QUEST

Hva mener du med at du ikke kan gå i timevis hver dag? Betyr det at du ikke har tid/interesse/helse til å gå daglige turer? Som innehaver a bl.a chi selv, en times tur er ingenting for mine, de går glatt flere timer, så lenge temperaturen/været er innafor Jeg tenker at mange undervurderer hunders behov for turer/mosjon og da særdeles små rasers behov. Flott at du er skeptisk til alskens grisedyre designerblandinger, som du helt riktig sier , først og fremst blir produsert for oppdretterens lommebok.. Tenker også at en dvergpuddel muligens kunne vært noe for deg, hvis du ikke liker røyting. Vær dog klar over at det er mye pelsstell involvert, som jevnlig klipping og børsting. Dog er min erfaring at det er kvikke og raske hunder, som ikke sier nei takk til noen timers tur hver dag. Ser du har vurdert lundehund, har du satt deg inn i rasens ganske omfattende helseproblemer og annet ‘rusk’ ?

Jeg er vel ikke enig i at dewclawing, halekupering og debarking er mye mindre inngrep enn kastrering, både debarking og dewclawing f.eks innebærer store smerter for hunden/katten etter inngrepet og jeg vil med rimelig sikkerhet anta psykiske reaksjoner også. Halekupering er heller ingen blåbærtur man kutter tross alt av en forlengelse av ryggmargen. Man vet fra mennesker som har gjennomgått amputasjoner at såkalte fantomsmerter ikke er uvanlige og disse oppleves som tildels svært smertefulle. Det er ingen grunn til å tro at dyr ikke opplever dette også. I tillegg har halen stor betydning rent språkmessig hos hunder. Men tilbake til kastrering, personlig tenker jeg at det er litt som å velge mellom pest eller kolera.. kastrering er ingen bagatell på noen måte og det bør det opplyses om. Men hvis valget står mellom burhønstilværelse eller avliving og kastrering, tror jeg at siste alternativ tross alt er det ønskelige, sett fra hundens perspektiv. Angående veterinærers kunnskap om virkningen av kastrering eller hund generelt. Her tror jeg det spriker en hel del, både når det gjelder kunnskap og interesse. Mange har nok overtro på veterinærers kunnskap om hund utover det rent medisinske ( og også her er kunnskapsnivået som kjent variabelt). Hvis ikke veterinæren har ‘egeninteresse’ for hund, så er det slett ikke gitt at vedkommende kan uttale seg om hverken adferd eller foring..selv om mange later til å tro at veterinæren er ‘allvitende’ påemnet hund.

Angående Bøckmans kommentar; jeg er for så vidt ikke uenig i at beløpet er underordnet, hvis man kan gi individet et godt liv etterpå, uten en altfor lang og vond rekonvalesens. Han har dog helt rett i at det er alt for mange kattet i Norge, det er et problem ikke bare for kattene selv men utgjør et ikke ubetydelig press på den ville faunaen. Nå sier dog Bøckman også at et tenkt beløp ikke nødvendigvis vil bli brukt på en annen ‘bedre’ sak og det er et godt poeng! Man kan selvsagt være uenig i hvor vidt det er ‘riktig’ å bruke store summer på et sykt dyr, men for de som er i mot; sannsynligheten for at x antall kroner tiltenkt operasjon/behandling for et spesifikt dyr tilfaller en annen ‘ bedre’ sak , er vel heller liten..for ikke å si mikroskopisk. Personlig tenker jeg at så lenge man har råd til å betale for en behandling, uansett beløp, så kjør på, så lenge det ikke er en behandling som utsetter dyret for unødvendige smerter eller plager og der livskvaliteten blir vesentlig forbedret. Så jeg er enig med deg at etikken her ikke hviler på beløpet men på helt andre ting.

Mulig jeg misoppfattet TS innlegg men h*n etterspør vel ikke hva slags hunder som oppfattes som større eller mindre enn rase X? TS er vel heller relativt konkret på at de ønsker en hund mellom 5-10 kg. Nå har jeg jo ikke sett din gårdshund, så jeg kan ikke uttale meg om den men ingen av de gårdshundene jeg har sett IRL, har jeg oppfattet som å være i samme størrelseskategori som whippet. På langt nær. Jeg kjenner til utpregede brukshunder som blir holdt som båndhund/i hundegård mer eller mindre året rundt. Det går på et vis det også men jeg tviler meget sterkt på at hundene selv oppfatter dette som et optimalt liv.. Så jeg ville ikke på det grunnlaget anbefalt brukshund til noen som ikke var innstilt på å virkelig bruke hunden. Whippets er ikke travere ( som i joggetur), får de velge selv beveger de seg enten i skritt eller galopp, etter min erfaring . ‘Fine hunder til løpeturer’ for hvem? For hundene eller eieren? Min oppfatning er at hunden bør ha like stort utbytte av ‘turer’ som eieren ( det er vel for hunden sin del likemeget som egen, man går tur eller?) og jeg hevder at whippets har lite utbytte av traving på asfalt/veier. De er utpregedet løpsglade hunder som tar ut energien i eksplosive løpsturer. Har man ikke mulighet til å la hundene få utløp for dette på så godt som daglig basis, tenker jeg at man for hundene sin del bør gå for en annen rase. ‘Myk’ er ikke nødvendigvis det samme som en hund som er så opptatt av fører. Mine holdt oppsikt over hvor jeg var ute på tur men de hang ikke i beina på meg som mer førerbevisste raser gjør. Her så jeg f.eks stor forskjell på whippetene og puddelen, den var mye mer opptatt av meg og hva jeg gjorde. Ja, jeg vet som sagt også om folk som har trent LP med whippet, likeledes folk med ennå mer ‘sære’ raser men da har de sett det mer som en utfordring og jeg ville ikke anbefalt noen som er interessert i LP, selv på lavt nivå å starte med en rase som ikke er kjent for å ha noe særlig utbytte av slik trening. Det er ikke rettferdig, hverken for hund eller eier.

https://www.nrk.no/mr/kelly_s-hap-samla-inn-pengar-for-a-kjonnsopererte-katten-pelle-1.15713454 Kom over denne saken på NRK. Kjenner at jeg er tvilende til denne operasjonen og hvor riktig det er å utsette katten for dette. Jeg syns Petter Bøckmans tanker rundt dette er fornuftige. Hva tenker andre om dette, er det riktig å utsette katten for et inngrep man faktisk ikke vet konsekvensen av?

Ikke uenig i første del men jeg trodde vi bare diskuterte kastrering her? Hvis vi skal gå inn på de andre områdene du omtaler, det meste av det du nevner her anser jeg som totalt forkastelig og forhåpentligvis er det ingen veterinærer i Norge som utfører slike inngrep? At halekupering f.eks var tillatt så lenge i Norge er jo begredelig for å si det mildt.. Argumentet om mulige skader holder jo ikke vann i det hele tatt! Man kapper jo ikke bena av hunder for å forhindre mulige benbrudd.. Dewclawing er så motbydelig og inngripende at det er vanskelig å forstå at noen faktisk ønsker å utsette dyret sitt for noe slikt..at veterinærer faktisk utfører det, uansett hvilket land vi snakker om.. vel... Forslaget om 2 års grense var ikke så dumt men jeg vil påpeke at det er noe forskjell i utviklingsgrad mellom en toy pomeranian og en rottweiler f.eks ved den alderen. For min del vil også årsaken til ønske om inngrepet også ha noe å si. Hvis det er snakk om en miniatyrhannhund som pisser ned hele huset, både høyt og lavt ( og disse finnes det begredelig mange av, hvilket er betydelig underkommunisert) så er det ikke sikkert at eier er villig til å vente i to år, før hunden får siste tur til dyrlegen.

NRK viste første sesong av nyinnspillingen av serien basert på James Herriots bøker ( dyrlege) . Noen som vet om det har kommet ut flere sesonger og hvor man eventuelt kan se dem?

Interessant spørsmål. Hvis jeg skulle kjøpt hvalpen, hadde jeg vært litt i tenkeboksen av flere årsaker. Viruset er jo smittsomt ( mellom hunder) ,selv om det er hovedsaklig individer med lavt immunforsvar som er mottagelige for smitte. En annen ting jeg ville tenkt på, er hva dette utbruddet egentlig sier om hvalpens immunforsvar, særlig hvis det er bare den ene hvalpen som har fått utbrudd. Hva betyr det på lengre sikt? Snakker vi bare om et midlertidig svakere immunforsvar som tar seg opp med alderen eller vil det vedvare? Hadde jeg vært kjøper, hadde jeg nok ønsket en av de andre hvalpene i kullet om jeg hadde bestemt meg for å kjøpe fra kullet, uansett. Kanskje ikke så mye til hjelp akkurat men du ba jo også om tanker rundt saken

På hvilken måte? TS etterspør en hund mellom 5-10 kilo og bare der faller whippet fra. Rasen har økt betydelig i størrelse og vekt de senere år og å finne en whippet nå som ikke overstiger 10 kilo i voksen vekt, ville jeg ikke satset på. TS etterspør også en hund som skal være med på løpeturer. Nå er det ikke klart hva TS mener med løpeturer men jeg ville tippet at det dreier seg om løpeturer/jogging med hunden i bånd? En whippet er en løpshund og har som sådan ennå mindre utbytte av den slags enn hva mange andre raser vil ha. Kjenner man til løpsraser, så vet man at det dreier seg om løping/ jaging i fart som langt overgår selv den kjappeste tofoting.. TS etterspør også en rase som kan ha noe glede av såkalt lydighetstrening og sant nok finnes det whippets som har deltatt men det er ikke rasen jeg ville satset på for en slik aktivitet, heller ikke på lavt nivå. En god whippet er mye mer ‘what’s in it for me’ og det er vel ikke akkurat hva man etterser i en ‘lydighets’hund.

Det kommer litt an på hunden. Noen er som nevnt ikke spesielt opptatt av operasjonsår mens andre knapt kan la det være. Det tryggeste ville nok vært mer eller mindre konstant tilsyn de to første dagene. Eventuelt kan du prøve en body ( selges ofte hos veterinærer) for å hindre hunden i å komme til såret, hvis hun er av ‘slikkesåret’ typen. Vær dog obs på at enkelte hunder elegant smyger seg ut av body’en..( selvopplevd) . Lykke til med operasjonen og rekonvalesensen

Enhver oppdretter som har maaange annonser eller hvalper tilgjengelig til omtrent enhver tid; styr unna! Det er et stort rødt flagg og tyder på hvalpefabrikk.

Med mindre hunden er særdeles skitten burde ikke det være nødvendig. Området rundt snittet blir vasket hos veterinæren. Jeg ville nok vært hjemme i alle fall den dagen hunden blir operert. Man vet ikke bestandig hvordan hunden reagerer på narkose og om det blir eventuelle ettervirkninger av operasjonen som blødninger f.eks. Hvis du har mulighet, ta gjerne en dag etter operasjonen også. Noen hunder bryr seg lite om operasjonssår mens andre slikker/biter mye på sår/sting og det er ikke heldig. Det beste hadde nok vært om du eller noen andre kunne fulgt med hunden minst to-tre dager etter operasjonen.

Så du kan altså konkludere med, uten noen som helst tvil; at min hensikt med innlegget var å være nedlatende og intet annet men jeg kan altså ikke si at du ‘tolket’ mitt svar feil? Ja,ja.. Denne ‘diskusjonen’ finner jeg ikke særlig konstruktiv, så jeg avslutter her.

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/veterinaerer-roper-varsko-fra-innsiden-av-mattilsynet-1.15700543

Jeg kjenner ikke deg , så selvsagt har jeg ikke kunnskap om ditt hundehold og jeg er henvist til å ‘tolke’ ut fra hva som blir skrevet. Som enhver annen på diverse fora. Hvis man er redd for å bli misforstått/ feiltolket bør man nok være relativt klar på hva man mener i realiteten, så misforståelser blir unngått. At hvalpen vil herje og leke med de voksne hundene er helt normalt og personlig ville jeg aldri ha skilt hundene for turgåing, først og fremst for hundenes egen del ( kjipt å ikke få være med på tur) men også fordi jeg tenker at i de fleste tilfeller løser båndgåingen seg av seg selv, når hunden blir eldre. Hundene er vel en flokk( jeg forstår det slik at de andre er dine hunder også?) og da er det naturlig at de også får gå tur som flokk. Når jeg bruker eksemplet med butikkgåing, så er det ikke for å være nedlatende ( du burde kanskje spurt før du antok det? ?) men fordi jeg har opplevd at det å få folk til å prøve å sette seg inn i hundens sted, kan føre til a-ha opplevelser i mange tilfeller

Først; dropp den såkalte ‘rotreningen’ som ikke er annet enn tvangspasifisering. Hvalper og unghunder har masse energi og får de ikke utløp for den på naturlig vis, så vil det gjerne manifestere seg i diverse adferdsavik. Å forvente at en unghund( eller voksen hund for den del) skal ligge i ro i en kurv så lenge den er innendørs er ikke sannsynlig med mindre hunden er svært gammel/ syk eller helt utslitt. Den slags ‘oppdragelse’ forbinder jeg med avfeldige metoder. Jeg tror ikke stresset rundt denne ‘treningen’ som kan pågå i timevis forbedrer situasjonen i det hele tatt, heller motsatt.. La hunden få bestemme selv, hvor og når den skal legge seg. Har dere barn i huset, gi klar beskjed om at hunden ikke skal forstyrres når den har lagt seg. At hunden ikke bedriver halejaging i ‘barnehagen’ får meg til å tenke at det er noe i hjemmesituasjonen som trigger adferden. Har hunden vært passet av andre folk? I så fall, hvordan oppfører den seg der? Har dere mulighet til å ta hunden med på tur i skogen f.eks løs? Jeg ville prøvd å ta hunden med på tur løs, uten noen form for trening av noe slag eller aktivisering foruten selve turgåingen. Hvis dere bare går uten å vie hunden noen spesiell oppmerksomhet, driver hun fremdeles med halejaging? Relativ rask gange i terrenget uten for mye stopp, der hunden er ‘bare’ med på tur uten fokus på trening av noe slag, ville jeg prøvd en stund

Helt klart er det folk som kastrerer på tynt grunnlag eller av ren bekvemmelighet( for egen del) på samme måte som de lar hundene leve som burhøns av samme årsak. Hvilket er minst like ille om ikke mye verre. For egen del, løpetider plager ikke meg , det er det som kan komme etter løpetiden som er skremmende, siden jeg har opplevd det selv flere ganger. Livmorbetennelser er ikke å spøke med og det kan fort gå galt. Nettopp av den årsak er jeg skeptisk til ‘nye’ tisper. En ferdig kastrert omplasseringstispe ville være ideelt.

Jeg påpeker at hunden er en liten valp og oppfører seg helt naturlig for alderen. Du forventer for mye av en liten valp ( som i ung) og jeg tror både du og hvalpen får det mye bedre hvis du slakker litt på kravene ennå og lar hvalpen få.være valp en stund til. På generelt grunnlag; det er rimelig frustrerende og trist å se tråd etter tråd både her og andre steder, der eier ber om råd for å få slutt på helt normal adferd og utfoldelsestrang. Sistnevnte blir kraftig undervurdert av svært mange later det til, skal man dømme etter antall tråder om slike emner. Hvis man tolker all ‘negativ’ tilbakemelding på verste måte er muligens ikke diskusjonsfora beste arena?

Hvalpen er 3 måneder..altså fremdeles et lite ‘barn’.. For en valp eller voksen hund for den del, er ‘gå pent’ en totalt meningsløs aktivitet og å forvente at en liten valp skal ‘gå pent’ på skogstur..vel ja.. Hva er poenget med å gå tur i skauen i det hele tatt da? Selvfølgelig vil valpen leke med de andre hundene, det er et levende vesen med egne behov, det er ikke en robot med puls.. Nå vet jeg ikke hva slags interesser du har utover hund men la oss si at jeg ber deg med på en bytur eller skogstur. Du regner sannsynligvis ikke med at det forventes av deg at du skal gå ved siden av meg hele tiden, uten å få lov til å stoppe, gå inn på en butikk som interesserer deg eller ta en stopp og kikke på noe som interesserer deg i skogen? Jeg er rimelig sikker på at du hadde takket nei, neste gang jeg spurte om du ville være med.. At hvalpen ‘gråter’ når de andre hundene ikke er med, helt naturlig, den savner flokken sin. Dropp ‘trening’ når dere er på skogstur og la hundene få kose seg, både voksne og hvalper! Hunder lever med så mange begrensninger i livet sitt ellers, la de i alle fall få litt frihet , uten en masse påbud og regler , som er meningsløse for dem men som de likevel tvinges til å underkaste seg.

Tja, hvorvidt det vil være lovlig eller ei, hvem skal avgjøre om hannhundens markering innendørs eller overivrighet på løpetid er et resultat av hormoner i ‘ubalanse’ eller har andre årsaker? Veterinæren? Man bør ha i bakhodet at slett ikke alle veterinærer har så voldsomt mye kunnskap eller interesse av hund, bortsett fra hva de lærer under utdanningen. Her vil også veterinærens personlige mening om saken spille inn. Noen veterinærer har en mer ‘liberal’ holdning til kastrering enn andre bl.a nettopp fordi de har kjennskap til hva f.eks ovennevnte adferd kan medføre av begrensninger i livsutfoldelse eller rent ut sagt kraftig redusert levetid. Mulig jeg ta feil men jeg har alltid oppfattet begrepet ‘medisinske årsaker’ som noe som truer hundens liv, som f.eks livmorbetennelse eller kreft i testikler.

Jeg er slett ikke uenig i mye av det du sier her, spesiellt siste avsnitt. Jeg er heller ikke for kastrering over en lav sko men jeg tenker det finnes en mellomting mellom strikt medisinske grunner og intet annet og kastrering av alt som kryper og går. Å kastrere hunder før kjønnsmodning tror jeg ikke er heldig, på hverken det ene eller det annet vis. Jeg tenker at det er heldigere at hunden er nogenlunde ferdig utvokst , før kastrering. Det er ikke et enkelt tema og det finnes såklart fare for ‘misbruk’, altså at helt normale hunder blir kastrert for det anser som adferdsproblemer men som bunner i helt andre ting. På den annen side, så tenker jeg at hvis løsningen på problemet er avliving eller burhønstilværelse, så er antagelig kastrering det minste av to onder.

Utrolig? Dessverre nei..ingenting overrasker meg lenger når det kommer til direkte ondskap utført av Homo sapiens.. Straffen derimot kan jo bli interessant..tipper det blir smekk på lanken og lite mer.

Når det gjelder såkalte ‘veldedighetsgaver’ bør man tenke seg om, både en og to ganger, før man ‘gir’ det som gave. Personlig tenker jeg atdet er en kjip gave, man støtter altså en eller annen organisasjon med en sum og så sparer man penger på en personlig gave til mottageren i samme slengen.. Man bør i alle fall først forsikre seg om at mottageren av ‘gaven’ virkelig støtter organisasjon x eller y, før man gir bort en slik ‘gave’ . Selv hadde jeg blitt rimelig sur om jeg fikk en ‘gave’ som ga penger til en organisasjon jeg ikke støtter, hverken ideologisk eller med penger. I tillegg utsetter man ‘gave’mottageren for et evig mas, siden ikke helt få organisasjoner ikke gir seg men tigger etter penger I ‘evig tid’, hvis du noen gang har gitt penger til dem. Ikke alle mennesker er like gode til å stå i mot slikt mas og det vet disse organisasjonene godt.

Dere som er kategorisk i mot kastrering, har dere hatt tisper med livmorbetennelse eller mistet tisper i samme sykdom, hatt tisper med jursvulster, pissenisser som ikke ‘bare’ markerer på ting i gulvhøyde men også i sofaer, på bord o.s.v.? Eller hatt hannhunder som ble helt skrudde når det er løpetid i hus? Regner med dere også er i mot kastrering av fører og servicehunder også, for dette gjøres jo ikke av medisinske årsaker. Det er lett å være prinsippfast når det ikke rammer en selv eller egne hunder.. Hannhund av miniatyrrase i bekjentskapskretsen; markerte ikke bare i gulvhøyde men på absolutt alt og overalt. Det var enten kastrering eller avliving. Hunden ble kastrert og pissingen overalt opphørte. Hvis det er hundens beste man har i tankene, tror dere at hunden hadde foretrukket avliving? Omplassert hannhund ( til meg) super hund på alle måter men var fullstendig frakoblet og helt umulig å nå inn til , selv om hunden ellers var lett på tilsnakk. Hunden satt i sofaen ved siden av meg og ristet , helt umulig å snakke til eller på andre måter stoppe. Uten tvil måtte denne hanhunden ha tilbrakt store deler av løpsperiodene i bur eller innestengt på ett rom, hele sin livstid. Ingen av delene anser jeg som god dyrevelferd.. Han ble forøvrig over 14 år før han takket av. Andre kastrerte hannhunder både egne og bekjentes har blitt både 16 og 17 år før de takket av. Mulig de hadde blitt enda eldre hvis de ikke ble kastrert..? Jeg har hatt det jeg kaller ‘normale’ hannhunder også, (intakte) brydde seg knapt om tispene i det hele tatt før de hadde stådager og kunne fint ligge i sofaen med løpetisper, så lenge jeg var tilstede. Slik burde det være men realiteten er at det for sjelden fungerer slik. Er det mer ‘humant’ å stappe slike ( de ‘gale’ ) i bur eller inn på ett eget rom, enn å kastrere dem og la dem leve som vanlig? Jeg betviler ikke at det kan finnes negative ( fysiologiske) effekter av kastrering ( her vil jeg tro at alder ved kastrering spiller inn i vesentlig grad) men jammen finnes det mange negative ( for hundene) effekter av å tviholde på prinsipper, uansett hva..

Ja er det nå det? Bedre nå? Stygge metoder brukes fortsatt for å ‘avvenne’ hvalper/hunder med helt normal adferd og nye har kommet til.. Just det, en helt normal valp med andre ord! En sånn som sikkert hadde hatt ‘godt av av roing/trygging’ Og utstrakt burbruk eller for å kalle det det virkelig er; tvangspasifisering! Det er jo ikke det minste rart at mange nye hvalpeeiere får sjokk når de får helt normale hvalper i hus og oppdager at nei; hvalper sover ikke 20 timer i døgnet og de både biter, herjer og gjør fra seg inne. I tillegg kommer de ikke ferdig ‘laget’ for å være hjemme alene i 8-10 timer i døgnet.. Når ‘Hvermansen’ oppdager at det å ha valp i hus ikke er det samme som å skaffe seg en ekstra søt sofapute, ja da starter problemene og de søker råd både her og hos diverse instruktører av definitivt ymse slag..