Ia

Tusen takk for masse gode svar! Jeg har allerede sjekket ørene hans hos dyrlegen, da han er så glad i å bli klødd der at jeg var redd han faktisk klødde. Hun fant ikke noe galt, og han viser ingen tegn til ubehag når jeg tar han i ørene. Tvert imot liker han det like godt som all annen kos. Å bytte til halsbånd er ikke aktuelt. Han trekker ikke, men får plutselig raptus som valper gjør. Han er en liten valp, selvsagt, men desto mer skjør. Han er jo like holdbar som han er sterk, på en måte. Jeg tar ikke sjansen på å gi han nakkeproblemer fordi jeg synes det er styr å ta av selen - han må jo lære det uansett. Jeg rykker selvsagt aldri i båndet, men tror ikke halsbånd er det sunneste for hundens nakke, spesielt ikke i utvikling. Vi har også en sele han tråkker inn i, men denne sitter ikke like bra. Puppia-selen er den som sitter finest, men den er trangest over hodet. Det er absolutt ikke slik at den drar av han hud og ører på veien, men den faller ikke av av seg selv. Tror dere har veldig rett i at vi må finne en annen sele - det er bare et problem i at han har så stort hode i forhold til kroppen, så de jeg har prøvd som ikke er trange over hodet, hemmer bevegelsene i skuldrene. Men vi får lete litt videre! Tror jeg i første omgang skal klippe litt i selen foran, så den ikke strammer så mye over hodet, og følge råd om tilvenningen. Ikke dille og dulle når vi tar den av, og prøve å jobbe som @TonjeM med å få han til å like (iallefall ikke mislike) å ta den på. Han er godbitglad, men ikke SÅ godbitglad, så vi får se. @Pixie, en sånn sele man kan stille på har jeg ikke hørt om en gang - har du en link? Han har akkurat vokst fra xxs til xs, så utvalget er litt magert, haha.

For en stund siden oppdaget Marvin (Chihuahua på 12 uker) at han hadde en stemme. Han har overhodet ikke blitt noen bjeffehund, han skvetter fremdeles når han hører sin egen stemme, men piper når han er sliten eller må ut på do, som jeg egentlig synes er en fin måte å si ifra på. Men nå har han begynt å knurre. Først til lek, men så når han skulle ha på seg selen, som han ikke likte så godt i starten. Dette har vi fått bort med masse kos og godbiter i forbindelse med selen. Men nå har det kommet noe jeg synes er verre: Knurring (snerring, egentlig) når selen skal AV. Han synes åpenbart det er veldig ubehagelig, og har kanskje fått negative assosiasjoner til det før han begynte å si ifra. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Prøver selvsagt å være så søt og koselig jeg kan med han, og forsterke når han roer seg, men han synes ikke det er noe gøy å få den av seg. Kanskje den er litt trang og jeg burde klippe opp litt? Han har jo stort hode. Men den går helt fint av, altså, den må bare over ørene liksom. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men vil gjerne ikke ha en valp som nekter å kle av seg. Så snart han har fått selen av blir han veeeldig søt, som om han unnskylder for knurringen, selv om han ikke får kjeft. Han er generelt en veldig trygg og førerorientert tass, men nå vet ikke føreren helt hva som er best å gjøre. Den kan jo ikke henge rundt halsen. What to do, sonen?

Jaa! Og litt tjukk, da Haha, ja, det slår meg noen ganger også! Men utrolig hvor fort man blir vandt til det - tok bare noen timer før jeg ble helt blind på det. Og plutselig møtte jeg Scilos på 14 kilo som plutselig var en HEST! Og ja, det gjør livet mitt maaange hakk vakrere at kjæresten koser seg sånn med dette! Takk! Du, det går egentlig ganske trått, og jeg er litt bekymret for skolestart. Gikk endelig fremover, før vi flyttet på søndag. Nå har vi selvsagt tatt noen steg tilbake i nye miljøer, og er litt usikker på hvordan jeg skal gå frem. Gjerne PM meg hvis du har råd, husker du var i litt samme situasjon. Nå vurderer jeg å prøve å få lånt en hund som er god til å være alene (kanskje fra oppdretter), for å ha et forbilde for han.

Går stort sett helt fint! Bare å lese seg opp på rasen og ta forbehold, men sånn er det nå med alle hunder. Og er barna flinke med hunden blir hunden stort sett flink med barna

Hvis du tåler en hund er det sannsynlig at du tåler rasen. Dog, renslighet hos hunden kan ha mye å si Man kan være allergisk mot pels og jeg tror spytt og hud (korrekt meg gjerne), personlig er puddel og vannhunder kjipe for meg, men også hunder med myyye vanlig pels. Små raser uten underull er det eneste som går fint. Jeg fungerer for eksempel med Papillon og Chihuahua. Dersom du vurderer en rase, ville jeg hatt en (gjerne en som er i slekt med kullet du ser for deg) på prøve hvis mulig, det er stor forskjell på å være med en hund en time eller to, og på å ha den hjemme fast. På godt og vondt, da man også kan bli "vant til" hunden over tid, siden kroppen eksponeres for den. Dette er ikke et medisinsk råd i det hele tatt, men erfaring fra en allergiker som nekter å leve uten dyr, haha. Jeg har også hatt retrivere i familien, som har gått fint etter en stund, men vært et problem i starten. Hvis jeg er med moren min sin hund er jeg syk den første uken, så går det bedre. Btw: Jeg har ikke peilig, snakker kun av erfaring!

I dag er hårballen 11 uker, og da må vi oppdatere. Han er så lærevillig, så godbitorientert (som vi faktisk måtte lære oss, haha) og så utrolig trygg. Han sovner hvor som helst, liker hvem som helst, og har til og med blitt litt mer interessert i andre hunder. På en komfortabel måte. Den eneste hunden han egentlig bryr seg om er selvfølgelig den eneste hunden som ignorerer han tvert, nemlig mamma sin Scilos. Marvin gjør alt han kan for at gamle Scilos skal elske han, uten stort hell, og det er veldig, veldig søtt. Tinka ble trygg og rolig av å være med på alt, så Marvin er også med på alt, så langt med stort hell. Han elsker folk, men holder seg veldig rolig (sover på alle fang og slikker alle fjes), og da er det ikke noe problem. Bildebevisene kommer nederst, haha. Han kan sitt og dekk, og er så mammadalt at trening på innkalling er håpløst da det eneste problemet er å få han til å VENTE med å løpe. Vi jobber med "bli", og å vente før mat, som går veldig fint. Sove alene har vi gitt opp - alle har det bedre med hund i sengen. Etter kjærestens initiativ. Ellers er han så syyyyyyyyykt kosete. Iallefall på mamma'n sin. Og ikke bare vil han ha kos, han vil gi kos også. Gnir seg mot ansiktet og susser over alt. I går var vi på vei hjem fra baaaaar (hilsen gamla, 23), og det begynte å pøsregne på vei hjem. Han ville ikke ha hodet inni jakka, for han var så opptatt med å slikke ansiktet mitt tørt. Passer på Okei. Så. Nå kommer det masse, masse (masse!) bilder! Først sammenligne: 8 uker til venstre, 11 uker til høyre: 9 uker til 11 uker: Masse søte bilder fra tur i dag: Med nevøen på 4 år, som han er veldig glad i: True colors : Det er forresten veldig vanskelig å ta bilder av mammadalte valper. Stort sett er han her: Okei, så litt fra livet. Marvin på arm: Marvin i heis (dette gjør han hver gang, 6 ganger om dagen): Marvin på t-bane: Marvin på produksjonsmøte til ny forestilling (ikke mitt fang): Marvin på bursdagen til svigers: Marvin på bar: Åja, og oppdatering på kjæresten som ikke ville ha hund? Jada, det gikk fint, det! Er HELT sykt at jeg bare har kjent han i tre uker - samtidig går det alt for fort. Han begynner å se ut og oppføre seg mer som en hund (mindre marsvin), og blir stadig tøffere i trynet (på den gode måten). I går så han en kråke, og hoppet et par hopp mot den, og ble veldig stolt når den fløy sin veg (den var LANGT unna, men allikevel), og da blir jeg litt stolt av at han begynner å bli modigere. Han er DØDSflink til å gå pent i bånd foreløpig. Bonusbilde: Apropos mammadalt. Mens jeg har skrevet denne posten, har han ligget sånn: Han er piraya og liker best å tisse under tak, men ellers perfekt.

Nja, det spørs litt. Du sier at det er du som skal ta vare på den, og isåfall merker den nok det, og vil antageligvis dilte på dere begge (hvis den er en dilter). Vet ikke helt hvor gammel du er, men min erfaring er at hundene gjerne henger seg litt på de "voksne". Men prøv å ikke ta det personlig om det skulle skje - de søker gjerne dit maten, moroa og oppdragelsen kommer fra, men det betyr ikke at den er noe mindre glad i deg.

Ah, så deilig at dere er så uperfekte! Neida, dette er jo småting, men veldig gøy å lese!

Ååå!! Håper du får ha henne frisk og rask i mange, mange år til

Jeg er aller mest allergisk mot røytefrie hunder (OT, sorry!) Tror veldig mange hunder kan passe ønskene dine, med god oppdragelse. Med tanke på at du ikke ønsker det størte aktivitetsbehovet ville jeg styrt unna de åpenbare arbeidsjernene, men litt virker det jo som om du kan leve med. Har du sett på Kooiker eller Aussie? Nå går jeg heeeeelt bortifra allergi-vennlig-saken, da. Personlig (er allergisk mot ALT) reagerer jeg minst på hunder uten underull, og jeg vil selvsagt be deg se på Phaléne/Papillon (min hjertehund), men du skal trene den godt for at den vil løpe en mil eller to, ikke alle som har lyst til det, haha.

168 treff på "Dings" på finn.no, så dette skal nok ordne seg!

Det høres veldig lurt ut. Marvin trenger å lære at hunder er samme art som han. Han vil liksom ikke snakke med dem.

Dings? Sak? Greie!

Nå sitter jeg jo her med en ti uker gammel valp, og er for første gang ansvarlig for oppdragelsen av dyret fra starten. Og det er fryktelig mange måter å gjøre det perfekt på, og fryktelig mye som er feil. Tror vi klarer oss ganske bra, men det er jo like mange regler som det er hundeeiere jeg tror jo stadig jeg har gjort noe som kommer til å gi han varige mén, fordi noen på kvinneguiden gjorde det annerledes. Vi har jo alle vært nye med valp en gang, og uansett hvor lite nye vi er gjør vi vel kanskje fortsatt "feil". Så jeg tenkte kanskje noen har noen morsomme/lærerike/fine eksempler og historier? Husker ikke hvor, men jeg så i en tråd her at noen skrev: "Hadde alle lest forum hadde ingen fått seg valp", og det er noe i det, for det er fryktelig lett å være perfekt på internett. Så fortell meg ting du gjorde med din første (eller siste) hund. Ting du ville gjort annerledes nå, og ting du kanskje fremdeles gjør i svake øyeblikk som er etter en litt annen bok enn den du vil følge.

Haha, kanskje litt senere! Han vokser jo i en strålende fart! Fordi han må sosialiseres Sosialisering nå er å se på på avstand, og krype mellom bena mine. Så jeg vil rett og slett bare være i nærheten av hunder så han ser at det ikke er noe skummelt. Tror distansen hans bygger i usikkerhet, og jeg mistenker at han ikke møtte noe annet enn chihuahuaer før han kom til meg, så jeg er redd det skal utvikle seg til noe kjipt hvis han ikke blir eksponert for andre hunder. Dårlig/manglende sosialisering er jo ofte grunnen til at mange små ender opp usikre og "bjeffete", og det gidder jeg ikke, haha. Har absolutt ingen intensjoner om at det skal bikke over til hilse-på-alle-alltid-modus, men en mellomting hadde vært hyggelig!

Tuuusen takk! Vi har det ganske fint, ja Nemlig! Han har fått seg ordentlig bånd nå, men da han kom var "krokene" på selv de minste båndene for tunge for ryggen hans. Nå er han blitt ganske mye mer robust, og vanlig bånd går fint!

Nydelige gutten Kondolerer!

Hoi, hoi! Marvin er nå ti uker, og jeg klør litt etter å få sosialisert ordentlig. Han nærmer seg 1,5 kilo, så trenger å møte hunder som kjenner sin egen størrelse og styrke - en pote over ryggen kan knekke den, på en måte. Han er oppvokst på småbruk, og jeg har en teori om at han tror alle hunder som ikke er like små som han er hester, da han viser omtrent null interesse for dem. Jeg ønsker å gi han utelukkende gode opplevelser så langt det lar seg gjøre, og ønsker at han skal bli vandt til hunder av alle aldre og størrelser - gjerne hunder som er flinke og trygge med valper. Han er ikke en masete valp, men jeg håper å få opp interessen hans for andre dyr litt. Ønsker ikke å delta på organiserte hundetreff/valpetreff, da det av erfaring er mange som ikke har peiling på kroppsspråket og de sosiale antennene til sin egen hund. Håper noen vil møte oss! Bor i Oslo, men tar gjerne tog/buss/whatever et stykke, det har han også bare godt av!

Haha, takk! Syntes "mini" hørtes passe ut

Bilde og mål?

Så flotte jenter! Gleder meg til å følge dere!

I dag har jeg hatt klumpen i to uker, som betyr at han er ti uker i morgen. Han er på ingen måte husren, og har gått full piraya - men hei, jeg kommer til å savne denne tiden, sant? (Sant??) Men neida, han er helt super. På torsdag dro vi på vårt første eventyr - vi dro opp på fjellet for å se den forestillingen jeg egentlig pleier å spille i på sommeren. Dette kom til å bli hans lengste biltur, første overnatting på hytta, OG en sjokksosialisering med mennesker i alle aldre. Det er mye høye lyder og dramatiske greier i forestillingen, som jeg bestemte at det var best om han ikke var i salen med meg. Under første akt fikk han kose seg i garderoben og kiosken med den som hadde tid for øyeblikket, mens i andre akt tilbød en av de yngre jentene seg å gå en tur med han under jakken, så han slapp eksplosjonene og ropene som dukker opp etter hvert. Når de ikke var på tur var han hos scenografen, som ikke gjør så mye annet enn å drikke kaffe i andre akt. Han ble skikkelig godt tatt imot, og sjarmerte de rundt 100 menneskene som jobber på og bak scenen, og etter hva jeg så og hørte hadde det ikke vært noe problem med han. Han var akkurat passe glad for å se meg igjen i pausen og etter forestilling, som gjorde meg trygg på at han hadde hatt det bra der han var. Lo litt da jeg plutselig fant han i garderoben til en av landets mest eminente skuespillere - hunden er jo bedre på å bygge nettverk enn jeg er! Det er jo viktig for meg at han blir vandt til sånne rare teatersituasjoner, da det å "ta med hunden på jobb" er noe litt annet i mitt liv enn de flestes. Det var også goood trening på å være uten "mamma og pappa" (ja, kjæresten har offisielt smeltet 100%, og leser nå valpebøker på fritiden ). Å kjøre bil var NULL problem. Han som vanligvis lyver så det renner av han om hvor ofte han må tisse glemte helt at han var en liten valp, og ble istedenfor et murmeldyr. På vei opp stoppet vi tre ganger, men på vei ned våknet han ikke en eneste gang, så vi bare kjørte. Virkelig en drøm! Kanskje han ble inspirert av han her De sover helst tett inntil hverandre! Vi har begynt godt med alenetreningen, og jeg må si jeg gleder meg til han skal bo med hunden til mamma en uke, håper det blir lettere når de er to. Har siden dag en vært bevisst på å hente posten alene, tisse alene og generelt vise han at det GÅR BRA, og nå vil jeg gjerne gå videre, men det er vanskeligere. Han er blitt skikkelig flink til å gå i bånd og skikkelig flink til å ligge på kommando. Jeg er sur på meg selv for at jeg ikke tok noen bilder da vi først var på fjellet, eller på fine, fine hytta. Men i bilen tok jeg bilder, da. Så her er flere bilder av Marvin i bil:

Herreguuuuuud, bøllevalp! Neida, han er stort sett verdens fineste, snilleste, smarteste valp, men nå har han blitt piraya. Og han blir ikke renslig for fem flate øre - har hatt han i to uker nesten uten fremgang. Jeg veeeeeeet at det kan ta langt tid med de bittesmå men åååååå, haha. Gjør meg ingen ting å tørke og vaske flere ganger daglig (når han bommer på tissematta), men jeg vil bare føle at han skjønner hva jeg prøver å si til han, liksom

Såå koselig å høre!! Om en liten stund vil vi VELDIG gjerne sosialisere med litt større hunder - han er født på småbruk, og tror alle store hunder er hest, virker det som. Litt for stor respekt for dem Ååå, så bra! Vi flytter tilbake til Grünerløkka om et par uker - kommer definitivt innom! Og en chihuahuavalp burde alle ha, haha

Akkurat nå har jeg endret profilbilde og "Hunderase" her inne, og så velter liksom sorgen over meg. Jeg savner Tinka så inderlig fremdeles, og lurer på om det ikke snart skal bli litt bedre. Jeg er fryktelig glad for at Marvin har kommet i hus, og han er helt herlig, men må huske at det er lov å savne den forrige allikevel - bare ikke sammenligne. Jeg savner henne jo så inderlig fremdeles. Tror det var utrolig lurt å ikke få seg ny Phaléne, og å få seg hannhund. Så forskjellig som mulig, liksom, bare en annen type drømmehund. Tror jeg hadde sammenlignet en Phalénetispe med Tinka, selv om jeg var sikker på at det var det jeg skulle ha. Ja, var bare det. Profilbildet på mobilen min er fortsatt Tinken, og det skal det få være en stund. Har da bare gått fire måneder, tross alt.