SFX

Lilla er lovet til Anette

Jeg selger to reflekslenker fra Paw of Sweden. De er 160 cm lange, med karabinkrok. Det ene er fullstendig ubrukt, det andre benyttet i en måneds tid. Jeg har et i lilla og et i turkis. 150 for det turkise og 100 for det lilla. Kjøper dekker porto.

Jeg sklei på det gulvet på tilsvarende utstilling i fjor, og ødela foten så stygt at jeg tidvis enda halter (også fordi jeg fremdeles står på venteliste til fysioterapeut, siden ordinær lege ikke får gjort mer, og ting ikke heales av seg selv i mellomtiden). En annen helg sklei en annen handler i ringen, falt forover og slo panna rett i betongen så blodet rant.

Jupp, jeg prøvde meg på noen nipple-pics, men Foenix var så nysgjerrig på hva jeg skulle at hun bare stakk nesa borti mobilen og åma rundt i sofaen. Den jenta må lære seg å posere på rygg... Jeg ser flere tegn som kan tolkes i positiv retning, men som også kan rasjonaliseres som innbilt drektighet, ønsketenkning og tilfeldigheter. Hun kastet opp en kveld i forrige uke (hun har ikke hørt om morning sickness...), men hun har også før kunnet kaste opp gul galle om det går for lang tid mellom frokost og kvelds. Jeg synes hun er mer kosete og klengete, men hun har alltid vært intens i kosingen sin, så det er vanskelig å si om jeg bare projiserer. Hun har alltid vært veldig på meg og glad i kos og nærkontakt - men nå kan hun for eksempel sette seg inntil meg så tett at hun egentlig lander på låret mitt og bare sklir ned på sofaen tett-tett inntil meg, også lener hun hele kroppen på skuldra og siden min. Eller så setter hun seg med ryggen til meg, får veltet seg bakover og skal ligge i armkroken min mens jeg pjusker på magen hennes. Men nå nekter jeg jo henne sånn cirka ingenting for tiden, så det er jo mulig hun bare utnytter meg... Jeg synes hun virker mer manisk på maten, men igjen, hun er en ekte Latruda som inhalerer alt av mat, så det er vanskelig å skille mellom sulten som en ulv og sulten som en varg. Hun har gått ut en centimeter siden parring, og det er mer tilfeldig enn noe annet, siden den centimeteren kom en uke etter parring, og etter det har hun vært på samme tall (jeg har ikke tilleggsfôret henne). Jeg synes hun virket mer hoven bak etter parring, som er et tegn, men samtidig er hun så hårete der bak at jeg har aldri sett hennes intimsfære uten å virkelig grave pelsen til side for å studere, så jeg synes jeg har dårlig sammenligningsgrunnlag. Jeg har ikke sett noe til den beryktede majonesen, men jeg innbiller meg at hun har vært mer renslig og hatt mer understellsvasking enn før. Men det kan jo ha vært rester av løpetid, og igjen - jeg har i grunnen aldri ført statistikk over hvor ofte hun vasker seg bak, så det kan være at jeg bare legger merke til alt nå fordi jeg leter etter tegn. X'en har virket mye mer interessert i henne bak enn før, og en uke eller to etter parring kunne hun skikkelig klapre i tenna etter å ha sjekket sin datter bak. Men det kan jo være generell løpetidsfascinasjon, selv om det sies at andre hunder blir mer interessert om de er drektige. Dette er bare Foenix' andre løpetid, så jeg har ikke så mye å sammenligne med på X'ens oppførsel fra tidligere. Jeg SYNES hun har fått mer rosa og forstørret nipples, og at de har blitt mer hårløse rundt. Men igjen, jeg har ikke akkurat målt med linjal, og jeg blir så usikker på om jeg husker riktig for hvordan de så ut før parring... Jeg synes også det er noe udefinert og uforklarlig over henne, en eller annen endring - nesten som om hun har fått et mer modent blikk eller en eldre utstråling. Det er umulig å forklare, det bare er noe ved henne. Det kan jo hende det er innbilt. Eller at hun fremdeles nynner tilfreds og fornøyd etter parringene, for det var noe hun syntes var stor moro... Det er ultralyd til uka, så slipper jeg mer gjettelek etter det. Jeg prøver å tie ihjel magefølelsen for ikke å legge til rette for skuffelse, for det har jeg hatt så mange ganger med X'en.

Det var du som snakket om kald bil og hund i AN-tråden mens du er på kurs? For da kan vel maten holde seg kjølig i bilen, om du ønsker alternativ til kjøleskap.

Men tenk så mange småturer du må ut - valp må ut og tisse og spiser masse snø, hjem og hvile en time, valp må ut og tisse all snøen ut og spiser ny snø, hjem og hvile tre kvarter, valp må forsyne seg ut og tisse igjen! Vi har hatt noen sløve dager, og så et par dager hos pappa hvor jentene løp løs på tomta mens jeg hjalp ham å gjøre alt han fremdeles ikke klarer eller får lov til etter operasjonen. Men nå er vi hjemme og kan bevege oss litt igjen, og jeg har etter dagens tur gjenerobret min 27. plass som jeg mistet i mellomtiden. I og med at 27 er et lykketall, kan jeg godt trives med å forbli der og holde stand mot alle de som truer oss bakfra...

Sikkert altfor mange, og de fleste merker jeg sikkert ikke en gang, fordi det bare har blitt sånn og er en del av hverdagen. Men etter å ha vært hos pappa et par dager igjen, kom jeg på hvor godt jentene har oppdratt ham. Det må legges til at pappa hadde berner i 28 år, så han er ikke uvant med det å ha hund i huset. Men som han også sier, så glemmer en etter relativt kort stund hvordan det er å ha hund i huset - fra å sette glasset lenger inn på bordet til hvor mye pels de legger fra seg i krokene... Anyway, på kjøkkenet har han et tak-til-gulv kjøkkenskap, med alt av tørrvarer i. Så det er jo et skap som åpnes flere ganger i løpet av en dag. Kaffe, kaffefilter, kakao, nugatti, saus til middagen, snop til kvelden, også videre. Og jentene kommer ilende hver gang de hører lyden av døra, samme hvor mye de ligger under salongbordet og snorker. For i det skapet er det ALLTID en boks med markies, og de får hver sin. For stakkars, de hadde jo forventninger til å få noe de, siden de kom ved lyden av skapet, så da må de jo få, stakkars små. Needless to say, så har de lett etablert en vane med å komme joggende når pappa åpner skapdøra. Men i går hadde han ikke flere markies igjen, for de spiste dem opp i jula, jeg kom på besøk på kort varsel, og han hadde dessverre ikke rukket å handle nye (stakkars jentene...). Men han åpnet jo døra lell, for å lage noe mat, og jentene kom spolende. Og i stedet for å bryte mønsteret med at de ikke kan få noe hver gang de tror de skal ha noe, så fant han en halvåpen pakke med chocolate chip cookies, så de fikk hver sin Jeg tror også de har lært seg til å forstå noen av pappas setninger. Jeg er veldig streng på at jeg fôrer ikke hunder som maser - dels for at de ikke skal lære seg til å mase for å få mat, og dels fordi jeg vil ha ro rundt fôring med tanke på min store frykt for magedreining. Så de må ligge rolig og sløve for at jeg skal gjøre i stand frokost eller kveldsmat. Og hver kveld jeg måtte tilbringe hos pappa, så kan vi sitte i sofaen og se på TV eller skravle eller være opptatt med hva som helst, også kan pappa midt i samtalen si "nå ligger de ganske rolige, gjør de ikke?" Jeg svarer da ja (og er overbevist om at jeg svarer ja på samme måte som når pappa spør om det er bra temperatur i stua eller om det er høy nok lyd på TV'en), og som om det var en kommando spretter jentene opp og løper i forveien til kjøkkenet for å få mat av pappa. Og pappa må fôre dem når vi er der. Hvis jeg gir dem mat, går de bort til ham etterpå for å få den ordentlige maten. Hmm, okay, litt i samme kategorien er at jeg har laget en vane på at når jeg er ferdig med kloklipp eller pelsstell eller andre ting som gjør at jeg har en av jentene på trimmebordet, så får de en godbit når vi er ferdig og de kan få hoppe ned. For å avslutte det positivt, alltid. Problemet er jo at den andre vil jo også ha godbit. Så X'en har lært seg visse lyder som kan bety at jeg er ferdig å stelle Foenix, for eksempel når jeg slår av blåseren, og da kommer hun styrtende for å hoppe opp på trimmebordet og få sin godbit. Foenix behøver ikke alltid å ha hoppet ned en gang, X'en skal opp. Men en får ikke godbit bare for å få godbit i dette huset, så vi må jo gjøre noe stell først. Klippe noen ører eller sjekke tenner eller klippe klør, eller... Og så kan hun få den frolicen eller hva jeg har for hånden. Hvis jeg derimot ikke er ferdig med Foenix, sukker og furter X'en inn på soverommet og legger seg i dobbeltsenga der, inntil hun hører lyden av lokket på godtekrukka - da er datra ferdig, og det er endelig hennes tur. Hvis X'en er den som er først på bordet, ligger Foenix på gulvet nedenfor og venter tålmodig på sin tur. Eller godbit. Men det kunne vært verre uvaner, og jeg har i hvert fall hunder som ALLTID gjerne vil på trimmebordet. Hvis jeg går inn på hunderommet av andre grunner, kan godt en av jentene bli med opp og klatre opp på trimmebordet i påvente av whatever som kan lede til belønning. Matfikserte bernere? Aldri hørt om...

Det er et godt poeng - kunnskapen om ID-merking må ikke holdes som en godt bevart hemmelighet innenfor hundemiljøet.

Jupp, hvis informasjon om ID-merking framgår på papirene som sendes inn til omregistrering, blir det lagt inn samtidig. NKKs database snakker med Dyreidentitets database, slik at om det for eksempel skjer et eierskifte eller en adresseendring på hund registrert i NKK, blir dette samtidig oppdatert hos Dyreidentitet. Men om du sender inn kun stamtavla, og ID-merkingen ikke er registrert der, må det sendes inn separat, ja. De gjør mye bra på NKK, men tankelesere er de ikke. Det er i det hele tatt idiotisk å ha ID-merking på hunden, og ikke få det registrert i Dyreidentitet. Det er ikke chippen som gjør at hunden kommer til rett eier igjen, den er ingen tracker eller GPS med satelittsignaler til NKK, eller andre mindre intelligente forslag jeg fikk mens jeg jobbet der ("kan du se på skjermen hvor bikkja mi er nå?"). Tallene som står i den lille chippen må registreres for å ha noen effekt. Og nei, for enkelte er ikke det en selvfølge...

Jeg har vært i Praha, og bortsett fra at jeg ble dritsyk, storkoste jeg meg. Vakker by for en som elsker gamle bygninger, kirker, slott, ruiner og historie - mye jødehistorie også. Fantastisk slott på toppen av byen, som da også hadde et leketøysmuseum. Vi besøkte konsentrasjonsleir med guide, det var busstur en time eller så unna. Vi var på klassisk konsert i en meget lekker arena med overdådige gulldekorasjoner i kuppetaket og nedover veggene, og avslørte fortidens luksuriøse rikdom. Vi var på elvekrus med guide, som føltes som litt bortkasta penger, bortsett fra at det var godt å sitte litt stille etter flere dager med mye trasking Vi kjørte hest og kjerre rundt i gamlebyen, og det er jo superromantisk. T-banen mener jeg var lett å forstå, vi bodde litt utenfor byen for å spare penger på overnatting. Vi fant et dildomuseum, det var hysterisk morsomt! En super ferie, og jeg anbefaler gjerne Praha. Det var også veldig billig da, men det var pre-euro, jeg tror vi var der i 2002.

Alt er relativt - jeg vurderer å kjøre til Kristiansand på natta for å spare overnattingspenger, og jeg vet at vi får oppmøte klokka ni. Det er knappe fem timer til Kr.sand. Det vil si - vurderingen er ikke om jeg skal kjøre på natta, men om jeg skal melde på. Overnatting så nærme gidder jeg ikke, når det er utstilling bare en dag. Det er knappe tre timer til Bø, så det kjører jeg på morgenen. Det er ikke verdt å bruke masse penger på overnatting, når jeg lett kan kjøre herfra klokka fem og være framme i grei tid. Det er jo samme tidspunkt som noen må dra for å komme på jobb ellers i uka. Men det skal sies at jeg liker å kjøre bil, har ingen forstand på døgnrytme, og har minimale grenser for hva som er akseptabel avstand til utstilling - jeg har kjørt både til Sveits og Østerrike for utstilling, for eksempel.

Jeg ringte Agria nå, for jeg hadde sagt opp avlsforsikringen på X'en i og med at hun ikke lenger skal i avl - jeg tenkte ikke på at det påvirket valpene. Heldigvis ville forsikringen blitt sagt opp fra 21.01.14, så vi fikk kansellert oppsigelsen - for uten Agria Avl gjelder ikke skjulte feil-forsikringen. Den er gyldig fram til valpene er 5 år og 3 måneder. Nå utgjorde avlsforsikringen en hundrelapp i året eller så for meg, så det er jo ikke penger å spare (men hvor lite det var å spare fant jeg først ut etter at jeg kansellerte den, jeg skulle jo være økonomisk og kvitte meg med unødvendig pengebruk...) Edit: Det er jo sånt som er greit å vite når en har fôrtisper også, så en sørger for at forsikringen videreføres selv om hunden bytter formell eier.

Det er et godt poeng - men en hjemmeside er jo heller ikke et godt filter som det er lett å bruke for å skille seriøst fra useriøst. Når det er valpeinteresserte som tror at det å ha et kennelnavn er et kvalitetstegn, mangler de nok også visse forutsetninger for å lese mellom linjene på hjemmesider og å forstå hva som ikke sies. Jeg har for eksempel hørt folk si om en oppdretter at de hundene umulig kunne ha det noe bra, for på hjemmesiden ble det bare oppdatert med utstillingsresultat, så de hundene fikk åpenbart aldri noe tur og moro, og måtte ut fra bildene være nybadet og oppstilt hele tiden - selv valpene (!). Jeg som kjenner oppdretteren, har besøkt dem og vet en del om hundene deres, vet jo at en slik fortolkning av oppdateringene blir helt horribel. Det er heller ikke slik at den med morsomst hjemmeside, flest søte valpebilder og nusseligste anekdoter automatisk gir valpene den beste starten på livet, selv om folk lar seg blende. Så det er ikke lett å bli analysert gjennom sin hjemmeside, og en kan også framstille seg selv betydelig bedre enn en er i det foraet. Hos meg slår i hvert fall "idiotalarmen" ut når jeg leser enkelte ting på enkelte hjemmesider, men uten en del års hundeerfaring vil nye hundeinteresserte ikke se det. Dessuten er vi mennesker forskjellig, med våre preferanser og meninger. Jeg var en relativt aktiv blogger før, mens den skrivekløa og prioriteringen av tid nå er borte. Men jeg fikk da høre av noen at en blogg var uappetittelig og selvforherligende skryt, en uforståelig tidtrøyte, og vitnet om dårlige sosiale antenner. Det er ingen universell formell på hva som er en seriøs oppdretter. Det er oppdrettere på min rase jeg aldri kan se for meg å kjøpe valp av, som andre kjøper sin tredje og fjerde valp fra. Det er ikke sikkert verken de eller jeg har feil, men at vi ser etter så forskjellige ting at vi ikke trenger den samme fasiten.

LOL, jeg tenkte på hva Willy er slang for, og tenkte at tilsvarende slang for den kvinnelige ekvivalenten kunne gjort seg. Men jeg vet ikke om Siri vil stå i skogen og rope på bever'n heller...

Det er mindre drastisk enn å finne fram ladyshave'n, i hvert fall

Kan du ikke se greit hvordan han ser ut når han er gjennomvåt? Gjennomdynka, klissvåt, pels klistrer til kroppen-våt?

Lekker farge på jakka di, Anette!

Wonka! Willy&Wonka!

Jazzy. Sassy Jazzy.

Da må DU skifte navn. Til Lilly.

Willy & Silly? Bare for å gjøre innkallingstreningen superpresis

Jeg vet ikke om det er verre eller bedre med to K'er!

Hva med Fleur da? Fransk for blomst. Eller Kuka? Finsk for blomst Hvis jeg kan kauke på X'en i skogen, er vel ikke noe fra flora og fauna så ille?

Søk på Idioms, så får du opp engelske uttrykk og ordtak, ofte alfabetisert. Mye gøy å hente, for eksempel: Last but not least Lend Me Your Ear Let Bygones Be Bygones Let Sleeping Dogs Lie Let's Level The playing field Like a chicken with its head cut off: Liquor Me up Loose Cannon Leaves A Lot To Be Desired Labour Of Love Laidback Loser Landing On My Feet Landslide Victory Last But Not Least Laying Down The Law Lead A Dog's Life Lead The Way Leading Questions Leaning Over Backwards Leaping To Conclusions Learned It By Heart Learned It The Hard Way Leaves No Stone Unturned Left At The Altar Less Than Pleased Levelheaded Lull Before The Storm

Med ro i mage og hjerte, så har du gjort det rette