QUEST

Wow..! Maane var fantastisk flott! ?

? Hit med han! Vil han ikke flytte? Nydelig hund!

Fantastisk flott hund og det siste bildet..

Djervekvinnen; Du har dessverre helt rett når du sier at mange av dagens whippeter er STORE..? Det er faktisk noe galt når jeg som har hatt rasen i 35 år, ikke alltid er sikker på om det er en whippet eller en mix, når jeg ser bilder.. I tillegg later det til at tog også har blitt krysset inn, siden endel i tillegg til å være alltfor store, er lange som ett ondt år. Dessverre har også den mentale biten endret seg endel gjennom årene. Da jeg fikk min første, husker jeg de ble omtalt som 'stablehunder' , dvs hunder som gikk så godt overens med andre, at de kunne 'stables i høyden', om du skjønner hva jeg mener Hvalper kunne være en håndfull, fikk jeg beskjed om , selv om jeg aldri opplevde det med mine. Mulig fordi jeg omtrent alltid har hatt hunder i flertall. Jeg leker sjelden med mine hunder, det får de 'fixe seg imellom', så og si . Whippeter kan være flotte hunder men helt så problemfrie som mange liker å fremstille de, er de ikke.. Jaktinteressen varierer, fra liten til veldig stor. En ting som sjelden blir nevnt men som er kjent innad, så og si, er at mange hanhunder er skikkelige 'pissenisser' inne, mao, de kan være fæle til å markere. Kastrering kan hjelpe, men det er slett ikke sikkert. Pels: ja, de drar lite med seg men til gjengjeld røyter de godt og gjerne året rundt. Hårene eter seg inn i alt av stoff og enkelte kan reagere på at hårene 'stikker'. Tørketrommel er et must med mindre du har bare syntetiske møbler/ klær eller liker klær/ møbler med litt ekstrå 'stoff'.( les hår) De er ikke så pinglete som mange tror med hensyn til kulde men da må de være i konstant bevegelse og på vinterstid bør snøen være tørr. Slaps / regn gjør hunden gjennomvåt og kald på ett øyeblikk. Det er vel ikke rasen jeg ville valgt hvis jeg var glad i fjellturer på vinterstid.. Selv om du har dekken på de, så er ben og poter bare og de kan fort bli gjennomkalde. Halting i sterk kulde er ikke uvanlig. Whippet ( og italiener) er raser som er glade i varme og nærhet. Av den grunn ville jeg vært betenkt med å velge slike raser, hadde jeg hatt en allergiker å ta hensyn til. Dette er raser som skal få kose seg i seng og sofa, gjene tett inntil italiensk mynde; dessverre har en del blitt veldig store og skranglete her også.. Rasen har jo svært kort og tynn pels( stort sett) så det som er sagt for whippet, gjelder stort sett i enda større grad her. Det betyr dog ikke at man skal pakke inn hunden så den ser ut som en polfarer på stylter, så snart temperaturen faller under 10 plussgrader.. Bjeffing; noen er nærmest helt stillegående og andre kan gå spisshunder en høy gang.. Jeg hadde engang en tispe som knapt bjeffet i hele sitt liv, kullbroren derimot.. Benbrudd/ mosjon; jeg er ganske sikker på at hadde flere italienere fått ordentlig med mosjon( springe løse i terrenget) så hadde det vært færre benbrudd. God muskulatur er alltid av det gode. Dessverre blir rasen ofte fremstilt som hunder med behov for lite mosjon, hvilket er helt feil! Mosjon er altså ikke å traske ru dt i gatene men å løpe løse. En oppdretter sa en gang til meg, at de ikke trengte mer mosjon enn å løpe rundt stuebordet..Tragisk .. Får de løpe av seg og kose seg i seng og sofa, så mener jeg de er ganske enkle hunder i forhold til mange andre. Obs; det jeg sa om whippet og markering inne, gjelder i høy grad italienere også.. Jaktlysten kan variere men jeg hørte faktisk om en italiener som drepte en katt men jeg vil tro det hører til sjeldenhetene. Tilslutt; hvis du ikke har vurdert og omplassere samboeren og bytte han ut i en mer hundevennlig modell, så tror jeg kanskje jeg ville satset på ett par hun der som kunne være mer utendørs? Ett par polarhunder av noe slag, kanskje ? Edit: glemte tannstatusen. Whippet, varierende. Noen har godt tenner hele livet, andre må du regne med tannlegebesøk. Italienere har som mange småhunder ofte tidlig tannbortfall/ eventuellt behov for trekking.

Så hvis jeg har en skrudd hund eller en la oss si en rase/ mix som er kjent for å være 'tvilsom' mot andre hunder, så har jeg ikke neo annet ansvar enn å holde hunden i bånd? Jeg mener at har du en hund/ rase som er kjent for å ha ett tvilsomt forhold til andre hunder, så har du ett ekstra ansvar. Dvs , du kan ikke ha din hund på samme måte som 'Hvermansen' . Uansett hva man måtte mene, så er det nemlig slik, at 'folk flest' ikke antar at alle andre hunder er potensielle slaktere, som ikke gjør forskjell på andre like store hunder og små hvalper. Så kan man stå der med sin gærne bikkje i bånd og blånekte skyld, siden man har den da i bånd! Det blir ikke mindre tragisk av det, hverken for eierne eller hundene, uansett hvor 'rett' man har. Skaffer du deg en blanding av f.eks amstaff /old english dogge, så er du rimelig kørka, hvis du ikke forstår at da må du være ekstra på vakt.

Det kan de men da er det gjerne i en litt annen setting. En hund som dreper random hunder på gata, er etter mitt syn mer en bare litt skrudd. Den bør avlives eller sikres svært godt.

Så vidt meg bekjent så er noen mordere psykopater men de fleste psykopater begår ikke mord ( i fysisk forstand) . Jeg har aldri brukt betegnelsen psykopat om hunder/ andre dyr. Derimot er det vel relativt trygt å gå ut fra at en del hunder er 'skrudde' i normal forstand. Hvilket kan bero på flere ting, avl, feil eier eller sykdom, f.eks. Dødstraff.. Tja, så er spørsmålet hva som skal skje med en slik hund? Skal man la den få sjansen til å drepe flere hunder eller skal man omplassere den til en egnet og fornuftig eier? Hvor mange egnede og fornuftige eiere står i kø for å overta en slik hund?

For å bruke mitt tidligere naboskap som eksempel ; eieren hadde hundegård , meget kraftig som sådan. Eier hadde gjort tydelig beskjed , på forhånd, om hva som kom til å skje, hvis hundene skulle komme sammen. Skulle en av mine hunder ha kommet seg inn i hundegården, ville det ha vært veldig trasig men i mine øyne , ville eieren av staffene vært uten skyld. Skylden ville vært min. Skulle en løs hund ha hoppet over gjerdet og inn i hagen til en hundeaggressiv hund, samme sak. Tar jeg derimot min skrudde hund med ut av hagen/ hundegården og ferdes blant uvitende ( om min hunds tendenser) folk, så er det mitt ansvar, uansett om hunden er i bånd.

Så hvis jeg går tur med min i bånd og det kommer en løs hund, så er det ikke annet å forvente, enn at løshunden kan bli drept? Shit happens, liksom? Når ble det normalt at hunder dreper andre hunder?

Særdeles begrenset radius..? Nåja, hvis du ikke klarer å holde igjen hunden , så har den faktisk ganske grei radius.. Jeg møtte en gang en slik, en enorm gd, der hunden dro eieren etter seg, på tørre asfalten alt mens eieren prøvde å bremse hunden det han kunne.. Til alt hell var denne hunden bare nysgjerrig på mine , jeg tør ikke tenke på utfallet hadde den vært aggressiv..

La oss si at jeg har en slik skrudd , stor hund. Jeg har den alltid i bånd men en dag møter vi på en liten valp som prøver og hilse på min hund. Siden hvalpen er både liten og ung, så har ikke eierne den i bånd (lite traffikert vei, der det er ubetydelig biltrafikk) . Siden min hund er som den er, så hiver den seg rundt og fillerister hvalpen til døde. Jeg har ikke sjangs og holde hunden igjen, til det er den for stor/ sterk. Overholder jeg da båndtvangen og er ikke dette enbart min skyld?

Hvis du ikke klarer å kontrollere hunden du har i bånd, så kan den like gjerne vært løs.. Det gjør ingen forskjell.

Synd at' hjernen kobler seg ut, ikke enbart er ett humant fenomen ( der det er beklagelig utbredt men det var vel relativt OT). Nettopp, der er vi ved det springende punkt, nemlig at din hund ikke har tilgang til 'småfluffer'. Som tidligere nevnt i andre tråder, jeg var i flere år nabo med en som hadde 'bullehunder' og vedkommende var ikke det minste i tvil om hva som ville skje, hvis våre hunder skulle møtes. Det skjedde aldri noe, nettopp av den grunn at vedkommende erkjente hva h*n hadde i sitt eie og tok forholdregler ut fra det. Har man en potensiellt tvilsom rase/ hund, så får man for f..den være sitt ansvar bevisst og ikke sose rundt i terrenget, uten å legge merke til hva som er rundt en! Særdeles hvis du beveger deg i bystrøk , hvor det er stor sannsynlighet for å treffe på potensielle ofre.

Signeres!

Emilie; det er helt irrellevant hvorvidt Barney ville levd i 2 eller 10 år mer, saken er at en fullstendig skrudd hund drepte han, endatil mens den var i bånd. Sånn når vi snakker om 'virkelighetsforståelse'..

Emilie; rovdyr/ åtseletere ja og som kjent så dreper rovdyr hverandre over en lav sko? Det er mulig dette har gått meg helt hus forbi , i årene som hunde- eier men jeg var ikke klar over at det var ett grunnleggende instinkt hos hunder og slakte andre hunder de kommer over? Med mindre du snakker om spesifikke raser/ blandinger? Kulturellt problem? Kan du forklare det siste litt nærmere?

Presis. I tillegg kan konstant båndtvang ikke betegnes som annet enn meget dårlig dyrevelferd. Tragisk at en slik profilert person kommer med en slik uttalelse. ( hvis han ble sitert rett da)

Hvorvidt du skal gå for valp eller omplasseringshund, avhenger av mange ting. Hvordan er din egen hund mot andre? Hvilken rase/mix tenker du på? Hvilken erfaring/ kunnskap har du ? Selv har jeg nesten bare omplasseringshunder , den yngste var bare 4 måneder da jeg overtok den( jeg var eier nr.4...) og den eldste var 8 år. Nå har jeg jo hatt hund i mange år og stoler endel på magefølelsen , når jeg treffer en hund men like lite som du vet hva du får når du kjøper valp, overraskelser kan komme med voksne hunder også. Det er viktig t forrige eier/ omplasseringsted er ærlige når det kommer til hundens væremåte og årsaken til omplassering. Dog skal det sies at det i MANGE tilfeller ikke er hundene det er noe galt med men eierne. Størrelsen på hunden er ikke uten betydning( for min del, i alle fall) . En hund på 3 kilo med ett sterkt ressursforsvar, hadde ikke avskrekket meg men en hund på 50 kilo med samme ressursforsvar, hadde jeg nok styrt unna. Ikke fordi jeg tror det kunne vært en håpløs oppgave men av sikkerhetsmessige grunner.

'Dyr dreper hverandre gjerne de'..jepp og det gjør mennesker også, i høy grad. Men det er vel helt naturlig det og ikke noe å lage oppstuss over? Sant nok avl er skyld i mye, både svært små hunder og ikke minst bikkjer som er så skrudde at de ikke bør ferdes i samfunnet. Seff er det ikke noe galt med slike drapshunder, de følger jo bare instinktene sine? Åsså er de jo så snille med barn atte, åsså.. For selvfølgelig er det ingen fare for at et barn som f.eks holder eller prøver å beskytte den mindre hunden skal bli angrepet.. Det er en smule skremmende og se at endel later til å mene at det er helt naturlig at hunder dreper random hunder de treffer på tur, i bånd. Enkelte raser ( deriblant schæfer) later til å være svært mye mer 'naturnære' enn mange andre raser, det er grunnen til at jeg går lange omveier, skulle jeg se slike hunder, når jeg er ute med mine. Eieren av denne kjekke og 'naturlige' staffeblandingen hadde den i bånd men hadde likevel ikke sjans til å kontrollere hunden. Veldig enkelt; greier du ikke å kontrollere din egen hund i bånd, så har du for stor/ sterk hund eller så får du sørge for at den ikke kommer i nærheten av andre hunder.

I forveksling med rev? En hund som har så dårlig luktesans at den ikke greier og skille på rev og hund, må det være noe alvorlig galt med..

Presis det samme tenkte jeg også..

Freerider; kan det tenkes at 'gjengen stuer seg sammen' , fordi erfaring tilsier at din metode ikke har så mye for seg? Det må være lov og stille spørsmål, der det ønskes et konkret svar, uten at det oppfattes som angrep på din person. Du har jo selv uttalt her, at forslagene til 'gjengen' ikke var holdbare, så og si. Hvis man såpass bastant påstår at alle andre tar feil, så må man faktisk regne med at det ønskes mer håndfast informasjon.

Freerider; kan jeg spørre om hvor mange år du har hatt hund og hvor mange? Jeg har hatt komplette hanhunder som lå fredelig i sofaen sammen med høyløpsk tispe. Vel og merke så lenge jeg var i samme rom. Selvsamme hanhunder benyttet sjansen hvis jeg forlot rommet. Hadde jeg for dårlig 'lederskap'? Hunder er ikke så enkle skapninger som mange later til å tro min erfaring ( og sikkert mange andres) er at hunder er svært forskjellige, og det er litt lettvint og tro at alle problemer kan løses med 'lederskap'. Jeg har ett konkret eksempel, som jeg gjerne vil høre hvordan du ville ha løst. Jeg har ei 'drittbikkje' ( snill og god hund på mange måter men..) .Hun skaper uro i flokken ved stadig og utfordre, ( mye verbalt men også mer direkte 'angrep') ett par av tispene her. Den ene tispa er ca 4 ganger så stor/tung som henne og det hender at det renner over for den største og hun får seg en omgang. Tålmodigheten til den største tispa er forsåvidt beundringsverdig, jeg tror nok at jeg hadde reagert oftere.. Nå er det slett ikke slik at denne adferden blir tolerert eller oversett fra min side men så langt har det ikke vært stor fremgang og spore. Denne hunden er også veldig myk, hvilket ikke gjør saken enklere. Totalt sett, så ville jeg aldri ha avlet på tispa, men det er en annen diskusjon. Så hvilke konkrete råd har du og komme med her?

Jeg har erfaring med begge deler, både røyteraser og klipperase( puddel). Puddel er herlige hunder men aldri mer. Gi meg røytehunder når som helst. Nå skal det sies at jeg ikke syns pelstell( klipping, napping av ører og bading) er det minste gøy,tvert om. Pelstell bør etter min mening begrense seg til støvsuging og eventuellt litt tørking med håndklær, når vi har vært ute i regnvær.

Signeres.