. Hunden satt i sofaen ved siden av meg og ristet , helt umulig å snakke til eller på andre måter stoppe. Uten tvil måtte denne hanhunden ha tilbrakt store deler av løpsperiodene i bur eller innestengt på ett rom, hele sin livstid. Ingen av delene anser jeg som god dyrevelferd.. Han ble forøvrig over 14 år før han takket av. Andre kastrerte hannhunder både egne og bekjentes har blitt både 16 og 17 år før de takket av. Mulig de hadde blitt enda eldre hvis de ikke ble kastrert..? 
     

    Jeg har hatt det jeg kaller ‘normale’ hannhunder også, (intakte) brydde seg knapt om tispene i det hele tatt før de hadde stådager og kunne fint ligge i sofaen med løpetisper, så lenge jeg var tilstede. Slik burde det være men realiteten er at det for sjelden fungerer slik. Er det mer ‘humant’ å stappe slike ( de ‘gale’ ) i bur eller inn på ett eget rom, enn å kastrere dem og la dem leve som vanlig? 
     

    Jeg betviler ikke at det kan finnes negative ( fysiologiske) effekter av kastrering ( her vil jeg tro at alder ved kastrering spiller inn i vesentlig grad) men jammen finnes det mange negative ( for hundene) effekter av å tviholde på prinsipper, uansett hva..

    • Like 4
  17. 8 timer siden, Maskot skrev:

    Fort å bli litt nostalgisk, men må innrømme at alt er meget bedre nå ?

    Lekte med en nydelig staffevalp på helgebesøk hos naboen tidligere i kveld, så spinnvill av energi at jeg kan forstå folk får sjokk og angrer på anskaffelsen. Virkelig intens propell som bare ville hoppe, bryte og leke. Han hadde kjempegod bitehemming, så jeg lot ham få munne på meg som han ville under leken, lenge, til iveren løp av med ham og han kløp til ganske hardt, hvorpå jeg hylte som en valp (med overlegg) og stakkaren ble så ille berørt at han måtte ha trøst fra bestefar for å bli betrygget om at alt gikk bra ?? Roet seg helt ned da han kom tilbake for å sjekke meg, og da han skjønte at alt var fint, så var leken igang igjen. Synd at folk prøver tvangsroe sånne. Fyren var virkelig livsglad. ..men åpenbart ikke en rase for alle.

    Ja er det nå det? Bedre nå? Stygge metoder brukes fortsatt for å ‘avvenne’ hvalper/hunder med helt normal adferd og nye har kommet til.. 

     

    Just det, en helt normal valp med andre ord! :)  En sånn som sikkert hadde hatt ‘godt av av roing/trygging’  Og utstrakt burbruk eller for å kalle det det virkelig er; tvangspasifisering! Det er jo ikke det minste rart at mange nye hvalpeeiere får sjokk når de får helt normale hvalper i hus og oppdager at nei; hvalper sover ikke 20 timer i døgnet og de både biter, herjer og gjør fra seg inne. I tillegg kommer de ikke ferdig ‘laget’ for å være  hjemme alene i 8-10 timer i døgnet..

    Når ‘Hvermansen’ oppdager at det å ha valp i hus ikke er det samme som å skaffe seg en ekstra søt sofapute, ja da starter problemene og de søker råd både her og hos diverse instruktører av definitivt ymse slag..

    • Like 3
  18. 21 timer siden, simira skrev:

    et er enormt stor forskjell i hvordan ulike husdyr/kjæledyr holdes. Vi kan diskutere hva som er bra kattehold et annet sted, men katter har et stort behov for å være ute,

    Nå er jeg av den formening at hunder flest burde ha fått være mye mer ‘ute’ enn de får og her mener jeg selvsagt ikke i løpestreng eller minimal ‘luftegård’ men ut på tur. Men det er for så vidt en annen diskusjon.

     

    21 timer siden, simira skrev:

    Når det er sagt så har uvettig avl på både rase- og blandingshunder ført til at hormoner og adferd blir et større problem som enklere løses med kastrering enn å se på kilden til problemet. Og uheldigvis er det jo eierene og ikke oppdretterene som sitter med konsekvensen av den dårlige avle

     

    21 timer siden, simira skrev:

    Som med så mye annet tenker jeg dette er et sammensatt problem som handler om avl, rasekunnskap, og holdningsarbeid både hos fagfolk og hundeeiere. Min mening er at om kastrering er nødvendig for at hunder skal fungere så er det noe alvorlig feil med avlen.

    Velkommen etter og lykke til med det forsettet, er jeg fristet til å si.. Ikke fordi jeg på noen måte er uenig i at mye av dette kunne vært løst gjennom avl.
    Tvert om, jeg har hevdet dette i årevis men når man ser hva slags holdning rasefantaster/oppdrettere har til alvorlige funksjonsfeil/ ekstrem innavl ( med de lidelser det medfører for hundene) med mere, så tror jeg ikke man skal holde pusten i påvente av at oppdrettere flest, tar tak i problemene enn si erkjenner at det er problemer knyttet til hvilke avlsdyr man benytter..

    HD f.eks er jo som kjent oftest hvalpekjøperens feil, siden de ikke bar bikkjen opp og ned verandatrappa til den var minst to år..:sleep:

    ‘Hormonbomber’, pissenisser med mere, helt åpenbart at her er det hvalpekjøperne som har feilet totalt i oppdragelsen! Du mener vel ikke at jeg som ‘seriøs’ oppdretter skal lastes for den slags brukerfeil?? :rolleyes:

  19. Jeg kan ikke hjelpe deg med ‘forskningsresultater’ men jeg anbefaler deg å ta en titt på hvem som har betalt for forskningsresultat ditt eller datt.

    Gå inn hos en forforhandler og se på utvalget. Du får nå nær sagt spesialfor til enhver rase, alder, størrelse og ‘tilstand’. Noe som ethvert oppegående menneske forstår er vissvass. 
     

    Si at du har en kastrert tispe i senioralder som er undervektig og er blanding av tre ulike raser og spør hva slags for du skal bruke..:P

  20. Jeg vil legge til og jeg presiserer at dette er en uttalelse på generelt grunnlag, altså ikke rettet mot noen spesielt her på sonen.  Det er nok ikke alltid så heldig at moderatorer har en dobbelrolle, dvs, både opptrer som vanlige medlemmer i diskusjoner og som moderatorer. Det kan lett skape grobunn for spekulasjoner om årsak til moderering i endel tilfeller.
     

    Vi er alle mennesker ( tror jeg da? :P) og som sådan underlagt menneskelige emosjoner. Man kan mene og tro  man er så objektiv som overhodet mulig men det er ikke til å komme unna med at personlige preferanser så og si, kan påvirke moderering , bevisst eller ubevisst. Jeg har vært/ er på forskjellige fora og hvordan moderering fungerer, ja det må være lov å si at det er ..varierende.

    Når det er sagt, moderatorer kan også helt ubegrunnet beskyldes for favorisering/forfølgelse av enkelte medlemmer, det skal man også huske på. Greia virker begge veier, på godt norsk .

    Sitter jeg på løsningen? Nei, det gjør jeg ikke , da jeg bl.a. tipper at det ikke florerer med folk som er både egnede og villige til å være moderatorer på et forum/evne som de ikke deltar på/ er interessert i. 
     

    God helg :) 

     

  21. 42 minutter siden, simira skrev:

    Nei, det er ikke snakk om å stenge tråden av noen grunn. Det er en oppfordring til å tenke gjennom om du gjentar argumenter og erfaringer du allerede har presentert minst en gang før i tråden, og hvordan du formulerer deg. Ikke som du personlig, men som alle deltakere i tråden.

    Det er mye gjentagelse av egne meninger og erfaringer. Ingenting blir mer eller mindre sant av å sies flere ganger, og tråder går tidvis mer i loop enn den engasjerer.

    Det er tidvis sterke utsagn, og folk som føler seg direkte truffet og kritisert som person. Unngå det.

    Personlige anekdoter er helt greit å trekke inn som erfaringer, men beviser ingenting i noen retning, og gjør ikke nødvendigvis noe til mer eller mindre riktig. Ha respekt for andres erfaringer og meninger.

    Fortsett gjerne diskusjonen hvis du har noe nytt å komme med.

    Du burde kanskje nevne i ovennevnte tråd at du flyttet mitt innlegg hit.

    Nå har vi muligens ulik oppfatning av ‘engasjement’ men jeg tenker at mange svar tilsier engasjement.

    ’Sterke utsagn’ ; la oss si at jeg hevder at det er helt greit og innafor å holde hunder i bur 20 timer i døgnet. Jeg må faktisk regne med ( og det bør komme) reaksjoner på et slikt utsagn. Hvor ‘sterke’ uttrykk ansees som innenfor uten at jeg skal føle meg truffet og kritisert? Bør eventuelle motdebattanter respektere min horrible påstand?
     

    Hvis jeg forstår deg riktig, så anser du ikke personlige erfaringer som noe særlig å legge vekt på? I så fall bortfaller svært mye kunnskap akkumulert av en betydelig del av erfarne hundeeiere..

    Hva slags ‘fakta’ er det da ok å presentere? Man bør kanskje ha i minnet følgende utsagn som har vist seg gyldig gang opp igjennom historien, på svært mange felt; ‘En vitenskapelig sannhet er bare sann til den blir motbevist’. 
     

    Jeg ser ikke noe poeng i å fortsette en diskusjon som i realiteten har blitt ‘stengt’ på et for meg noe diskutabelt grunnlag. @Maskot; beklager , jeg satte pris på en interessant diskusjon men fortsetter den av ovennevnte grunner ikke.

×
×
  • Opprett ny...