Rødhette&Ulven

Det er kjempemange raser som funker som tur og familiehund. Trikset er å finne den som funker personlighetsmessig. Det er feks stor personlighetsforskjell på en typisk shiba kontra en typisk golden retriever, selv om begge er brukbare turkompiser :-) Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Kjenner meg igjen :-D Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Selvsagt ikke, jeg er jo sjefen okke som Det jeg mener er at det er noe i den tradisjonelle måten å tenke hundehold og adferdsmodifikasjon på som for meg ikke er forenelig med det vi etterhvert vet og stadig får vite om hunders emosjonsliv. Stikkordet er empati. Når tradisser igjen får gehør for at det er et problem "å forstå bikkja ihjel" da synes jeg pendelen begynner å svinge i en retning som er svært uheldig. Det er respektløst overfor hundene, i mine øyne, å ikke ta seg tid til å behandle de med empati i jaget etter å skape kjappe fiks på uønskede adferder. Og det er nok "positivistenes" største problem; at ved å ikke evne å formidle behovet for og metoder for å skape tilstrekkelig kontroll og forutsigbare rammer for hunden, så er det de tradisjonelle tankene som igjen reiser seg. For er det noe tradissene er gode på så er det jo "ordnung" Vi sees i mårra, æ gler mæ! God malings

Jeg vet ikke om jeg er enig med deg i grunn Jeg synes at det gir et rikere hundehold å ta innover seg og akseptere at dyr, i sær hunder, har et nokså rikt emosjonelt liv, og at dette krever mer kompleksitet i vår omgang med de enn det den tradisjonelle utilitarismen åpner for. Det betyr selvsagt ikke at ting foregår uten kontroll, selv om jeg nok også observerer noe av dette rundt forbi. Dog oftest hos uerfarne trenere? Jeg har til gode å komme over noen hundetreningsfilosofi som de facto anbefaler "fri hundeoppdragelse"? Men de "nye" hundeskolene har nok ikke vært flinke nok til å kommunisere videre enn til "positiv forsterkning"? Og dermed blir det jo litt... barnesykdommer... når filosofien slukes uten nyansering av personer som ikke har øvrige knagger å veie tankene opp mot? Som vi pleier å si på et annet forum: "det er jo ikke metodens feil" Men det er nok et pedagogisk problem, helt klart.

Jeg har merket meg at det nå er i ferd med å bli moderne å ta til ordet for det mer disiplinære hundeholdet igjen. Det kan virke som om det i kjølvannet av den første virkelige positivist-bølgen nå fremtvinges en reaksjon på det som har blitt oppfattet som snillisme i enkelte leire? Jeg kjenner at jeg blir litt demotivert og trist av den nye trenden jeg ser antydningen av, den - i mine øyne - ganske empatiløse utilitaristiske måten å se på hundehold. Juridisk sett vil man alltid måtte forholde seg til minstestandarder, det handler jo ikke minst om ressursforvaltning. Men det betyr jo ikke at alt over "mishandling" er ok. I handlingsrommet mellom "100 % positivt" og "mishandling" vil det nok alltid være uenigheter, nettopp pga våre ulike og tildels fleksible verdisyn?

Jeg kjører Peugeot Partner 3 seters varebil (grønne skilter). Null stress å innrede til tre hunder pluss bagasje i den!

Jeg mener det bærer feil av sted å skulle sette en grense for regelrett mishandling, som i å definere en "minstestandard", fordi man ved å gjøre det "godkjenner" en del unødvendig og til dels uakseptabel håndtering. Jeg har som tommelfingerregel nr 2 en holdning om at i det man må inn å håndtere adferd med fysisk inngripen så har man tapt. De smarte kommer i mål ved å ligge i forkant

Jeg synes ikke utstilling som sådan er totalt meningsløst, en eksteriørbeskrivelse er jo definitivt greit å ha med som et moment til helheten ved avl. Men først og fremst er valpeshow en god måte å miljøtrene kommende stjerner på, både for valpens del som får oppleve livet i ringen uten at den trenger å gjøre stort mer enn å være med inn, og for handlerens del som får trene på å være "i fokus" på noe lavterskelgreier som ikke krever timevis med trening først, i motsetning til det å starte en Lp konkurranse etc. Så rett og slett for rekrutteringen til hundesport generelt ser jeg at utstilling kan være en lavterskelport inn. Titteljakta og alle slufser etter BIR derimot er for meg fullstendig meningsløst. Hvordan min dobermann ser ut i forhold til en berner er liksom ikke spes interessant for å si det sånn... Men både handler og hund får jo mer ringtrening da, om ikke annet...

Nei altså, det er ikke det at jeg IKKE stiller ut altså. Det blir liksom bare ikke prioritert. Er så mange andre gøye ting som skjer. Så nå tror jeg sannelig ikke jeg får stilt slampen som junior en eneste gang, må vel bare bli åpen da, med urutinert både hund og handler. Jaja, han er nå like forbanna vakker okke som så sløyfene får vi vel allikevel :-D Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Båndtrening er en av hovedmomentene på de fleste valpekurs

Hihi, ja der kan du se

Sikker på at det ikke er cairn hun har..? --- Ooooh, oooh, jeg kom på en! Skotsk terrier! De er så fiiine, små hestehundene <3

Hmm, må visst komme meg på et par utstillinger igjen så jeg får gjort litt people-spotting. Men sånn som jeg husker det er det ikke heeelt sånn her det ser ut i doberringen her hjemme...

Hvordan begrunner dere tipset om border terrier..? De jeg kjenner er i hvert fall skikkelige Terriere med alt det det innebærer - herunder bla høy jaktlyst..?

Herregud, nå kjenner jeg noiaen virkelig gripe fatt i meg. Jeg hater å bruke kennel! Ikke føler jeg meg trygg på hvordan personalet behandler dyra, og ikke føler jeg meg trygg på at omgivelsene. Er det virkelig så ****** som man kan få inntrykk av? Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Signerer de over. Sånne kinkig plasserte sår er noe drit, så jo fortere man kommer i gang med riktig behandling jo raskere går det over.

Trene sier du? Jeg blir med! Doberslampen slippes ikke i frilek, men trening er vi med på og ettermiddagen min ble plutselig ledig! Hvis du gidder kan du jo ta med Lonesome Dove sesong 1 også, Simira..?

Åååh, valpetida er LYKKE <3 Med shibaen tenkte jeg "fy f, aaaldri mer valp", men med doberen har alt bare vært pur glede. De første mnd bare suste avgårde og vips var han stor gutt. Nå som han begynner å bli doberMANN kjenner jeg at det er hakket mer pes, man må ha mer kontroll, være mer årvåken og generelt drive med mer oppdragelse. Så perioden 0-1 år har vært sweet, perioden 1-4 år derimot vil være mer blandet. Forrige doberen fikk jeg i hus som 2 åring, det er en fin alder for omplasseringshund synes jeg, fortsatt godt formbar, men ingen spesielle valpehensyn man må ta. Men man går jo liksom glipp av de praktfulle første mnd da...

Jeg sier bare: miniatyr bull terrier! :-D Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Streaming som i betaltjeneste ja; man driver da ikke med ulovligheter. Og i nittitallsinspirasjon plukket jeg just fram Angela (my so called life) på DVD her. Ååååh, jeg er i himmelen. Fortsatt et crush på både henne og Jordan Catalano ♡ Og takk for tilbud om å låne! :-) Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Omg! Kan den streames noe sted? Netflix typ? Fikk akutt lyst til å se :-) Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Ikke for å starte en debatt om dette, men kan dere utdype hva som legges i "veldig" off topic? Skjønner at det vil være en konkret vurdering fra tilfelle til tilfelle, men det er jo greit å utdype med noen momenter for vurderingen, sånn for forutberegnelighetens skyld..? (Hilsen hu som synes det er litt slitsomt når tråder blir splittet, men allikevel har en bakgrunnshistorie, og dermed havner litt ute av kontekst i nye tråder)

Jojo, men hver og en må jo ta tak i seg selv i den grad de ser nytte i det. Jeg har ikke så mye tro på at dette er noe som kan avhjelpes med økt moderering eller styring. Det hender jeg må fjerne meg selv fra tråder hvor jeg kjenner at jeg begynner å hisse meg opp. Noen ganger er det personen jeg er uenig med jeg hisser meg opp for, da er det bare å rive seg løs umiddelbart. Men jeg trener også på å forlate diskusjoner hvor jeg er saklig uenig med motdebattanter, når jeg har fått sagt det jeg har av saklige ting å si. På et eller annet tidspunkt har man jo ikke noe nytt å tilføre, og da glir man som regel over fra å diskutere saklig til å bare knive og tvære på for vinningens skyld. Og det er sjelden konstruktivt. For det er jo sjelden at diskusjoer har en fasit; ett riktig svar? Hvis man klarer å backe ut før det eskalerer hender det rett som det er at det er andre stemmer som tar over og så kan dansen fortsette med nye partnere. Sånne tråder kan fort avstedkomme mye interessant og lærerikt. Det er vel noe med at vi har litt vanskelig for å slippe til andres stemmer enn våre egne noen ganger..? Det gjelder nok mange av oss som bruker tid på sånne forum, kanskje?

Glad jeg ikke driver og mottar PMer fra folk som har behov for å fortelle meg verken at jeg er ei ræv eller at jeg oppfører meg som en. Det hadde nok vært litt demotiverende for min tilstedeværelse på forumet gitt. Så min generelle oppfordring er: ikke gjør det. Ikke fortell folk at de er ei ræv. Tenk det gjerne, men prøv å unngå å si det Verken i tråden eller på PM. Diskuter sak, ikke person. Man kan kanskje bli enda flinkere til å lese gjennom egne innlegg før man trykker send, og se om det står mye DU i stedet for DET..? Det tar jo liksom luven litt av temperaturen å måtte analysere innleggene sine før utsending, men det er kanskje likesågreit, offentlig medium and all..?

Jeg diskuterte dette med min kompis som lurte på hva som er akseptable virkemidler i oppdragelse, og mitt tips til ham var å kjøre en kjapp sjekk: "Ville du gjort det samme mot sønnen din (2åring)? Hvis JA, så ok. Hvis NEI, tenk deg om" Det synes jeg er en grei tommelfingerregel. Etter hvert som vi får tilgang til mer og mer evidensbasert forskning på både emosjoner og læring så fremprovoserer det også endringer i hvordan vi ser på og behandler dyr. Jeg har ikke hund på samme måte nå som jeg hadde for femten-tyve år siden. Jeg har ikke en gang hund på samme måte nå som jeg hadde for fem år siden. Jeg er mye mindre utilitarist i dag enn jeg var før. Og jeg mener faktisk at mitt hundehold også er blitt mye mer givende på grunn av det. Men til TS spørsmål: Ja, jeg kan være fysisk mot min unge herr dobermann. I kategorien "gripe tak i halsbåndet og dra ham vekk fra det han har lyst til å holde på med som jeg ikke er enig i" = frata ham et gode han vil ha. Men fysisk kooreksjon i kategorien "tilføre et ubehag" = positiv straff unngår jeg. Rett og slett fordi jeg verken er eller ønsker å bli flink til det. Jeg foretrekker å bli flinkere til å tilrettelegge for suksess, fordi det gir meg et hyggeligere hundehold og en triveligere hverdag. Hell, jeg tror attpåtil at det er med på å gjøre meg til et bedre menneske.