Sprettballen

Tja, vet ikke jeg. Hvis mine, som normalt sett sluker maten, bare lukter på den og ikke vil ha, så er det som regel noe galt. Enten de er kvalm, dårlig mage eller noe sånt. Så hvis hunden går fra å sluke maten den ene dagen til å ikke ville ha i det hele tatt den andre, ville jeg blitt litt småbekymret. Er allmenntilstanden fin ellers, så trenger man ikke løpe til dyrlegen, men jeg ville fulgt litt ekstra med. Det kan jo være noe så enkelt som at det er løpetid i området som din reagerer på f.eks.

Jeg ser ikke helt poenget med å tvinge hunden til å spise noe den ikke vil ha. Du har jo to løsninger selv som fungerer, så da ville jeg bare brukt de. Våtfôr først, og deretter fylle på med tørrfôr etterpå. Du kan også dele opp V&H i passe porsjoner i forkant, slik at du bare kan ta ut en bit til hvert måltid. Da får hunden i seg nok mat og den får noe den vil ha.

Jeg har fra Kifani, veldig fornøyd Har handlet mye derfra. Siste innkjøp er et halsbånd hver til jentene.

Mine skjelver og spenner ryggen samt trekker halen helt ned, evt mellom beina. Nå vet jeg ikke hvor du bor, men min veldig tynnpelsa schäfer brukte sjeldent klær. Hadde med dekken til henne på lengre turer i snøen, for hun spiste så mye snø at hun ble kald Da skalv hun og krummet ryggen.

Tvilsomt. Jeg tror genetikk har mest å si, i tillegg til at flere hunder i samme husholdning kan ha en påvirkning. Jeg er skikkelig dårlig til å spise, men det hindret ikke schäferen i å sluke alt hun kom over for det om Whipsene spiser tørrfôr om jeg f.eks. har glemt å ta opp V&H, men det er ikke med allverdens begeistring. V&H derimot, går ned på høykant. Så hvor godt hundene liker maten og hvor matglade de er i utgangspunktet spiller nok den største rollen vil jeg tro.

Du må huske på det at her vi bor, så har vi en isende kald vind og mye høyere luftfuktighet, så tallet på gradestokken er stort sett flere grader kaldere i effektive grader. Det skal en del til før jeg tar på mine whipser canelana ulldekken på tur, synes det er litt stort og klumpete til det også, men de har hatt det på seg i bilen siden det var ca. 10-12 grader ute faktisk. På tur er det som regel vinden som får de til å fryse, ikke tempen i seg selv, så jeg ser ikke på gradestokken når jeg kler på, jeg kjenner på været. Som regel har vi mer plussgrader enn minusgrader. Eldste hunden løper mindre og er mindre aktiv på tur enn yngste, så hun får på seg klær fortere, fordi hun fryser fortere. Jeg ser hvor utrolig mye de misstrives på tur om jeg har bomma på bekledningen og det blir kaldt. Det er rett og slett vondt å se på. Det var en diskusjon i whippetgruppa for en tid tilbake, der noen mente at andre kledde på hundene for fort. Og at hundene ikke fikk herde seg. Jeg synes det er skikkelig tullete. Kle på bikkja om den fryser, drit i gradestokken og at hunder må herde seg. De bor inne, de er vant til en temperatur på over 20 grader. En time eller to frysing ute gjør de ikke mer herda, det gjør bare at de blir kalde og misstrives. Funksjonelle klær derimot, det er viktig.

Det med allergi er vanskelig, vil anbefale å "droppe" å tenke på det, og heller fokusere på raser som kan passe, møte disse og kjenne litt på om man får allergiske reaksjoner. Jeg f.eks. reagerer mer på hunder med fet pels f.eks. Jeg har to whippeter som jeg tåler veldig bra. Det er nok i hovedsak fordi de ikke har spesielt fet pels. De er også en rase som er korthåret uten underull. Med mindre du er fast bestemt på dobermann, så ville jeg nok sett til andre raser der helsa ser litt bedre ut. For din egen del. Det er kjempevondt å ha syk hund. Hva liker du i en hund? Hvilke egenskaper foretrekker du? Er det noe spesifikt du ønsker å bruke den til innen en eller annen hundesport f.eks.? Hvor mye tur og annen aktivisering ser du for deg? Er det stor hund du ser for deg, eller kunne mindre hunder også vært aktuelle? Preferanser ift. pels, pelsstell osv.? Med litt informasjon rundt dette, er det enklere å anbefale raser Er det noen gode hundeklubber/hundeskoler nær deg som holder treninger/kurs? Det er mye lettere, spesielt som fersk, å ha en tilknytning til et hundemiljø der du kan sanke tips og kunnskap om den typen trening som du er interessert i. Mye kan man lese seg fram til, men det å ha noen å trene sammen med og få spesifikke råd til din hund og det du sliter med, er mye enklere enn å lese om det i en bok

Haha, uff, den skjønner jeg! Jeg ble kjørt, for trafikkstasjonen i Egersund ligger jo ikke akkurat i sentrum Nei, forresten, det var mopedlappen, der strøk jeg på første forsøk. Billappen tok jeg i Flekkefjord siste året på vgs, ble kjørt bort av ei venninne i matfri Tok den før jeg begynte med kjøreopplæring da, for jeg ville ikke ha den hengende over hodet. Måtte ha sommeren jeg ble 18 til å spare til lappen, så jeg var "sent" ute ift. de andre i klassen.

Eller man ikke har gitt den god nok trening. Fordi samkjønnsaggresjon er jo ikke et problem, det handler kun om sosialisering så klart. Jeg ser for meg at det på ingen måte er vanskelig å få hunden til å være brøleape i bånd og å kaste seg mot andre hunder av samme kjønn(evt alle typer hunder), om man bare er ignorant nok for utfordringene til rasen fra start av.

Lykke til, det går nok kjempebra! Nå begynner det å bli noen år siden jeg tok teorien, men da var det hvert fall veldig likt Pugget på det jeg hadde feil på og tok test på nytt til jeg flere ganger hadde lite nok feil til å bestå.

Her blir det forhåpentligvis også 2018 valp, hvis alt klaffer. Da kan vi ha valpetreff ^^

Kanskje du kan høre med en hundebarnehage eller noe sånt om de trenger hjelp til å lufte hunder? Eventuelt kan du legge en annonse på finn hvor du skriver at du kan være behjelpelig med lufting av hunder Tror det er en bedre taktikk enn å spørre hundeeiere på gata om du kan lufte hundene deres. Tipper folk kanskje kan bli litt misstenksomme, i og med at det ikke er en spesielt vanlig forespørsel å få.

Whipsene kunne nok lært seg til å frifôres på tørrfôr om jeg hadde begynt med det da de var små, men nå tror jeg det ville blitt vanskelig. Jeg har alltid fôret mine hunder 2 ganger for dagen, og spesielt når jeg har hatt to hunder har jeg i lange perioder måttet gi forskjellige fôr til hundene og derfor har det ikke vært mulig å ha mat stående framme. De fôres dog på V&H i hovedsak, så å ha mat stående framme er ikke aktuelt. Eldste whipsen spiser hvert måltid som om hun aldri har sett mat før, og hun hadde nok spist langt mer enn hun bør hva hver dag om hun hadde fått så mye hun ville ha. Schäferen hadde ikke kunnet frifôres, aldri i verden Mine får 2 ganger om dagen, ca 12 timer mellom hver fôring. Synes det er den mest praktiske måten å fôre på, da jeg er ganske nøye på aktivitet/hvile i forbindelse med måltid for å forebygge magedreining. I tillegg trener jeg hundene en del, ganske kjipt om de nettopp har spist seg mette rett før vi skal trene eller på tur fordi det forringer kvaliteten på godbitene vesentlig.

IPO og redningshund er tidkrevende sporter. Skal du trene med et NRH-lag så må du også være med på treningene der, som tar mye tid, i og med at du ikke kun skal trene din hund men også figurere for andre hunder. Det er vel ofte et par dager i uken. IPO er jo tre grener som skal trenes hver for seg, og lydighet/biting skal også settes sammen. Jeg kan ikke for mitt bare liv se for meg at du skal få tid til å trene hund seriøst, trene og konkurrere med hest(gjerne i tillegg til vanlig stallarbeid) OG jobb. Jeg tror du må velge. En ting er å få timer nok i døgnet, men jeg tror mange ville blitt utslitt av å ha så lite tid til seg selv.

Hos rasen er det allerede mye useriøs avl blant registrerte hunder med stamtavle. Jeg ville hvert fall ikke turt å kjøpe rasen fra en oppdretter som ikke registrerer kullet en gang, og som attpåtil kommer med forklaringer som ikke holder vann. Jeg har inntrykk av at ståa er noe bedre hos kleinspitz, som i praksis er en pomeranian bare litt større

Jeg tror ikke nødvendigvis at sep.angst er et enehundproblem. Nå har jeg ikke hunder med det jeg vil kalle sep.angst, men mer at de ikke er veldig glad i å være alene. Den eldste greide seg veldig fint, ganske fort sammen med hunden hun vokste opp med, som var trygg på å være alene. Vi hadde en tråd her inne om hjemme alene, men der løste alt seg fort da hun var rundt 8 mnd. og jeg droppa alt som het bur, grind, lukket rom etc. Da gikk vi fra null alenetid til 6-7 timer på en uke. Hun fungerte definitivt best alene når hun fikk gå løs på stua der hun pleide å være, og jeg heller stengte henne ute fra ting med grinder. Vel ødela hun en del, men hun har alltid vært en hund med tyggebehov. Hun kan nå i en alder av 2,5 fortsatt ødelegge ting selv om vi er hjemme(tygge på klips på seler f.eks.), så ødeleggingen kom ikke av uro under seperasjon, men mer en kjedsomhet/liker å tygge på ting-greie. Hun var riktignok alene sammen med den andre hunden min, selv om de var adskilt ved grind. Jeg ser dog at hun er litt var på dette med å være alene. Hun liker ikke å bli forlatt på nye steder f.eks. Minsten, som ikke er fult så liten lenger, prøvde jeg en annen taktikk på etter anbefalinger her på forumet. Hun var ikke noe alene nesten i det hele tatt før jeg prøvde å ha henne alene når hun var rundt 8 mnd. Det gikk ikke så bra. Hun piiiiiper når hun er alene og vandrer rastløst rundt. Da er hun sammen med den andre min. Min andre finner roen helt greit når hun er sammen med lillesøss, selv om minsten er rastløs. Jeg prøvde en periode å dra i fra i korte perioder og så over lengre tid bare for å se om hun gav seg til slutt og slappet av. Det gjorde hun ikke. Selv etter lang tur der hun var kjempesliten når vi kom hjem, holdt hun det gående i 3 timer(ble bare med den gangen). Det er ikke bjeffing, hyling eller panikk. Bare piping. Såpass lav piping at de som bor over meg ikke hørte det opp og jeg hørte det heller ikke ut. I tillegg til rastløs tripping hele tiden. Så her er planen å begynne alenetreningen helt på scratch etter boka, bare for å se om ikke det kan hjelpe. Jeg vet jo at hun har søsken som er alene hjemme uten problem, så jeg har kanskje gjort noe feil. Hun har ingen problemer med å bli forlatt om jeg går andre steder i leiligheten eller er på trappa for å ta en røyk. Det er når jeg _drar_ av sted som er problemet. Nå er hun 11 mnd. og jeg synes hun bør kunne være alene noen timer. Vi blir så låst når vi alltid må ha med hundene. Hadde vært deilig å kunne dratt ut en kveld uten å måtte ha dårlig samvittighet for at hundene må ligge i en kald bil i et lite bur. Jeg opplever forøvrig at alle mine hunder har vært mer knytta til meg enn hverandre, så jeg tror ikke det å være sammen med en annen hund nødvendigvis har så veldig mye å si for de når jeg går. RED: Hva definerer man som forskjell på seperasjonsangst og bare vanskelig for å være alene? Hvordan kjennetegner atferden til hunden?

Jeg lærte at jeg hang meg ganske mye opp i ordene som sto skrevet heller enn fargen Og hva spørsmålene etterpå hadde med den første testen å gjøre, det skjønner jeg lite av.

Schäfertrollet fikk 1 på skudd på MH. Skudd og smell var vel det hun i hovedsak var mest solid på. Ikke en hund jeg ville satt i avl verken helsemessig eller gemyttmessig. Om jeg husker rett, så vendte hun bare øret mot skuddet når det kom mens hun var i lek. Slapp ikke leken et sekund. Hun var dog ekstremt lekmotivert. Hun trosset usikkerheten for fremmede, og da spesielt menn, for å leke. Så helheten er uansett viktigst synes jeg. Jeg synes hun gjorde en ganske bra MH, med tanke på de bristene jeg så hos henne i hverdagen. Helt tydelig at trening gav mildere reaksjoner(ikke trening mot momenter, men generell trening i hverdagen mot ekle ting) og ikke minst oppfordring fra valpeben av om å sjekke ut det som var litt ekkelt.

Første gang jeg var med å avlive en hund, så var hunden så syk at det ikke var noe å gjøre. Hunden var allerede halvdød da vi kom til veterinær. Det var kjempetrist, men jeg følte ingen anger verken ene eller andre retningen. Kanskje jeg hadde dratt til veterinæren tidligere, om jeg hadde hatt mer kunnskap og foreldrene mine ikke hadde feid det bort med "han er bare matlei". Andre gangen jeg måtte ta det tunge valget, har jeg i ettertid tenkt at det gikk noe for langt. Her var det ikke snakk om sykdom. Hunden var klinisk frisk, men de mentale bristene var store. Når jeg bestemte meg for å avlive henne hadde hun hatt et stort tilbakefall på dette med å takle verden. Jeg følte lettelse når jeg hadde avlivet henne(og var så klart lei meg). Tredje gangen var det pga. kronisk syk hund(allergi). Hun utviklet allergi før hun var 3 mnd. gammel og levde med plagene til hun var 4,5 år. Her var jeg veldig oppsatt på at jeg ikke skulle ta henne for sent og at jeg skulle ta henne før hun mista livsgnisten. Jeg satte en dato et halvt år fram i tid og sa at hvis hun ikke var vesentlig bedre til da, så var det slutt. Selv om jeg gjorde mye for hunden, og veterinæren var helt enig i avgjørelsen, så lurer jeg innimellom på om jeg faktisk gjorde nok. Hun var en spesiell hund for meg. Den der once in a liftetime-hunden. Og jeg tror det er derfor jeg plager meg selv med om jeg gjorde nok. For det er alltid _noe_ man kan prøve. Jeg var bare så utrolig sliten av å ha så syk hund som i tillegg var ganske så lettstressa pga. plagene sine. Jeg kan med hånda på hjertet si at det var den hunden som var vanskeligst å slippe taket på.

Nei. 1. For hundens del. Den har sannsnyligvis kun levd på gata, kanskje med lite mennesklig kontakt. Så skal den hankes inn, "kjæles opp", for så å settes i en kasse på en lang flytur. Stakkars hunder. De få jeg kjenner med gatehundimporter har alle hunder med mentale issus for et eller annet. 2. Helseaspektet. Det er få regler man må følge for å importere et dyr ift. vaksinasjoner og kurer de skal ha. Det dekker ikke litt en gang, av alle de parasitter og annen smitte disse dyrene kan være bærer av og dra med seg til Norge. Sykdommer vi ikke ha i Norge, og som ikke bare påvirker våre egne kjæledyr, men også viltet i naturen. Er det greit at ville dyr i Norge skal lide av sykdommer(gjerne dødelige), uten mulighet til veterinærhjelp, fordi vi vil hente oss en hund fra gata i utlandet? Nei, det synes ikke jeg. I tillegg er det verdt å nevne at ikke alle driver legit og du har derfor få garantier for at de vaksiner og kurer som det blir sagt at er tatt, faktisk er tatt(og etter gjeldende forskrifter).

Så bra det ikke har gitt deg et anstrengt forhold til mat Men så er spørsmålet, ville du gjort dette med egne unger eller anbefalt andre foreldre å gjøre det samme?

Mine hunder får ut å tisse ca 4 ganger i døgnet. Morgen når vi står opp, en stund etter det(ofte sånn 5-6 timer eller noe sånt), så går vi hovedtur der de også går på do, før vi lufter før kvelden igjen. Minsten hender det får en ekstra lufting mellom tur og kveldslufting, avhengig av hvor mye hun har drukket på tur/etter tur. Jeg tenker det er litt forskjell på hunder også, samt at det har noe med alder å gjøre og fôring. Minsten på 11 mnd. må oftere på do enn den voksne på 2,5. Stort sett blir alle med da, når jeg føler minsten trenger en lufting, bare sånn i tilfellet. Den eldste min markerer mye, så hun tisser som regel hver gang vi er ute, mens hannhunden lar gjerne være å tisse hvis han ikke må.

Med det siste svare ditt i mente, så ser jeg ingen problemer med at du skaffer deg hund

I hvilken grad føler du at du er i stand til å ta vare på hunden i dårlige perioder? Får den dekket behovene sine sånn noenlunde i disse periodene? Mat, lufting, ok turer etc.? Evt. har du noen som kan hjelpe deg i de periodene med det du ikke greier selv? Det er mange som har hund som har forskjellige diagnoser som gjør at de kanskje ikke kan gi 100% hele tiden, men likevel kan tilby en hund et godt liv. En hund vil trenge et minimum av fysisk aktivitet, men det er forskjell på hvor krevende denne aktiviteten trenger å være. En valp/unghund vil trenge mer enn en voksen hund, det kan kanskje derfor være en ide og kikke etter en omplasseringshund muligens? Kanskje ikke en av de mest aktive rasene, som fint kan trives med perioder der den bare får være sammen med eier på den han eller hun klarer. F.eks. så synes jeg jo at whippeter kan være veldig enkle å aktivisere. De krever ikke stort for å være fornøyde. At de får løpe fra seg gjør de ofte fornøyde, men samtidig er de jo med på det du vil og orker når du orker det. F.eks. når jeg syk(som i influensa el.l.) så er jeg gjerne sengeliggende i flere dager, da karrer jeg meg gjerne ut til en fotballbane og bare slipper de der en halvtime, så kan vi finne sofaen igjen når vi kommer hjem. Jeg tenker at hvorvidt du kan ha hund eller ikke, handler om i hvilken grad du er i stand til å ta vare på hunden og dekke dens behov når du er dårlig. I gode perioder høres det ut som hunder har et flott liv hos deg Jeg synes det er bra du tenker over det og tar det på alvor! Jeg er overbevist om at hund også er bra for den psykiske helsen, så lenge man har en hund som passer inn i den typen livssituasjon du er i. Ang. økonomi er jo det alltid vanskelig å si noe om synes jeg. Det trenger ikke være spesielt dyrt å ha hund egentlig. Det er jo litt hva du gjør det til. Med en god forsikring er du også sikra hvis hunden virkelig skulle komme ut for noe, likevel er det greit å tenke på at egenandel koster. Med min forsikring f.eks. så har det lite for seg å bruke forsikringen på engangsbesøk som havner på rundt 2000 f.eks., da dette knapt overstiger egenandelen. Sist gang jeg dro til veterinæren var det fordi min hund var kjempedårlig i magen og jeg ble bekymret. Det kom på nesten 2000,- med medisiner. Det høres likevel ut som du har et veldig fornuftig budsjett, og har du satt av penger til uforutsette utgifter, så er det jo ikke noe problem Lykke til med valget!

Valpeplaner er lagt litt på is, han har innsett at det kanskje ikke bare er bikkja det står på, men også han som trener. Så målet hans er å få dyret han allerede har opp i klasse 3 før han begynner opptrening av ny valp. I mellomtiden har nok jeg skaffet meg en brukshund, så da kan han kjenne og føle litt på hvordan det er å ha en slik type hund i hverdagen, uten å måtte ha hovedansvaret selv Det tror jeg kan være bra.