Nå har jeg hatt Tinka i fire og en halv måned (helt utrolig, det virker som en livstid!), og jeg kan vel ikke klage på hva vi har fått til. Vi var jo bestevenner fra dag én, og jeg har alltid følt at vi kjenner hverandre. Men vi kommer stadig nærmere.
Jeg ble litt bitt av lydighetsbasillen etter SM, men treningen ble lagt på hylla da teatersesongen satte inn. Jeg innså vel her at det spiller ingen rolle hva vi gjør, så lenge vi er sammen. Hun har stått på scenen med meg, sittet på fanget i salen, ligget i garderoben og ventet pent på at sceneteppet skulle gå ned, og det ser ut som om hun stortrives med å bare være gullet i hverdagen min.
Men nå har vi tatt opp igjen treningen litt, og det er vel på sin plass å sette noen mål.
- Starte LP1. Jeg har ikke lyst til å sette opprykk som et mål, men det hadde jo vært veldig gøy.
- Begynne å møte andre hunder oftere. Når man har en liten "flokk" blir det så lett sløvt med det.
- Kanskje prøve seg på litt AG.
Nei, jeg kommer ikke på noe mer. Først og fremst skal vi fortsette å leve dette fine livet vårt, så får vi se hvor det bringer oss. Men det er jo ikke et mål, det er en selvfølge.