Orca

Min venninne bodde 3 år med hund i England. Ikke London, men et sted like ved, Kingston. Hun flyttet dit med en gigantisk bruksschäfer, og fant seg raskt et hyggelig kollektiv hun bodde alle 3 årene i. Jeg besøkte henne der og det var idyllisk. Mulig hun var utrolig heldig, for jeg er veldig imponert over hvordan hun greide det. Ikke hvem som helst osm vil ha en kjempestor hund i hus liksom! Hun bodde i kollektiv sammen med 3 andre, og hunden var husets maskot. Hyggelig nabolag med hyggelige parker rundt, og jeg fikk inntrykk av et mye mer harmonisk hundehold enn i Norge. Alle hunder gikk løs i parkene, men ingen var uoppdragne, vi passerte som regel andre turgåere med løse hunder uten at hundene engang forsøkte å hilse. Og du bør virkelig ta en tur til Richmon Park. Der var det så fint. Og der gikk massevis av ville hjort, folk og hunder sammen uten problem. Og det var tilrettelagt flotte ridestier av rød sand/grus, og store åpne sletter og andre steder som var mer skog. En veldig flott park uten at den var så frisert som Frogneparken. Virket egentlig som et stort naturområde med store gressletter og gruppevis med trær. Var fascinerende å se hvordan så mange ulike parter brukte parken uten noe som helst konlifkt. Hunder gikk løse uten å jage hjort, noen hunder var i bånd, sikkert dem som kunne jage hjort, hjorten var så tam at man kunne passere dem med 5 meters avstand, folk red på tur i parken, jogget og syklet. Idyllisk rett og slett. Jeg ville reist dit uten hund i første omgang, brukt litt tid på å bli kjent med området og leve den type liv du kan uten hund (typ gå på kafeer etter skolen, mye ute osv), og så bruke neste vår på å lete etter sted å bo med hund Det blir lettere når du er litt mer etablert der. Da har du muligens også funnet noen å lete sammen med, etter feks et kollektiv eller leiligeht. Lykke til! Misunner veldig min venninne som bodde der 3 år med hund og fikk det til å fungere så flott

Ikke fullt så tidlig tror jeg. Gjerne 9:30-17-tida ca. Gjorde det men måtte legge den i kategorien småjobb, og da fikk jeg litt rare responser. Av typisk utenlandske som jeg fikk inntrykk av faktisk så på det som en betalt jobb. Virket ikke hetl som de hadde oppfattet hva jeg skrev i annonsen.

Søker dagpass til Dixie i Oslo. Vil du, eller kjenner du noen som ønsker selskap på dagtid? Hjemmeværende/pensjonst. Se annonsen, del gjerne!

Foreløpig ser det ut som det går bra, har ikke hørt noe om at det går skikkelig dårlig enda hverfall Nå har jo den nye butikken superflotte lokaler og ser mye mer fancy ut, og har litt finere utstyr, men vi håper folk fortsetter å komme til oss Og har faktisk hørt av kunder at de heller vil støtte den lille gamle enn den nye. Vom hos oss er faktisk noen kroner billigere og ;P Men Vi ber helst om at folk henter ikke senere enn dagen etter når vi bestiller blokker, siden de tar så mye plass Så kjempefint om du kan hente samme dagen. Usikker på hvordan hun som bestiller gjør det, du kan alltids legge inn en bestilling, men dersom det allerede ligger en bestilling på blokk, kommer nok din uken etter troor jeg. Så spør gjerne om når du får den dersom du skal bestille, om du må vente pga kø på blokker eller ikke. Det er ikke ofte vi får bestillinger på blokker, men det har visst vært mer i det siste så gjelder å være førstemann Jeg kan høre med sjefen hvordan hun pleier gjøre det. Eller så er det bare å ringe på dagtid mellom 10 og 17. Da er som regel daglig leder der og kan svare på det meste. Jeg jobber bare deltid så har ikke så mye med bestillingene å gjøre

Enig. Du kan jo heller ikke vite at de du selger valper til er skikkelige folk. Alle kan lyve. Så sjansen for at du faktisk selger valper til noen som hiver dem utfor en bro er faktisk også der, uansett hvor oppegående og seriøse de måtte virke. Så du tar en sjans du også. Sannsynligheten er såklart veldig liten, men det betyr ikke at det ikke går an. På samme måte tenker jeg at sannsynligheten for at hunden havner hos en dyremishandler er forsvinnende liten og jeg tar faktisk den sjansen.

Nei det er sant. Det gjør Dyresjappa da, hvordan er prisene hos dem? Husker ikke. Men jeg har sett de har både blokk og 5kg-pølser.

På dyrebutikken hvor jeg jobber i Oslo (Exotic Zoo Storo) har vi såvidt jeg har forstått ganske billig vom. 20 kr per 500g-pølse, 18 per stk om du kjøper fra 10 stk og oppover. Og legger du inn bestilling kan vi ta inn 5kg-pølser eller 20kg blokk. Men vi har bitteliten fryser, mange vom-kunder, så vom blir fort utsolgt, og vi kan kun ta inn maks 1 20kg-blokk i uka. Om jeg ikke husker rett tar vi 300kr for en blokk. Så førstemann til mølla Av 500g-pølsene tar vi inn Aktiv, Aktiv med laks, Puppy, 100%kylling og 100%storfevom. Og kjøttboller av Puppy og Aktiv. kjøttbolleposene koster 40kr per stk. Har vært snakk om at vi skal få større fryser, og det håper jeg, for det er så trist når folk kommer i slutten av uka og skal ha vom, for det går så mye av det og vi får bare inn en gang i uka. Kjedelig når det er tomt!

Nettopp!

Jeg tenkte bare det var en tv-serie siden Lotta heter Charlie's Angels Aldri hørt om noen av de andre navnene før. Men det gir jo mening, deckare= detektiv Jeg har bare aldri giddet google ordet.

Poenget er signaleffeken dette gir, derfor refererer folk til at deres egen hund kunne blitt ødelagt av dette. Ved å presentere dette som humoristisk, gir man et signal om at dette er morsomt og ufarlig, noe som faktisk KAN føre til at barn eller rebelske ungdommer (eller voksne for den saks skyld) kan komme til å gjøre dette mot tilfeldige forbipasserende hunder. Og nettop HER kommer ens egen hund inn i bildet. Dersom folk som har sett dette og kanskje får lyst til å prøve dette selv, kan det være nettopp vår egen hund som blir utsatt for det. Og ja, de fleste hunder BØR tåle dette, men ikke alle gjør det, og noen har kanskje en hund de har jobbet mye med for å få trygg på folk, og kan få alt rasert av noe slikt. Nå er de fleste mennesker mer oppegående enn at de faktisk ville gjort noe sånn her mot tilfeldige hunder, så sannsynligheten ER liten for at det skjer med ens egen hund, men det finnes alltid idioter, så sjansen er der. Og kanskje enda mer når dette blir presentert som grei humor på tv.

Som nevnt tidligere i tården tror jeg det aller beste er at dere besøker en oppdretter som har rasen og da får et inntrykk av hvor mye de bjeffer Noen synes at dachser er veldig bjeffete, men det synes ikke jeg. De bjeffer når det ringer på og til folk har kommet inn, og gjerne en liten stund før de roer seg, men så sjeldent. Jeg passet en gang en tibetansk spaniel som bjeffet på små lyder den hørte. Og da var det først et plutselig høyt voff-voff-voff-voff!! Som man skvetter av, og blir irritert over. Så sluttet den gjerne en liten stund, men den hadde enda ikke glemt lyden, og fortsatte gjerne i mange minutter etterpå å komme med høye enkeltbjeff. Det syntes jeg var fyktelig slitsomt. Og også hunder som bjeffer høylytt når de ser noe gjennom vinduet. Jeg synes noen lave boff er greit, men ikke at de kaster seg inn i intens varsling på småting. Jeg hadde greid å leve med bjeffing når det ringer på og folk kommer inn, men ikke varsling på alt mulig av småting. Som lyder og ting ute gjennom vinduet. Jeg aner ikke hvor mye lapsk vallhund bjeffer. Men jeg ville definitivt besøkt noen med rasen for å få et realistisk inntrykk. Det er jo en fantastisk flott rase, så om alt annet passer ville jeg undersøkt dette nærmere.

Jeg bryr meg veeldig lite om hva stamtavlenavnet er og synes i de aller aller fleste tilfeller at alle stamtavlenavn er uuberteite og harry. Men om jeg skulle hatt kull selv, ville jeg nok hatt temakull. Det virker kult. Da hadde mine kull fått navn fra feks vitenskapens verden, biologi, eller filmer... Og da skulle det vært kun et navn eller et ord, ikke noe lange sammensatte greier, det synes jeg ikke er noe særlig. Lotta sin oppdretter har temanavn. I Lotta sitt kull var temaet amerikanske tv-deckare (jeg har enda ikke funnet ut hva dette betyr). Så Lotta heter Periwinkle's Charlie's Angel, etter Charlie's Angels. Og kullsøsknene heter Baretta, Kojak, Columbo, Magnum, McCloud, Hart to Hart.

Hvis man har en nogenlunde grei hund uten altsor store issues, så synes jeg det egentlig er ganske urettferdig å avlive hunden. Hvor stor er liksom sjansen for at hunden kommer itl en dyremishandler liksom? Ja den kan komme til noen uten så fryktelig mye peiling, men de aller fleste hunder hos mannen i gata har det helt greit. At hunden kanskje ikke får like mye stimuli som den får hos meg er faktisk ikke krise synes jeg. De aller fleste familiehunder får være sammen med familien, og selvom de kanskje misforstås nå og da, så har det det ganske så greit. Jeg tror at sjansen for at hunden havner hos noen som er fæle med den er veldig liten. Så naiv velger jeg hvertfall å være. Dette er jo såklart raseavhengig, ikke alle raser passer inn hos hvem som helst, men jeg tror sjansene for at Lotta hadde havnet i en grei familie er stor, da hun og rasen hennes er ganske enkle å ha med å gjøre. Så si at hvis jeg feks skulle dø, så håper jeg hun blir omplassert og ikke avlivet. Og om jeg er død, så vil jeg jo ikke vite noe som helst om den hun havner hos. Men jeg synes det er egoistisk å "ta henne med i døden" fordi jeg tror hun ikke kan ha det bra hos noen andre enn meg selv liksom. Det blir å gi seg selv veldig høy status mener nå jeg. Som sagt, dette gjelder relativt enkle hunder uten altfor store issues. Nå vil jo mest sannysnlig familie ta over hunden dersom jeg døde, men i det tenkte scenarioet at de ikke gjør det og ikke deltar i omplasseringsprossessen, så tror jeg at Lotta har så store sjanser for å havne i et godt hjem og leve et langt og godt liv, er så stor at jeg mener avlivning ikke er riktig. Hun er jo en super hund med hele livet foran seg. Det skal ganske mye til for at hun havner et sted hvor hun har det fælt.

Høres helt ut som min erfaring med field-miljøet Alle kjenner alle og alle er imøtekommende og glade for økt interesse for rasen.

Dixie i sine yngre dager hadde blitt omplassert, dersom vedkommende var hjemmeværende eller kunne ha henne med på jobb pga separasjonsangsten. I hennes alder nå (13 og et halvt) tror jeg avlivning er alternativet. Føles ikke rettferdig å svikte henne den siste tiden hun har igjen ved å gi henne bort til noen fremmede. Det hadde jeg aldri greid å leve med. Nå som hun er så gammel er avlivning noe som kan finnes rundt hjørnet når som helst, så da hadde jeg nok kanskje vært "fornøyd" med at hun har fått bli så gammel og hatt et så fint liv til tross for separasjonsangsten. Så til noen fremmede, nei. Til familie som kan ha henne med seg overalt, ja. Lotta hadde nok blitt omplassert. Ingenting i veien med henne og hun har hele livet foran seg. Ganske sikker på at hun hadde tilpasset seg et liv hos nesten hvem som helst. Dette var en trist tråd...

Lotta er snart 6 mnd og har heller ikke noen tydelige tegn på at hun må ut, men jeg anser henne som stueren nå. Jeg går bare ut når jeg regner med det er på tide, så jeg venter aldri til det er krise og hun virkelig MÅ Jeg bare sørger for at jeg går ofte nok ut til at det alltid skjer ute. Jo eldre valpen blir, jo lengre kan den jo holde seg, og det handler i grunn om å holde styr på hvor ofte valpen må tisse. Så se alltid på klokken når du er ute, og om det skjer uhell, gå ut litt tidligere neste gang. Er du ofte nok ute så vil ikke hunden trenge å si fra, og vil holde seg til den skal ut. Man skal ikke vente til det er krise Nå er Lotta straks 6 mnd, og hun kan holde seg hvertfall rundt 4-5 timer, for det har ikke skjedd uhell inne og hun har ikke virket desperat etter å komme seg ut når jeg kommer hjem. Når jeg er hjemme lufter jeg henne vel ca hver 3.-4.time.

Woho! Dixie har blitt så mye bedre i magen sin av vom. Ja, det hadde vært kjempekoselig! Du har jo ikke truffet Lottus enda. Kanskje vi kan treffes i helgen? Søndag kanskje? Jeg er ikke så god på planlegging om dagen pga masteroppgaven, men bør greie få til noe

jeg kan godt ta alle vommene! Gjerne den kjølebagen og i samme slengen

Valpen min har blitt passet masse av forskjellige mennesker, da jeg ikke har hatt noe valg med jobb. Jobber deltid, så det har vært kanskje ca 1 gang i uka. Hentet henne på en tirsdag, og allerede lørdag var hun på besøk hos søsteren min og samboeren mens jeg var på jobb. Det gikk helt fint. Siden har hun vært passet av andre ca 1 gang i uka-annenhver uka hvor jeg har vekslet mellom folk fra "passegruppa" mi av venner og kollegaer som er på rundt 4-5 steder. Nå er hun min første valp, så jeg vet ikke hvordan ting vanligvis er, men jeg liker å tenke at hun har hatt litt godt av det jeg, da jeg alltid har ønsket at hunden min skal kunne takle å være hos andre mennesker uten meg. Og det virker som hun takler det helt fint! Aldri noe syting når jeg drar, og blir hun levert ute blir hun gladelig med den andre personen hjem. Har hørt at spanieler knytter seg veldig til eieren, så jeg liker å tenke at Lotta har hatt godt av å vende seg til å slappe av hos forskjellige mennesker. Da jeg ønsker å være fleksibel i framtiden mtp hvem som kan passe henne hvis jeg skal bort. Har aldri fått noe tilbakemelding om at hun har virket stresset når hun har vært hos andre. Men som sagt er dette min første valp, så jeg føler ikke jeg har kunnskap nok til å konkludere med noe. Men hun ser ikke ut til å ha tatt skade av det hvertfall.

Jeg måtte google buff-farget toller. De var jo kjempefine! Sølv-toller nesten! Skjønner det er kjipt å ikke kunne få championat. Men som nevnt ovenfor, det er mye annet du kan oppnå på en måte. men det blir jo litt opp til deg selv.

Du finner masse presentasjoner av hundene til medlemmene her på Min Hund Der kan du også lage din egen tråd om din/dine hunder. Som du kan oppdatere når som helst

Ja!! Sukk, jeg har jo akkurat fått meg valp, så det er nok uaktuelt, men en gang må det jo nesten bli en slik her Håper han får et flott hjem og at du får muligheten til å poste flere bidler av hen etterhvert

Sååå nydelige <3 Elsker den brune!! Jeg vil og ha saluki...

Det er godt mulig, jeg så hvertfall deg her om dagen (regner med det ikke er såå mange med to shibaer på Torshov), men du var et stykke borte Vi går nesten hver dag i Torshovparken, og om det ikke er for mange folk er hun som regel løs Trener en del på innkalling, og hun har blitt ganske så flink Ja jeg elsker fargen hennes selv! Brune flatter liker jeg og, og brune labradorer (om de er i god form og ikke tjukke). Selvom det egentlig var svart field jeg ønsket meg mest, er jeg veldig fornøyd med fargen til Lotta På field er de aller fleste leverbrune i ulike nyanser, svart litt mindre vanlig, og roan og tantegnede er enda mindre vanlig. Synes Lotta har fått en skikkelig dyp og fin brunfarge, en del er litt lysere. Litt morsomt, en dag jeg kom ut av porten, møtte jeg 3 leverbrune hunder fra jeg gikk ut porten og over gata, og alle 3 var av raser der svart er mest vanlig; satt noen med en leverbrun new foundland og en leverbrun portis på Kaffebrenneriet, og da jeg gikk over gata gikk jeg forbi en brun flat. Mange leverbrune hunder på kort tid! Takk <3 Hun er skikkelig god! Ja vi må treffes snart! Jeg er fryktelig dårlig til å lage avtaler om dagen da jeg alltid føler jeg ikke har tid pga masteroppgaven, men kan hende vi kan få til noe snart

Noen nye bilder av Lottepott, som har blitt like stor som Dixie nå og veier 12 kg. Har enda ikke somlet meg til å lære henne "bli" enda, så derfor er det ikke så lett å ta noen skikkelige bilder av henne og Dixie sammen...