QUEST

Bur passer best i garasjen, sammen med alt det andre skrotet man ikke har fått kastet enda.. Du trenger ikke bir til hvalpen i det hele tatt, bortsett fra under transport. La hvalpen ligge i senga eller lag en god seng til han rett nedenfor senga. Hvalper som sover i senga sammen med eieren sover gjerne hele natta igjennom.

.. eller bestemor..

Lar de ligge der

Ikke i hagen

Hva folk gjør innenfor husets fire vegger, får bli deres egen sak tenker jeg Derimot burde det være direkte forbud mot alle disse flerfargede og gjerne blinkende lysrankene som enkelte dekorer både hele huset og garasjen med.. En ting er at det ser ut som om de reklamerer for horehus av aller laveste kvalitet men er man uheldig å ha vinduene plassert slik mot hesligheten, då er det som om å være på tivoli non-stop i over en måned..

Lumpent gjort av deg å referere til en gammel diskusjon altså..en slik diskusjon ville jeg elsket å ha deltatt i! Dyr som blir avlivet hos dyrlege graver jeg ned, av hensyn til eventuelle dyr som kan tenkes å spise på dyret. Jeg spurte engang en dyrlege om hvor lang tid det tar for avlivingscoctailen blir brutt ned og derved ufarlig , vedkommende kunne ikke gi noe klart svar men mente det kunne være en god ide og grave ned dyret. Rent bortsett fra det anser jeg det å legge et dødt dyr ut i en fredelig plett i skogen er den fineste 'begravelsen' Vi skulle kunne gjort det samme med mennesker, begravelser er jo bl.a sinnsykt dyre! Mennesker som ikke var fulle av et eller annet giftig, kunne bli 'gravlagt' på en spesiell plass, som var avsatt for formålet

Helt klart er det et problem å diskutere en sak så lenge man definerer/oppfatter ulike begreper forskjellig, enig der. Så jeg ser at jeg nok ikke har fått klart nok frem hva jeg refererer til, for svaret ditt er ikke helt i samsvar med spørsmålet Når det er sagt..så er det du presenterer nedenfor ting jeg så absolutt kan skrive under på i stor grad.. Jeg har med vekslende 'hell' ( det blir ikke alltid like godt mottatt..) i diskusjoner IRL sagt at jeg betviler at barn og da særdeles små barn har spesiellt godt av å gå i barnehage.. Så lenge omsorgspersonen(e) er normale mennesker , så tror jeg fullt og fast at barn har det best hjemme.. Jeg vokste også opp uten barnehage og det var vel knapt noen jeg kan komme på i samme alder, som ikke vokste opp uten barnehage, til nød var det dagmamma. Så selv uten all denne viktige 'sosialiseringen'. ( ser ofte at det argumentet blir brukt av pro siden) så hadde jeg ingen problemer med å omgåes andre barn da jeg begynte på skolen.. Skolen er jo et kapittel for seg..trøste og bære mye bra arbeidsfolk har blitt nedvurdert der.. Og som du sier, passer de ikke helt inn i malen, så må de utredes og medisineres i hue og ræva.. Men tilbake til det opprinnelige spørsmålet mitt; jeg påstår ikke at opphøyde pidestallbarn ikke forekom før også, å joda..det gjorde de.. Da som nå, så var det foreldrenes skyld påstår jeg. For vi snakker ikke om litt ulike nyanser av hva som er 'riktig' oppdragelse. De jeg snakker om er barn som har vokst opp i den tro at de er alldeles suverene og ufeilbarlige og skjer det noe galt, så er det ALDRI deres feil. Slike barn finnes og ja, de fanns før også. Og i slike tilfeller, så står jeg på at de vansker barna opplever senere, som følge av 'det er aldri din feil' oppdragelse, ER foreldrenes skyld.

Kan nok være lurt det.. Plutselig ender den unge damen opp med noe mye verre..en religiøs fanatiker som mener at jorda er flat og kvinner er mannens eiendom og du er bestemor til 8 før datteren har fyllt 30.. Gammelost er nydelig det!

Her er vi tilbake til det som tråden egentlig var tenkt å handle om, fra start Mulig jeg ikke formulerte meg klart nok, det får jeg ta på min kappe. Man kan jo selvsagt si at 'jeg gir beng i hvordan andre folk reagerer på min oppdragelse/mitt barn' ( selv om jeg tror at i realiteten så gjør man ikke det..de aller fleste ønsker nok at omverdenen skal like , eller i alle fall ikke mislike egne barn) Men det er ikke det som er poenget her. Det jeg ville belyse var hvordan 'fri' ( her brukt på en løselig måte) oppdragelse påvirker barnet når det kommer ut i samfunnet. Hvis man f.eks ikke har lært grunnleggende høflighet/omgangstone med andre mennesker hjemme, så er det stor fare for at man får negativ feedback når man kommer i kontakt med andre mennesker, utenfor den nærmeste familie. Hvilket sjelden oppleves som positivt av barnet eller fremmer dets 'inntreden' i samfunnet. I slike tilfeller så er det jo foreldrene som er skyld i mottagelsen barnet får i møte med andre mennesker og der er vi tilbake til spørsmålet om foreldrene ikke innser at de gjør barna sine en bjørnetjeneste?

Veldig interessant dette syns jeg Hvis man fjerner de med fordøyelsesproblemer eller intoleranser ( opplever man å bli dårlig av et fødeemne, er det jo naturlig å ikke ville spise det) så sitter man igjen med selektiv spiseforstyrrelse, ekstrem kresenhet og matangst. Hvis dette opptrer allerede i svært ung alder, så hva er det som utløser det? Eller er det medfødt? Hvis det er medfødt ( eller disposisjonen for x) er det eventuellt koblet sammen med noe annet? Hvis dere 5 søsken vokste opp i samme familie og hadde samme biologiske foreldre, er det jo fristende å tro at foreldrene hadde nogenlunde samme tilnærming til foring av sine barn. I så fall kan man jo til en stor del fjerne miljøet som utløsende årsak og vi sitter igjen med noe annet.. Selvsagt kunne de 3 øvrige søsken være av det mer robuste slaget, som ikke ble negativt påvirket av strikt foringsregime men du nevner jo her at så ikke var tilfelle. Håper ikke dette var for nærgående men som sagt, veldig interessant tema

Med tanke på at det hele tiden finnes masser av hunder her i Norge som trenger nye hjem, så er jeg nysgjerrig på hvorfor folk heller vil adoptere fra utlandet, enn å overta en av de norske hundene? Det virker jo unektelig i en del tilfeller som om det er 'gjevere' å overta en hund fra utlandet enn i fra Norge?

Over her er startinnlegget mitt i denne tråden.. Jeg er oppriktig nysgjerrig på hvordan du kom frem til den konklusjonen?? Basert på ovenstående innlegg.. Hvorvidt du er kørka eller ei, jeg kjenner deg ikke, så det kan jeg ikke uttale meg om. 'Litt for tilfeldig'.. tja..hvis man aktivt leter etter koblinger overalt, så kan man komme frem til de mest utrolige slutninger.. Hårsår..aner ikke hvorfor jeg kom til å tenke på 'den som sitter i glasshus bør ikke kaste sten..'

Jammen det er da bare koselig å bli ung bestemor, er det ikke?

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/ulv/illustratoeren-bak-ulvekartongen-om-reaksjonene-for-haarsaart/a/24194159/

Hvorfor kan man ikke trykke LIKER minst 10 ganger? Knallbra skrevet!

Jeg ville fått sjekket stoffskiftet på henne, hvis hun plutselig har begynt å legge på seg.

Tilbake i morgen? For det hadde vært et knallbilde hadde det ikkee vært for sele og bånd!

*kjenner at jeg er fryktelig glad for at jeg tross alt ikke er jomfru..*

Atte hæ? Hva slags jomfruer snakker vi om her? Jeg er fryktelig nysgjerrig på sammenhengen mellom jomfruofring og fyr i ovnen altså..

Jeg tenker også at det er veldig vanskelig å sette en grense når det kommer til skader/ misdannelser som ikke er dødelige i seg selv men som sterkt begrenser livsutfoldelsen. Jeg har tenkt endel på den tobente hunden f.eks, som jeg nevnte tidligere. Umiddelbart reagerer jeg sterkt når jeg ser videoer av denne men er det fordi jeg syns det ser groteskt ut elller er det fordi hunden virkelig lider, om man forstår hva jeg mener? Nå kan man jo ikke spørre en hund om den vil leve eller dø og instinktet for å overleve ligger jo sterkt i de fleste levende vesener. Det ser fryktelig slitsomt ut å gå på bakbena og det må jo unektelig slite på hunden, siden de ikke er designet for å gå på bakbena men i hvor stor grad lider hunden? Har den et leveverdig liv? Jeg tenker på en annen slik 'på nettet hund' jeg så, en valp som var født med bare rudimentære lemmer, om jeg ikke husker feil. Altså vil hunden aldri kunne gå. For meg hadde det vært et avlivingsgrunnlag, en hund som ikke kan forflytte seg selv i det hele tatt, har jeg vansker med å se kan ha et godt liv. Når det kommer til hunder med groteske påførte skader, der eventuell overlevelse vil medføre en svært lang og smertefull rekonvalsens..det syns jeg blir vanskelig å forsvare. Jeg kan forstå at man gjerne vil redde en hund som har blitt utsatt for fryktelig mishandling og gi den en sjanse til et godt liv men jeg spør meg om kostnadene for hunden ( smerter/redsel) er verdt det for hunden?

Si meg, leste du hva jeg skrev?? I så fall, forsto du det? Jeg har fått med meg at hunden må avlives ja og hvor mange hunder tror du må avlives denne uka bare, pga ulike sykdommer og lidelser? Også unge hunder. At det er trist for eier har jeg overhodet ikke noe problem med å forstå, jeg har også måttet avlive en ung hund, riktignok etter påkjørsel . Hunden brakk ryggen og det ble et spørsmål hvorvidt man skulle gjøre noe med det eller ei. Så ja, jeg har faktisk bakgrunn for emnet.. Men for all del, du og andre må gjerne innbille dere og stå fast på at jeg er så ondskapsfull at jeg tar opp emnet for å skvise eieren.. Shit..og jeg trodde jeg var misantrop.. Å innbille seg at alt dreier seg om en selv og sitt, er enten en smule paranoid eller så er man sykelig selvsentrert.. Så nei, jeg klarer faktisk ikke å se at det var spesiellt at jeg tok opp emnet nå, i det hele tatt. Som jeg allerede sa, hvis man skal tenke på alle som står i en kjip situasjon eller har vært i en, så får vi bare slutte å diskutere, for det vil garantert støte noen, uansett tema. Så må jeg jo bare takke for at mine tråder stort sett har gått igjennom sensuren din, selv om de er 'odde' etter din mening.. Heretter bør jeg kanskje spørre deg først,om hvilke emner som er greit å ta opp?

Nå har jeg moderert mitt svar flere ganger allerede i hue og nå spør jeg deg og dine likesinnede; Hva i huleste er det som feiler dere?? Er dere så inn i hampen selvsentrerte at dere innbiller dere at alt som blir tatt opp, uansett emne, gjelder dere?! Voks opp, verden går ikke i bane rundt dere..! Til orientering; jeg får ikke all min input fra Sonen, jeg ser TV, leser aviser og tidskrifter og jeg surfer mye på nett. I tillegg har jeg erfaring med dette og hint, selv om jeg ikke bretter alt ut på nett. Det har ikke streifet dere at jeg kanskje snakker av egen erfaring?? Og når vi nå snakker om emner som folk tar seg nær av..nå er det jul snart, er dere klar over hvor mange som opplever julen som den verste årstiden i året? Av erfaring fra barndommen. Jeg anbefaler at man straks kutter ut all snakk om julen, av hensyn til disse.. Hvis man skal ta hensyn til alle som har opplevd noe trist i en eller annen sammenheng, så kan man like godt legge ned Sonen og andre diskusjonsfora, for garantert har noen dårlige erfaringer/minner fra angjeldene tema, uansett hva det vil være snakk om. Sånn for ettertiden, du og dine kumpaner kan kanskje komme opp med en liste over hvilke emner man får lov å ta opp her, slik at vi 'slemme' ikke uforvarende tråkker i baret.. Så selv takk, ditt innlegg oppfattet jeg som intet mindre enn stygt!

Nei, det gjør jeg faktisk ikke..istedenfor halvkvedede viser, så syns jeg du kan forklare hva du mener.

?

Hva tenker man om hunder som er lamme i bakparten ( permanent) og som således ikke kan leve engang tilnærmet normalt. Hva med amputasjoner? Tenker bl.a på den tobente hunden som har vært endel på nett. Den mangler begge forbena. Nå husker jeg ikke om dette var medfødt eller skyldes amputasjon men uansett, hva tenker man om slikt? Husker også en hund som manglet omtrent alt av kjever/snuteparti, den hadde blitt skutt på , om jeg ikke husker feil. Er det forsvarlig å redde noe slikt?