QUEST

Helt klart tror jeg også at det er tildels individavhengig og det avhenger nok også endel av hva de er 'vant med'. Jeg pleier å ha noen hunder på besøk som får mat til faste tider. En av disse ser ut til å være 'overveldet' at det er tilgang til mat hele tiden her og tømmer skåla , de andre spiser som mine litt og så bryr de seg ikke . Det kunne jo selvsagt vært interessant å vite hvordan 'overspiseren' hadde fungert hadde hen vokst opp her/ bodd her over lengre tid. Jeg vil ikke si at jeg er direkte negativ til å ikke ha fri mattilgang men jeg mener det er fordeler, så lenge man har hunder som kan 'styre seg' i matfatet. Å spise fort og mye på en gang, er jo ikke alltid positivt og kan ikke direkte sammenlignes med ville 'hunder' ( les ulv) da disse bl.a ikke spiser tørrfor og kan regulere sitt liv selv. Jeg ville tro at f.eks raser som er utsatt for magedreining ville hatt fordeler av en mer gjevn tilgang ( og dermed mindre mat i gangen) til for, enn å være henvist til å spise alt i ett eller to måltider? Endel hunder reagerer med oppkast hvis det blir for lenge mellom hver foring, disse burde også kunne trekke fordeler av friforing, ville jeg tro. Jeg har aldri hatt hunder som er unaturlig kresne , dvs at de vegrer å spise nok men det kan muligens ha en sammenheng med at de lever i flokk? Litt på siden eksempel; noen av hundene er veldig glad i banan. Ene hunden var et studium verdt da hen snappet en bananbit første gang.. Utrykket viste en umiskjennelig avsky og hen spyttet ut biten kjapt. Men..samme hund mener at deling er oppskrytt og hvis hen forlot biten, ville noen andre ta den. Ergo; med veldige grimaser og tydelig tegn på stor motvilje, ble biten spist. Hen er fortsatt ikke overbegeistret for banan men spiser biter jeg hiver på gulvet , om ikke annet for å hindre at noen andre spiser de..

Veldig enig! Jeg får helt mark av å se 'et hamster'.. Ja, åff kårs..godkjenninga er nok rett rundt hjørnet den.. Menne ..sånn ellers..så er det veldig lærerikt å være på Finn..jeg har lært meg en hel del nye raser som jeg faktisk ikke visste om tidligere..

Nå kan jeg ikke huske at jeg har skrevet at alle utsatte raser bør avlives eller at alle eiere ikke bryr seg om hundene sine? Derimot tror jeg at jeg skrev i forbindelse med den linken jeg la ut i en eller annen tråd( husker ikke hvilken) at den hunden burde få slippe. ( engelsk kjendis la ut video om sin eng.bulldog som stadig måtte gjenopplives etter kvelningsanfall) Dog mener jeg at flere raser enten må gjennomgå drastiske endringer eller opphøre å eksistere. Det er egentlig litt utrolig at 'vi' fremdeles i 2017 syns det er greit å oppdrette dyr som har svært alvorlige anatomiske deformiteter og som derfor lider hele livet. Nå er det jo åpenbart forskjell på hva folk anser som lidelse men bare for å ta et par åpenbare ting; hunder skal kunne puste helt ubesværet, føde normalt ( joda unntak kan forekomme i alle raser) og de skal kunne stelle seg og nå alle steder på kroppen som en normalbygd hund kan. Det er etter mitt syn fullstendig uakseptabelt å oppdrette hunder som ikke oppfyller de minimumskravene som jeg nevner ovenfor. Det er minimumskrav og burde ikke engang vært interessant å diskutere, det burde vært like selvfølgelig som at det ikke er lov å slå barn. Som jeg allerede har nevnt, en ting er å skaffe seg en rase med problemer, en annen ting er å forsvare det/rasen.. Jeg er selv ikke 'snehvit' i så måte, jeg har jo chi.. Jeg kan godt tro på at folk ikke alltid vet omfanget av problemene når de skaffer en eller annen utsatt rase. Da jeg fikk chi ( flere relativt tett av spesielle årsaker) så hadde jeg jo både hørt og lest at rasen kunne ha 'chihuahuahoste' men det ble bagatellisert og var ikke så alvorlig.. Hadde jeg kjent og omgåddes noen som hadde flere chi, så hadde jeg antagelig vært mer klar over omfanget av problemet, for det er LANGT fra 'bare' eller noen bagatell.. Det ER alvorlig og rasen burde ABSOLUTT ha vært satt søkelys på.. I motsetning til en del andre eiere/entusiaster/oppdrettere av utsatte raserså ser jeg derimot ingen som helst grunn til å forsvare rasen(e) , eller avle på dem. Hadde jeg med min nåværende kunnskap om rasen avlet på dem, hadde jeg ikke fortjent ros, for å si det slik.. Og det er det jeg sliter med..at man lukker øynene og 'glemmer' problemene og fortsatt forsvarer å avle på alvorlig handikappede dyr. For jeg vil påstå at det å ikke kunne puste fritt men slite med pusten hele livet, er et alvorlig handicap og ikke noe man med viten og vilje bør utsette noen for. Igjen krøll med sonen/brettet, så siste del av dette svaret ligger som vedlegg lenger ned..

..and me.. Fryktelig så lang tid den godkjenninga tar altså..jeg mener å huske at det er en del år siden jeg første gang så at den skulle godkjennes..

Helt klart henger det nok noe på individ også men man får jo inntrykk av at noen raser spiser både foret og skåla i samme slengen.. Jeg tenker at en del av denne glupskheten kan ha sammenheng med begrenset tilgang på mat? Jeg går ut fra at de fleste av oss her, har fri tilgang til mat, dvs kan spise når vi vil. Hadde vi derimot blitt plassert i en setting hvor vi fikk mat en gang i døgnet og hadde 15 minutter på å spise på, da er det vel tenkelig at vi hadde hevet innpå og skulle det ha budt seg noen ekstra sjanse til å spise, hadde vi antagelig grepet den begjærlig?

Jeg også! Mer,mer!

Jeg tror ikke den aktuelle hvalpen ligger på finn lenger, i alle fall.

Litt på siden men..bl.a denne saken får meg til å tenke på om det i det hele er forsvarlig/riktig å omplassere store , uttalt hundeaggressive hunder? ( joda en pom kan også være hundeaggressiv men..) Jeg ser jo sånn dann og vann store hunder som legges ut til omplassering og der eier er så ærlig at hen oppgir at hunden er hundeaggressiv. Med tanke på skadepotensialet og med tanke på det allerede tvilsomme synet på hund i samfunnet, bør slike hunder i det hele tatt omplasseres?

Nei, jeg er klar over det og du har forsåvidt helt rett i det men også jeg hadde jeg skrevet et innlegg , hadde nok kunnet skrevet noe lignende, av den grunn at jeg ikke ser noen sammenheng mellom om jeg hadde hatt 8 eller 9 hunder og min opptatthet av dyrevelferd. Ja, det var ikke pent å se på og jeg stusset virkelig over damens reaksjon da hun fikk høre at hunden var avlivet.. Vin.. Altså ..Vin er fandens piss med urinveisinfeksjon.. Jeg må atter en gang prøve å oppdra sonens deltagere og opplyse om at den slags skvip ikke er noe man inntar frivillig.. Hjemmelaget fluidum med noe sterkere alkoholprosent er det eneste gangbare. Jeg kan forstå at ditt syn på bønder er farget av denne mannen.. Jeg har også sett bønder med tvilsomt forhold til dyr, for å si det på den måten.. Bonde= automatisk glad i dyr, stemmer ikke.. Da er du heldig stilt Men ikke alle har den muligheten. Som nevnt ovenfor til Lene_S; jeg ser rett og slett ikke sammenhengen.. Jeg kunne skrevet akkurat noe lignende selv , det hadde ikke streifet meg at jeg 'måtte' oppgi eksakt antall hunder jeg har hatt, for å bli karakterisert som 'dyrevenn'.

Tanken har streifet meg..

Jeg 'friforer' mine hunder og har alltid gjort det. Friforing betyr at hundene alltid har tilgang til tørrfor. Når skåla er tom, fylles den på nytt. Dette fungerer helt fint med mine hunder av varierende raser/blandinger. Det er bare vom og andre saker som fordeles mellom hundene av meg. Ingen av mine hiver innpå tørrfor, de spiser nå og da, når de er sultne. Jeg tror mange hunder hadde fungert fint på denne måten, hadde de bare vært vant til at det bestandig var tørrfor tilgjengelig alltid, så det er ingen grunn til å tømme skåla på en gang. Men..nå har hverken jeg eller familien noen gang hatt 'matvrakraser' som f.eks labrador eller andre retrievere, så jeg har ingen personlig kjennskap til rasen(e) i så måte. Så nå ble jeg nysgjerrig.. Er det noen som har friforet sin(e) retrievere ( eller andre matvrakraser) eller kjenner til noen som gjør/har gjort det? Jeg kom nemlig til å tenke på at skulle jeg en gang i fremtiden bli spurt om å overta f.eks en golden, ville det være mulig å frifore en slik hund? ( selvfølgelig ville det også henge på individet , ikke bare rasen men.. )

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/A22Lbq/Avlivningsvedtak-oppleves-som-grusom_-meningslos-og-tung-straff-Vi-trenger-en-helt-ny-hundelov--Jo-Hov

Jeg personlig ser ikke noe problem med at diskusjoner ikke alltid følger 'den smale sti' , det kan komme mye interessant ut av sånt. Jeg amser ikke folk som ikke er godt kjent med f.eks fraller som idioter..i så fall måtte jeg jo bekjenne meg selv til den kategorien.. Dog mener jeg at et bilde eller flere, synliggjør ting utrolig mye bedre enn en beskrivelse. Som jeg har sagt flere ganger allerede, man kan bruke utsnitt. Det bør være helt innafor. Jeg ville gjerne tatt en rimelig konstruktiv diskusjon om f.eks flatneser..men jeg får litt problemer kjenner jeg, når man omtrent straks skal forsvare sin(e) raser. Jeg har selv en rase som burde så absolutt vært satt sterkt fokus på, nemlig chi. Som jeg har nevnt i flere tråder her inne, det er en rase med STORE problemer. Jeg har flere men jeg kjenner overhodet ikke noe behov for å forsvare rasen, tvert om. Jeg skal ikke uttale meg om hvorfor andre diskuterer, jeg ønsker gjerne en konstruktiv diskusjon men da må raseentusiastene faktisk innrømme at rasen(e) har store problemer, ikke bare en og annen, for mesteparten er sunne og velfungerende.. I så fall har vi svært ulike definisjoner på 'sunn og velfungerende'.

Ja, jeg så at du hadde lagt til noe, etter at jeg hadde sendt mitt innlegg . Ja, diskusjonen havnet litt på siden av hva den opprinnelig handlet om, som det ofte gjør her 'Et bilde sier mer enn1000 ord heter det' og det er veldig sant.. Man kunne jo selvfølgelig brukt mange ord for å forklart hvor ille det faktisk er men jeg tror likevel ikke det ville inngi samme forståelse som et bilde. For den som på død og liv vil, så kan man nok sikkert finne ut hvilken BIRvinner det dreide seg om..men jeg går nå ut fra at også flatneser blir stilt på mer enn en utstilling i året? 'Bedt om å bli diskutert'..den er straks mer tricky.. Jeg tipper at de fleste flatnese-eiere ikke ønsker å bli diskutert, eller rettere sagt deres valg av rase. Så er spørsmålet, skal man ta mest hensyn til eiernes 'såre følelelser' , eller hundenes lidelser..?

Mener du at man heller ikke kan vise et lite utsnitt av hunden ( nesespeilet i denne diskusjonen) i så fall? Hvis man ikke skal kunne bruke bildemateriale i det hele, medmindre eier er med i diskusjonen, så blir det vanskelig å diskutere 'norske forhold ' mtp flatneser..Det kryr vel ikke akkurar av flatnese-eiere her på forumet som ønsker å delta i diskusjonene..

Nei, jeg tenkte omtrent det samme.. Men om vi beskjærer bildene som jeg gjorde på min hund og skriver f.eks ; dette er nesespeilet på en norsk BIRvinner i år/fjor, uten å navngi hund/eier , så burde det være innafor. Hvis man overhodet ikke skal kunne vise til norskeide hunder, siden vi diskuterer norske forhold(?) så blir det jo en nokså amputert diskusjon..

Man kan jo også beskjære bildet og bare vise den kroppsdelen det er snakk om og navnet til hunden er jo heller ikke relevant, som jeg ser det

Hvis dette er 'mildly'..hunden har jo rett og slett ikke åpning i neseborene..

Jeg må si meg enig med Line her, jeg kan sant og si ikke se særlig forskjell.. Hvis jeg forstår deg rett, så vil den avbildede hundens nesebor bli definert som 'mildly'? Hvis dette er mildly, hva ansees som alvorlig da? For meg ser den ovenstående hundens nesebor så godt som lukkede ut. Vedlagt er et par bilder av nesespeilet til min absolutt verste snøfte/snorker chi. Ingen av de andre hundene har så lukkede nesebor som denne. Ja, jeg er klar over at neseborene alene ikke står for hele problemet men likevel.. Sammenlignet med mange flatneser( som forøvrig chi snart går under...) så er jo disse neseborene 'kølåpne'..

@Belgerpia; Jeg skal ikke svare for Kangerlussuaq, det får hen gjøre selv Men siden jeg også brukte den omtalte frallen som eksempel. Jeg brukte den bare som en lett tilgjengelig illustrasjon i denne tråden men er det virkelig uten betydning for hva som skjer her på bjerget? Nå kjenner jeg jo ikke til frallemiljøet men er det som skjer ute i verden helt uten betydning for f.eks norske entusiaster/oppdrettere? Hvordan er det med dommerene som dømte frem denne hunden, de besøker ikke norden som dommere? Jeg spør fordi jeg som sagt ikke kjenner til rasemiljøet her , ikke for å være 'nebbete'

Som sagt, jeg sier ikke kategorisk at hund NN med skade x SKAL avlives , det er som sagt vanskelig å sette klare grenser. Noe vil muligens også avhenge av rase. Å stappe en løpsglad hund i rullestol f.eks, har jeg vanskelig for å tro er et godt liv. Ja, jeg har fått med meg at du nok ikke er bondestandens fremste fanebærer.. Jeg er også kritisk til mye av det som foregår, helt legalt også men det betyr ikke ( for min del) at jeg ser stygt på enhver bonde og stempler vedkommende som empatiløs dyreplager.. Sant å si så er jeg glad for at jeg ikke tilhører den yrkesgruppa om dagen.. Det kan ikke være særlig kjekt for de som driver ok å bli stemplet som dyreplagere, alle som en.. Sånn litt på siden så undres jeg på om alle som dømmer bønder nord og ned, er veganere? Eller er de i høyinntektsgruppen som uten problemer kan kjøpe kjøtt fra garantert frittgående husdyr, hvis de spiser kjøtt? Jeg ser fremdeles ikke sammenhengen mellom å kunne svare på stående fot om du har hatt 8 eller 9 hunder og graden av kjærlighet til disse.. For meg er det ganske andre kriterier som ligger til grunn. Du kan garantert finne folk som kan gi deg eksakt fødselsdato, dødsdato og mange andre opplysninger om henfarne 'Topsy' og som på ingen måte kan påståes å ha vært gode hunde-eiere..

For å ta dommere og premiering først; helt klart vil dommere ha påvirkningsgrunnlag med tanke på hvilke hunder de velger å sette opp og premiere. For å bruke frallen over som eksempel, så lenge en hund med omtrent ikke-eksisterende nesebor blir BIR på en så pass prestisjefylt utstilling som Westminster, så gir det klarsignal for både oppdrettere, utstillere og rasespekulanter , go ahead, dette er helt ok. Ikke bare ok, men faktisk et ideal.. Så uansett hvordan man vrir og vrenger på det, så HAR dommere ansvar. De har dog ikke hele ansvaret men de er en del av problemet. Helt klart er det oppdretterne som til syvende og sist velger hvilke hunder de skal parre men når en 'autoritet' ( dommere) gir klarsignal på at hunder med åpenbare anatomiske misdannelser vinner stort, hvorfor skulle de ikke fortsette som før? Når det er sagt; ja kjøperne har også ansvar.. Uten tvil og i en del populære raser så er det ganske likegyldig for kjøperne hvorvidt foreldredyrene har fine premieringer eller helsetester.. Folk kjøper flatneser og chi'er ( og alskens snåle blandinger..) over en lav sko fra 'oppdrettere' som gjerne henter 'sine' hvalper fra utlandet elker produserer i stor stil hjemme. I disse tilfellene vil NKK og raseklubber ha 0 innvirkning, de kan si og mene hva de vil, det betyr akkurat nada, for disse 'oppdretterne' har ikke befatning med NKK elker raseklubber. ( i mange tilfeller) . I slike tilfeller ligger ansvaret først og fremst på 'oppdretterne/selgerne og på hvalpekjøperne. Nå er det vel antagelig fryktelig lite sannsynlig at de som gir beng i helsetester og uts.resultater kommer til å plutselig bli opptatt av dyrevelferd..da tror man på julenissen og mere til.. Så da gjenstår det å prøve å påvirke kjøperne så godt og bredt som mulig. Nå skal man jo for å gå tilbake til premieringens betydning, ikke glemme at i så måte er det store raseforskjeller ute å går.. Oppdretter man mops, fraller eller chi, så er drt stor sannsynlighet for at man får solgt hvalpene, uansett om foreldrene aldri har vært i nærheten av en utstilling. Parrer du to showgreyhounds helt uten utstillingsresultater, så vil jeg gjerne se hvor lettsolgte hvalpene blir, medmindre du skulle ha ett meget velkjent prefix..

Ja, akkurat ja! *mumle, mumle* altså ; nå trenger jeg hjelp her av Sonen! Er det bare en eneste en, som har sett bernereiere med sikleduk i baklomma?? Jupp, tipper at dagens permanentvæske er 'snillere' enn i hin hårde dager..da ble i alle fall mitt hår både tørt og sprøtt.. Farget man det etterpå, så var det egentlig bare å klippe av etter en stund..

Jeg er ikke sikker på at fransk bulldog og mops er helt representative her Siden de er så populære , så tror jeg veldig mange av de som kjøper, gir seg beng i utstillingsresultater.. Ergo; oppdrettere 'behøver' ikke fine titler å skryte av, for å få solgt hvalpene. Det er jo bare å se hvor mange som gladelig kjøper smuglerhunder..

Hadde helt glemt av denne tråden.. Pga av vanskeligheter med sitering/oppdeling av lange innlegg, kjenner jeg ikke at jeg orker å dele opp å sitere alle her, så jeg svarer her og det jeg kommer på etter en kjapp gjennomgang Selvfølgelig er retningen avl tar ikke bare dommerenes ansvar, til syvende og sist er det jo oppdretterene som bestemmer hvilke hunder som skal parres. MEN når det er sagt, så er det ikke å komme bort fra at dommerenes avgjørelser kan påvirke nettopp avgjørelsen oppdrettere tar.. For vi vet alle at titler selger, at en tittel ikke sier så himla mye om det aktuelle dyrets avlsverdi, blir fort avglemt.. For å bruke whippet som eksempel; jeg betviler ikke et øyeblikk at det ble sur stemning da dommeren( hurra for hen!) heiv ut for store bikkjer med blå.. Gad flere dommere ville gjort det! Da hadde vi hatt færre av disse som ser ut som om de er kryssa med greyhound.. Det står i standarden at ' et ellers godt eksemplar ikke skal straffes unødig for størrelsen' det står ikke at størrelse er uten betydning og at hvilket som helst godstog med svanehals og schæfervinkler bak skal ha fripass.. Så lenge det er bare en og annen dommer som slår ned på størrelsen, så vil det ikke innvirke på avlen. Hadde derimot la oss si 80% gjort det, så hadde det blitt vanskeligere å fortsette avlen på disse bikkjene og å regne med å vinne.. Ergo; dommere er ikke uten påvirkning på en rases utvikling. Samme med f.eks kortneser, så lenge dommere premierer og 'frikjenner' hunder med åpenbare problemer, hvorfor skal utstillere/oppdrettere bry seg? Det medfører ingen 'straff'( manglende premiering) å fortsette som før.. SBI dokumentet; det høres bra ut men hvor objektivt er det? Er det basert på dommerens subjektive vurdering? Hvis man tenker seg at dommer er enten oppdretter/utstiller av samme eller lignende rase, er det ikke sjans for at vedkommende da legger litt andre kriterier til grunn for 'god helse' enn utenforstående? Hvis dommer har dømt angjeldende rase i en mannsalder, er det sannsynlig at vedkommende plutselig endrer oppfatning av hvordan et bra eksemplar skal se ut? Jeg kritiserer ikke SBI, jeg funderer bare over hvor virksomt det er?