Ia

Hva tror dere om dette: Jeg sender Frank til Simiria, kanskje dette skjer mens jeg venter på et kull. Vi må jo få ordnet det på et vis, når det kommer et så godt tilbud, selv om jeg bor langt ute på landet. Så får jeg hjem en ny en, en jente. Når hun er blitt tam får jeg hjem igjen gutten, og introduserer dem. Så tar jeg det derifra. Hvis det gjør han lykkelig, og alt går bra, så er det jo bare en happy ending. Hvis ikke får vi se om jeg skal finne et nytt hjem til enten han eller henne. Jeg har så forferdelig dårlig samvittighet. Sitter med en diger klump i magen nå. Vil jo være verdens beste mamma! Takk for hjelpen, dere. Sandra, du har PM.

Det er akkurat det. Mange undulater har det sikkert like fint sånn, men det har ikke jeg. Halve gleden med dem er for meg når man blir venner med dem, savner følelsen av undulatføtter på hånden!

Takk for meninger, LivB, og spesielt takk for siste setning. Den lettet litt. Sitter virkelig her med klump i magen nå. Jeg er helt enig i at man bør ha fler. Men jeg har, sånn helt personlig, alltid trivdes bedre med en. Da søker den mer til meg, det er lettere å ha den løs, og så videre. Hadde to stykker en periode for noen år siden. Da hadde vi ekstremt tamme Pondus, og for å glede han fikk vi oss Nemi. Det fungerte veldig fint, men jeg merket jo at Pondus søkte mindre til oss etter det. Og Nemi fikk ikke lov av han til å bli tam - han skulle ha all oppmerksomhet, nemlig, så snart vi prøvde å nærme oss henne Fine dyrene! Mine har også alltid vært som din Ludde, Lola. Små kvitrefugler som sitter på hodet og napper i hodebunnen og har sånne nysgjerrige, våkne øyne. Jeg savner så veldig det fuglelivet, er utrolig kjipt å ha en som biter etter hånden min hver gang jeg prøver å nærme den. Det har han gjort i et år nå, og det blir stadig verre. Vi har det veldig fint sammen, så lenge hendene mine er langt unna og jeg synger og småsnakker med han. Men det er igrunnen den eneste gleden..

Simiria, det hadde vært utrolig fint! Er iallefall godt å ha muligheten der. Tusen takk. Frank var veldig ung da har kom til oss. Han var fire uker. De var levert litt for tidlig til dyrebutikken, og de første to ukene var han slik at han lå i hånden min og koste. Så skjønn! Er så redd for at jeg gjorde noe galt på veien videre. Og takk for gode råd. Jeg føler at det blir vanskelig. Bor i et bittelite hus langt ute på landet, og jeg kunne virkelig ikke hatt Fibi i samme rom som en fugl. Rommet mitt er en liten "hule" med skråtak, og det eneste stedet hvor det er høyt nok under taket til at buret står litt opp fra bakken har jeg plassert Frank. Så et bur nummer to hadde blitt stående på gulvet. Men det løser seg jo, om det er det beste for Frank. Jeg vil jo veldig gjerne kunne beholde han, han blir jo så glad i disse små pippipene! Ikke drep meg for dette. Men en tanke som har streifet meg er om akkurat han ville hatt det bedre et sted med mange fugler, og mindre menneskelig kontakt. Vet jo at det finnes slikt. Dette er ikke fordi jeg er en slik som skifter dyr som andre skifter sokker, jeg bare lurer på om det ville blitt et bedre liv for han..

Jippi!

Vet du noe om hvordan du ligger an?

Det at noen kunne passet han er den eneste muligheten jeg ser. Hindringene der er jo at jeg ikke kjenner noen som vil, og at jeg bare har et bur. Nei, nå føler jeg meg vanskelig! Å ha han på stuen hadde ikke gått. Han hadde nok klart seg, men Fibi hadde da sittet på en flekk og stirret i disse ukene. Og jeg er redd hun ville funnet ut av det - den forrige undulaten min forsvant fordi hun fikk opp døren til rommet mitt. (Det var i et annet hus, altså, det problemet finner ikke lenger.) Jeg føler meg virkelig ordentlig vrang nå, men jeg har tenkt så mye på dette. Og jeg ser ingen gode løsninger. Forresten, jeg har inntrykk av at du har ganske peiling, Lola. Tror du det virkelig hadde gått å ha en vill og en tam? Hadde ikke den nyeste undulaten tatt etter den som hadde "peiling" og ikke stolte på menneskene sine?

Takk for svar! Det med spøkelsesperiode høres egentlig veldig riktig ut. Det merkelige er at jeg aldri sluttet å jobbe med han - han sluttet bare å respondere. Godt å høre at du ikke tror jeg har gjort noe galt. Etterhvert har jeg bare jobbet med han gradvis sjeldnere. Skal jo ikke ta et og et halvt år å temme en fugl? Jeg har ikke mulighet til å holde dem atskilt, dessverre. Vi bor i et veldig lite hus, og Frank flyr fritt på rommet mitt. Det er ingen andre rom her som ikke "sitter sammen", og jeg kan ikke ha en fugl sammen med Fibi. Han har jo litt menneskelig kontakt, da, jeg sitter gjerne og skravler med han. Synger for an gjør jeg og

Hei kjære sonen. De fleste her inne er ganske godt oppdatert på hundelivet mitt. Det alle kanskje ikke vet, er at jeg også har en liten undulat - Frank. Jeg kjøpte Frank for et og et halvt år siden i den tro at han var en jente. Det er egentlig bare en liten funfact, har ingen ting med greia å gjøre. De første ukene jeg hadde Frank, som da het Nelly, virket alt veldig fint. Jeg hadde hatt noen fugler før, og visste hva jeg dreiv med i temmeprosessen. Han ble ganske tam. Og så sluttet det, helt plutselig. Har alltid tenkt at han kom i puberteten, hvis det går an. Det er egentlig bare fordi jeg ikke hadde noen forklaring. Når dette skjedde hadde jeg hatt han i to uker. Han begynte å ignorere meg totalt, og om han følte at jeg maste beit han litt etter meg. Jeg begynte litt på bunnen igjen med temmingen, men det fungerte ikke. Det resulterte i at han ikke ble tam. Han ble faktisk mindre og mindre tam ettersom jeg jobbet med han. Så nå står han der og er pen, da. Jeg har rett og slett ikke fått han til. Er det bare min skyld? Eller kan det variere fra undulat til undulat, er det noen som rett og slett ikke blir tamme? Jeg har også vært innom tanken på det man ofte hører at folk opplever med hunder - det at man rett og slett ikke passer sammen. Vet ikke om det går an med fugl, jeg, men noe er det. Jeg har fått det til før han, og jeg jobbet like mye med han som jeg har gjort tidligere. Det gir meg veldig dårlig samvittighet, spesielt med tanke på at jeg bare har han. Han må jo være fryktelig ensom. Og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre med det. Jeg har ikke lyst til å kjøpe en til heller, fordi jeg er redd det ville blitt vanskelig å temme den nye når jeg har en fra før som ikke stoler på meg? Også lurer jeg jo på hva som er det beste å gjøre her. Jeg er strengt imot det at folk gir vekk dyrene sine fordi de vil ha et nytt. Og det er jo slik det hadde blitt om jeg hadde gitt han bort, jeg ville antageligvis fått meg en ny ganske fort. Fordi jeg elsker disse små fuglene, og jeg vet jo at jeg er fullt egnet til å ta meg av en. Har gjort det siden jeg var 9, liksom. Æsj, nei, dette ble langt. Vil bare vite hva dere tenker om alt dette. Hva har jeg gjort galt, er det riktig at jeg har så dårlig samvittighet, hva er best å gjøre? Jeg ER glad i han, altså. Men hvor godt har han det, liksom, når han faktisk er helt alene fordi han aldri fikk den tilliten til meg som jeg ønsket han skulle?

Det eneste forslaget jeg har er dette: TA MED MEG!

DEN SISTE!

Også er den så gooood! Du kan fint ha lys på den, Espen, er bare å stappe dem ned i kaka, det!

Toropose-brownies!

Hahaha! Hva er det jeg ikke vet om meg selv nå, tenkte jeg

Søren heller! Er alene med damene i helgen, er redd det ville blitt litt voldsomt med en dame til. Håper dere får ordnet det, da, og kommet dere på fest!

Seks måneders sommerferie to ganger i året.

Liker begge bildene, Debbie. Men det som var litt spesielt fint med det siste, var at man så hesten best i refleksjonen. Det var veldig pent, og symbolsk om man tenker litt for mye på det.

I hodet til alle i min omgangskrets er "billig hore" hele poenget med halloween. Spiller ingen rolle hva de "er", så lenge man ser så mye hud som overhode mulig. Sexy sykepleier, katt, cowgirl, you name it. Er en grunn til at jeg missliker kostymefester!

Jeey, takk!

Har nå fungert å høre på deg i fotosammenheng før, så jeg tror jeg skal fortsette med det

Æsj, nå har jeg begynt å irritere meg over det også! Takk for nyttig tilbakemelding

Tusen takk! Jeg ser hva du mener - mer luft bak hunden hadde kanskje gjort seg? Link til større bilder: Bilde 1 Bilde 2 Bilde 3

... Hvorfor googlet jeg? Men dine firbente er helt fantastisk nydelige. Iblis hadde et helt nydelig ansikt! Og jeg som ikke er noen katteperson en gang! Jeg må innrømme at jeg synes det samme om de åttebeinte som jeg pleier å synes om slike. Det vil si at jeg antageligvis kommer til å ha mareritt i natt også

Vet som sagt svært lite om foto, men jeg kan jo legge ut noe å se hva folk sier. Kanskje jeg lærer noe

Så fantastisk! Å skrive et brev høres utrolig smart ut. Man glemmer gjerne mye, spesielt vonde ting som ubevisst fortrenges. Det er viktig å bli minnet på hva som faktisk er sannheten noen ganger, og hva man fortjener. Og dere fortjener utvilsomt en Monti!