Ia

Næmmen hei, sonen! Lenge siden sist. Lang historie. Savna dere! Det nyeste her er at jeg har fått meg ridehjelm til jul av mor. Har jo ikke ridd aktivt på nesten ti år, og savner det veldig! Problemet er hvordan man gjør dette som en oslo-boer uten bil! Tanken var i utgangspunktet ridetimer på Alna eller Nordtvedt, men jeg vil jo myyye heller ut i skogen på en trygg hest med koselig følge. Noen tips? (/noen som vil ha besøk? ?)

Så produktiv og fin dag!

Det er absolutt en sjanse for at det vil hjelpe, da det godt kan være hormoner og "markeringsbehov" som gjør han bråkete. Men jeg ville tenkt nøye gjennom det. Bieffektene av kastrering kan være store, både fysisk og psykisk. Det er en omfattende greie, og dersom hunden har det bra ville jeg nok sett på andre alternativer for å korrigere adferden - han er fremdeles en ung hund, og man kan komme veldig langt med godt arbeid! Det høres jo ikke ut som et aggressivt vesen på det du skriver, men dere kjenner han selvsagt best. Anbefaler å ta en prat med dyrlegen. Kjemisk kastrering er ikke alltid en god indikasjon på hvordan en kirurgisk kastrering vil fungere (les her), men dette kan dyrlegen selvsagt mye mer om enn meg. Ellers synes jeg denne har mye fin informasjon. Etter hva jeg vet er det litt forskjell på dyrleger og hvilke kriterier og prosedyrer de har for å kastrere uten medisinsk grunnlag. Har inntrykk av at det går mest på dyrets velferd hos de aller fleste, så det kan også være vanskelig å få gjort så lenge han har det bra - men jeg hører rykter om at mange gjør det allikevel. Lykke til! Håper dette var til litt hjelp.

Vanskelig diskusjon dette her. Blir nesten som å diskutere religion, da vi er oppvokst så forskjellig og har så forskjellige syn på dette. Personlig er jeg vegetarianer fordi jeg oppvokst med en far som drev gård - han var helt ærlig på alt som hadde med slakt og sånt noe å gjøre, noe jeg er veldig glad for den dag i dag. Nettopp det å vite "sannheten" har latt meg ta egne valg rundt dette. Det er mye dritt i kjøttindustrien, det tror jeg alle kan være enige om, men hvor mye moral og sannhet man skal gi barna i hvilken alder er et annet spørsmål. @Malamuten, jeg opplever at mange ikke får korrekte opplysninger om gårdsdrift og dyreholdt med mindre de oppsøker det selv. Nå er selvsagt norge langt bedre enn mange andre land på dyrevelferd, men hvis vi ser på Tine- og Gildereklamene hvor de koser og duller og steller på de nyfødte babydyrene som dagen etter opptak skal slaktes eller rives bort fra mor (sånn omtrent), så er det jo ikke akkurat en legit representasjon av hva som foregår. Overraskende mange forstår ikke, eller nekter å forholde seg til, at det er døde dyr de spiser. Har man baller til å jakte eller slakte selv synes jeg saken er en annen, men så mange av mine oslovenner har null forhold til gårdsdrift og slakt, og hadde aldri klart å ta livet av et dyr selv. Så det skal ikke handle om å pushe livssyn på barn, men om at jeg som byjente mener mange rundt meg godt kunne vokst opp med en god del større bevissthet rundt hva de betaler for og hva de spiser. Selv om industrien i Norge er på god vei i riktig retning må jo hamburgeren dø for å bli hamburger. Og det er det mange som ikke forstår, fordi ingen noen gang har sagt det til dem. Enig i at "kua mi jeg takker deg" er en søt sang, da. Og ja, slitsomt at alt er feil og dumt hele tiden.

Uten stamtavle er det vanskelig å vite hva man får. Er etter hva jeg vet ingen måte å søke opp forgjengeres vekt, men gode utstillingsresultater ville jo betydd at de var innenfor rasestandard iallefall. Jeg må si valpen på bildet hvor den løftes ser alt for stor ut til å være en 4 måneder gammel pomeranian av vanlig rasestandard. For sammenligning, her er min Chi, som forventes å bli rundt 3,5 kilo, 4 måneder gammel: Klart, en hund kan godt være renraset uten å passe rasebeskrivelsen, og dersom ikke avlen er rettet mot utstilling kan noen generasjoner med avl på store små hunder føre til større små hunder. Så jeg sier ikke at de lyver til deg, men jeg vil si at det kan hende ender opp med en stor pomme. Forøvrig vil jeg på generelt grunnlag styre unna å kjøpe en hund uten stamtavle fra fremmede. Ikke nødvendigvis mer sykdom på blandingshund/hunder uten stamtavle, men umulig å vite hva man får, og mange bruker Finn for å tjene penger på dårlig oppdrett, dessverre. Men hvis det er drømmevalpen skal ikke jeg være negativ jeg, altså, har min første renrasede nå og har allerede fått litt grumsete informasjon av oppdretter ? Er det eierne som har avlet frem valpen, forresten? Eller selger de videre? Hvis førstnevnte ville jeg anbefalt dere å møte foreldrene til valpen ?

Dette har vært en stor dag for oss! Som mange av dere vet har jakker/dekken/gensere vært den eneste skikkelig store utfordringen med han typen her. I går fikk vi et tråkke-i-dekken (/boblejakke), noe jeg ikke visste at fantes, og det var NULL problem å få på! Selv med dust glidelås og sånt var han relativt rolig. Det var utrooolig deilig. Så da tenkte jeg: Hm, dette gikk jo fint. Kanskje vi skal ta en sjans med genseren også? Misforstå meg rett, vi har trent og trent og trent på genser, og kommet særdeles sakte videre. Men nå har han vært på høstferie hos sin mor, og genseren har ligget en uke, så jeg tenkte at han kanskje hadde glemt det litt. Så jeg tok tak i smørpakka og puttet han inn i genseren han hater. Skyndtet meg å ta sele utenpå, da genseren er alt for stor og lett å komme seg ut av, og jaggu!! Han så ut som om han hadde brukket alle bein i kroppen de første fem minuttene, men glemte det absolutt relativt fort! Så her har vi Marvin, som viser frem årets høstmote: Jadda, han ser ut som en dust. Det vet både han og jeg. Men varm er han iallefall Ellers er han fremdeles skogens konge. Han har som sagt vært en uke hos moren min som har hatt ferie, og gått i skogen med gamle Scilos hver dag. Så i dag kunne jeg ikke dy meg, og tok banen så langt ut av byen man kommer. Gud, som jeg elsker høsten!! Og mitt nye absolutte yndlingsbilde: Så ja, vi vokser og gror. Han er 19 uker nå, og 2,4 kilo. Han blir stadig tøffere, dessverre, og nå må vi forebygge den grusomme chihuahua-bjeffingen han viser tendenser til. Han bjeffer riktig nok bare på løs som blåser og flagrende skjerf, men fysj. Jeg får mer og mer følelsen av at han kommer til å ende opp med flipp-ører og underbitt, men det gjør ingen ting. Hvis sant skal sies liker jeg ørene hans litt sånn over alt. Det er egentlig alt som har skjedd her. Husrene vil vi ikke bli, men det er veldig hyggelig å få ros når man går på do ute. Er VELDIG førerorientert og god på innkalling, så det får veie opp!

Supert! Takk! Ørene har heller ikke reist seg enda, men det går vel fint?

Jeg har hatt så lyst til å melde Marvin (Chihuahua på 4 mnd.) på utstilling, med håp om å konkurrere videre senere. Evt. også mtp. fremtidig avl. Men nå har han jo underbitt. Et underbitt dyrlegen mener nok er for stort til å rette seg opp, men «alt kan skje». Dette er jo diskvaliviseringsgrunn i voksen utstilling, og ikke minst god nok grunn til å ikke avle, men betyr det at det er helt meningsløst å melde seg på valpeshow? Hvordan dømmes valpene, og hvor harde er de på rar utvikling og skjønnhetsfeil? Er helt newbie på dette med utstilling, haha, for noen er dette sikkert selvsagt. Men man må jo spørre!

Fikk aldri filmet (ups), men se hva vi har fått til! Vi er ikke helt på genseren enda, men dette var et stooooort steg! Første tur med dekken i dag morges ❤️

Beklager, men det er absolutt ingen god idé å dra fra valpen etter to dager. Antar at dere skal være borte fra den hver dag? Hvor gammel er valpen, er den 8 uker? Hva sier oppdretter om dette? Jeg brukte 5 uker på å trene min opp til å være alene en halv arbeidsdag av gangen, og skulle egentlig gjerne hatt enda lenger tid... Sikkert lurt å sikre han inne i starten Hør om oppdretteren har brukt tissematter. Hvis ikke er det bare å løfte han over på matta hver gang han setter seg ned for å tisse (etter hvert kjenner dere igjen tegnene), så skjønner han snart greia. De liker å ha faste steder å tisse, og tilpasser seg stort sett sånt rimelig fort.

Vi har hatt en heeeelt fantastisk dag i dag! Jeg var ikke så innmari trøtt etter nattevakt, og hadde en sånn forferdelig trang for å dra ut i skogen. Og ikke sånn jukse-skog, men østmarka! Så jeg ringte mamma, som hadde tenkt på akkurat det samme, hentet frimerket og løp til banen. Vi var i skogen 10, og var ikke hjemme igjen før 15. I morgen er vi 16 uker, og nå går det heeelt fint å dra på "lange" turer. Dette er også første gangen Marvin har gått løs!!! Bortsett fra i treningssituasjon, da. Vi synes det var litt skummelt i starten begge to. Han gikk pent fremover, før han oppdaget at jeg ikke var en meter bak han lenger, og kom spuuurtende tilbake. Men han ble fort tøffere, og han har vært sååå flink! Løs på alle veier, både stier og gangveier. Han passerer som en drøm, følger mye etter onkel Scilos, og er den flinkeste hunden jeg har hatt på innkalling. Er absolutt noen fordeler med mammadalt-hund. Dette var utrolig deilig for oss begge. Utrolig godt å se han sååå lykkelig. Dette er jo sånn resten av livet hans kommer til å bli, nå som man ikke trenger å være så forsiktig med ledd og slikt - og vi vet at innkallingen sitter. Han kommer spurtende uansett hva han holder på med - måtte prøve meg, og kalte inn midt i raptus laaangt borti stien sammen med Scilos. Sånn gikk det: Nå kommer det forferdelig mange bilder. Bade Litt sliten <3 Verdens beste dag! Fryktelig godt at han han blitt litt større <3

Han kan fint sove i sengen som valp også! Hvis du ikke vil at han skal sove i sengen som valp, ta en overmadrass og sov på gulvet med han de første par nettene. Deretter flytter du deg opp i sengen, mens han sover der du vil han skal sove - helst i nærheten av deg. Tren godt på tissemattene hvis du er redd for "uhell". Mange valper sover ikke natten gjennom fra de er små, så vær forberedt på at du må følge litt med gjennom natten, og kanskje ta noen turer ut hvis han klarer å gi signal om at han må på do. Han skal absolutt ha tilgang på alt han trenger av mat og vann mens du er borte. Å tørke tiss og bæsj må man regne med som valpeeier, og med tissematter skulle det gå fint. Er det noen grunn til at du vil "gjerde han inn"? Er du redd for at han skal ødelegge noe, eller er det for hans egen sikkerhet? Håper du har tenkt på at du ikke kan dra fra valpen fra dag én. Det er en ganske lang prosess å gjøre dem trygge på å være alene hjemme

Med en gang jeg rører meg. Han kan jo ikke kle på seg selv, på en måte Han stikker heller ikke hodet helt gjennom, bare inn.

Tror hun er flinkere med hunder enn med mennesker. Men det er jo tross alt det viktigste

Ja, det skal jeg gjøre! Skal prøve å få hjelp av typen, så dere ser ordentlig Skal prøve å få filmet både treningen og hvordan han ser ut når han "klikker". Beste sonen Joda, men greia er at han er 0% redd for plagget i seg selv. Så han styrter bort og stikker snuten inni for å få godbit Er det å komme videre derifra som er vanskelig. Vi startet også som du sier, originalt med selen, men det er så null problem at det er nokså unødvendig.

Som sagt er videoen du la ut veldig lik hvordan vi trener på alt mulig, egentlig. Det stopper når jeg må røre på selen (han kan jo ikke kle på seg selv), og da er det full varulv! Hodet inn i hullet går fint, liksom. Og det er der vi har stått de siste par ukene. Kan prøve å filme litt i morgen! Jeg vil selvsagt unngå tvang, derfor tråd, men jeg er ganske stuck. Nå har vi begynt å trene på å touche fingeren, i håp om at det kan hjelpe meg å lokke han inn. Men han forstår klikkeren og belønningen, så jeg vet ikke heeelt om det vil hjelpe..

Siterer bare dette, men henviser egentlig til alt du skriver. Nå har vi trent på dette hver dag i en måned allerede, uten fremskritt. Ser på videoen din at vi trener ganske likt, men på han her fungerer det bare ikke. Han begynner allerede å fryse litt på kvelden, så vi har ikke måneder å trene på. Er derfor jeg lager tråd Du må ikke tro at jeg ønsker en "snarvei" fordi jeg ikke gidder å trene.

Jepp! Hun har enda ikke "funnet dem"

Såh, Marvin har/har fått et kraftig underbitt. Ikke sånn kraftig at man ser det veldig godt når han har munnen igjen, men veldig synlig når man vet det. Dyrlegen mente at det var for stort til å rette seg opp. Oppdretter satte ned prisen på broren til Marvin pga. underbitt, men vil ikke gjøre det samme på M. Er visst ikke prosedyre. Hvorfor hun gjorde det på broren kan hun ikke svare på. Hun ble faktisk skikkelig sur da jeg luftet det, sa at han "ikke var solgt som avlshund". Nei, nei, men jeg har jo betalt 18.000 for en feilvare, på en måte, som jeg nå ikke kan stille ut eller avle på hvis jeg skulle få lyst til det. Fikk henne med på at hvis det fremdeles eksisterer om et år får jeg tilbake pæng, da jeg vet at forsikringen hennes jo dekker skjulte feil. Har heller aldri fått tilbake solbrillene mine

Har fulgt med i hele dag, og ser ingen ting av sorten. Tenkte du det kunne være noe med huden? Har prøvd alt Genser er nesten verst, da det er så kronglete å få på. De har jo sine idéer. Men noe må nok Marvin ha første vinteren, da han nok ikke kommer til å rekke å få noe særlig pels. Hvis det blir to måneder med tjue minus er han bare nødt til å ha på seg noe. Når han blir voksen og har ordentlig pels kan vi godt droppe det!

Han er veldig søt når han ikke blir besatt av dekken-demonen Virker seriøst som om djevelen selv tar over kroppen hans!

Ikke sant... Med et par måneders tålmodighet hadde jeg sikkert klart å bestikke han med pølse eller skinke, men jeg begynner å bli ganske lei av bulshitten. Litta illustrasjon på hvorfor jeg er rimelig sikker på at han ikke er redd: Kunne ikke brydd seg mindre. Han sovnet sånn etter at jeg tok det nederste bildet

Kan legge til at det gjelder dekken som ikke går over hodet også, så det er iallefall ikke smerter som er problemet!

Hm, vet ikke helt om jeg skjønner hva du mener? Har ikke lagt merke til at han klør seg noe særlig - han klør seg av og til når han har på selen, men ikke lenge eller ofte. Skal se bedre etter det! Så du mener det vil fungere å bare gjøre det? Har liksom ikke blitt noe bedre, og han snapper så jeg begynner å bli redd for at det er noe galt med han, liksom. Fra første gang vi prøvde har det virket som om han har none KRAFTIGE traumer med det (som jo ikke er tilfellet), men det gir jo mening at det er bare er å gjøre det til han blir vandt til det. Bare redd det vil skape negative assosiasjoner å holde han fast..

Assa, jeg klikker her. Det har forsåvidt løst seg med selen, men DEKKEN er et h*lvete uten like. Jeg har fremdeles ikke fått på han dekken en eneste gang. Med de fleste hunder gjør jo ikke det så mye, men han kommer jo til å fryse ihjel utover høsten. Har vært hos dyrlegen igjen, og det er null tegn til ørevondt. Har prøvd alt - har lokket og dikket (men han er jo ikke redd for dekkenet), prøvd å bare "gjøre det", noe som gjør det verre, og alt er umulig. Han blir en snegle med huggtenner og fryktelig mye lyd når han skjønner at det skal over hodet hans. Altså, han snerrer og glefser som en DRAGE. Skjønner ikke hvor det kommer fra, han klikker helt, liksom. Er chihuahua faktisk drittbikkjer, liksom? Neida. Men det er så rart, for ALT annet er liksom greit. Kan noen sende noe som bare fikser det her??