Går mitt andre år på videregående dramalinje. Drømmen min er å en dag ta bachelor i skuespillerfag ved KHiO (Kunsthøgskolen i Oslo), og bli proffesjonell skuespiller.
Pleier å si at jeg ikke har valgt en utdannelse, jeg har valgt et liv. Jeg jobber ikke bare med teater om dagen, men hele døgnet. Jeg jobber med min egen teatergruppe og skriver en del manus og slikt om kveldene. Jeg går også mye i teatret som publikummer, og er bak scenen og slikt så ofte jeg kan. Jobber med å få en "fot innenfor". Også tar jeg sangtimer. Men jeg er også fokusert resten av døgnet. Jeg tenker alltid i den retningen. Hver gang jeg føler noe sterkt eller bare spesielt, eller et vitne til en "hendelse" som innebærer mye følelser fra de innvolverte prøver jeg å lagre det, slik at det er lettere å ta det frem når det kreves av meg.
Så, ja, denne utdannelsen min er noe spesiell. Enda mer spesielt er det vel at den egentlig ikke har begynt enda. Om det noen gang skjer at jeg kommer inn på drømmeskolen, er det uansett flere år til. Men jeg føler liksom at jeg er godt i gang, fordi jeg jobber så hardt