Sprettballen

Pinnedyra vi traff var overlykkelige over å treffe noen som gadd å jage dem, og som var kjappe nok til å ligge helt i rumpa på dem, haha. Jeg ser det på mine nå, hunder som gidde å jage dem, er kjekke å leke med. De fleste hunder løper 3 meter og så står de og venter til whipsene har løpt seg ferdig før de vil leke videre

Ah, det var jeg ikke klar over! Helt tullete å velge bort et helt hårlag på rasen som er såpass vanlig som det er da. Jeg mener...som om vi ikke trenger så mye genetisk variasjon som mulig liksom. Jeg synes også det er tullete at man ikke kan pare mellom hårlagene. Rasister ja, hehe. Ironisk nok så ELSKA Nemi whippeter(blant annet derfor jeg kjøpte whippet) og gikk stor omvei rundt andre schäfere, fordi de var skikkelig teite som regel Ellers enig i at dusteoppførsel mot andre hunder og utagering i bånd i stor grad er en treningssak.

Samme her Jeg har jo hatt schäfer, og skal ha det igjen. Bølling slår jeg hardt ned på, det er IKKE greit. Problemet er at folk flest lar det passere og lar hunden holde på som den vil, og da blir den dust da. Min schäfer var veldig fin med andre hunder. Når hun ble voksen var hun ganske uinteressert i andre hunder. Hun var typen jeg slapp sammen med alt. Hun elska små hunder og brukte alt hun hadde av språk for å prøve å gjøre de trygge på henne, kjempefacsinerende å se på! Man merker jo at folk har fordommer, for kom jeg med henne løs, så kunne du se noen ble litt engstelige. Jeg fikk ofte kommentarer som "jeg er egentlig redd for/liker ikke/har dårlig erfaring med schäfere men hun her var jo kjempesnill!" og senere "jeg liker ikke schäfere, men jeg liker Nemi". Så noen finnes det, men det fordrer jo at man vet litt hva man faktisk har kjøpt seg, og lærer hunden å oppføre seg rundt andre hunder. Når det kommer til helsa, så er jo jeg på leting etter oppdretter igjen, etter å ha vært ute av det gamet i 6 år(får jo en del informasjon via via når man har syk hund da, så jeg har jo fått en del kunnskap den tiden jeg hadde den rasen selv om jeg ikke lette etter oppdretter). Mitt inntrykk er at det er ganske enighet blant mange oppdrettere at schäferen har helseutfordringer og at mange ønsker å gjøre noe med det. Problemet er jo at med den populariteten schäferen har hatt, så er det jo også blitt avlet mye dårlig, og jeg tørr å påstå at nesten alle linjer har NOE. Derfor kan man ikke snu alt over natta. Men den innstillingen flere av de oppdretterene jeg har snakket med ang. helsa og mentaliteten på schäfer, så tas dette på alvor. Så jeg har ikke gitt opp rasen, og velger å håpe på at den retningen synet på helse har tatt kommer til å fortsette til det bedre for rasen. Nå kikker jo jeg på brukslinjer, så jeg kan ikke si med førstehåndskunnskap hvordan det er hos utstillingslinjene, men jeg har inntrykk av at det finnes gode oppdrettere der også som har helse i fokus.

Så utrolig nydelige ^^ Jeg har en softspot for hvite/kremfargede hunder(det er kanskje ikke noe sjokk da, ut i fra hva slags hunder jeg har selv ), glad det er feil type hund!

Eller gjør det bra i konkurranseringen. Jeg har sett flere BCer som gjerne spiser andre hunder, men de funker i ringen fordi de er så sinnsykt fokusert på arbeidsoppgaven sin at de får tunnelsyn og derfor er ikke de mentale bristene et problem. Hvert fall ikke i treningssammenheng.

Langhår ble godkjent i 2012. Før det var hårlaget ikke ønsket og feil på rasen.

Jeg kjenner det er helt greit at rasen synker i popularitet. Det fjerner flere useriøse aktører(som kun avler for profitt på populære raser) forhåpentligvis. I tillegg betyr jo det også færre schäfere generelt i samfunnet, som heller ikke er negativt i min bok. Det er jo også sånn at schäfer har en del fordommer mot seg. En del av de tror jeg helt klart har noe sannhet i seg. Schäfere kan være noen skikkelige bråkebøtter, og selv om de reellt sett sjeldent er aggressive eller farlige, så opplever folk de som skumle likevel og det skaper fordommer og motvilje mot rasen. I tillegg til at majoriteten av schäfere jeg treffer på tur skikkelig bøllete idioter med andre hunder fordi de eeeeeegentlig er litt usikre.

De hadde hvert fall instruktørutdannelse i fjor

For min del handler det om at selv om rasen kan ha problemer med både helse og/eller mentalitet, så er det jo ikke sånn at alle individer er syke eller dårlige mentalt. Man vil jo alltid strebe mot å finne en kombinasjon man har tro på at kan gi friske valper, både i hodet og kroppen ellers. For min del handler det om at de positive sidene ved rasen(bruksegenskaper, utseende, væremåte), veier litt opp for den risikoen det er å ta for å potensielt får en syk hund. På MIN drømmerase så synes jeg nok kanskje at helsebiten er hakket mer utfordrende enn mentaliteten, da oppdrettere er flinke til å mentalteste og å oppfordre sine valpekjøpere til å gjøre det samme. Så går man litt ned i dybden, så kan man få et greit innblikk i hva man kan forvente. Jeg er igrunnen ikke så bekymret for helseplager og mentale brister når man kan hente mye informasjon fra dogweb eller lignende sider. Det skumle er jo helseplager som IKKE ligger offentlig ute, der man er helt avhengig av oppdretters (og oppdretters kilder) mer eller mindre ærlige ord.

Da jeg skulle ha maskot-hund, så skulle jeg ha en helt ny rase, og da var helseaspektet og gemytt viktig for meg når jeg skulle velge rase. Jeg valgte whippet, fordi det ble regna som en rimelig frisk rase helsemessig. Det vil jeg tørre å påstå at den fortsatt er, så lenge det varer. Selv om det dukker opp rusk på whippet også fra tid til annen. Jeg var nok ikke like klar over hvor stor variasjon det var i gemytt i forkant av kjøp av rasen, men jeg likte veldig god de individene jeg traff fra oppdretteren jeg ville ha fra, så det var igrunnen det viktigste. Jeg er selvfølgelig opptatt av helse og gemytt. Men neste gang skal jeg ha schäfer, og de har jo sine helseplager. Jeg var en periode innom andre lignende raser, men også her er helseproblemer og gemytt en greie, så etter flere runder med meg selv fant jeg ut at jeg vil gå for noe "kjent". Jeg er ikke skikkelig linjenerd, men sjekker jungeltelegrafen og sjekker det jeg kan rundt. Snakker med mange forskjellige oppdrettere etc. for å prøve å gjøre et best mulig grunnarbeid om ikke annet. Så får det bære eller briste. Det er schäfer jeg vil ha. Det er den rasen jeg alltid kommer tilbake til, og det var en hund av den rasen som var min once in a lifetime hund...og totalt knuste hjertet mitt. Første gangen jeg valgte schäfer visste jeg langt mindre enn jeg vet i dag, så det håper jeg gjør at jeg har et bedre utgangspunkt ift. å velge oppdretter og kombinasjon...i det minste. Schäfer har vært min hjerterase helt siden mamma og bror min henta hjem en schäfervalp på impuls da jeg var liten, det var en hund som satte dype spor i en ung jente, og helt siden den gang var jeg fast bestemt på å få meg schäfer når jeg ble voksen Det ligger nok for mye følelser i det rasevalget til at jeg bare kan forkaste rasen fordi jeg har vært uheldig. Jeg vet jo om mange som har friske og flotte schäfere, så det er jo ikke umulig å få liksom.

Nå er det ikke ofte vi har så mye snø, så jeg har igrunnen ikke testa det. Jeg har de vanlige genserne som er lite ullgenserne i utformin, og de har hvert fall ikke videt seg noe ut i halsen. Men det kan jo være det kan samle snø om snøen er dyp og de herjer mye nede i snøen.

Whaaat? Hun ble jo så smashings Jeg er litt i mot å kjøpe slike farger i klær som dekker så mye, for det blir litt mye, men syntes fargen sto så godt til pelsfargen hennes Syntes svart ble så...svart Og så får vi enda mer blikk på tur. Som om det ikke var nok med rare hunder Ullgenserne er supre da, veldig fornøyd med de. Har bytta de ut med canelana ulldekkenene når vi er på kurs, for de er litt store og klumpete når vi trener/går tur, men gode i bilen. Disse kan de ha på hele tiden. Både i trening og på tur når vi er på kurs. Så blir det litt mindre styr for både tobeinte og firbeinte når det helst skal gå litt fort. De er av merket Sofa dogwear. Kjøpt på Houseofdogs.no

Her er lista til Norsk schäferhundklubb over oppdrettere som følger schäferhundklubbens retningslinjer før avl. De er hakket strengere enn NKK sine retningslinjer. http://norskschaeferhund.com/2015-01-29-21-40-45/oppdretter/77-oppdretterlisten Ellers er det viktig å være nøye med valg av oppdretter. Det er en del helseplager, og ikke alle er like ærlige eller vet hva som ligger på linjene. Søk etter oppdrettere som har god kunnskap om linjene de avler på. Ta kontakt med tidligere valpekjøpere av en oppdretter du vurderer og hør hva de synes om oppdretteren. Bruk dogweb for det det er verdt. Sjekk mentalstatus og HD/AA på foreldredyr, deres søsken, besteforeldre. Både bakover og ut til siden i stamtavla. Til syvende og sist må du velge en oppdretter du føler du kan stole på og som du har god magefølelse på. Og håpe du har gjort et godt valg. Sykdom kan dukke opp selv om du har gjort et godt forarbeid og oppdretter har gjort kombinasjonen i god tro. Det er vel ingen linjer som er 100% fri for helseplager. Velg en oppdretter som tar schäferens helseplager på alvor og som er ærlig om hva de har avlet fram til nå. Spør om allergier/hudproblemer etc.

Jeg kan gå med på at det kanskje ikke er sånn skikkelig go-feeling tråd, men det er litt interessant å lese hva folk liker og ikke liker synes jeg. Jeg tar meg ikke nær av at folk ikke synes mynder, eller whippet, er pene. Det er jeg veldig vant med. Det er utrolig mange som føler de bør fortelle meg at jeg har stygge hunder, i tilfelle jeg ikke var klar over det liksom Det er mange som synes at schäfer er ganske stygge også. Jeg kjenner at det er ikke noe jeg bryr meg om egentlig. Spesielt ikke i en så generell tråd som dette. Det er noe annet å gå inn i andres personlige tråder og ytre hva man mener om den og den rasen i negativ forstand. Det håper jeg folk flest er såpass voksne at de ikke gjør. Jeg skrev "liker ikke", ikke stygge. Jeg liker ikke å kalle noen hunder for stygge, fordi jeg generelt sett liker hunder.

Det kan sikkert være, men jeg kan vel få lov til å synes det likevel? Jeg synes flere bruksmaller er penere, rent estetisk. Og det var jo det tråden handlet om.

Tja, jeg er mer bekymra for hva som avles på. Og at oppdrettere stikker hodet i sanden og tar på skylappene fordi whippet er SÅ frisk uten helseproblemer. Ikke at folk kjøper rasen fra seriøse oppdrettere. Klart, støtter man useriøst oppdrett, så er det noe annet. Det er det jo en viss risiko for når man anbefaler en rase.

Raser jeg synes er mindre pene er de som havner i den ekstreme delen av skalaen hva utseende angår. De uten nese omtrent havner der. I tillegg til raser med masse rynker, hudfolder eller lignende. Masse pels, sånn som noen av de mer ekstreme langhårs colliene synes jeg heller ikke er noe pene. Ellers er de fleste hunderaser litt sånn...meeeh...ift. utseende. Det er ikke mange raser jeg tenker "wow! sånn skulle jeg hatt!". Av mindre pene "normale" hunder, så liker jeg ikke mange utstillingsmaller...som ligner på korthåra terver. Langhårsbelger er litt så som så. Noen er pene, andre ser så spinkle og skjøre ut. Spesielt i ansiktet. Collie, begge hårlag, tiltaler meg ikke så veldig. Flere av de større mynderasene synes jeg ikke heller er veldig pene. Mastiffer og andre store og tunge hunder topper ikke lista mi heller. Jeg liker i utgangspunktet heller ikke krøllete hunder eller strihårshunder. Men, som med alle andre raser, selv om jeg i utgangspunktet ikke liker rasen så kan jeg falle veldig for enkelte individer. Siberian husky er så klart en av rasen på min "pene hunder"-liste. Som aldri kommer i mitt eie . Ellers så er det lite som slår en skikkelig pen bruksschäfer. Akkurat nå lider jeg av bruksschäferabstinenser og kaster meg over alt jeg treffer omtrent om dagene Mange spisshundraser synes jeg er pene. Liker det bamsete utseende med masse fluffy pels Tsjekkoslovakisk ulvehund er også utrolig vakre. Saarloosen også forsåvidt, men da bare på bilder tatt ute i skogen med bare hund og eier, for ser man dem i RL så er de så redde at man nesten ikke kan si de er pene.

Med så mange valpekull som annonseres til en hver tid og alle nye oppdrettere som har kommet til, bare på den korte tiden jeg har hatt whippet, så er jeg ikke overrasket :/

Vi har handla igjen Denne gangen ble det utvidelse av hundenes garderobe. Begge fikk hver sin ullgenser og Blitz fikk også regndress. Happy får ikke dress før hun roer ned mongoidiotløpingen sin, litt redd hun skal sette fast beina og tryne skikkelig. Ikke for det, den satt fint på i snøløpingen i dag, men lets face it, Blitz løper ikke i nærheten av så mye som Happy Det er så utrolig deilig å kunne kjøpe klær som er laget til mynder og som sitter bra på dem. Jeg aner ikke hvor mange bomkjøp jeg gjorde på vanlige dyrebutikker før jeg fant ut at man kunne handle spesiallaget klær til mynder. Det er jo fra samme produsent, så størrelsene er ca like på alt, trenger ikke måle og styre, bare velge den størrelsen de har i andre ting derfra

Jeg føler ofte at det å leke med andre hunder er en valpe/unghundgreie. Hvert fall er det min erfaring ut i fra de individene jeg har hatt. Ingen av mine har vært spesielt interessert i å leke med andre når de har blitt voksne. Det kan selvfølgelig ha noe med å gjøre at alle mine valper har vokst opp sammen med en annen hund. Som unge har de lekt med både fremmede hunder og hunder innad i "flokken", men som voksne velger de som regel å hilse kjapt på fremmede og det er det. Hjemme leker de med hverandre innimellom, men selv her er det ikke like mye lek som da de var unge. Den yngste her er 1 år, og hun velger å leke med hunder innad i flokken om alle er med på tur. Er det bare hun alene, så kan hun leke med andre. Jeg tror nok at å ha et flerhundehold gjør at hundene ikke har et like stort behov for å være sammen med hunder de ikke kjenner. Vi bor i et hundetett område, og de fleste steder i nærheten som er egna til å gå med løs hund i, er det ofte mange andre løse hunder. Mine hunder virker ikke til å bry seg særlig om vi ikke treffer noen andre. Treffer vi noen andre, så "ødelegger" de som regel leken Enten det, eller så ofres de kanskje et øyekast eller et snus, og så blir de ignorert. Jeg tror det er litt med hunder som med folk. Som barn leker vi med mange forskjellige. Som voksne har vi noen venner vi liker å ha sosial omgang med, men har ikke det behovet for å "leke sammen" som da vi var små. I tillegg til flokken her, så har vi andre hundevenner vi møter fra tid til annen, og hundene synes det er kjekt nok det, når de har blitt litt skikkelig kjent, men jeg ser at de likevel favoriserer sine egne. Når de har blitt voksne, så går de bare tur sammen, uten noe særlig lek. Minsten her er som sagt enda ung og er en skikkelig løpehund, så hun drar gjerne med seg hele gjengen på en skikkelig jaktlek på tur, men ut over det så _leker_ de ikke sammen. Jeg tror mine hunder har større glede av hverandre, evt. noen faste venner, enn å treffe en hel haug med fremmede hunder.

Nja, det er rundt den alderen de begynner å få skikkelig kontroll på blæra. Før den tid så må de tisse. Nå. Min siste måtte bli enda noen måneder eldre før hun ble husren hos andre enn hjemme hos meg. Nå er hun 1 år og faktisk husren. Hun holder seg om morgenene til vi har fått kledd oss, gått på do selv osv. Hun må ikke ut NUH, men greier å holde seg til hun kommer ut. Hun må fortsatt oftere ut enn de voksne da, men ikke mye oftere.

Jippi! Jeg liker ikke slanger og andre krypdyr, men det var veldig spennende å lese om alt du hadde opplevd på turen

Hvis ingen av de ferdige burene som selges i dyrebutikker(variocage eller hercules sånn ca), så kan du bestille på mål hos f.eks. kela hundebur eller trønderburet

Andre naboer i borettslag skal ha særlig gode grunner for å nekte andre å ha hund. Allergi er som regel ikke god nok grunn. Denne artikkelen kan kanskje være til hjelp: http://www.advokat-hoie.no/publikasjoner/files/dyrehold-borettslag-sameie-utleie.html Her står det blant annet at hundeholdet må medføre beviselig ulempe for naboer. Hvis det er lov med dyr i borettslaget, kan ikke en nabo bare si nei, den må dokumentere det også. Og hvis det allerede er hund i oppgangen, kan jeg ikke se for meg at denne naboen skal ha noen god grunn for si nei.

Klart. Derfor er det jo vel så viktig å gi potensielle interessenter i rasen et mest mulig ærlig bilde av hva de kan forvente å få i hus. Da snakker jeg realistisk. Ikke dra fram alt det negative som _kan_ hvis om at forekomme. Det kan være store individuelle forskjeller innad i en rase, selv om noen skrullete individer ikke er hovedregelen. Jeg har f.eks. truffet en usikker whippet som bjeffet så infernalsk mye(på en helt vanlig tur, mot folk, hunder ALT) at en løsmunna spisshund hadde virka stille. Men som om jeg møtte et slikt individ, så er ikke en stor del av rasen slik. De aller fleste whippeter jeg treffer, er trivelige hunder. Noen er litt veikere enn jeg liker og mange er sånn som mine. Overstadig lykkelige som valper og unghunder, som heldigvis roer seg 2-3 hakk når de blir voksne. Jeg har mine krav til helse og gemytt og hva jeg legger i godt gemytt hos en hund, som ikke går på rase. I forhold til andre raser jeg har hatt, så framstår whippet som utrolig ukompliserte hunder. Det er jo ut fra MITT syn, andre vil gjerne se på det som annerledes. Jeg ser at mange liker å trekke fram at de er så voldsomt aktive som valper og unghunder, noe som hos mange stemmer. Det er vel kontrasten mellom valp og voksen som er grunnen for denne advarselen, men jeg personlig synes ikke mine whippetvalper har skilt seg særlig ut fra andre aktive valper.