Rødhette&Ulven

Yay! Supergod ide, og supert avbrekk i masterskriving! Jeg er med på fellesdekk og blir gjerne kommandert i øvelser som lineføring og forangående i line Vet ikke helt hvor retrieverklubben holder til, men adressen finner jeg vel ved hjelp av google? edit: jupp, her er kart: http://kart.gulesider.no/m/pMWaM

I følge oppdretteren til min japaneser, som har god kontakt mot japan, vektlegges ikke bevegelser under bedømmingen (av vår rase i hvert fall) i Japan. Hvis man hovedsaklig bare ser på uttrykk er det vel ikke helt usannsynlig at eksteriøret får svi litt?

Det skjønner jeg godt, for jeg hadde bestemt meg for kortis før jeg via tilfeldigheter fikk doberen i hus. sett meg ut oppdretter og alt... Fryktelig fine bikkjer de der kortisene (og ikke akkurat ekle å se på i merle) nei si det... Så ei fin tispe forrige dagen, standardschäfer til og med Men sambo vil ikke ha schäfer i hus, så da må jeg gjøre en lang overbevisningsjobb der. Og så vet jeg ikke... har liksom aldri blitt tent på rasen. Men skjønner jo at det bare er meg det er noe galt med Du skal se jeg kommer krypende for å be om hjelp til å finne oppdretter om en stund...

Godt poeng! Men det er nok å forenkle litt å fremstille det som om god trim og slanke linjer er det som skal til for å unngå skjelettbesvær. Doberen min er i brukskondisjon, trenes aktivt, men hovedsaklig som spor/rundering/friluftslivshund - ikke tungt belastende arbeid med andre ord. Og hun har nå fått påvist forkalkninger både her og der, i en alder av fire. Så selv om man tilrettelegger med trening og kosthold, så er ikke det nok, dersom hunden har anlegg for plagene. Men se på denne da dere: http://ddpozwy746ijz...szw440h440_.jpg Fy søren, den der er ikke mye for tungbygd til å springe noen kilometer i runderingsløypa!

Aaaaah, alt du sier her appellerer til meg! Men som sagt, om vokt, bikkja må ikke være "triggerhappy" med egenskapene sine. Jeg synes det er helt greit at bikkja har vokt, men den må være balansert nok i hodet til å vite når den trenger å ta frem vokteregenskapene sine. Og chessien er vel ingen "vakthund" ala dober/rotte/sch - er vel fortsatt primært en retriever eller..? Men dere, retriever og forkalkninger/skjelettplager? Hvor utbredt er det, og hvor lenge kan man regne med å ha en aktiv retriever? Er dette hunder som holder stand til de blir gamle og grå, eller er det som jeg har inntrykk av, at de blir gamle og slitne? edit: se da: http://chesapeakeswe...20Retriever.pdf og http://chesapeakesweden.org/data/documents/RASSPECIFIKA=20AVELSSTRATEGIER=20F=C3=96R=20CHESAPEAKE=20BAY=20RETRIEVER.pdf Det er bisken til mor, tenker jeg!

Med den kunnskapen du selv har vært med på å legge frem i denne tråden er jeg fullstendig overbevist om at jeg ikke har noe som helst å tjene på å flytte min hund over fra VogH til veterinærdiett, så lenge jeg gir ekstra tilskudd. For meg vil det være å gå på akkord med hundens totale helse å flytte den over fra noe bra til noe elendig, og inntil jeg får presentert reelle resultater som viser at hunder har bedre av å gå på vet.diett enn å gå på høykvalitets fullfor med ekstra tilskudd, så holder jeg meg til de fakta vi her har fått opp og i lyset

uuuæææh! krøllis liksom! Vi hadde en chessie til nabo der vi bodde før som hadde tilsvarende eier. At den hunden fungerte så godt som den gjorde må jeg si talte til rasens fordel! Og vokt er helt ok, så lenge hunden har motet til å balansere egenskapen. MH-resultater blir dermed ekstra interessant. Og da havner vi raskt utenlands igjen da... Pluss at populasjonen er liten, ifht en del andre raser. Men det er jo det samme med både ACD og den franske. Grunnen til at jeg gjerne ville ha noe kjent, i utgangspunktet (og dermed er vi tilbake på labbe/schafer) Men vi har ei dame her på østlandet som etter sigende avler bra chessier, et sted å starte sonderingen i hvert fall, før jeg utelukker rasen. Helt enig med deg, Poter, i synet på brukshund og eksteriør. Sennen er sikkert ikke tungt til sitt bruk, men i runderingsløypa er de ikke gjengangere Retrieverne er jo laget for å jobbe i både terreng og vann, noe jeg synes gjenspeiler seg dårlig i standardavlen (de verste ser jo mest ut som sorte flytedummyer, haha). Jeg har også et inntrykk av at labben ikke eldes med stor fysisk verdighet..? Hvor lenge regner man "karrieren" på en bruksarbeidende labbe? Og hva er det utløser pensjonstilværelsen hos lab? Mange av de eldre jeg ser har vansker i bevegelsesmønsteret. Er det forkalkninger og slikt som tar labben også?

Haydogs ja, der satt den! Takk! (Og ekstra takk til Janson som har skrudd hodet sitt på mine vegne, det var da veldig snilt!) Etter det jeg kan se på dogweb må dette være rett dame Men snakk om å være underground - bare så vidt google kunne være til hjelp. What gives?? Mara, er søstera di fornøyd? Hva bruker hun hunden til?

Fant ingen med postnummer Bjørkelangen hos retrieverklubben, men regner med at oppdrettet er registrert i klubben altså. Mulig annet postnummer? Og nå skal jeg ikke si for sikkert at det er dual purpose hun driver med altså, men hun avler nette standardlabber i hvert fall Sjekker ut de du foreslår Kangerlussaq, men Janson, nå stoler jeg på at minnet ditt trør til!

Hei, noen som vet navnet på et labradoroppdrett (dual purpose?) på Bjørkelangen? Damen som driver skal ha hatt et tjuetalls kull, så veletablert er hun nok. Dumme korttidsminnet mitt klarte ikke lagre navnet på oppdretter når jeg snakket med ei med hund derfra, og nå vil jeg gjerne kikke litt nærmere på oppdretter (fine labber!)... Hjelp, noen?

Er en annen tråd her (den om brukshund når man ikke skal trene aktivt?) hvor det fremkommer at inntrykket av langhårsbelger nok kan justeres ned et par-ti hakk Aktiv familiehund more like it, visstnok?

Hva med grå terv da? Er det dilute eller simpelthen grå farge?

Det er denne maniske ryddingen som gjør meg furt, ikke spinn-offs (samme i tilskudd/fortråden) Hos shiba snakker man om "ticking", som i at det enkelte hårstrået har flere farger (typisk hvitt innerst, så rødt, så sort). Men det er ikke dette dere mener med ticking?

Jo, jeg. Ikke fordi det er galt på individuelt nivå, men fordi det er med på å normalisere holdningen til bur. Og fordi det gjenspeiler seg igjen og igjen i folks misoppfatning av at bur = nødvendighet i visse situasjoner (i.e. pauser på trening, rotrening etc). Hvilket er tull. Bur = rekvisitt. Ro = tilrettelegging.

Hilsen fra hu litt treige på bakerste benk: ACD er altså ikke IKKE merle, men ticking (som hos sesam shiba)? Kan det virkelig stemme? ACD er helhvit ved fødsel, shibaen er pigmentert. Hvordan ser merle/dilute/harl-valper ut når de blir født, er de ferdig pigmenterte eller? Sa jeg hvor glad jeg er for at dere startet denne debatten? Så mye potensiell læring! Yay!

spanielene eller langhårsbelgerne kanskje?

Jeg også: Grønn???? Men den franske gjeteren (som sparket i gang denne tråden) Er den harlekin eller merle EGENTLIG (det står harlekin i rasebeskrivelsen, men den er da vitterlig grå/sort)?? Tror jeg holder meg til black/tan...

Men atte? Trodde merle var farge, og harlekin var mønster, som Belgerpia sier? Vet ikke om det er restriksjoner på å parre to harkelin, som det er å parre to merle? Men hva med ACDene? Helt uproblematisk å parre det ene med det andre eller to av samme?

Det der med løsmunnethet kan variere innad i raser, både på individ- og linjenivå. i.e. for shiba, som kan fungere både som skjellende hund og som sporhund, vil ulikhetene være store innad i rasen. Med dette bak øret ville jeg nok vært avventende med å kjøpe valp av ei gneldrebikkje, om jeg hadde et ønske om stille hund, i stedet for å stole fullt ut på mine egne evner som oppdrager

OMG! Preeeeeeetty puppy! Beagle??

Dette med merle og andre sjatteringer... Synes det er jøisla pent, men kan null, niks og nada om det. Vet at hos collie parer man blue merle og tricolor (for å unnga dobbelt merle gen og påfølgende økt risiko for sykdom), men for å få red merle (som hos aussie feks)? Er det rød og merle som pares da? Og hos ACD parrer man gjerne to blå eller to røde? Er det et annet gen som gir den sorts pelsfarge, et "ufarlig" et?

Men det er da et like legitimt ønske, farge, som noe annet? Jeg vil stort sett ha tispe, og får ikke oppdretter en passende tispe i et kull jeg har meldt interesse for, så er det da ingen selvfølge at jeg tar en hann i stedet. Jeg er en sucker for merlene, og den gang jeg snuste på korthårscollie passet jeg bare på å finne bruksrettet oppdrett hvor merlehunder ble brukt. Så hadde jeg friheten til å sette temperament som nr 1, farge som nr 2, og kjønn som nr 3. Samt muligheten til å vente på neste mulighet dersom ingen passende valp dukket opp i førstekullet

DET skal du ikke si for sikkert. Plenty av folk som ikke ser litt forskjell på det ene eller det andre. Og som tror at valpen er aggressiv når den knurrer mens den henger fast i armer og bein. Ingen skam i det, bare greit å få poengtert at aggresjon som regel har lite i bildet å gjøre på så unge dyr.

Gruppe 1, Bruks-, hyrde og gjeterhunder: Dette er jo en umulig jobb! ...Ååååååh..! ...Hah! Jeg svarer Welsh corgi cardigan! Bare elsker de ansiktene. Gruppe 2, Pinscher-, schnauzer-, molosser og sennenhunder: Kan vel ikke svare noe annet enn dobermann her vel? Vakreste hunden med det største hjertet! Gruppe 3, Terriere: Å, den som fikk ha en amstaff... Akkurat nok av absolutt alt av egenskaper. Måtte lovgiverne ta til vett! Gruppe 5, Spisshunder: Her er det mye fint! Å jøjemeg! Ettersom jeg får samme trøbbel her som i gr 1 svarer jeg uttafor boksen: Podenco ibicenco strihåret! Utrolig flotte å se på. Gruppe 6/4, Dachs-, drivende- og sporhunder: Her måtte jeg scrolle langt ned på lista gitt... Men så dukket jo den gamle flammen opp: Rhodesian ridgeback! Har mange fine minner fra en gammel kjærlighet av rasen. RIP Cimmie! Gruppe 7, Stående fuglehunder: Weimaraner korthåret! *dååååååån* Spøkelseshunden... Gruppe 8, Apporterende hunder: Bortsett fra labben, synes jeg chesapeake bay retriever høres ut som en bra rase. Hakket hvassere? Gruppe 9, Selskapshunder: Fransk bulldog. På grunn av ørene. Liker sånne rundede ører altså. Gruppe10, Mynder Irsk ulvehund. Fiiiiiiin!

Whaaaat?? Tror du må utdype den der litt, for dette trenger da på langt nær handle om aggressivitet? Fortalte jeg om shibaen vår som flekket tenner og beit oss med alligatorgrep frem til tannfellingen var over? Lekelyst kalles det visst? Hennes største kjærlighetserklæring i dag, i voksen alder, er å ta et lett grep om håndleddet på de hun er aller mest glad i.