Orca

Bekymrer meg masse. Siden hun ble 10 har jeg vært så utrolig mange ganger hos dyrlegen, mistenkt både det ene og det andre, kun for å få beskjed om at alt er fint. Livredd for at noe som kan oppdages tidlig og behandles skal bli ignorert. Det året hun ble 10 var jeg ganske hysterisk. Flere ganger hos dyrlegen, og grein bare tanken om avlivning eller sykdom meldte seg. Skjerpet meg litt etter det, og har prøvd å tenke at jeg må konsentretre meg alt jeg kan for å kun nyte den tiden vi har sammen, for jeg vet aldri når det er slutt, dagen kan komme når som helst. Hun er 12 og et halvt snart. Vært frisk og sprek og aldri merket alderen hennes før nå i høst, i oktober da hun ble akutt syk, og så frisk av seg selv. Men det er noe med bakbena hennes vi ikke har funnet ut av, det ene bakbenet hinker hun på av og til men har ikke sett noe på røntgen. Hun er ikke like sprek lenger og det merkes. Jeg prøver å ikke tenke på det, og tenker at jeg må ta henne mer på steder hvor hun kan løpe i terrenget, da er hun seg selv. Er når hun traver at hun går rart. Mye passgang. Men hun ser ikke ut til å ha vondt. Tenker bare at alle øyeblikk sammen må nytes og ikke bruke den siste tiden på å bekymre meg. Det skal være en fin tid. <3

Elsker denne tråden!! Jeg er også en sucker for drama med mye følelser, enten det er grinefilmer eller romanse. <3 - Sammen er vi mindre alene Nydelig film, basert på en bok. Fransk. Den er bare herlig. - The Notebook <3 Såå vakker! - Water for Elephants - Remember me To sistnevnte liker jeg faktisk Robert Pattinson i. Det er egentlig bare i Twilight han er urteit. - The Good Lie Vet ikke om den går under drama, men den er en herlig feel-good-film med en dose humor i. Jeg syns den er nydelig, elsket den. - Pride and Prejudice <3 - The Young Victoria Om unge Dronning Victoria, jeg synes denne er kjempefin. - The Duchess Den er veldig provoserende, man føler ikke akkurat for å grine, man blir mer sint av å se den. Veldig god film synes jeg. - Creation Velding fin film om Darwins liv etter The Beagle. Om hvordan han sliter psykisk med sine tvil om Gud, når han skriver boken sin om evolusjonsteorien, da kona hans var dypt kristen. - Chocolate Om en nomadisk dame og hennes datter som slår seg ned i en liten bygd, hvor alle lever som de alltid har gjort og er skeptisk til disse nye gudløse. Jonny Depp er veldig kjekk i denne Velding fin film.

Hvor fant dere bildene? Kommer bare til liste over navnene, uten bilder.

Jeg bor i Oslo, på Sinsen, men snart på Torshov. Men kan dessverre ikke på fredag

Kan hun ligge i bil?

Det trenger ikke være fordi man vil "rase fra seg" mtp festing osv, men da får man et pekepinn på hvoirdan hverdagen som student faktisk er, og hvordan man blir i stand til å legge den opp. Studentlivet er en helt unik periode i livet man bare (som regel) opplever en gang, og det er fint å kunne oppleve det uten det ansvaret som holder en igjen. Om det for noen gjelder å rase fra seg med festing, kan like gjerne evære feks å være aktiv i studentforeninger, muligheten til å sosialisere med nye bekjentskaper (investere tid i nye bekjentskap tenker jeg kan være viktig for å etablere et sosialt liv på et nytt sted) etter forelesninger/i helger, osv osv... Om man ikke er sosial fra før kan det hende man blir det som student eller engasjerer seg i andre ting. Hovedpoenget er bare at man da vet hvordan hverdagen er og hva som kreves. Og JEG synes jo det er en fin og spesiell tid, og er glad for å ha levd de første årene uten hund, uten at det betyr at jeg har vært ute og festet masse, for det har jeg ikke.

Du høres ut som en smart fyr som tenker godt gjennom det å ha hund, kjempefint at du tar til deg råd Jeg er enig med de over - hund er ikke noe som haster (selvom jeg virkelig kjenner på følelsen "jeg vil ha NÅ"). Det jeg tenker, som flere har nevnt, er at du bør vente med hund til du i det minste har gått et år på studier. Av mange grunner; 1. Du har fått etablert deg litt på det stedet du ønsker å studere - du har blitt kjent med stedet, og enten har du greid å finne et sted der hund er lov, hvis ikke befinner du deg i det minste i den byen du skal fortsette i, og det er mye lettere å da lete etter et nytt sted, da du allerede er i byen. Det er stress å lete etter et sted å bo i en by man enda ikke har flyttet til, og det kan være utfordende å finne et sted hvor hun er lov, og det haster jo litt om man allerede har hund! Dersom du ikke har hund, har du allverdens med tid til å finne det riktige stedet når du først har etablert deg litt i byen di skal bo i. 2. Det er litt fint å kunne oppleve studentlivet i sin helhet! Jeg tror at man har gått av å leve som student en stund, det er et helt nytt liv og mye som skjer, mye endringer i livet, nye mennesker, nytt sted, ny hverdag! Som andre har poengert, først etter at du har levd dette livet en liten stund, vet du om en hund passer inn i den hverdagen, hvor mye du er villgi til å ofre for hunden osv. Det er greit å kunne rase fra seg litt i starten Jeg hadde ikke min hund med meg da jeg tok bacheloren min, da var hun hos familien min, og selvom jeg savnet henne hele tiden, var det greit å være uten hund en stund og. Lettere å tilpasse seg den nye hverdagen med alt det nye når man ikke har et så stort ansvar som hund med seg. Nå går jeg master, og har mye fleksibilitet på universitetet, så jeg er glad for å ha hunden hos meg nå. 3. Tenk litt på mulighetene for å dra på utveksling til et annet land i løpet av studiene. Dette kan du ikke dersom du skaffer hund. Min hund var familiehunden som bodde hjemme, så for meg var ikke dette noe problem, og jeg er fryktelig glad for at jeg ikke skaffet en til hund (som jeg har planlagt lenge) før jeg hadde fått oppleve utveksling. Utveksling er en mulighet du ikke får igjen, for som student opplever man et land på en helt annen måte enn man gjør på ferie eller på jobb. Jeg anbefaler utveksling. Dette er som regel en mulighet i løpet av bachelorgrader. 4. Du trenger ikke være helt hundeløs likevel! Mange trenger pass, og da får du oppleve hvordan det er å ha hund, uten å behøve ansvaret utenom den tiden du har hunden hos deg. Jeg vet ikke hvor du ender opp, men i Oslo har de i allefall akkurat startet et firma for hundelufting og pass av hunder, Doogy, hvor man kan jobbe som hundelufter og hundepasser. Ellers har du jo annonser på finn hvor folk søker hundepassere, og diverse Facebookgrupper, eller du blir kanskje kjent med noen privat som du kan passe hunden til. Det er såklart din egen avgjørelse, men siden du enda er så ung er det lurt å tenke på disse tingene Jeg var selv supergiret på å få meg en til hund gjennom hele vgs og langt uti bacheloren, og er enda, men jeg er glad jeg har ventet da jeg har opplevd så mye i løpet av bacheloren som jeg ikke ville gjort med eneansvaret for en hund. Den hunden jeg har nå er som sagt familiehunden, så hun er en rolig gammel dame som jeg og søsteren min deler ansvaret for. Sånn ellers når det kommer til alternativ rase, kan ridgeback, staff eller dalmatiner være alternativer? Jeg kan ikke mye om de rasene men har inntrykk av at de er mindre krevende ennn en rottweiler. I allefall på når det kommer til det mentale. Ridgebacken kan vel være utfordrende på andre måter i og med at den ikke er så lettrent, men har ikke inntrykk av at den er så krevende bruksmessig som en rottis. Korriger meg noen om jeg tar feil! Du finner folk her inne med alle disse rasene du ianseytt kan spørre.

Enig. Hun er helt vilt flink!!

Gold Coast er en liten time unna Brisbane hvis det er i selve Gold Coast du skal studere? Vet at Griffith har et universitet i Brisbane by i allefall. Åh du har masse å glede deg til! Pass på om du har mulighet til å få sett Brisbane, Byron Bay <3 , Stradbroke Island, Fraser Island, Lamington National Park og mye mer.... Hvis du har mulighet til å dra til Great Barrier Reef bør du det og. Sist men ikke minst, om du har råd, DYKK!! Det er helt fantastisk mye spennende å se under vann i Australia!! Og du kommer til å se masse knølhval, de passerer kysten på vei til ekvator i vinterhalvåret <3 Delfiner er det masse av i Byron Bay. Byron Bay er en idyllisk liten plass!! Fantastisk herlig atmosfære. Veldig fint... Surfe-og dykkemulighetene er supre her Kult ja er kjempegøy om du får besøkt henne så du får sett Sydney og!!

ÅÅÅÅH <3 GLED DEG!!! Du er så heldig!! Hvor skal du hen? Australia er verdens beste land har jeg funnet ut. <3 Mitt absolutte favorittsted av alle plassene jeg har vært. Jeg var der på utveksling skoleåret 2012-2013. Skulle egentlig bare være et semester, men siden vi ikke hadde bacheloroppgave søkte jeg og fikk bli et semester til, likte meg så godt. Jeg var i brisbane. Fineste byen jeg har vært i Spør om du lurer på noe!!

Ok takk. Regner med å starte fra scratch, men forhåpentligvis går det greit å gå litt fortere frem denne gangen. Skal følge med på kamera så vi får se!

Hei! Folk som har normale hunder som har vært normale fra start av når det gjelder å være alene, er jo som regel trygge på å være alene også andre steder enn hjemme, feks hos folk som passer/hotellrom osv. Det er i allefall mitt inntrykk. Men er det noen her som har hatt en hund som har blitt kurert for separasjonsangst? Kan/kunne hunden være alene andre steder enn hjemme der treningen foregikk? Jeg skal kanskje flytte, noe som er kjipt siden jeg har kommet så langt i alenetreningen her jeg bor nå. Hun kan være alene 2 timer, og det har tatt lang tid å komme hit. Lurer sånn på om jeg må begynne helt fra scratch på neste sted. Det er det jeg har gjort tidligere da jeg flyttet fra stedet jeg bodde før, har bare regnet med at jeg var nødt til det. Treningen på stedet jeg bor nå har gått knirkefritt, selvom det har tatt himla lang tid i og med at jeg ikke har fått mulighet til å trene hver dag. Hun har vært avslappet hver gang jeg har kommet tilbake. Kommer såklart ikke til å teste å bare gå fra på eventuelt nytt sted om jeg flytter. Men håper jeg kan ta en raskere versjon av treningsmetoden. Bare kom til å tenke litt da noen påpekte "det er vel ikke stedsavhengig" da jeg sukket meg over at jeg må begynne på ny. Jeg tror at med Dixie er det nok det. Men jeg vet ikke helt. Noen som har noen erfaringer?

Er det ingen her som har/har hatt eldre hund som kan komme med noe?

Hei dere. Jeg kan ingenting om dette. Dixie er nå 12 år (ble 12 i oktober). Hun har alltid vært frisk og sprek så jeg tenkte ikke noe over at det kunne bli et potensielt problem da jeg flyttet hit i sommer. Leier rom hos hun som eier leiligheten. Er det skadelig for eldre hunder å gå mye i trapper? 5 etasjer, flere ganger daglig. Hun er litt større enn en cocker og veier 12-13 kg. Hun har alltid vært veldig sprek og frisk, aldri merket noe til alderen hennes, før nå i høst. Begynte vel i sommer med at jeg merket hun syntes det var slitsomt, men da tenkte jeg det var varmen og kondisen som var problemet. Men for første gang i høst var det en dag hun etter en god tur plutselig ikke greide hoppe inn i bilen. Og hun hadde litt problemer med å hoppe opp i sengen og sofaen. At hun hoppet, men landet liksom på magen uten å ha fått med seg bakbena. Dette gikk over etter en stund, men jeg har sett at hun blir slik etter en lengre tur. Og er litt stiv i bakbena, subber ofte med bakbena og går mer passgang enn hun pleier. Og det skjer mye oftere at hun ikke kommer seg opp når hun skal hoppe opp i sofaen. Hun har sluttet å hoppe opp i sengen min (den er litt høy), nå venter hun på å bli løftet. Løfter henne også inn i bilen hver gang nå. Spurte veterinæren sist jeg var der, men føler ikke jeg fikk noe klart svar. Jeg spurte om det var skadelig for henne å gå i så mange etasjer hver dag, og hun sa "Kanskje, det kan hende hun har forkalkninger, anbefaler å røntge henne". Hun kjente på henne en del og sa at det var et ubehag der et sted da hun strakk på bena hennes. Men virker ikke som hun har vondt ellers, jeg merker ingenting sånn utenom, hun er glad og seg selv. Jeg klarer å bære henne, men synes det er fryktelig tungvindt.

Jeg liker utstillinngsklippen på portis og jeg, jeg liker egentlig det meste bare ikke bart Hehe. Men er du ikke enig i at det HADDE vært artig å se en uten bart i klin lik klipp som portis? Jeg har en greie med at jeg med alt i livet synes det er så morsomt med miniatyrer av ting, og da må det være en tro kopi av det store :P

Lurer sånn på hvordan løwchen ser ut uten bart. DA ser de vel ut som stilige små miniportiser Syns barten og skjegget ødelegger hele utseendet dems ellers, klarer ikke synes de er pene, da ser bare klippen merkelig ut sammen med barten Men nå er jo jeg generelt veldig lite glad i skjegg og bart. Men hadde vært artig å se en løwchen i portisklipp.

Du kan jo melde deg inn i gruppa Field spaniels in Norway på Facebook Har kommet en del fielder i Norge det siste året. Hilde fra Hasaty hadde nettopp kull, og ei hyggelig dame i Larvik hadde i sommer (Kennel Funkarla). Et par stykker til har også fått seg kennelnavn og planlegger oppdrett, vet ikke når, men om du planlegger om noen år kan jo de være alternativ. Kennel Fields of Joy og Kennel Sannabo. Hundene hos disse er kullsøsken (hun ene har to, eldste er kullsøsteren til hunden hos den andre damen), veldig herlige. Veldig koselige damer som eier dem Så har du jo noen oppdrettere i Sverige som skal være veldig flinke, som alle de norske hundene stammer fra, Winterbourne og Maxfield. Har truffet dama som har Winterbourne, kjempehyggelig dame og jeg har likt alle hundene jeg har truffet fra hennes oppdrett. Ikke like hypre i hilsing som er typisk cocker, men likevel kontaktsøkende og vennlige. Det likte jeg, da jeg alltid blir skeptisk når en rase skal være "reservert." Alle fieldene jeg har møtt fra Maxfield og Winterbourne har vært trivelige hunder. Mindre pels enn cocker, og tispene er jo ikke så veldig store. Ser welsh er nevnt og, tenkte på det selv. De har vel mindre pels enn cocker? De siste welshene jeg har truffet har vært mye mindre enn jeg trodde de pleide være, ganske grei størrelse egentlig. Har vel bare vært tisper jeg har truffet. Ikke så veldig mye større enn min cockermix. Du skulle egentlig hatt en sånn som Dixie min er hehe. jaktcocker-utseende og pels, men langt fra krevende aktivitetsnivå

Da kan det godt hende det går fint Dixie har godt av å omgås store hunder som er greie tror jeg. Er ikke sikkert Dixie blir sur på Odin. Hun pleier å like små hanner ganske godt Er ikke alltid godt å si hvem hun liker og ikke. Hun har vært superflink med noen usikre kinesiske nakenhunder vi har gått litt tur med som har bjeffet og knurret på henne, og hun har bare oppført seg eksemplarisk med de og bare ignorert de. Men kan aldri garantere at hun er like grei inne som ute da. Ja det hadde vært hyggelig! Jeg er midt i eksamenslesing for tiden fram til 14., men kan nok ta en tur på dagtid, bare å si fra. Har ikke mer undervisning og vi må jo uansett på tur Men ingen hast. Jeg bor forressten i Oslo nå i tilfelle du trodde Ås, jeg endret akkurat på det på profilen, flyttet fra Ås og hit i sommer

Hehe takk for det, hun er ganske søt ja Hehe du tror ikke han svarer tilbake til eventuell bitching fra Dixie da? Jeg kan se for meg at hun kan være veldig sur på ridgebacken din inne, siden han er stor - men med tilvenning kan det gå bra, eller hvis han er av typen som ikke maser på henne Hun går fint sammen med min venninnes gigantiske schäferhanne inne, selvom jeg passer veldig godt på. Var vanskelig i begynnelsen, og jeg passer veldig godt på at hun ikke får sjansen til å gjøre utfall mot han, men det har gått bra i det siste. Men hun kjenner jo han ganske godt da, hun syns han er en skikkelig teit ungdom. Den eneste ridgebacken hun har vært mer med enn bare truffet på tur er min tremenningshannhund, som er av typen som maser noe fryktelig på om hun ikke vil leke, og synes tilsynelatende det er ekstra morsomt når hun blir sur Det er mest når en annen stor hund maser eller nærmer seg hun blir ukomfortabel og kan bitche innendørs. Spesielt hvis hun sitter sammen med meg. I bil kan hun være i korte stunder. Jeg har gått fra henne i bil halvennen time på det meste, og det går oftest greit. Det hender enkelte ganger at hun lager bjeffekonsert, men det tror jeg mest er protest framfor redsel, men er ikke godt å si. Hun har hvertfall blitt mye flinkere til å ligge i bil enn hun var før. Så jeg er generelt ikke redd for å gå fra henne i bilen korte stunder. Når hun er med en annen hund er føler jeg meg mindre bekymret for å gå fra henne i bil. Ellers tror jeg ikke hun kan gås fra på nye steder noe annet enn et minutt. De stedene hun har kunnet være greit alene er kun i huset hjemme hos foreldrene mine, og der jeg har flyttet og tatt henne med med masse trening. Det hadde vært veldig hyggelig å møtes for tur uansett Hvor i Oslo bor du? Ja separasjonsangst er virkelig noe dritt jeg ikke unner noen. Menmen, så glad i dem som man blir strekker man seg langt. Idag var hun alene i 1 time og 25 minutt. Veldig fornøyd siden hun lå i sofaen da jeg kom hjem, som vil si hun har skiftet liggeplasser uten å ha "oppdaget" på ny at hun var alene og stresset. Det går så bra, men så tregt, at jeg hater tanken på at jeg mest sannsynlig vil flytte.

Hei! Tenkte å høre her sånn just in case. Har vurdert diverse grupper på FB, men føler jeg stoler mer på folk her inne. Dixie har jo separasjonsangst og jeg tror jeg kunne trengt flere passere. Litt her og der, om jeg må noe viktig. Jeg får mye hjelp nå av søster og besteforeldre, men tenker at jo større passnettverk jeg har, jo bedre... Jeg jobber jo med sep.angsten hennes og det går bra, men det tar bare så himla lang tid. Og vurderer å flytte til våren, og da må jeg begynne fra scratch igjen. Jeg kan ikke betale sånn veldig mye, studentbudsjett. Men littegrann kan kanskje gå. Dixie er stortsett enkel å ha med å gjøre. Går ok sammen med de fleste små hunder, noe mer komplisert med større hunder. Dixie kan være bitch og har ressursforsvar mot andre hunder, så om hun sitter i sofaen med deg er det lurt å passe på dersom en annen hund nærmer seg. Føler Dixie går best sammen med hanner, selvom jeg ikke anser henne som samkjønnsaggressiv, men føler det er verre når hun først bitcher med en tispe, de svarer gjerne oftere tilbake og da kan det smelle verre enn med hanner føler jeg. Det kan hende ressursforsvaret hennes mest blir trigget når hun er med meg, en venninne av meg som pleier passe henne sier at hun er helt ukomplisert å passe (hun har selv en ung tispe), at det er mer MEG som er problemet så det kan hende det går bedre enn jeg gir inntrykk av. Men skulle det være krise så går det fint an å sperre henne bak en grind, så lenge hun ikke er alene. Hun vil nok furte, men det får hun tåle. Dixie er 12 år så hun er en rolig frøken og trenger ikke noen særlig lang tur. Så om noen har lyst hyl ut. Hun er veldig søt og har mye personlighet, og er superkosete. Kan sjarmere med diverse triks og litt lydighet. Og gladlyder om hun er veldig glad.

Carinaorca her. Litt av alt!

Jeg vil og, men det vet du jo

Wow!!! Dette likte jeg dødsgodt hehe Har du flere bilder av den slik? Syns det var kjempefint jeg hehe... Veldig spesielt, og fint med de fine fargene... Kunne nesten tenkt meg en slik jeg og hodlt den sånn

Jøss, takk, så utrolig morsomt å se så mange forskjellige sveiser!! Haha jeg lo av portisklippen hehe Og så søøt som kortklipt! Husk å post bilde dersom du skulle finne på å ta sveis nr 4/6 igjen med enda kortere bart Det er morsomt å se hva som skjuler seg under all pelsen!

Mer bilder her? Jeg dør etter å se hvordan en wheaten ser ut med barbert snute, og nedklippet portis med ørebeheng i behold (ser for meg en spaniellook, i allefall med den bølgete pelsvarianten!), nedklippet storpuddel uten kalott på hode (jeg kjente en gang en, råflott, kortklippet, men med beheng på ørene og uten stor dott på hodet, men husker ikke eksakt hvordan det var), snauklippet bearded collie (eventuelt med beheng på ørene, jeg elsker ørebeheng/lange ører) eller old english sheepdog, flere bedlingtonbilder, Og generelt alle bilder av bartehunder uten bart. Jeg liker ikke bart og lurer på hvor søte, fine de er under. :D