MarieR

Har hatt to, og den største fordelen er at de har selskap i- og glede av hverandre. Nå har jeg en, og det er både behagelig og lettvint. Jeg trener aktivt, og da krever det mye mer å ha to hunder tidsmessig(gitt att begge trenes), økonomisk osv. Jeg trives svært godt med å ha to, men har konkludert med at jeg har best kapasitet til èn. Alternativet er en liten maskot, men det vil ikke bli aktuellt før unghunden blir voksen i alle fall.

Jeg er selvsagt svak for tolleren, og ville alltid valgt en god toller over en god jaktgolden ? du har tenkt gjennom det meste syns jeg, og som du sier er det pluss og minus ved begge både ifht mentalitet, arbeidsegenskaper og helse. Jeg tror kanskje de i bunn og grunn er såpass "like", til tross for sine ulikheter, at det kommer litt på ett ut. Du må uansett være nøye med kombinasjon, linjer og hvilket individ som vil passe deg og ditt bruk og for å ta jaktlabbisen - tror nok fint du får kjøpt valp hos en del oppdrettere. Mange er veldig jaktjaktjakt, men absolutt ikke alle Nå er jeg riktignok fersk med jaktlabb, men jeg tror den er et godt alternativ også om man ønsker å komme langt i LP

Jeg røntget i slutten av november, fikk svar etter to uker fulgte med for å sjekke kullsøsken også, og de fleste fikk svar etter 2-3 uker. Lykke til, krysser fingrene for fine resultat!

Tja, der kommer preferanser og bruksområde inn i bildet igjen. Svært få av de labbisene som vinner på utstilling er bygd på en sånn måte at den holder en dag på jakt, de er rett og slett for tunge blitt. Mange av dem minner jo mer om mastiffer enn moderate jakthunder. Så hvilken av linjene har da egentlig mest korrekt bygning? Når det er sagt er jeg ikke supefan av jaktretrievere som mer minner om mynder heller, det var den der mellomtingen da...

Fordi utstillingsvarianten har standarden, alt annet får "dårlig" kritikk og resultat, til nød det de trenger for å utløse championat i jakt, blodspor etc, hvilket også er den største grunnen til å stille ut hunder av jaktlinjer. Jeg har sett dommere gi cnbj (can not be judged) til jaktlabb med begrunnelse "kan ikke fastslå at hunden er renraset". Det skjer ikke ofte riktignok, men det sier noe om de eksteriøre forskjellene på linjene. Selv om ikke alle jaktlabber er like, vil de aller fleste være langt unna det mang3 eksteriørdommere vil se.

Lurer på om det kan ha noe å gjøre med skillet mellom hverdagslydighet og konkuranserettet trening? De som driver med sistnevnte, og som kanskje er de som oppfattes som "erfarne hundetrenere", er veldig fokusert på de momenter og øvelser de skal lære inn, og bruker antageligvis mer tid på det enn hverdagslydighet. Mens for Ola Norman og Passopp er det revnende likegyldig om hunden kan neseprøve, søke etter savnede i en snøstorm eller dekk under marsj, de er for det meste ute å rusler, og dermed blir passering/gå fint i bånd en viktig ferdighet.

Nettopp derfor er mange hunder som ikke når opp på prøver i ak/ek allikevel ypperlige hunder på praktisk jakt. De tåler ikke presset på en prøve for eksempel og knaller eller piper, men siden den reelle jaktsituasjonen er annerledes når man jakter i Norge så passer praktisk jakt dem bedre.

Jeg ser fremdeles egentlig ikke problemet så lenge det uansett finnes oppdrettere som har jakt og jaktegenskaper som hovedfokus i sin avl, og det vil det alltid gjøre. Ikke vil det ha spesielt mye å si for genpoolen heller, da mange som avler jaktrettet ofte ser til utlandet for å finne hannhunder, og der er det i alle fall ikke mangel på linjer med jaktpremierte hunder i omtrent alle ledd. Men nå kjenner ikke jeg til situasjonen for spaniels. Det jeg er helt enig med hun som skrev bloggen om er at avlsregler og relevant helsetesting er kjempeviktig, og i aller høyeste grad må tas på alvor enten man avler mot sport eller jakt.

cockerne jobber også før skuddet og har ikke samme grad av passivitet i jakt nei

Eksempelet med 1 apport på 7 timer er basert på reell jakt. Retrieveren skal kunne, og må ofte, sitte passiv i timesvis før det går ett skudd. En jaktprøve gir langt flere apporteringer sånn sett. Ellers enig med deg i at det for avl er viktig å kunne vise til jaktegenskaper - om man avler hunder til jakt, enten prøver eller praktisk. Men hun som skrev blogginnlegget har rett i at det på jaktvarianter både på spaniel og retriever også finnes en del oppdrettere som avler bruks/sportshunder til andre formål enn jakt. Personlig syns jeg det er greit jeg, så lenge man som valpekjøper vet hva man vil ha og dermed hva man må se etter når man velger oppdretter og kombinasjon. Det ene trenger ikke å gå på bekostning av det andre ifht kvalitet på hundene. Om man skal sette det på spissen kunne ingen drevet med LP, bruks, redning, rally, agility etc om det kun skal drives avl på naturlige egenskaper/rasene brukes til sine opprinnelige oppgaver. Da ville vi stått igjen med jakthunder, gjeterhunder, trekkhunder etc

For hunden er det ganske likegyldig om den trenes i jakt eller deltar i praktisk jakt - det som er viktigst er at den får jobbe med noe, og da selvsagt gjerne jakt/apportering i en eller annen form. Jeg vet av drøssevis med folk med jaktlab/goldens som trener og konkurrerer aktivt i retrieverjakt. At mange også ikke gjør det og bruker hundene til redning, lp, bruks etc betyr ikke at hundene har det værre enn de som sitter 7 timer på jakt, får kanskje hente 1 apport og så var den jaktdagen over. Det med praktisk jakt handler også litt om mulighet og kultur. Vi har ikke de samme tradisjonene for jakt på and/sjøfugl her til lands som i england f.eks, ei heller like god tilgang på jaktmarker etc.

Tracking dog

Om han får gjøre som han vil så markerer han mye, men så lenge han går i bånd så regulerer jeg det. Han får tisse noen ganger i begynnelsen av turen (selvsagt ikke på private gjerder, postkasser, biler etc), men så må han gå uten å snuse eller markere til jeg gir han lov til å gjøre det. Det høres litt ufint ut, og jeg vet en del argumenterer for å la hunder snuse på tur, men for oss fungerer dette best. Jeg opplever en roligere hund på tur når han får ikke gå med snuten i bakken og ruse seg på alle mulige lukter. Nå skal det også sies at 8 av 10 turer foregår i skogen og stort sett uten bånd, og da får han snuse og tisse så mye han vil (nesten i alle fall, det er ikke lov å nislikke på tisseflekker da heller). Jeg har lært inn en "nok" kommando som jeg bruker på båndturene, det signaliserer at han må gå fint, "værsegod" gir han lov til å gå i grøfta/tisse igjen.

Så bra! Krysser fingrene for at han får den hjelpen han trenger nå, dette må ha vært skikkelig slitsomt for dere begge to.

Ny belger? Vi skal på langtur i dag, venter bare på litt mer dagslys før vi går ut