Jeg er veldig for naturlig parring altså, da mener jeg selvfølgelig også uten tvang. Men villighet er jo også noe som går i arv, en ser jo at noen linjer er mere bitchy, knipne og vanskeligere (umulige) å parre og noen linjer mister man på grunn av dette. Hadde jeg ikke visst at slekta var så villig hadde jeg sannsynligvis ikke tenkt på det.
Jeg syns det blir dumt å ta et kull med en annen hann "bare" for å få en naturlig parring, når jeg føler på hele meg at det er HAN jeg vil bruke nå…