Sprettballen

Jeg bruker Flickr, og har brukt det i ca. 2 år. Bruker man link fra facebook så forsvinner bildene etter en liten stund og blir bare linker. Kjempekjedelig!

Jeg og sambo står nå og skal kjøpe oss hus sammen. Vi ønsker oss helst enebolig, eller evt. en tomannsbolig. Vi får et lån på 3,5 m. banken(vi har bare sjekka en bank da, kan det tenkes vi får høyere lån i en annen bank?). Problemet er at med de ønskene vi har, så er det som ligger ute i vår prisklasse hus som er bygget på 90-tallet og eldre. De fleste trenger også alt fra mye til en del oppusning. Jeg kjenner jeg blir rent motløs når jeg leser på tilstandsraporter. Er det ikke det ene, så er det det andre. Jeg har ingen byggteknisk erfaring what so ever, så jeg vet jo ikke hva ting koster. Jeg vet heller ikke hvordan man får finansiering til evt. oppusning som trengs. I boliger med behov for overflatebehandling(som er greit nok), er det som regel en del andre ting som må renoveres i tillegg. Det som går mye igjen på det jeg har sett på, som ikke er renovasjonsobjekter er: - Borebille-aktivitet på loft(høyloft) og evt. garasje. - Renovering av bad (de fleste er av eldre dato, som regel minst 15 år gamle). - Risiko for fukt pga. manglende utvendig fuktsikring på grunnmur, evt. drenering. - Risiko for fukt i kjeller pga. overnevnte. - For dårlig ventilering i boligen, fare for kondens(spesielt på loft). - Vinduer som er punkterte/råteskader i karmer. - Bytte el-anlegg i større eller mindre grad. Og sikkert mer som jeg ikke kommer på. Dere som har kjøpt litt eldre boliger (20 år og eldre), hva har dere sett etter og hvordan har dere tenkt ift. oppusning, finansiering og budsjett ift. dette? I hvilken rekkefølge har dere tatt dette? Jeg er redd vi skal kjøpe oss katta i sekken og at vi ikke skal ha råd til å fikse det som må fikses. Jeg er ikke så veldig praktisk anlagt, men vi skal alltids greie å få samlet familie og venner til å tapetsere, male og legge gulv, men ut over det er det ikke så mye jeg føler vi få gjort selv. Håndtverkerarbeid er dyrt, men likevel nesten uungåelig om man skal gjøre ting etter forskrifter og få noe igjen på forsikring om noe går galt.

Gratulerer med 3 friske valper ^^

Vel, det er jo en biologisk prosess, og vi ser jo fra folk som venter løpetid i forbindelse med avl at løpetiden kan la seg vente på eller kommer for tidlig etc. Det trenger ikke være noe unormalt selv om hun bryter med mønsteret. Min eldste på snart 3 år har hatt 9 mnd.ish mellom hver løpetid, og fikk plutselig løpetid igjen etter to mnd. etter forrige. Antagelig pga. den andre tispa mi fikk sin første løpetid etter at den eldste hadde hatt sin.

Helt enig! Jeg har de samme preferansene. Jeg liker blå i tillegg, gjerne med noe hvitt. Helst ikke brindle, men skal det være brindle, så må må de ha mørke/svarte striper og rødbrun grunnfarge, helst med en del hvitt på. Nå har jeg en creme som har greie hvite tegninger. Hun har hvitt bliss(som du ikke ser så godt, for hun er ganske lys creme i ansiktet), hvit på haletuppen og noen hvite flekker i nakken. Sistnevnte er litt feil i mitt hode. Ser ut som om noen har sølt maling på henne Happy er fawn med pene hvite tegninger synes jeg. Hun har ikke så mye hvitt på og hun har en lys fawnfarge. I tillegg har hun godt pigment, med svart snute og mørke pene øyne. Hun har et mye mer søtere uttrykk i ansiktet enn Blitz som er creme med ganske lyse øyne. På schäfer så foretrekker jeg grå. Gjerne litt mørk grå(men ikke _for_ mørk).

Jeg har ikke kjøpt rase mtp. utstilling selv. Selv om jeg har prøvd meg etpar ganger på utstilling da jeg fikk en hund det var vits å stille. Jeg har heller ikke vært så nøye på at foreldrene er mye stilte. At de har en utstilling eller to bak seg for å vise at de ser sånn noenlunde ut som den rasen de er, synes jeg er greit, men ut over det så spiller ikke utstillingsresultater noe rolle for meg. Rasen jeg skal ha nå denne gangen bryr jeg meg katta om utstillingsresultater, da det ikke er viktig for meg. Det er viktigere at foreldrene kan vise til at de har gode bruksegenskaper og en MH etc. som jeg liker. Jeg har jo preferanser på type da, det må jeg innrømme, men så lenge det er en fuksjonell kropp, så er det viktigst. Pelsfarge og øyefarge spiller noe inn, men det er bare om alt annet stemmer. Jeg liker egentlig ikke veldig lyse øyne, da de fort blir veldig stirrende. Men jeg sitter nå her med en hund som har lysere øyne enn jeg liker, og jeg er like glad i hunden for det om. Jeg har også preferanse på størrelse, så jeg styrer unna oppdrettere som har en tendens til å få store hunder, og jeg kikker på foreldrenes størrelse når jeg vurderer kull.

Hvordan går det?

Vel, jeg sitte her en skadet hund som etter å ha blitt skremt av en annen hund, stakk i panikk og ble påkjørt. Så jeg kjenner at grensa for hva min hund skal få tåle av andre sine (ufine) hunder har blitt betraktelig mindre hvert fall. Hunden trenger på ingen måte være sint eller aggressiv for å skremme en annen/mindre hund. Kall meg gjerne hønemor og småhysterisk. Det lever jeg fint med. Det jeg ikke lever fint med er at jeg ikke var der for å skjerme og beskytte hunden min.

Det beste er nok å besøke oppdretter og treffe foreldrene selv. Det kan være litt vanskelig å treffe far, men mor skal du kunne møte. Spør gjerne oppdretter hvordan hundene er med fremmede mennesker og andre hunder. Varsellampene bør blinke om oppdretter sier noe som "De kan være litt reserverte i starten før de blir kjent" eller "de er reserverte mot fremmede". En ekte reservert hund er det ikke noe i veien med, men mange bruker reservert som et penere ord for usikker.

Da ville jeg funnet et annet kull

Det er greit man ikke liker eksteriøret til utstillingsschäfere, men altså...dette blir jo bare useriøst Å sammenligne en løs ulv med en schäfer som løper i stram line. Fant det postet på facebook.

Jeg sjekker både søsken til foreldre og evt. tidligere avkom. En kombo der kun foreldrene har fri er ikke interessant om avkom/søsken har mye HD. Men igjen...så vil jo dette komme litt an på. Er det en rase som rutinemessig sjekkes for HD? For velger du en kombo der foreldrene er fri og ingen andre er røntget, så er jo det risiko. Spesielt om foreldrene ikke er røntget heller. Men f.eks. jeg som kikker på schäfer, der man har HD-index og det er vanlig at foreldre, søsken, avkom røntges, så går jeg etter kull med mest mulig fritt og minst mulig mørketall. Så hvis det er en rase der få røntges, så ville jeg sett litt på hvor mange som har HD i slekta og hvor vanlig HD er på rasen generelt.

Du kunne jo kanskje vurdert en annen rase? Som ikke har så mye lyd?

Jeg ville heller gått for schäfer enn HG hvert fall. Mer å velge i og større sjanse for god mentalitet hos schäfer kontra HG er min erfaring. Chodsky pez kan jo være noe. De jeg har truffet har ikke blitt brukt til noe spesielt. Det virker som de trives med tur. Synes de virker til å være noe i samme gata som showschäfer i typen. Bare vær obs på gemytt. De jeg har snakket med om rasen(vurderte den en stund) sier at man helst må utenfor Norge for å finne greie individer.

Tror alle har funnet hjem Utstillingslinjet schäfer? Tispe som sådan.

Det stemmer ikke helt. Schäfer er både en vakthund og gjeterhund. Den er avlet både til å gjete, samt å beskytte saueflokken. Schäfer betyr jo som kjent "gjeter" på tysk. Dette står på schäferhund klubbens hjemmeside: "Schäferhunden oppstod i Tyskland mot slutten av 1800-tallet. Den stammer fra en rekke ulike hunder som ble benyttet som vakthunder for bolig og storfe av ulike slag. Gjennom avlsarbeid ble schäferhunden gradvis mer tilpasset å gjete sauer. Schäferhund fikk navnet av den logiske grunn at «schäfer» betyr «gjeter» på tysk." Det er fremdeles schäfere i dag som innehar gjeteregenskaper og som brukes i gjeting av sauer, selv om den gjengse schäfer i dag ikke bør slippes i en saueflokk sånn uten videre. Red: Ehm...og sånn går det når man ikke leser alle svarene i tråden før man skriver selv

Jeg har de siste årene hatt to, nå er de tre, snart fire, sammen. Jeg synes ikke det er noe problem. Det viktigste å tenke på er at hunden du har fra før er sånn noenlunde greit oppdratt, slik at du kan fokusere på valpen. Det er nok også lurt å ha med valpen en del alene på tur, sånn at du får fokusert helt på den i starten. Jeg har stor tro på at om man jobber med passering fra den er liten, så vil det forebygge mye. Selv med en rase som er kjent for å være glad i sin egen stemme. I tillegg synes jeg ikke det kan sammenlignes med folk som har hunder som utagerer i frykt. Mange raser utagerer på andre hunder fordi de selv er av en rase som har lett for å bjeffe. Da er det som regel ikke frykt som ligger bak utageringen. Det er frustrasjon og iver. Det er MYE lettere å jobbe med enn frykt. Jeg vil dog nevne at det _kan_ hende utageringen til din nåværende hund tar seg litt opp når du får valp. Så vær forberedt på å jobbe mer med det akkurat i perioden der valpen er liten. Jeg ser hvert fall det selv. Jeg har en hund som kan bjeffe litt på andre hunder når hun er i bånd(hun er oppvokst med en annen hund som gjorde det samme). Det stikker ikke dypt i henne og i de aller fleste tilfeller går det helt fint og vi trener forbi. Men når jeg har valp sammen med henne, så øker utageringen. Jeg tror hun skal "passe på" valpen. Jeg ser det samme nå, som lillesøster er dårlig etter en ulykke. Utageringen har tatt seg opp. Det gjelder også selv om de ikke er på tur sammen rent fysisk. Nå er dette en rase som ikke er kjent for å bjeffe mye i utgangspunktet, det er ingen vakthund. Så nr. 2 er helt stille. Hun har jeg knapt hørt bjeffe noen sinne.

Ja, jeg er rimelig letta over det! Ja, det er noe av det verste jeg har gjennomgått tror jeg. Jeg har aldri mista en hund før, altså, at den har stukket fra meg før. Så det var skikkelig skummelt i seg selv. Jeg holder en liten knapp på at siden det var en kjent hund som skremte henne, så vil hun ikke generalisere så veldig. Og så er hun jo en tøff liten sak ^^ Takk ^^ Ja, det ser ut som det vil gå bra! Nå krysser vi bare fingrene for at såret holder seg sånn det er nå, og at det ikke kommer mer væske i det sånn at vi slipper å legge inn dren. Hun går på en skikkelig hestekur med AB, så håper det er nok!

Men blir ikke det dyrere da? Å ha to forskjellige forsikringsselskap i stedet for bare ett?

Takk alle sammen! Vi har truffet litt små hunder når vi har vært ute(på litt avstand, ikke hilsing), og hun virker ikke redd de hvert fall, så det er bra! Jeg har et håp om at siden hunden som skremte henne har skremt henne før(dog ikke med like alvorlige følger selvfølgelig), gjør at hun ikke generaliserer det til andre hunder, men mer den spesifikke hunden. Det kan vi leve godt med, for den er mulig å unngå med litt planlegging. Ellers var vi hos veterinæren i dag på kontrolltime. Pusten hørtes fin ut :) Og såret bak på låret gjør vi foreløbig ikke noe med. Det har samlet seg en del væske under huden, men så sant det ikke blir mye mer så gjør vi ikke noe med det. Skal tilbake til vet. hvis det er nødvendig å tappe ut væske. Ellers kan stingene tas om 14-16 dager, så sant det ikke enda er væske i såret. Jeg må kontakte behandlende veterinær om vi evt. skulle hatt mer smertestillende, da hun bare har fram til lørdag hvis jeg fortsetter å gi 3 ganger om dagen. Så hvis det ikke blir noen mer utfordringer med sår, så trenger vi ikke dra til veterinæren flere ganger. For stingene kan jeg ta selv Sårkanten ser veldig fin ut. Vi prøvde på en body i dag, i håp om å kunne slippe unna skjermen(ikke at hun egentlig bryr seg så mye, men det gjør det vanskelig å ligge under ting, som hun (og whippets flest) er veldig glad i). Men den dekka ikke alle stingene bak, så det måtte vi droppe. Men det var verdt et forsøk.

Det skjer nesten aldri at møtende person stopper selv De fleste haler en mer eller mindre motvillig hund forbi oss. Jeg gjør dette hele tiden. Kan hende noen kanskje synes det er litt rart, men det spiller ingen rolle for min del. Vil også nevne at det ikke er viktig at hunden sitter. Ikke bruk tid på å få hunden i sitt, så lenge den holder seg hos deg

Tusen takk for fine ord og lykkeønskninger fra alle sammen ^^ Setter pris på det! I dag er hun litt kvikkere i formen. Hun var nok mer sløv i går som en ettervirkning av narkose etc. fra kvelden før. Selv om hun er litt kvikkere, så virker det som om hun har litt mer vondt i ribbena. Sliter litt med å finne gode liggestillinger og er litt mer urolig. Det er nok vondt for henne å legge seg ned. Veterinæren ringte i dag og sa at operasjon av ribben ikke var nødvendig. I tillegg sa han at en person hadde ringt klinikken på søndag og spurt om de hadde fått inn en påkjørt hund(regner med det var personen som kjørte på hunden), men i og med at det ikke sto i journalen til Happy at de misstenkte påkjørsel, så hadde veterinæren sagt nei(ikke samme vet. på vakt). De hadde ikke lagra nummeret, så vi vet ikke hvem det var som ringte inn. Ikke at det spiller noen rolle sånn sett. Men jeg ringte inn til politiet og gav beskjed om at noen hadde ringt inn til klinikken og sa at hvis de meldte det til politiet så kunne hun si at hunden hadde fått veterinærtilsyn og har det etter forholdene greit. Det ville hvert fall jeg likt å vite om det var jeg som kjørte på en hund. I morgen skal vi til en kontrolltime for å sjekke sår osv. Spesielt det bak på låret. Det er litt kritisk. Håper det gror greit og at vi slipper å måtte åpne det og transplantere inn ny hud.

Tusen takk! Jeg merker at hun nå på dag to sliter litt mer med å finne gode liggestillinger og kvier seg mer for å legge seg ned. Hun trenger også hjelp til å reise seg av og til, hvis hun har lagt seg i gitte stillinger. Vi skal til veterinæren i morgen på kontroll. Kan det være en ide å spørre om sterkere smertestillende? Hun får tramadol 50mg og kan få det tre ganger til dagen, altså døgndose på 150 mg. Jeg har aldri brukt preparatet selv så vet jo ikke helt hvordan det virker, men har forstått at det er et morfinlignende preparat. Det virker som det sløver henne litt ned, men hun har fortsatt vondt.

Er det noen her som har erfaring med ribbensbrudd hos hund? Happy har brukket tre ribben. Veterinær, som er ortoped, mener det ikke trenger å opereres. Vil beina gro sammen igjen selv om de er skjøvet ved siden av hverandre? Evt. kan det ha noe med liggestillingen å gjøre kanskje, når bildet ble tatt? Hvordan gikk det evt. med din hund som hadde ribbensbrudd? Jeg leste på nett at hos mennesker så blir smerten verre og verre de første 1-2 ukene. Er det det samme hos hund? Hun får smertestillende tramadol 50mg tre ganger til dagen og onsior på kvelden(har andre skader også). Jeg leste også at mennesker med ribbensbrudd kan få lungebetennelse pga. de ikke trekker pusten dypt nok. Noen som har vært borti det på hund? Generelt at dere har av erfaring setter jeg pris på. Her er bilde av bruddene:

Jeg bruker klikker i innlæring av øvelser egentlig. Ellers i hverdagen bruker jeg mest "bra". Jeg sier ordet kort og i et tydelig tonefall. På den måten blir det ikke likt som hvis jeg sier "Å, så bra da!" eller noe sånt til folk. Klart, det hender de reagerer på det likevel, og da får de en godbit Nå har ikke jeg unger og mannen i huset trener likt som meg, så det er igrunnen ikke noe problem her ift. å overbruke ordet. Det er ikke noe i veien for å betinge en annen lyd. Jeg vet om folk som bruker smatting eller klikking med tunga i stedet for. Det bør være en kort lyd hvert fall. Finn det som funker best for deg og som ikke er naturlig at andre i familien bruker av vane. Det kan også være andre ord som "flink", "Jah!" etc. Jeg liker å ha innlært både en klikker og et ord som betinget forsterker, fordi da spiller det ingen trille om jeg glemmer klikkeren. Samtidig som jeg kan bruke klikkeren når vi trener på noe spesifikt som krever presisjon og timing. I hverdagslydighet er som oftest ikke timingen _så_ viktig, så lenge det er sånn ca. Det er sjeldent man trene på noe i hverdagen som krever nøye presisjon. Det eneste jeg kommer på der det er fornuftig er ved passeringstrening, der du skal klikke før hunden rekker å reagere "slik du ikke vil". Før den bjeffer, før den kaster seg ut i båndet, før den piper, før den hopper på deg etc.