Ia

@iamariiie Mye Marvin, mye teater, mye rart, haha

Er vi lei av valpebilder? Neeeeiii. Marvin er 9 uker, og 1.3 kilo! Som er dobbelt så mye som jeg ville gjettet, haha. Det er også 400 gr. mer enn da han kom, har vokser virkelig som en gal. Spesielt ørene begynner å få fart på seg Vi har vært en tur hos dyrlegen i dag, og han er visst en veldig frisk og sunn liten tass. Måtte spørre dyrlegen om han var feit, og det var han altså ikke - bare fluffy! Som visstnok var et stort sunnhetstegn. Oppdretter så han også igjen i dag, og hun bare lo av at hun hadde vært redd for at han ikke skulle spise nok i nytt hjem. Null problem! Hun kommenterte også hvor sykt det var for henne, hver gang, å se hvor fort de knytter seg til ny eier. Han satt nå bare i halsgropen min (ja, han vil helst bæres i halsgropen), og brydde seg ikke så mye om henne. Masse skryt av dyrlegen for rolig og lydig valp! Vi var der bare for å shoppe, skravle og hilse på. Godt å få litt fine minner også, etter alle de triste med Tinka, hos VERDENS beste dyrlege! Også kom vi hjem og tok disse:

Altså... Jeg har GLEMT å trene kontakt, jeg. Har hatt Marv en uke, og han kan både sitte og ligge (absolutt mest sitte), men kontakttrening har vi glemt. Valpetåke er en ordentlig ting!

Må vel nesten det. Kan jo ikke si: Duuu, tror du bruker solbrillene mine, men jeg turte ikke si noe! Hahahah, kan legge i oppdretterens facebookgruppe, høre om noen av kursdeltagerne fikk dem med seg Ja, det er det jeg er skikkelig redd for nå. At hun bare: Neeeeei, har ikke sett noen solbriller. JO, DET HAR DU! Det verste er at det er jo ikke noe galt i at hun brukte dem - hun har masse folk på besøk, kunne sikkert falt meg inn å gjøre det samme. Hun har to døtre også, tror sikkert det er noen av deres. Men det er det ikke, DET ER MINE

Hahah ååå, jeg er så teit! Oppdretter var akkurat her og hentet lånetanta som har bodd her en uke. Sist jeg var der glemte jeg solbrillene mine, og hun hadde kurs samtidig så jeg ville ikke forstyrre henne med å kjøre tilbake. Er dyre, fine solbriller jeg er veldig glad i, men jeg har etter det heeeelt glemt å si noe om det. Og så kommer hun hit, og så har hun dem på seg! OG SÅ TØRR JEG IKKE Å SI NOE! Åååååååå. Hun trodde sikkert det var en av kursdeltagerne sine, og da det ikke var det begynte hun å bruke dem. Men så sa jeg ikke noe! Og nå tørr jeg iallefall ikke å si noe!! Hjelp til å formulere melding, anyone? Gud, så teit

Hvordan er omgivelsene rundt hjemmet ditt i forhold til de andre stedene?

Da har det gått en uke Vi tilbringer stort sett dagene inne (bikket 36 varmegrader i dag) Her har vi vifte og livet er herlig. Av og til våger vi oss ut for å sitte/løpe/grave litt i skyggen, og bader helst i vannskålen. De siste kveldene har vi gått ned til vannet etter at det ble mørkt og kjølig, bare for å ha gjort noe, hvor vi skravler og drikker vin eller vann, mens Marvin storkoser seg før han sovner i hulen sin og bæres hjem i den. Stort sett full idyll, selv om alenetreningen går akkurat så sakte fremover som forventet. Vi kommer oss dit! Akkurat nå er det viktigere å være sammen enn alene, tenker jeg. Han har lært seg å sitte, da, og har masse treningsglede - noe jeg trodde kom til å ta myyye lenger tid! Video nederst Og hvis noen lurte på hvor kjæresten er i denne prosessen? Altså, mot alle odds. Han ELSKER Marvin. Og det er gjensidig. Han insisterer på å bære hjem på kvelden, og tuller med at han ikke skal ha på seg å være noe hundemenneske, men akkurat Marvin har han en "connection" med. Han vil ha så mye som mulig med alt å gjøre, vil lære gjøre alt mulig rart riktig og blir stolt som en hane når folk stopper og skryter av den søte valpen på tur. Og han er faktisk superflink med han! Hvis jeg dusjer, tisser eller av andre grunner er borte i to minutter, finner jeg dem stort sett sånn: Og seee så flink Marvinen er: Jeg blir nå litt stolt, da Har spilt av videoen noen ganger, og han setter seg hver gang, haha. Var så stolt av seg selv at han sovnet en time tidligere enn vanlig, måtte leke litt fra seg først.

Oooh, takk for tips!! Det skal jeg prøve!

Utrolig fint og illustrerende bilde til problemet ditt Jeg ville også hjulpet til litt der! Marvin har nå vært her noen dager, og jeg føler vi har blitt ordentlig godt kjent. Jeg sliter litt med renslighetstrening. Han går konsekvent på matte, men han er så bitteliten og må tisse med EN gang han har drukket, spist eller sovet. Jeg bor i leilighet, og har rett og slett ikke sjans til å rekke ut. Så vi tar det i hans tempo. Merker også allerede at alenetrening blir vanskelig - han kan finne på å freake ut litt bare jeg skal tisse, selv om døren står åpen. Dusje må jeg gjøre mens han sover. Sååå det er vel bare å begynne på det med en gang. Bortsett fra det er han seriøst perfekt! Harmonisk, trygg, kontaktsøkende, leken, kosete og selvfølgelig veldig, veldig søt!

Det er jeg veldig glad for! For hver time bli jeg tryggere på at han ikke er av porselen, haha. Han tryner en del, men tåler det fint. Ikke min skyld at han er så klønete! I dag turte jeg til og med å sove en times tid på sofaen selv om han i utgangspunktet var våken (jeg sover jo ikke om natta lenger), og han overlevde! Tusen takk! Aner ikke - glemte å spørre! Må kjøpe meg en matvekt, vanlig vekt reagerer ikke på han, haha. Han veier mindre enn en halvliter brus! (Måtte sjekke ) Hahahah! "Godt" å høre at selv det gikk fint. Jeg var sikker på at da jeg lot han tryne ut av hånda mi da jeg besøkte kom han ALDRI til å stole på meg igjen. Vel, det er ikke noe problem. Det eneste han er skeptisk til er sele og bamser som er større enn han selv, alt annet har han full tillit til! Tusen takk! Glad i dyr, si Men nei, det er faktisk utrolig deilig å få hund i huset igjen. Hadde ikke helt forstått hvor tomt det var inni meg etter Tinka. I dag er det 5 måneder siden hun døde, og det var meeer enn nok tid uten hund! Nå er liksom alt på plass igjen. Har også blitt veldig glad i navnet hans! Takk! Jeg er fryktelig forelsket i han. Ikke minst i at han er så hengiven og kosete! Taakk! Altså, han sovner med den mellom potene. Han er helt forelsket i den Takk, fine!

Marvin har inntatt soveposisonen for natt nummer to! Første natt gikk helt smertefritt. Jeg har jo en ganske motsatt døgnrytme etter nattevakt-livet, men han sovnet klokken 22 som oppdretter antok. Han våknet rundt klokken 01, og så på meg til jeg koste litt, så sovnet han igjen. Han våknet igjen klokken 3 (antageligvis bare fordi jeg var våken), og var plutselig fryktelig leken! Jeg hadde tenkt en del på hvordan jeg skulle etablere lek som forsterkning, da han ikke har virket så opptatt av leker når jeg har besøkt han, men nå snudde det! Og herlighet, @Ganzie! Jeg vet ikke hva det er med den, men han ELSKER leken du laget til han! Hadde ikke trodd han skulle være en draleke-hund i utgangspunktet, men det var han. Etter litt lek sovnet han igjen. Deretter sov han frem til 6, som oppdretter også antok. Da ble jeg vekket med tusen kyss på nesa (jeg sover på overmadrass på gulvet for å være nær han), og vi gikk en tur ut. Han synes sele og bånd (hyssing) er litt ekkelt. For å være helt ærlig skulle jeg ønske jeg kunne vente et par dager med å vende han til dette, men i og med at vi har med en tante de første dagene og ingen hage må vi bare gjøre det sånn. Hun må jo tisse, stakar. Men det er ingen andre store protester enn at han klør seg litt av og til. På tur sitter han stort sett på armen, altså, er forsiktig med leddene hans. Men litt løping, leking og utforsking med tante tenker jeg han har godt av. Han er så rolig og trygg! Gjennom dagen i dag har han søkt til meg hver gang han våkner, og sovnet hvor som helst. I natt sov han i hulen sin, men i dag har han bare sovnet på fanget mitt, ved siden av meg, oppå foten min og generelt det han står når han finner ut at han er trøtt. Han spiser fremdeles masse og drikker minst like mye. Han gjør fra seg utelukkende på tissemattene og ute, som er utrolig deilig! I dag er han også åtte uker gammel!

I dag er dagen Vi kom kjørende til oppdretter i 15-tiden. Valpene var våkne, Marvin kom løpende med resten av gjengen. Etter å ha kost, dullet, skravlet litt med oppdretter og alt det her, dro vi av gårde! Tanten fikk sitte i bur i baksetet, mens Marvin satt på fanget. Det er jo helt latterlig varmt i dag, og en litt gammel bil, men så snart han fikk Aircondition på seg nøt han bare livet. Han satt for det meste helt rolig. Veldig spennende å bli løftet opp til brystet og se ut av vinduet! Da vi kom hjem ruslet han litt, og istedenfor en av de flotte sengene jeg har kjøpt, sovnet han midt på gulvet. Da han våknet igjen etter et par timer løp han til min stoooooore glede ut på kjøkkenet og ble sittende som for å si at han var sulten. Og det var han! Hadde ikke forventet at han skulle få i seg noe særlig i dag, men han spiste og drakk som bare det. Letta! Også pen da: Jeg ventet noen minutter, før jeg tok på han selen hans, og knyttet på en hyssing som bånd. Han synes nok selen klødde litt, men ingen store protester. Han er bare så rolig! Og han gikk sååå fint, hoppende som en kenguru ved siden av tanten. Vi var ute i omtrent ti minutter, jeg ville gi meg mens han fortsatt hadde det gøy. Seeeeee på dyret: Nå er vi inne igjen, og han sovnet på gulvet en gang til. Han har vært hjemme i omtrent fire timer, og jeg tenker han har opplevd nok for i dag. I følge oppdretter sover han natten gjennom, men vi får se! Endelig er han på plass! Dette blir sååå spennende. Foreløpig er han verdens mest harmoniske valp. Ikke et pip etter mamma så langt, tror det er veldig godt for han å ha med Mocca. Teppet vi fikk med lukt av mor og søsken gir han blanke f** i, tar det som et godt tegn!

Herlighet... Så lei for å høre at saken endte slik, og det må være forferdelig å ha så lite kontroll over situasjonen. Personlig mener nå jeg at forrige eier (med allergi) høres ganske uansvarlig ut. Hun får en hund, finner ut at hun er allergisk (det kan jo skje), sender hunden tilbake til oppdretter (som hun allerede har hatt problemer med), og vil nå ha hunden tilbake - på grunn av penger hun ikke har fått? Og selv når du tilbyr henne disse pengene har hun bare ombestemt seg? Og hunden skal ikke en gang bo med henne? Det er alt for mange som skjønner at når de tar på seg ansvaret for en hund er de hele denne hundens liv. Hunden er fortsatt ung, og som du påpeker har den allerede vært kasteball alt for lenge. Det naturlige burde vært å for henne innse at det er best for hunden å bli der det nå er, antatt at dere gir den et godt hjem, og tatt imot betalingen fra deg. Jeg innser at dette heller ikke blir riktig, da dette ikke vil føre eierskapet oppdretter sitter på over på deg, men for hundens og forrige eiers del. Dog. Jeg forstår at dere har rukket å bli glade i hunden. Men dette høres ut som en oppdretter det er vanskelig å stole på, og en situasjon man bør komme seg ut av. Nå får du og dere sjansen til å skaffe en valp der dere kan gjøre research, velge oppdretter ut ifra etisk avl, og få en hund dere kjenner stamtavlen og helseforutsetningene til. Jeg hadde iallefall ikke følt meg trygg på at hunden jeg har fått er en sunn hund, når oppdretter er så hemmelighetsfull og lite sympatisk. Jeg håper fortsatt det ordner seg på en eller annen måte.

Hver time er som et år

Sorry spam om dagen! I dag kom resten av dilldallet i posten. Selv tissematter er stas akkurat nå! Nå skal jeg barnesikre døråpninger og ledninger med hønsenetting. Han smaker jo på alt og tryner i alt. Enda godt han er liten nok til at hønsenetting holder!

Det er det! Ikke en gang de voksne prøver å hoppe over, er ikke verdt slitet i varmen si ? ALTSÅ! Han tryna ut av hånden min på vei ned i dag og trodde selv et øyeblikk at han fikk fryktelig vondt. Jeg får jo så vondt i hjertet at jeg nesten revner, og oppdretter ler og sier at han bare skvatt. 8 sekunder etterpå var han helt fin igjen og ville bare kose. Måtte visst bare kjenne etter. Med mye lyd. Og jeg får jo helt noia for at han (1) skal dø, (2) skal få en hjerneskade (går rett på snuta) eller (3) forbinde det å dette på nesa med meg. Har ikke nerver til dette, HAN ER SÅ LITEN! Tuuusen takk!! Begynner å få sansen for han selv, ass ?❤️??

Nytt besøk i dag! Siste besøket før jeg henter han til helgen. Bilder, bilder, bilder! Fire dager igjen! Eller noe! Omtrent!

Takk for så mange koselige svar! Jeg har ikke jobbet natt på en stund, og har kommet helt ut av oppdaterings-bobla her, så her kommer den siste uken sammenhengende. Vi besøkte igjen på tirsdag, og sååå mye har skjedd. For det første endrer fargene hans seg så mye (joda, det er samme valp). Han har fått "øyenbryn" og mye mer hvitt på brystet. Det hvite skjegget har han fortsatt, men det er også det eneste avtegnet som har vært der hele veien. Da jeg besøkte den første gangen, søndag uken før, gjorde de ikke så mye. Han gikk litt, tisset litt, og sovnet i hånden. Nå, derimot, er det løping, tryning, leking, smaking og massemasse logring. Han logrer aller mest av alle, og synes livet generelt er helt herlig. Altså. Nå er det rundt 10 dager til jeg henter ham (8-10, avhengig av min kjære sjåfør), og hjertet mitt hopper snart ut av brystet. Valp er ALT jeg tenker på. I går kveld klarte jeg endelig å ta det inn over meg nok til å shoppe litt på nett. Tissematter og andre valpeting, samt hundeseng og sånne helt vanlige greier man plutselig må kjøpe på nytt. Altså, jeg trodde jeg hadde alt, før jeg møtte han sist og smertefullt var vitne til at han nesten skadet seg i et forsøk på å gå helt vanlig ned fra fanget mitt, og skjønte at alt må kjøpes på nytt i miniatyrformat. Han er jo for det første ekstremt ukoordinert, akkurat slik de skal være, og i tillegg er han omtrent på størrelse med hodet til Tinka. Så for han ville hennes helt vanlige "liten hund-seng" hatt en fallhøyde tilsvarende et middels stort stup. Oppdretter har også satt meg inn i alle de skumle tingene man må tenke på. Sko, for eksempel, kan han sette seg fast i og dø. Vanlige møbler kan han ikke være på på mååånedsvis, fordi han kommer til å falle ned. Og dø. (Hun la det ikke frem helt slik, altså.) Så jeg har innsett at jeg må sove på gulvet en liten stund. Jeg er bare så redd for å rulle over han. Eller at han skal falle ned fra lliggeunderlaget og dø. Men, nå får han seg en liten biabed, fordi de minste faktisk ikke er så innmari dyre. Han får tepper og små leker, og VERDENS minste matskåler. Reisebur får jeg av snilleste @Margrete, og da tror jeg startpakken min er ganske komplett. Det er veldig enkelt å handle til han, da. Da jeg kjøpte sele, for eksempel, var det jo bare å be om det minste som finnes. Den ble forresten slik: Bamsen hans, som han vel ikke kan få på en stund på grunn av knappeøynene, kjøpte jeg leeenge før jeg var sikker på at det ble noen valp. Det var en sånn rar, symbolsk greie da jeg hadde fått høre om kullet og tenkte at kaaanskje. Den første ordentlige leken kom selvfølgelig fra @Ganzie, og er en miniversjon av den nydelige draleken hun lager. Ville ha noe solid og ordentlig til han, med lang nok løkke til at den kan brukes som belønning uten at jeg ødelegger ryggen! Og HER, ladies and gentlemen, er vi over på det alle egentlig bryr seg om. Valpebilder!! Disse er fra da vi besøkte på tirsdag, når han var 6 uker og to dager gammel. Og så sammen med kjæresten, som mot alle odds har begynt å smelte! Alle de andre valpene løper rundt og leker med hverandre. Marvin vil helst ha kos og oppmerksomhet, og smaker på absolutt alt han kommer over. Så min kosete, matglade mann kjente seg godt igjen. Han var selvfølgelig den fineste og kuleste valpen i kullet, og jeg tror de to skal bli gode kompiser! SNART, ALLE SAMMEN, SNART!!! Jeg er sååå klar!

@Malamuten Hallooo? Updaaate? Hvilken valp ble det, bilder, tanker?

Tusen takk, alle! Klart jeg skal holde dere oppdatert Har aldri laget min hund-tråd før, men nå blir det full oppfølging! Haha

La oss gjøre det offisielt! Jeg blir valpeeier! Helt på ordentlig! Mange av dere har vært en del av oppkjøringen til det her. Skravling om Chihuahuaavl, scanning av DogWeb, roing av valpenerver, kjærlighet på EFIT og ikke minst "Kjæresten liker ikke hunder"-tråden. Og her er vi, altså. På søndag besøkte jeg kull og mor, i går bekreftet jeg at jeg ville ha ham, og i dag betalte jeg depositumet. Så, selv om det føles uvirkelig og skummelt, er det vel helt innafor å nå si at jeg får valpen min hjem om et par uker!! Marvin kom helt ut av det blå. Det var egentlig ingen ting som klaffet da jeg ble gjort bevisst på denne lille herremannen - jeg skulle bli samboer med en mann som ikke ville ha hund med det første, jeg skulle tilbringe hele "ferien" min med å spille teater oppe på fjellet i lite valpevennlige omgivelser, jeg visste ikke hvor mye penger eller hvor lang ferie man måtte ha for å være en god valpemamma. Men bildet av den lille, sorte valpen hadde prentet seg inn i hodet mitt. Helt siden Tinka døde har jeg scannet Facebook og hjemmesider og forumer og tittet på valpekull og planlagte valpekull, men jeg var innerst inne overbevist om at jeg ikke kom til å like noen annen hund på flere år - det har bare vært meningsløs drømming. Men det var noe med den lille. Så jeg sendte en mail til oppdretteren, hvor jeg var pinlig ærlig og kvalm om det å føle en "connection", og om hvor tullete overtroisk jeg ble da jeg møtte Tinka og bare visste at det var riktig selv om jeg var seksten år og alle omstendighetene sa at hund var en forferdelig dårlig idé. Tinka er jo det beste valget jeg har tatt hele mitt liv, og følelsen jeg hadde nå var noe av den samme. Hun svarte forståelsesfullt, langt og ganske vakkert, og etter det var dialogen gående. Jeg sa det ikke til noen, men da hun spurte om hun skulle holde han av til meg til jeg hadde møtt han og de andre hundene hennes sa jeg ja uten å blunke. De rundt meg hadde glemt bildet jeg hadde sendt dem litt sånn i forbifarten, tenkte at dette var det samme som finn-annonsene jeg har sendt dem av Phaléne etter Phaléne, men så var det jo ikke sånn. Jeg holdt det for meg selv en liten stund. Jeg ville kjenne ordentlig etter, og ikke lure meg selv inn i noe som var kompensasjon for sorgen over Tinkelink, eller bare en teit fantasi. Etter at valpen dukket opp har jeg egentlig hatt det ganske jæ*lig. Å ikke vite hva jeg skal gjøre, og å gå rundt med et så stort valg, rakk å tære skikkelig på psyken min. Jeg var redd for å skuffe kollegaer, redd for å gjøre noe skikkelig dumt uten å vite hva som var skikkelig dumt. Jeg følte meg som en dust som følte så mye rundt en valp jeg ikke hadde møtt. Jeg var så uendelig forvirret, enda magefølelsen min sa at jeg egentlig godt kunne sende den kjipe mailen til produsenten med en gang. Selv etter at alle rundt meg var inneforstått med og gira på at det kanskje ble valp istedenfor forestilling, syntes jeg det var vanskelig å måtte ta sånne store, voksne valg selv. Jeg er da bare 23, kan ikke noen bare komme inn og fikse det for meg! Så kom endelig dagen jeg skulle møte ham, som dere kan få vite alt om i verdens beste EFIT, og, nei, ja, altså. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, altså. Har aldri møtt så små valper selv, og det at jeg ikke fikk møtt Tinka som valp var alltid et savn for meg, og jeg ble altså så overveldet. Vi kom kjørende ut til VERDENS vakreste småbruk. Der møtte vi først to nydelige og tillitsfulle hester, før vi ble møtt i hagen av to voksne Chihuahuaer. Jeg har stalket så mye i det siste at jeg visste med det samme hva de het og hvem de var, og at den ene var mammaen til Marvin. Det var ikke et bjeff på dem, og ingen hopping, bare glede og kjærlighet. Så møtte jeg oppdretter for første gang. Hun sa at valpene akkurat hadde sovnet, men at vi fikk gå inn og titte og håpe de våknet senere. Joda, alle valpene sov. Untatt en. Jeg kjente han igjen bakfra, så mye har jeg tenkt på han. Han strakk seg og ristet seg da han hørte noen komme inn. Så snudde han seg søvnig mot oss, og stavret mot meg med en hale som gikk i hundre. Hun sa at han nesten ikke hadde vært ute av kassen i dag, så det var bare å løfte han opp. Med skjelvende hender plukket jeg han opp og la han inntil brystet mitt. Mammaen la seg ved siden av meg, han la hodet rett på puppen min og døste av litt. Av og til strakk han det bitte lille hodet sitt opp mot meg og susset meg på haken eller leppene hvis jeg så ned, og så la han seg til igjen. Plutselig gikk halen, også sovnet han litt igjen. Og jeg satt nå der og gråt, da, haha. Jeg var helt slått ut av noe jeg beskriver som et motsatt angstanfall. Jeg ville bare aldri slippe han, jeg gruet meg til å dra fra han, og jeg satt og stirret på han og venninnen min, som sa rolig: "Ja, men da var det valget tatt, da!" Etter hvert kviknet han litt til. Vi godsnakket og tullet litt med han og moren, før jeg la han tilbake i valpekassen i frykt for å overdrive. Vi koste på han når han orket, og skravlet med oppdretter, og sånn var det bare. Enkelt og greit. Jeg trengte å se at moren og helsøsteren hans (født for et år siden) var herlige hunder jeg gjerne kunne eid, og å se at hun avler for helse og gemytt, ikke sitte-i-veske-evne. Jeg tenkte det var fornuftig å sove på det. Noe som resulterte i at jeg sov to timer den natten tross NULL søvn helgen i forkant. Og det var alt jeg trengte å vite og mer! Så jeg sendte mail til produsenten min, og så til oppdretter. Det var tidenes største lettelse, det føles så utrolig riktig, og hjertet mitt bare hamrer av glede! Når han endelig kommer hjem til meg har vi nesten fem uker sammen i fred og ro før hverdagen begynner, og det er den beste ferien jeg kunne ønsket meg. Dagen etter, altså i dag, betalte jeg depositumet. Så nå føler jeg at jeg kan lage tråd! Og da er det vel bare å la det synke inn! Jeg er nervøs, forfjamset, men absolutt aller mest glad! Her er Marvin! På dagen 5 uker: Jeg kan ikke tro at dette er på ordentlig. Jeg gleder meg SÅNN til å følge han fra baby til voksen, og gjennom livet. Jeg er forferdelig sentimental rundt dette, haha. Tinka var syk så lenge, og nå gleder jeg meg sånn til å trene igjen, leke igjen og lære sammen med hunden igjen. <3 Håper dere vil følge oss på reisen! Hvis noen er nysgjerrige på rasevalg, forresten, er det bare å sende PM. Har ikke så lyst til at denne tråden skal handle om det. Kanskje jeg legger ut et innlegg om det, men antageligvis ikke. Er så mange fordommer, og mange av dem er sanne, men vit at dette er et godt gjennomtenkt raseønske og at han ikke er kjøpt som pynt. Har vurdert Chi som rase i årevis, og skrekkhistoriene har liksom satt en stopper for tanken om det, men dette er hunder som avles frem med fokus på helse og gemytt, ikke championater og en rasestandard som blir mer og mer usunn (selv om de er innenfor standarden, altså!). På Marvin sitt kull er det 0.0% innavl, som er veldig uvanlig på Chihuahua, og jeg har ikke klart å finne et eneste faresignal verken på DogWeb eller hos alle valpekjøperne jeg har snakket med (jeg har stalket dem alle stakar, haha). Vet ikke hvorfor, men jeg føler sånn for å forsvare valget. Men dere kjenner meg jo, og vet at jeg ikke ville kjøpt hund for å ha den i vesken hele dens liv. OKEI! La oss begynne denne reisen, da, dere!

Ah, så herlig! Sender deg en mail!

JEG HENTER MARVIN OM UNDER TRE UKER

I dag gikk han fra potensiell til offisiell ❤️ Og ja, det er veldig snilt! Lillebror betyr Scilos ? Det skulle jeg kanskje presisert! Vi tror scilos har fylt 11 ❤️ Hahah, man blir vant til det! Redbull og Paracet ? Åå, tusen takk!! Og takk til alle sammen! Har savnet dette, fire år siden forrige gang ?

Nå som jeg har blitt sonis på fulltid igjen, tar jeg på meg ansvaret for å legge ut en knallbra EFIT! Ser aktiviteten har blitt litt sløv rundt dette, og det kan vi ikke ha noe av. Så her er alle alarmaene på hver time, I ET DØGN, så dette skal bli på ordentlig! Jeg skriver også "mens jeg går", sånn at det blir supernært og fint. Kunst. Dette blir også verdens beste EFIT, fordi dette er et ganske spennende døgn! La oss starte: 00:00 Når klokken blir Juli har jeg vært på jobb i en time, og skal være det i syv til. I dag har det vært Pride OG Eminemkonsert i Oslo, så her er det rett og slett bare stille før stormen. 01:00 Min store helt er her! Dette er vekteren som kommer innom tre ganer hver natt for å passe på at jeg har det bra. Han er også den som dukker opp på tre sekunder hvis jeg trykker på sikkerhetsalarmen jeg har i lommen. Han ville være med på bildet hvis han fikk se proff og litt streng ut, og det nailet han. Men vi har det egentlig veldig gøy når han kommer innom! 02:00 Plutselig roet det seg litt, og jeg måtte tisse. Mørkredd som jeg er tok jeg med noen venninner på facetime 03:00 Halvveis i vakten, og det begynner å bli lyst! <3 04:00 Bare en time senere har det blitt heeelt lyst ute, og solen titter over takene i bakgården. De fleste gjestene har kommet seg trygt inn, og nattoppgjøret er ferdig fikset. Frokostpersonalet har laget mat de vet jeg liker og lagt i kjøleskapet, så jeg tar en liten YouTube (og sonen)-pause før resten av rutinene må gjøres. 05:00 Som vanlig er jeg lys våken etter litt mat (og to-tre redbull), og jeg gjør rutiner og vasker resepsjon, bare fordi det er koselig! 06:00 Morgenstemning i fiiine bakgården. Noen har begynt å sjekke ut, noen kommer fremdeles hjem, men stort sett er det rolig. Jeg putler rundt og gjør det fint for neste vakt. 07:00 Jeg er ferdig, og hotellfrokosten er åpen! Må innrømme at bildet er tatt litt for sent. Måtte skravle, skifte og forsyne meg 08:00 Jeg har omsider revet meg løs fra hyggelige kollegaer, og god og mett rusler jeg gjennom byen min med sorte ringer under øynene. 09:00 Alarmen ringer akkurat i det jeg har kommet hjem til mamma. Der møter jeg han her, som en del av dere kjenner godt! 10:00 Jeg samler datterpoeng og lufter lillebroren min. 11:00 Lillebror er levert hos barnevakten, jeg er dusjet og skiftet, og nå er jeg endelig på vei til det denne dagen eeeeegentlig handler om. Jeg fyller også på med koffein! 12:00 Jeg er på Grünerløkka, ved min egen leilighet, og min FANTASTISKE venninne Marte har kommet kjørende med TVen hun og samboeren syntes jeg kunne få av dem når de nå fikk seg ny!! Hadde ikke tid til å bære den lenger enn til boden, for nå skal vi på eventyr, men tenk å ha så gode venner! Trillekoffert for size 13:00 Vi er i bilen, noen få minutter unna... 14:00 Han heeeeeeeer!!! Æææææææ! 15:00 Koser på verdens tryggeste Chihuahuaflokk. Her er mamma Bella sammen med det jeg tror blir lille Marvin! 16:00 Vi er på vei ut, etter å ha klådd i et par timer. Valpen sovnet i hendene mine. Dette er verdens fineste plass, verdens fineste oppdretter, og verdens fineste minihunder! Jeg er helt målløs av at alt gikk så langt over forventning. Jeg skjelver og gråter og stammer og gjør sånt man gjør når man er fullstendig overveldet. Skal skrive mer om det senere, men jeg hadde ikke forventet å bli så emosjonell. Så her er et bilde av Marte og Mocca, som jeg får låne med hjem når jeg henter valpen! 17:00 Nærmer oss hjemme. Spiser vaffel og roer pulsen. Tror jeg har fått det motsatte av et illebefinnende. 18:00 Hjemme hos mamma igjen. Tenker på valp, og angriper sjokoladen jeg har hatt i vesken som en slags IQ-test. Jeg klarte å spise den til slutt. Resten av kvelden er sykt antiklimaks! Haha. 19:00 Shopper - drømmer, iallefall! 20:00 Drikker kaffe på balkongen, prøver å få litt sol når jeg først er våken på dagtid! 21:00 Ser på chihuahuavalper og How I Met Your Mother. 22:00 Surfer fortsatt, med denne på fanget. Marvinbamse. 23:00 Snart, Scilos, snart. 00:00 Jeg har EFIT-et i 24 timer! Yes! Jeg har fri i natt, men skal på igjen klokken 7 i morgen tidlig. Så jeg camper her, med Scilos og Marvinbamse i sengen. Uniformen henger på tørk på balkongen, og jeg stuuuper til sengs. Nå har jeg vært våken i 35 timer. Men for noen fine 35 timer det har vært! Takk for at dere ble med meg på sommerjobb, roadtrip, valpebesøk og en kveld som ikke levde helt opp til resten av dagen, haha. Hvis dere har bladd gjennom hele gratulerer jeg med å ha hengt med på verden lengste EFIT! Jeg synes når det ble verdens beste, som lovet. For meg ble det iallefall det Nå klarer jeg ikke holde øynene åpne lenger, hahah. God juli, folkens!