Ia

Åe! Driver og prøver meg nå. Men hvordan får jeg vekk det nederste laget, så jeg bare står igjen med strekene?

Herregud, det har du ingen grunn til. Var helt utrolig nydelig! Skjønner ikke hvordan dere gjør det. Når skal jeg prøve å følge oppskriften til IW.

Så herlig! Hva mener guttungen om dette, da?

Oi, det gikk fort! Hvordan gikk turen?

Så utrolig gode bilder! Og vanvittig vakre hunder, da...

Wow! Vakre hunder, og ikke minst et fryktelig vakkert sted. Vil ha sånn strand!

Vet ikke om du har fått svar fra ida, hun er for øyeblikket uten internett. Si ifra til meg hvis du vil ha veibeskrivelse, hjelper deg gjerne

Legen min: "Jeg skal huske navnet ditt, og komme og se deg på Nationaltheatret om noen år. Det blir litt gøy, da, å kunne si til alle i salen at hun DER, hun har vært pasienten min! Vet du hva, jeg skal sitte på første rad med astmamedisinen klar når du ikke klarer å snakke mer fordi du er tett." Joda! Koselig at han tror på meg, men det hadde kanskje vært hakket hyggeligere uten siste setning

Jeg har vist henne diverse videoer, artikler, og kommet med alle mine argumenter. Hun forstod hva jeg sa, og har lagt tanken fra seg, men jeg er redd hun ikke forstod følelsen bak ordene mine. Jeg håper virkelig hun ender opp med å få seg en ny katt istedenfor hund. Hun har hatt katt hele livet, og de vet jeg at hun kan ta seg av. Jeg tror ikke hun forstår at en hund er annerledes.

Så utrolig flott!

Frø, og frukt og grønt av og til Forresten, vi snakket om sittepinner i stad. Slik har vi det:

Synes det er så fantastisk kult at du hadde en jente ved navn Bob!

Jippi! Vil gjerne dele noen bilder av min Lily. Lily var min fjerde undulat, og en skikkelig godklump. Da jeg skulle sette henne inn i buret etter å ha kommet fra dyrebutikken, fløy hun ut. Jeg fikk litt halvpanikk, da jeg alltid har vært veldig streng på det at de ikke flyr løs før de er tamme. Men så så jeg hvor rolig hun var. Så jeg gjorde det beste ut av det, og det gikk slik: Hun var bare tam fra dag én, hun. Veldig deilig, egentlig! Pen var hun og: Jeg fikk bare ha Lily i åtte måneder. Hvil i fred, kjære.

Halve sonen har jo fått undulat på hjernen nå

Var ikke klar over at det var skadelig, jeg, er det jeg alltid har fått anbefalt. Erstattet dem uansett for noen år siden med grener fra frukttrær, synes det er så koselig

Vi valgte å fjerne kulene fordi den under brystet var blitt så stor at den var i veien for henne når hun beveget seg. Det var også mulighet for at den rørte ved noen nerver når hun var i bevegelse. Når vi først fikk fjernet den, fjernet vi like godt den andre også, da den lå veldig tilgjengelig. Det er nok veldig lurt å sjekke det - man kan jo ikke vite sikkert hva det er.

Tusen takk for gode svar! Det er akkurat det du sier som er risikoen, Simiria - man vet ikke hvordan det vil påvirke han. Jeg vil bare fortelle at før jeg lagde denne tråden undersøkte jeg mulighetene for folk som tar imot undulater. Jeg sendte mail til et par, og nå har jeg fått svar fra en dame som gjerne ville tatt han i mot. Hun har en hel flokk, og de flyr løse uten bur. Hun presiserer at hun ikke driver med avl eller videre salg, og at han ville fått flydd lykkelig der resten av livet sitt, sammen med resten av pippipene. Det høres så ut som han - å leve sosialt i flokk med andre undulater, uten å trenge fysisk kontakt med mennesker. Om jeg hadde skaffet en til, hadde han hatt selskap, men nå prøver jeg å tenke på hva som ville vært det aller beste for han. Jeg liker ikke tanken på å gi han fra meg heller. Men hvis jeg nå prøver å skyve meg selv helt til side, og kun tenke på han, høres det veldig fint ut, gjør det ikke?

En god venninne av meg kom over denne siden for noen dager siden. Hva tenker dere når dere ser slik? Jeg er interessert i å høre deres meninger både om denne typen salg av hund, og om avlen av disse bitte små hundene. Personlig blir jeg litt... kvalm.

Gleder meg til å følge Loke sin Egon3

Kan jeg spørre om hva som ville vært poenget med det?

Så lenge du har sånt sanddekke på pinnene, eller eventuelt bruker grener fra frukttrær i buret, er det ikke nødvendig å gjøre noe med klørne. Hvis du i tillegg henger en slik i eller på buret, er du ganske safe: Dette er et produkt med kalsium som de kan pusse nebbet på Nydelig liten kar du har!

Veit. Er det sånn at det er ekkelt å komme nær den når du koser på han? Sånn var det på gamletispa vår. Hun opererte vekk to for noen uker siden

Så vidt jeg vet er det ikke stort å gjøre. Er den til bry for henne kan den opereres bort.

Å, tusen takk! Nå ble jeg helt rørt her... Jeg vil så gjerne det beste for han, og det er vondt å vite at jeg ikke fikk det til. Det er godt å vite at folk ikke mener jeg "er sånn" av den grunn. Jeg var akkurat oppe hos han og ga han nytt vann. Han satt som vanlig i buret sitt (døren er åpen, men han velger gjerne å sitte der, iallefall nå som det er blitt mørkt), og jeg stakk hånden inn. Som vanlig reagerer han ikke, for han forstår hva jeg skal. Etter å ha satt inn skålen tar jeg hånden forsiktig inn, med en finger svakt strukket ut. Han ser skeptisk på den. Etterhvert som jeg fører den nærmere, løfter han litt advarende på nebbet. Jeg presset det ikke lenger, men dere forstår kanskje hva jeg tenker på? Det er liksom det nærmeste vi noen gang kommer fysisk kontakt når det ikke er nebb mot hånd. Jeg blir bare så frustrert! Mannevonde kokkohunder og åringshester med frykt for å bli håndtert, dét går bra. Men en liten undulatgutt som aldri har hatt en vond opplevelse med mennesker, det fikser jeg ikke.