Rødhette&Ulven

Jeg kjøpte for ikke så lenge siden boken "Dyrenes følelsesliv" av Marc Bekoff. Boken anbefales på det varmeste. Fra omslaget (kommentar av David Rothenberg): "I et klart og overbevisende språk fremlegger Marc Bekoff rasjonelle bevis for det mange av oss allerede har sanset - at dyr kan føle sorg, glede, sinne og nytelse like mye som vi mennesker kan. Bekoff beviser at dette ikke bare er kompatibelt med utviklingslæren, men faktisk er påkrevd for den. Når vitenskapen en gang tar denne skarpt argumenterte boka i betraktning, vil den aldri mer bli den samme."

Neida, ikke noe stress. Jeg har to, og lengter etter en tredje..! For meg har det bare vært gledelig å få inn en hund til i heimen. Men jeg har to med svært ulike behov, hadde begge vært trenings-krevende så hadde det vært litt pes, tror jeg. Greit å kunne ta fram en pausehund i ny og ne, men i treningsgrupper osv synes jeg det er greit å trene 1 hund av gangen (respekt for andres tid og sånn), og dermed måtte jeg hatt dobbelt opp med treningsdager - og da tar jo hundetreningen plutselig veeeeldig mye tid (samboeren min hadde blitt dritsur). Men med 1 hushund og 1 treningshund er det i hvert fall bare kos!

Ta avgjørelsen etter at du har kommet i gang. Møt opp første uka med penn og papir, så ser du det rett og slett litt an - hvordan forelesningene er lagt opp, hvordan foreleserne presenterer materialet sitt osv. Jeg har studert i 8 år sammenhengende nå, og bruker fortsatt penn og papir. Men så tenker jeg visuelt også, og har behov for å lage små skisser og sånn, og da går det raskest for hånd, pluss at jeg slipper å bruke mye tid på å samkjøre notater fra ulike programmer etc etterpå.

*brøle ut i latter* Godt sagt!

Var ute og sjekket området i dag, det skal gå fint å gå noen spor der altså! Er god mose- og skogbunn, en del nedfallstrær og kvist. Noen gamle hogstfelter hvis man vil krysse litt åpent terreng (evt trene felt/teigsøk). Sender deg en PM med veibeskrivelse, Trym&Tuva, så sier du bare fra når du vet om tirsdag eller onsdag passer best. Skal vi ta sikte på ca kl 18:00? Finner du et tog som kan passe, Whoopsis? Hvis du vil være med, Monica, må du bare si fra, så sender jeg deg veibeskrivelse! Så artig å finne noen å skogstrene med, håper dette flasker seg

Jeg kan begge dagene jeg også.

Åh, love it! Billige greiser, det kan jeg like. Og kevlar er jo så sterkt som man får det, så dette holder nok til normal sporlinebruk. tenker jeg bestiller både lilla, rød og rosa, henholdsvis 2 x 10 (hvorpå jeg klipper en til 5 meter påvisningsline) og 15 meter Gennnialt med fargekoding.

Anbefaler deg å vente til du kommer deg på kurs - så får du en pangstart Det skal godt gjøres å drite seg helt ut, men det er mange ting man bør tenke på for å få det til så bra som mulig, så et godt kurs er ikke å forakte sånn i startgropa Også er det litt forskjell i forhold til hva slags spor du skal gå? Hvordan vil du at hunden skal gå spor, og hva slags sportyper skal du gå? Har du ambisjoner, eller skal du bare aktivisere? Disse tingene spiller også inn i forhold til hvordan du starter innlæringen, og hvor raskt du kan gå frem. Men hvis du skal gå spor med pinner eller gjenstander i, så ville jeg tjuvstarta med å trene på meldingsbiten i tiden frem mot kurset. Vil du ha apport, dekk eller annen type markering?

Cool! Hvor langt ned i Hakadal orker du å kjøre fra Gran da? Var og gikk oppe på Elnes i går og det er litt vått hist og her inni skogen, men det er ellers et bra sporområde. Er det for langt unna? Jeg skal sjekke ut forholdene i overkant av golfbanen på Aas gård, om det går å bruke området der nå. Da kan du evt ta toget til Åneby, Whoopsis, og sitte på med meg opp? Hvilken dag? Jeg kan stort sett alle dagene

Mens vi snakker om det! Søndag 15.april arrangeres det bli-kjent tur for interesserte som har lyst til å blåse liv i hundemiljøet i Nittedalsområdet Sjekk Facebook og "Nittedal hundegruppe". http://www.facebook.com/events/295625597174117/ Whoopsis, jeg kan plukke deg opp på Nittedal stasjon, hvis du blir med?

helt korrekt. Og det er derfor jeg sier som jeg gjør. Flere i denne tråden har vist til båndtvangen som forsvar for at de skal få gå i fred med sin hund som har issues med andre hunder. En utagerende hund (uansett årsak) er en større trussel enn en virrete engelsk setter på villspor. Så de som sitter på sin høye hest og vifter med lovboka får vel lese hele lefsa før de roper Jeg vet at jeg bryter loven, og gjør det med kalkulert risiko, og fordi mine hunder ikke utgjør noen reell trussel mot noen. Den store har jeg kontroll på og den lille gjør ikke skade eller provoserer noen, verken folk eller dyr. Av vilt er hun mest opptatt av mus og lemen. Men at jeg vet at jeg har meg selv å takke hvis noe skulle skje, det er jeg ikke et sekund i tvil om. Og jeg forlanger heller ikke at verden skal tilpasse seg meg og mine behov

Bruker en tme på bussen hver vei. Det funker, så lenge samboeren min jobber i nærheten. Hadde jeg vært alene med hundene hadde det ikke funka for meg, med mindre jeg hadde dagpass - fordi det ville betydd at hundene var hjemme alene i mer enn ti timer hver dag.

Jupp, siden jeg ikke kan stole på innkallingen på vesla slipper jeg henne bare på områder der 80% er godt nok Ja, og det går da vel visselig begge veier?

Hvorfor i all verden skulle de ikke klare det? Min bror er deltidsarbeidende husfar for sine to, flere jeg kjenner deler fifty/fifty. Jeg kjenner mødre som ikke orket være hjemme makspermisjonstida fordi de savnet jobben. Skulle det være vanskeligere for en mor enn for en far å beholde/gjøre karriere? Vi har vel kommet littegranne lengre i tankeprosessen i 2012..?

Jeg deler det synet på menneskeavl, i likhet med flere - men DET er det tabu å snakke om (jaffal utenfor hundeforum, haha!) Jeg besluttet med det samme jeg kom i puberteten at jeg ikke var avlsmateriale, og det synet har jeg beholdt, nå drøyt 20 år senere. Og skulle jeg endre syn på verden når jeg blir eldre, har jeg nok allikevel blitt såpass gammel at eggene har begynt å gå dårlig for lengst Neida. Vi gikk noen runder her i gården på et tidspunkt, i og med at samboeren min ikke var helt avvisende til dette med egne unger. Og jeg hadde nok ikke klart å være den som sto i veien for samboeren min, det hadde jeg ikke orket. Og jeg hadde jo blitt GLAD I ungen, herrefred... Skal ikke stå på det liksom. Men det å sette unger til verden er jo mye mer enn å gå gravid, og kose baby, og å føle kjærlighet... Det ansvaret å skulle sende et levende vesen ut i verden på egenhånd, å oppdra vedkommende til å bli et selvstendig og godt tenkende menneske, med god grunnmur og basis til å klare seg godt - og det uten å kvele det med egne verdier og tanker... Nei, uff. Det ansvaret er jeg bare ikke klar for. Så mye idioter det er der ute, det er ingenting som sier at jeg ville gjort en bedre jobb. Så da lar jeg heller være.

Det hadde ikke funket hos oss, mulig det gjør det hos deg? Er jo bare å prøve?

Like synd at man ikke kan slippe bikkja si i skauen fordi noen føler de må få gå der i fred med nervevraket sitt. Det er utrolig at man i det hele tatt har slike debatter i et land som Norge, hvor vi har så god plass mellom oss. Selv i Oslomarka går jeg alene, fordi jeg velger mine steder med omhu - for å få slippe den lille fillebikkja mi som jeg ikke har kontroll på. Men hadde hun eller doberen hatt nervekonstitusjon som et aspeløv eller kontrollbehov som en Narvestad, såpass at jeg gikk rundt og var redd for å møte andre i skogen, så hadde jeg seriøst fått de avlivet. Det gidder jeg ikke altså. Ikke er det lov heller. Lykke til med å bevise hvem som angrep hvem, ute i skogen uten vitner. Og hvem bryr seg, hvis det er skader inne i bildet? Hadde ikke tatt sjansen, jeg.

Så fremt hundene er noenlunde samstemt går det fint. Bruker tvillingkobbel av og til når vi passer noen av vennene til reven. Det er uhyre praktisk. Men hvis de vil to forskjellige ting eller har veldig forskjellig størrelse er det verre. Kobler ikke 30 kilosen og 10 kilosen sammen liksom

Det er noen som driver å refererer til loven her, men da må man huske på at loven heller ikke skiller på fryktaggresjon og annen type aggresjon. Har du en hund som kan finne på å angripe og skade andre hunder så har du per lovens definisjon en farlig hund. Og alle vet hva som er dommen for farlige hunder, uavhengig av om du har den i bånd eller ikke. Verdt å ha i bakhodet. Hadde mine hunder vært aggressive hadde jeg pokker ta ikke vandra rundt i skauen med den på steder der det kunne dukket opp løshunder, uansett om jeg anså det som min rett. Den erfaringen, å angripe/forsvare seg vil jeg ikke hunden min skal få, og vil unngå så langt jeg kan. Hjelper ikke å vifte med lovboka om skaden er skjedd liksom.

Takk for det tipset, det skal jeg melde videre om! Chribas leverer desverre bare lokalt, men ellers hadde de hatt en flott samtale, og valpekjøperen hadde fått et veldig bra inntrykk - så takk for anbefalingene! "Akkurat-passe-hunder" er presis det vi ser etter!

Det beste rådet jeg har fått er dette: "drit i jussen, finn en løsning". I det ligger det en enkel anbefaling: forhandling! Oppdretter bør ta kontakt med forverten og legge frem sin bekymring, og prøve å forhandle frem en løsning som funker for begge. Kanskje kan man få til at hunden passes hos oppdretter i dagene før utstilling, så slipper forverten ta hånd om forberedelser og slikt, hvis det kan hjelpe? Først når det er på det rene at forvert ikke ønsker å samarbeide og holde sin del av avtalen, kan man gå hardere til verks. Men man kommer som regel best ut av det hvis man kan bli enige seg imellom.

Uff, fattig trøst for de stakkarne som prøver så godt de kan med de virrehuene de har fått Det er jo en grunn til at det har blitt todeling blant goldens også. Selv om jeg er helt enig i at mange kjøper seg golden og tror de verken trenger trene eller mosjonere - og da blir det gærent Nå skal jeg jo ikke si det for sikkert, det kan hende denne familien blir fullstendig bitt av basillen og blir å finne på alle hundeklubbens aktiviteter, men strengt tatt tror jeg nok at jeg vil prøve å hjelpe de i retning av oppdrettere som avler med de rolige, avbalanserte familiehundene for øye, så oddsen for at de lykkes er så godt som mulig

Takk for tipset, Poter, skal sende det over. Jaktgolden blir overkill i dette tilfellet, tror jeg, men som du sier: kanskje de kjenner noen andre som kan passe..? Du er ikke den første som har nevnt det oppdrettet der, Belgerpia, så skal gi det en ekstra kikk. Det hadde nok vært en fordel om oppdretter ikke holder til så fryktelig langt unna Tromsø, men man kan jo ikke få alt her i verden

Har valgt å ikke ha egne barn, og får evig nok av andres. Jeg har et altfor pessimistisk syn på verdensutviklingen til at jeg ønsker å sette en ny generasjon til verden for å håndtere vårt dårlige håndtverk.

Takk for tips. Men siden det er ca tusen goldenoppdrettere er oppdretterlisten litt heftig å ta som utgangspunkt. De fikk også anbefalt Kapplandet spesielt av den oppdretteren de egentlig skulle kjøpe valp hos, så da var spørsmålet egentlig mest om det er noen grunn til å ikke gå for en valp fra dette kullet? Står at tispa har hatt ett kull tidligere (annen far), kanskje noen kjenner noen som kan si litt om hva slags valper som kom ut av det? Eller noen har møtt foreldredyrene på utstilling eller noe? Som sagt, dette er en helt streit familie, uten ambisjoner om hverken det ene eller det andre, men de vil ha en stødig og trivelig kompis i hus. Jeg er litt farget av at "alle" goldens jeg kjenner er pesete, virrete, småfeite og understimulerte beist, så jeg er litt opptatt av at de må finne et oppdrett som avler på noenlunde "jordnære" hunder i hvertfall, med et minimum av konsentrasjonsevne *ler*