Sprettballen

Håper vi også. Og at det skal gå greit å holde henne i ro. Hun er veldig aktiv, og kommer nok ikke til å få løpe løs på flere uker. Veterinæren var klar på det. Ingen tur uten bånd med den typen hund når hun har brukne ribbein. Hun får tramadol 3 ganger til dagen, så det slår henne ut en del nå hvert fall, så krysser fingrene for at det gjør det lettere å holde henne i ro. Takk ^^ Takk ^^ Håper jeg også! Det håper vi også. Synes hun har vært igjennom nok om hun ikke må på operasjonsbordet flere ganger. Takk! Vi krysser fingrene for det. Ja, vi kjenner eieren og hunden som skremte henne. Så min plan er at når hun blir frisk fysisk, så skal vi gå en båndtur og se hvordan hun reagerer på hundene igjen og kanskje greie å gjøre henne litt tryggere. Jeg kommer nok aldri til å slippe henne løs med den hunden igjen.

Denne posten skulle jeg ønske jeg aldri hadde hatt behov for å skrive. I går skjedde en av mine største mareritt som hundeeier. Sambo og hans mor var på tur i et friområde for hund med Happy og Oscar. De møter en stor hund som tidligere har skremt Happy(løper etter og nappet, Happy prøver å løpe vekk men den bare løper etter, og lager masse lyd og biter etter nakken når hun stopper). Vi har sluttet å være med på turer der denne hunden er med, fordi jeg var redd Happy skulle bli skikkelig skremt. Hunden er ikke aggressiv på noen måte, bare veldig voldsom. I går møttes de på tur, og denne hunden jaget Happy langt. Eieren fikk til slutt satt bånd på hunden sin og Happy hadde kommet tilbake til sambo og fått masse belønning. Plutselig hadde hun stukket av igjen skikkelig. Og hun stakk langt. Sambo tror det var fordi hun så den andre hunden igjen, selv om den var i bånd. Hun løp ned mot der bilene var parkert. Det er bare spekulering, men jeg misstenker at hun ville løpe hjem, men hun vet jo ikke hvilken vei hjem er. Annet enn hvor bilene blir parkert. Sambo ringte meg og svigermor henta meg så jeg kunne være med å lete. I tillegg til sambo og eieren av hunden som skremte henne. Ved hjelp av observasjoner fra forbipasserende og observasjoner meldt inn til politiet greide vi å finne henne. Ca 30-40 min etter at hun forsvant. Eieren av den andre hunden fant henne, men da hun prøvde å lokke på Happy så trakk Happy seg unna og ville ikke komme. Så hun satte seg i bilen og venta på oss. Da jeg kom fram, sto Happy oppe i en skråning med masse småtrær og kvist. Jeg ropte på henne, men hun sto bare helt stille. Da jeg kom etpar meter fra henne, begynte hun å snu og gå vekk fra meg. Jeg var så redd for at jeg ikke skulle få tak i henne. Så skled jeg i gjørma nedover skråningen og utrolig nok reagerte Happy med å komme bort til meg, og logra litt med halen. Så fikk jeg satt på bånd og tatt henne med meg. Jeg så mye blod. Hun hadde fått et digert kjøttsår bak på låret. Jeg ropte ned til bilene at vi måtte til veterinær. I ettertid fikk jeg vite at de visste om at Happy var skadet. En bilist hadde sett henne og rapportert det inn til politiet, bare noen minutter etter at hun hadde stukket, men sambo turte ikke si det til meg fordi han var redd jeg skulle bli enda mer hysterisk(noe han sikkert gjorde lurt i, selv om jeg fikk sjokk da jeg fant henne). Vi regner med at hun har blitt påkjørt, skadene tyder på det. Det er vondt å tenke på at hun løp rundt med de skadene, fortsatt redd og helt alene. Selv om det egentlig ikke var så lenge, så var nok den halvtimen det verste hun har opplevd i sitt korte liv. Vi plukka opp sambo langs veien og han kjørte til dyrlegen. Heldigvis var det nærmeste dyrlege som hadde vakt. Vi ramlet nærmest inn dørene der til en hektisk veterinær som hadde en katt på operasjonsbordet og en hund med ørebetennelse. Han så det var alvorlig og gav Happy en sprøyte med antibiotika og smertestillende og hun ble lagt på drypp mens vi venta på at han kunne se mer på henne. Det må ha vært litt av et syn. Jeg i joggebukse full av gjørme og blod, oppløst i tårer slik at jeg nesten ikke kunne snakke og en hund som tydelig trengte å bli lappet sammen. Deretter ble det operasjon av såret bak på låret. Det og alle de andre sårene ble renset. Det ble tatt ultralyd av indre organer for å sjekke for indre blødninger. Uten funn. Etter operasjonen tok de røntgen, som konstanterte tre brukne ribben. Jeg er forbanna over at eieren av hunden som skremte Happy ikke tok denne i bånd så fort hun så dem, for hadde hun gjort det, hadde det aldri skjedd. Likevel er jeg så utrolig letta over at jeg faktisk enda har Happy. For det er ingen selvfølge. Hun løp ganske langt langs en 60-sone og holdt på å bli påkjørt av en buss. At hun faktisk kommer i fra dette med "bare" overflatesår og brukne ribbein er et under! Så får vi se da, når det fysiske leges, hvordan det står til med det mentale. Det kan se ut som hun er litt redd for biler. Jeg er spent på å se hvordan hun reagerer på andre hunder. Jeg opplever Happy som en veldig stabil og trygg hund, så jeg HÅPER hun kommer ut av det uten varige mèn, eller hvert fall noe som kan trenes på. Likevel er hun så ung, og jeg har enda bildet brent inn på netthinnen hvordan hun så ut når jeg fant henne. Hun var livredd og i store smerter. Framover blir det kun lufting. Unngå trapper og hoppe opp i sofa etc. og kun i halsbånd. Det blir nok ganske lenge til hun får løpe løs også. På mandag får vi beskjed om ribbeina må opereres, da kommer det ortoped på jobb. Og på tirsdag skal vi på sjekk hos vår faste veterinær for å sjekke om det har blitt nekrose i såret de lappet sammen. Har det det, må det transplanteres hud fra under magen. Vi håper vi slipper det. Jeg er så glad for forsikring og direkteoppgjør, for prislappen kom på herlige 18600,- Bilder av skadene ligger i spoiler, de så ikke pene ut. I natt har gått sånn passe greit. Hun har hatt litt smerter og jeg har våknet av at hun har pepet. Jeg lå sammen med henne på sofaen, og kommer nok til å gjøre det en stund. Hun og spesielt Blitz må skilles, fordi Blitz slikker på sår, spesielt andre sine sår. Dustehunden. Hun har ikke så stor matlyst enda, noe som ikke er så rart. Men fikk håndmata henne med litt tørrfôr og V&H, samt fikk i henne medisinene til morgens.

Kjøpegodbiter fra dyrebutikk pleier ikke å fungere. Nå vet jeg ikke om det er det du har prøvd da. Jeg bare gjetter Prøv med andre godbiter. F.eks. fiskekaker, kyllingfillet, baconost på tube, skinke, blodpølse, kjøttdeig, karbonader eller noe sånt. Kanskje du finner noe hun ikke kan motstå Hvis dere ikke lykkes noe på egenhånd, så anbefaler jeg deg å finne en hundeskole som tilbyr passeringskurs. Da en hundeskole som jobber med positive metoder. Dette er ikke en atferd som bør straffes bort eller korrigeres. Fordi hunden din framstår som sosial og vil hilse. Straffer du dette, kan du ende med at hunden ser på andre hunder som skumle. Derfor viktig å velge en hundeskole som tilbyr kurs med positive metoder. Jeg vet ikke hvilke hundeskoler nær deg som er flinke, men det kan kanskje andre svare på Hunder skiller på bånd og løs. Så selv om det selvfølgelig er nyttig og bra for hunden din å omgås andre hunder løs, så vil det nok ikke hjelpe på bjeffingen i bånd dessverre. Det må trenes på separat. Det er helt mulig å få til, du må bare få de riktige verktøyene som fungerer på din hund, og det er vanskelig å gi over nett, utover generelle råd.

Ikke hjelper det heller Jeg møtte en gang noen på tur som hadde snutebånd på en liten hund, type sånn man bruker hos veterinæren. Den bjeffa like mye for det om. Nå vet jeg ikke hva slags snutebånd TS mener, det kan være alt fra det som nevnt over, til grime. Men ingen av delene vil hjelpe på bjeffing. Man må uansett hvordan man snur og vender på det jobbe med årsaken til bjeffingen.

For det første gjør du det bare verre ved å la din hund få hilse på alle som vil hilse på den. Hunder bør ikke hilse på hverandre i bånd. Det hindrer naturlig kommunikasjon. Skal du sosialisere hunden din med andre, bør den være løs. I og med at du har beagle, så kan du nok ikke slippe den over alt, men avtal å møte noen på et innegjerdet sted eller noe sånt. Evt. kan du også ha din i langline. Vær dog obs på at hun ikke surrer seg inn i andre hunder når hun er i langline. Det høres ut som hunden deres bjeffer i forventning, og det er bra. Det er lettere å jobbe med enn usikkerhet. På den annen side har du en selvstendig rase som er avlet for å jobbe mye på egenhånd, det kan jobbe litt i mot dere. Dere bør jobbe med passeringstrening. Når dere treffer andre hunder, så trekker dere dere ut til siden og belønner hunden så ofte dere må for at den skal holde seg hos dere. Belønn både for at hunden kikker på den andre hunden og hvis den tar kontakt med deg(kikker deg i øynene). Dere som eiere skal stå med ryggen til veien med hunden foran dere. Det kan være en fordel å ikke gå i verste rushtid ift. når folk er ute og lufte hundene, for deres egen del. Tren gjerne en del på kontakt både hjemme og ellers på tur hvis hunden ikke gjør det fra før av. Greier ikke hunden å fokusere på dere eller ikke er interessert i godbiter må dere enten ha bedre avstand eller bedre godbiter til det som passerer. Dette tar tid og er ikke gjort over natta, men husk: hver gang hunden får bjeffe på andre hunder, jo mer setter det seg. Har dere ikke mulighet til å trekker dere ut og trene, så avled hunden forbi med godbiter. Det er bedre den avledes forbi enn at den bjeffer. Og sist men ikke minst, slutt med båndhilsing.

Haha, når jeg ser på de, så føler jeg at brillene ikke er på

Ta kontakt med tidligere valpekjøpere og spør hva de synes. Der får du nok mer napp enn her, i og med at dette er et offentlig forum.

- Du må aldri avlive en hund på grunn av atferdsproblemer. Det kan alltids trenes på.

En interessant artikkel om hvordan utstillingsvarianten av schäfer har fått det eksteriøret den har i dag. Den er lang, men verdt å lese for de som er interessert. I korte trekk handler det om hvordan presidenten for SV(den tyske schäferhundklubben) har framelsket mer og mer ekstreme trekk som overvinkling(sett ut i fra deres tid). Og at når neste har overtatt som president, så har disse gjort det samme. Gjennom den mest prestisjefylte utstillingen Sieger Show, klassen for hannhunder i Tyskland. Der hundene som har vunnet utstillingen deretter har vært attraktive for avl og "alle" skulle avle fram en hund som kunne vinne den utstillingen. I tillegg til at disse vinnerhundene fikk en slags heltestatus og ble brukt i avl over en lav sko. Grunnlegger av rasen og raseklubben i Tyskland, Max von Stephanitz sa dette da han selv satt som første president i klubben: "'The breed founder’s determination and request for future guardians of the breed to put ‘working type’ ahead of ‘show type’ can best be appreciated by his recorded comments in his book ‘The German Shepherd Dog’. ’In breeding and judging never put perceived beauty ahead of fundamental working dog traits. We must always be careful not to take a wrong turning by putting up dogs which do not meet the standard type of working dog as such a course will only harm the breed." Som sagt, interessant å lese for de som liker sånt. Det er også med en del bilder av tidligere schäfere, forklaring av vinkler og forskjellige grader av overvinkling. Og hva forfatter selv mener er fine vinkler. Det er ikke ment som en debatt om "stygge" schäfere, mer om hvordan det har skjedd og hvordan prosessen har vært. Jeg syntes hvert fall det var veldig lærerikt! Artikkelen: https://www.louisdonald.com/problems-in-the-german-shepherd-dog---a-response.html

- Hunder må hilse på andre hunder, spesielt i bånd. Hvis ikke er du slem mot hunden din. - Det er greit å ikke plukke opp etter hunden din hvis du kan skufle snø eller sand over bæsjen. - Du må ta i mot alle råd du får på din vei. Fremmede vet tross alt bedre enn deg. - Det gjør ikke noe om du ikke har innkalling på hunden din, så lenge den er snill. - Når du er på friområder for hund, er du fratatt alt ansvar om hunden din skulle være til sjenanse for noen. - Hvis den grisete hannhunden din jukker på en annen tispe, så må du IKKE bryte inn. Tispen skal si i fra selv. Alltid. Velger tispeeier å gå, så er vedkommende overbeskyttende. - Det er ikke nødvendig å bryte inn om din hund plager andre hunder, så lenge din bare er snill. - Voksne hunder har lov til å si i fra til valper sånn som det passer dem. Valpen må jo få oppdragelse!

På tide med en oppdatering kanskje? Ikke at det skjer så mye spennende om dagen egentlig. Happy er ferdig med sin første løpetid, og det gikk helt uproblematisk. Ingen tegn på innbilt svangerskap, så det er tommel opp! Blitz på sin side sliter med å være overhormonell, med alt det innebærer. Innbilt svangerskap etter løpetid, markerer annehver meter på tur, lukter godt for andre hannhunder selv når hun ikke har løpetid, skal jukke på Happy både når hun selv har løpetid og når Happy har løpetid. Hun skulle egentlig kastreres i slutten av mnd. pga. dette, men fikk løpetid igjen! Bare to måneder etter sist løpetid. Timen nå i februar ble bestilt slik at den skulle være i mellom to løpetider, men den gang ei. Så den har blitt flyttet til midten av april. Satser på at det bare var Happy som satte henne tidlig i gang denne gangen, og at hun ikke har tenkt å ha løpetid så ofte som denne gangen. Ellers så ligger vi tobeinte i hjemmet horisontalt med influensa, eller hvert fall jeg gjør det, så hundene er noget understimulert. Selv med litt avlastning der de har fått bli med andre på båndturer, så merkes det at det er noe løping som må ut. Så i dag karret vi oss ut i snøværet og kjørte til en fotballbane der de fikk løpe sammen. Oscar og Blitz sammen og Happy alene. Når vi ikke går tur og har noe å gjøre, så blir hun litt vel intens på de to andre, plusser du på understimulert så blir hun rent ufyselig Jeg prøvde å ta litt bilder, men da jeg tok ut Happy hadde kameraet fått nok av snøværet og de ble helt blurry. Prøvde å redde de litt i lightroom, men det er noget begrenset hvor store underverker er redigeringsprogram kan gjøre med et dårlig utgangspunkt, selv i RAW format Menmen...here it goes

Ja, jeg brukte bare en kort langline på minsten jeg også. Jeg mener, det er jo en whippet, er jo å be om trøbbel å kneppe på 20 meter line på en liten rakett Hadde vel 5 meter på henne, og det var perfekt. Fikk nappa tak i henne når jeg måtte og holdt i lina når det var uoversiktelig inntil jeg hadde fått bygga nok verdi hos meg. Aldri vært borte i en valp som bryr seg så lite om "tryggheten" sin. Hun hadde nok trygghet selv mente hun Ang. det å få løse hunder bort til seg når man har hund med problemer selv, så er det ikke kult! I dag har jeg greie hunder, og selv om det blir kaos, så går disse møtene som regel greit uten noe særlig tull. Men da jeg hadde fryktaggressiv hund selv, så var det virkelig ikke noe kult, for jeg visste at min hund ville smelle i den andre uansett hvor hyggelig den måtte være.

Poenget er å lære hundene dine HVA de skal gjøre når de ser andre hunder. At de ikke bråker når de er alene er jo en ting, men du kan fortsatt lære de hva du ønsker de skal gjøre. En hund som sitter og har kontakt med deg, kan ikke være brøleape. Og når alle fire har lært det, vil det være enklere å jobbe med passering av alle fire sammen til slutt. De må først lære hva de skal gjøre, før du kan gjøre det så vanskelig at de skal passere fint når de er fire sammen på tur. Ikke minst fordi de har masse erfaring med å være bråkebøtter i flokk. Det hunder få gjøre, det blir de flinke til. Både det som er positivt og det som er negativt. Så vil du ha en løsning på problemet, må du begynne i det små.

Det er en del av rasevalget ja. Jeg velger ikke hunder som med stor sannsynlighet ikke kan gå løs. De fleste jakthunder utgår for min del med høye kneløft. I tillegg til polare raser. Jeg synes, som deg, at SH er skikkelig flotte hunder og ikke minst greie hunder, men det er uaktuelt å kjøpe en rase jeg med all sannsynlighet må ha i bånd fra den er voksen. Meeen, så har jeg jo whippet da, som skal ha jaktinstinkt. Likevel har de fleste sine whippeter løs, så i mitt hode var det verdt risikoen fordi det ellers er en rase som tiltaler meg. Skulle jeg ende opp med å måtte ha mine i bånd pga. nevnte jaktinstinkt, så gjør jeg jo det. Men jeg jobber mye med innkalling og kontroll fra valpeben av for å få en så stødig innkalling som mulig og håper det er nok. Vi oppsøker ikke områder med stor sjanse for å treffe vilt eller beitedyr. Jeg har en enorm respekt for hva som kan skje hvis jaktinstinktet virkelig skulle kicke inn. ________________________________________________________________ Ang. dette med å slippe løs en hund som kan finne på å løpe bort til andre hunder, så er jeg litt delt. For når man har unge, sosiale hunder så er det jo litt begrensa hvor god innkalling man har i starten og for å lære å være løs, må jo hunden få være løs også. Likevel mener jeg man kan begrense sannsynligheten for at ens egen hund er til ulempe for andre, f.eks. folk som går med hunden i bånd av ulike grunner. Når mine er unge, så slipper jeg de bare på steder der de fleste går med sine løse. På den måten kan man eliminere sjansen for å være til sjenanse. Jeg går ikke med yngsten løs i ei lysløype, hvor 98% av hundeeierne går med sine hunder i bånd, fordi jeg ikke ønsker at mine skal løpe bort til hunder som er i bånd. Både for møtende hund sin del, men ikke minst for MINE hunder sin del. Jeg ønsker ikke at de skal få uheldige opplevelser med andre hunder fordi jeg ikke har kontroll. Så møter vi hunder i bånd når mine er løse, så setter jeg de i bånd til vi har passert. Det krever jo også at jeg er litt i forkant og får kalt inn tidlig nok. Her på tur om dagen hadde vi vært på et hundeslippområde(en del av skogen som kommunen har satt av til å være friområde for hund, ikke hundegård), og hundene var løse når vi kom ut ved grusveien tilbake til bilen. Bak oss ser jeg det går to damer med hunder i bånd. Vi kobler våre hunder for at de ikke skal løpe bak til hundene som er i bånd. Etter vi hadde gått et lite stykke, så kommer det en liten, svart blandingshund i hundreoghelvete løs og krasjlander i flokken vår på tre. Jeg ber sambo om å slippe Blitz, for hun er ikke alltid like hyggelig når hun er i bånd. Det går bra. Så fort hunden fyker videre, kobler vi hundene og går. Så hører jeg bare et rabalder uten like, da har den lille svarte løpt bak til de som gikk bak oss med båndhunder. Det gikk åpenbart ikke like bra. Og sånt er så unødvendig! Eieren av den lille svarte snakket i telefonen og kom gående med en barnevogn. Hunden hørte ikke på henne for fem flate. DA synes jeg det er uansvarlig å ha hunden løs akkurat der(eller i det hele tatt egentlig, men spesielt der). Så ja, det kommer an på. Man skal ikke være til sjenanse for andre(det er lovpålagt), men hundene må få være løs for å lære seg å være løs. Og da må man rett og slett være nøye på hvor man slipper og kontinuerlig jobbe med god innkalling. Pr. dags dato kan begge mine kalles inn når de treffer andre hunder og også fra lek(minsten er litt voldsom, så hender jeg må kalle henne inn fra lek om hun blir for hardhendt). Da de var yngre og IKKE kom på innkalling når de så andre hunder, så var det enda mer begrensa hvor de fikk løpe løs. Og yngste gikk faktisk med langline til hun var 6 mnd. fordi hun ikke hørte på meg i det hele tatt.

Ryker, hva mener du med det? At hun blir avlivet? Omplassert? Om hun ikke kan gå løs?

Jeg har ikke gitt opp. Jeg legger et grundig treningsgrunnlag fra de er små. Jeg slipper de ikke hvor som helst selvfølgelig, for jeg kan jo aldri garantere at de ikke stikker, og jeg stoler på langt nær like mye på de som jeg har gjort på tidligere gjeterhunder. Men pr. dags dato har de kommet på innkalling etter både rådyr og katt. Nå er eldste bare i underkant av 3 år, så jaktinstinktet kan enda kicke inn for fullt, da må jeg ta den vurderingen da. Men pr. nå viser de lite interesse for vilt. De sporer ikke opp vilt og de går ikke etter selv om jeg kan se at de har vilt i nesa. Sau er det mer interesse for, litt skrekkblanda fryd virker det som. Så jeg er veldig obs i nærheten av beiteområder. Der får de ikke gå løs. Eldste har bedre innkalling enn yngste(fordi hun har mer treningserfaring), så eldste får gå mer løs enn yngste. Jeg har whippet.

Jeg tror ikke det handler om at de skal passe på deg eller flokken. Når de er i flokk, er de så klart litt tøffere, fordi de har noen å støtte seg på. I tillegg girer de nok hverandre opp. Det er ikke uvanlig at hunder bjeffer/utagerer på andre hunder når de er i bånd. Det kan være mange grunner til det. Ofte starter det med frustrasjon når de er unge, og så baller det på seg. I tillegg vil nok også de yngste lære av de eldste. Jeg ville jobbet med passering en og en først. Lære de at når de ser andre hunder, så skal de ta kontakt med deg. Selv om de ikke utagerer en og en, så kan du likevel lære de hva du ønsker de skal gjøre når de ser en hund. Når alle hundene er flinke til å gjøre dette hver for seg, så har du to og to sammen, deretter øker til tre før du tar alle fire. Dette for å gradvis øke vanskelighetsgraden for hundene. Her er en film med hvordan jeg jobber med passeringstrening i praksis. Jeg trekker meg ut til siden når jeg ser en annen hund, belønner hunden både for å ta kontakt med meg og for å se på de andre hunder. Målet er å belønne hunden så ofte at den holder seg hos deg. Det er pri en. Deretter jobber jeg litt med kontakt etter at hunden har passert, hvert fall i starten og passeringen girer de opp. Hunden jeg jobber med her er en ung, veldig sosial hund som synes det er vanskelig å passere andre fordi hun så gjerne vil hilse. Det ser kanskje ikke sånn ut da, hun ser jo ut til å oppføre seg eksemplarisk, men det kom ikke gratis Når det går fint å passere hunder ved at du trekker deg ut til siden, kan du gjøre det samme når du passerer til fots. Jeg velger likevel å trekke meg ut når jeg går med alle 3, fordi det er enklere å holde kontroll på de da synes jeg.

Ser sånn ut på PCn min også.

Går det ikke an å bare legge et nett over da? Så kommer ikke fuglene til.

Papillon: Det var en omplasseringshund. Jeg likte hunden, rasen var ikke en jeg hadde sett på. BC: Overtatt fra andre i familien. Heller ikke en rase jeg i og for seg hadde kikket på. BC-blanding: Omplasseringshund funnet på finn.no. Hunden virket til å passe fint og den var søt. Ikke planlagt å få akkurat denne blandingen, men vi kikket etter BC/BC-blandinger. Jeg bodde hjemme og et av kravene fra foreldrene mine var at det måtte være det fordi det er så greie hunder Schäfer: Kjøpt som valp fra opppdretter. Schäfer var en rase jeg hadde ønska meg lenge, helt siden vi hadde schäfer da jeg var liten. Jeg valgte brukslinjer fordi jeg da trodde disse var friskere enn utstillingslinjer, jeg likte de bedre utseendemessig og fordi de hadde god arbeidsvilje og motor. Jeg ville ha en hund jeg kunne trene og konkurrere med. Jeg fikk alt jeg ønsket meg og mer til, dessverre var hun syk og ble avlivet i forholdsvis ung alder. Nå har jeg to whippeter. Nr. 1 valgte jeg fordi jeg ville ha en enklere hund sammen med schäferen. En som kunne bidra til selskap til denne hunden og som ikke var like krevende som schäferen. Jeg ville også ha en litt mindre hund som var liten nok til å ligge på fanget og en hund som likte kos og nærhet. Jeg fikk igjen alt jeg ønsket meg. Nr. 2 kom fordi schäferen måtte avlives og jeg ville ha selskap til hunden jeg hadde igjen. Oppdretter hadde da tilfeldigvis et kull og derfor ble det en til av samme rase, da jeg var så fornøyd med første hunden jeg kjøpte fra samme oppdretter. På det tidspunktet nr. 2 ble valgt, følte jeg ikke jeg hadde tid og overskudd til en mer krevende hund. Jeg har også en dansk-svensk gårdshund, ish. Sambo hadde en da jeg flytta inn, og han har blitt en del av flokken. Så han er jo litt min han også. Treningsmotivert fyr som er litt vel glad i sin egen stemme, hvert fall når du er vant med å bo med hunder som knapt åpner kjeften Neste hund, i løpet av året forhåpentligvis, blir ny schäfer etter brukslinjer. Jeg savner å ha en hund å trene med og konkurrere med, som ikke er like tung å motivere som whippetene. Whippetene er super tur og familiehunder, men på treningsbanen mangler de en hel del, selv om de liker å trene de også. Jeg vil igjen ha en hund som fokuserer på MEG, som synes jeg er kulest i hele verden og som vil jobbe med meg uansett vær og forhold. Jeg er fornøyd med de rasevalgene jeg har gjort, hvert fall de jeg har kjøpt som valper, da jeg føler de andre hundene ble valgt pga. individ og ikke rase. Jeg har fått det jeg har ønska meg på det tidspunktet hundene ble kjøpt inn.

Jeg synes det kommer litt an på type hund og hva slags hjem hunden har hatt før. En bra whippet hadde jeg ikke nølt med å overta som voksen, for altså, med mindre man går inn for det, er det vel grenser for hvor mye galt man kan gjøre slik at man "ødelegger" en whippet. Worst case må du jobbe med innkalling og passe på at det ikke er mat å stjele, satt på spissen. Flere whippeter omplasseres dog for at de ikke kan være alene, men nå tenker jeg en hund som ikke har noen feil i den forstand, bare uvaner. En schäfer, hvert fall bruks og evt. andre av de mer hardcore brukshundene hadde jeg vært mye mer skeptisk til å ta i mot som omplasseringshund. Hvert fall hvis den kom fra en vanlig familie som innså de hadde tatt seg vann over hodet. Som da har en hund som kanskje ikke er tilstrekkelig sosialisert(men nok til at en mer sosial rase hadde klart seg fint), har fått ha sine diller som f.eks. utagere i bånd, vokte hjemmet etc. Diller som tar mye lengre tid å jobbe bort. Unntaket er vel hunder som har innkjøpt med tanke på NRH eller lignende og som kanskje ikke var sosiale _nok_(men sosial nok for meg og mine ambisjoner) og som hadde fått en god oppdragelse og oppvekst tilpasset rasen. Ulempen der, for min del, hadde jo vært at hunden sannsynligvis var grunntrent. Så har tidligere eier slurva der, så er det mye å rette opp igjen treningsmessig. Så valp vs. voksen er litt raseavhengig, selv om det så klart er mest individavhengig. Det lureste du gjør om du vurderer omplasseringshund er å ha minst en måned prøvetid, slik at du kan se om det er en hund som passer inn hos deg.

Den forrige kastraten min fikk vanlig fôr. Merka ikke noe på forbrenninga hennes etter kastrering. Hannhunden som er i huset nå er kjemisk kastrert, og han legger på seg bare han ser mat Han ble litt rund på RC adult som han fikk tidligere, mulig han fikk litt mye da. Nå får han acana lettfôr, og det holder han vekta på. Selv om han kaster laaaange blikk til whipsene sine matskåler, som får 4 ganger så mye mat som han xD

Ah, det var det ja!

Hva betyr omdømmepoeng? Det grønne tallet som står ved siden av plussen under profilbildet?

Her også. Ingen andre nettside er trege.