Sprettballen

Jeg er oppvokst med å si kjole, kino, kylling osv. men så flytta jeg til Stavanger, det nesten alle sier shjole, shjino, shjylling. Jeg blir nok litt påvirka av det også, selv om jeg prøver å holde på kj-lydene mine. Her er det imidlertid en annen ting som har begynt å irritere meg. Ikt-endinger. F.eks. Vanskelikt, utroligkt, altså ord som ender på -lig. I Sandnes har de også en tendens til å si "Koss vanskelikt e d?" Altså de bruker hvordan i stedet for hvor. "Hvordan vanskelig er det?" Men altså...den dagen jeg begynner å si "boss" i stedet for søppel og "oss" i stedet for "åkke", da ruller jeg inn håndkle

Så er jo spørsmålet (uten at jeg har undersøkt hvordan det faktisk fungerer), smiler vi mennesker fordi vi mimer våre foreldre eller er det automatikk at vi smiler? Babyer f.eks. hvorfor smiler en baby? Er det fordi den har sett foreldrene smile til den utallige ganger, eller kommer det av seg selv om en del av utviklingen?

Ja, bilder er ikke alltid så lette å se det på. Dette er jo et øyeblikksbilde. Du får jo ikke sett hele hundens kroppspråk. Men om man kan litt om hvordan ansiktet til hunden ser ut når den smiler fordi den er glad(eller her innlært, med forventning om godbit), og når den flekker tenner som en del av avstandssøkende signaler, så vil du se forksjell. Her er f.eks. samme hunden som flekker tenner til en annen hund pga. ressursforsvar. Hun har korte munnviker, stivt blikk og rundere øyne og ørene er mer anspent framover. En tydelig advarsel om at den andre hunden min skulle holde seg unna maten hennes.

Hunder kan smile når de er glade ja. Dette er blandingshunden jeg hadde. Hos henne var smiling en del av språket hennes. Hun smilte typisk i situasjoner der vi kom hjem fra jobb og hun var glad for å se oss, om vi fikk besøk/traff noen hun kjente osv. Hun var ikke en "ekstrem-smiler". Hun smilte som regel bare når vi kom hjem eller hun traff folk hun kjente. I tillegg til at hun logra med halen, krøp opp i fanget etc. I tillegg har hun lange munnviker og ganske smale øyne. Altså ikke et avstandsøkende signal. Jeg fanget dette smilet og la på kommando slik at hun kunne smile på kommando. Slik hun gjør på dette bildet:

Gratulerer så mye!

You bet! Jeg er ikke fremmed for å spamme valpebilder akkurat

Det blir valp på meg! Etter å nesten ikke ha sovet de siste to nettene fordi jeg har tenkt på valpefødsel og om det ble nok tisper til at det ble ei til meg Nå er det bare den laaange ventetiden igjen. Men satser på at det går fort. Med salg av leilighet, flytting til nytt hus, fullføre instruktørutdannelsen min mm. så skal nok ukene fly.

Sakset fra FB:

Sitter på den samme bekymringen! For min del må det komme minst 3 tisper for at jeg skal være sikra.

Jeg synes det er bra. Jeg er ikke noe tilhenger av at eiere som har vannskjøtt dyrene sine skal få bestemme om dyret skal omplasseres eller avlives, bare fordi noen andre ikke skal få ha glede av dyret. Så lenge det er friskt og kan få det bra i et annet hjem.

Jeg skjønner at det er meningen at dette skal være morsomt, men jeg synes det ble totalt skivebom. Det går an å skrive om de mindre morsomme sidene ved å ha hund på en morsom måte. Det synes jeg ikke forfatteren greide her. Jeg får bare vondt av hundene. Jeg tror nok alle tenker at det skulle vært godt med litt hundefri, og noen dager er dørstokkmila lang for å gå tur, eller når hundene bare oppfører seg dust og lunta di er kort, så har jeg også stunder der jeg ønsker de dit peppern gror. Men jeg kunne aldri sagt at jeg hater hundene mine. Det er simpelten ikke sant.

Jepp, det er den jeg mener. Den er veldig lett og tynn i stoffet hvert fall

Hvor nylig er nylig og har du kjørt gradvis hjemme-alenetrening? Fordi hunden kan være alene hos forrige eier, så betyr ikke det at han kan det hos deg. I tillegg må han få tid til å slå seg til ro i nytt hjem. Du kan prøve å la han gå løs? Kanskje han trenger å ha kontroll på ytterdøra f.eks. Noen hunder blir roligere når de kan se ytterdøra. Jeg har to som kan finne på å lage bråk om de stenges inne noe sted. De foretrekker definitivt å kunne gå løse. Heller bli stengt ute enn stengt inne. I tillegg har jeg økt gradvis tiden de skal kunne være alene alt etter som de har vist at de takler det. Noe som har gjort at de har blitt veldig trygge på å være alene. Jeg ser stor forskjell på mine og sambo sin hund som "bare måtte være alene" fra han var 3 mnd. gammel. Han bråker ikke nødvendigvis når han er alene, men er ikke veldig rolig heller og tåler dårlig endringer i alenesituasjonen. Alternativt kan du ha han med i bilen, hvis du har bil. Mange hunder er tryggere på å være alene i bilen i stedet for hjemme. Hvert fall inntil du får trent mer på å være alene. Alternativ 3 er å finne dagpass til han når du er på jobb. Det burde ikke være noe "heldigvis" at huseier ikke er hjemme og kan irritere seg over hunden, fordi hunden har det like ille selv om han blir hørt eller ikke. Så dette må du finne en løsning på, på den ene eller den andre måten. Evt. levere den tilbake. En hund som ikke takler å være alene bør heller ikke være alene. Men, i og med at han kunne være alene hos forrige eier, så kan det godt være han bare trenger litt mer og gradvis tilvenning.

Det er bare en atferd, og atferd kan læres eller avlæres. Alt handler om konsekvenser. Såh, hvis det virkelig plager deg, så er det klart du kan endre på det. Men om hunden har gjort dette i 5 år, så må du regne med det tar litt tid og du må være 100% konsekvent. For gir du deg 1 av 10 ganger, eller 1 av 20, så er det nok til å opprettholde atferden. Når du har så variabel forsterkning som det, så blir en atferd ekstremt motstandsdyktig for ekstinksjon(altså å dø ut). Da er det bedre at du i en periode lar han sprette opp og følge etter hver gang, før du går inn og stopper han. Atferd som opprettholdes av kontinuerlig forsterkning, altså at det nytter hver gang, vil fortere avta når den ikke blir forsterket i det hele tatt Om det var forståelig og ikke alt for faglig For å lære han å ikke sprette opp, så syntes jeg @Anette sin metode var fornuftig

Magefølelsen er en fin ting. Følg den Det vanlige er å få vite stamtavlenavn. Men om det er det eller reg.nr. har ikke så mye å si. Jeg for min del husker ikke reg.nr til mine hunder, men stamtavlenavnene kan jeg jo. Så det er jo enkelt å gi ut. Synes det er litt rart om oppdretter ikke ønsker å gi ut det da.

Det er litt rart å ikke ha fått reg.nr. på hundene da må jeg si. Oppdretter har ikke en hjemmeside eller en kullside på FB der hun har annonsert paringen? Der bør det i så fall stå stamtavlenavn(som du kan søke opp på dogweb). Ang. besøk, så er det kjempefint å besøke før hun blir para/går drektig, for å se hvordan hun er når hun er normal. Så har du muligheten til det, så ville jeg absolutt vurdert det

Da er tispen knapt nok paret enda? Da er det ikke så rart du ikke har hørt så mye. Jeg har hatt en del kontakt med oppdrettere i starten, type få vite litt hva målsetningen med oppdretter/kullet er etc. og om det er et kull jeg er interessert i å stå på valpeliste på. Når alt sånt er klargjort er det som regel stilt fram til tispa pares. Deretter får jeg som regel vite når de skal på UL og om tispa er bekrefta drektig eller ikke. Deretter får jeg som regel vite om de skal ta røntgen og hvor mange valper de evt. så på røntgen før jeg igjen blir kontaktet når valpene er født. Og alt dette er jo på en periode på minst 9 uker, alt etter hvor tispa er ift. løp når jeg tar kontakt. Så det er ikke sånn at jeg har mye/ofte kontakt med oppdretter før valpene er født. Edit: Det er forøvrig ikke noe galt i å sjekke ut flere oppdrettere eller melde interesse for flere kull. Men når valpene er født, så er det greit for oppdretter å få beskjed om du er interessert eller ikke, slik at han/hun vet hvor mange som er interessert i å kjøpe valpene

Dere har definitivt gode priser og godt utvalg, så er fint å kunne handle fra Petworld med god samvittighet igjen Jeg, og sikkert flere med meg, slutta å handle hos Petworld etter at vi fant ut hvem som eide det før dere.

Det har jeg aldri tenkt på Men jeg har alltid sett for meg at lørdag er blå og søndag er gul

Ny runde med bilder Denne gangen på senteret til DB som de flytta inn i desember. Fine lokaler og rom for kattene, med frivillige som kommer innom og koser med dem samt andre frivillige som tar seg av dem. Disse kattene er i påvente av å komme til fosterhjem. Noen av de var veldig redde, så det tok en del tid før de ble så vant med meg at jeg kunne snike meg forsiktig rundt for å få knipse noen bilder. Noen av de var så redde at det ikke nytta. De kan uansett ikke omplasseres nå, så jeg sa at jeg gjerne kom tilbake for å ta bilder av de når de var litt mer oppkjælte. Jeg synes ikke det er noe greit å ta bilder av katter som er kjemperedde, fordi det bare blir en ekstra påkjenning for de. Noen av de blir også veldig redd for blitzen. Så jeg tok bilder av de jeg kunne Denne her ble det bare dette bilde av. Han var veldig redd og knurra og freste bare man kom i nærheten. Så han skal jeg komme tilbake til når han blir litt tryggere. Denne her brukte de to første timene på å gjemme seg etter at jeg kom. Etter hvert turte han å komme litt ut på gulvet, og med rolige bevegelser og bestikkelse av godbiter fikk jeg tatt noen få bilder av han. Hun her var en skikkelig linselus og veldig trygg og fin ^^ Han her var også en redd sak som krøp over gulvet når han skulle bevege seg. Han varma litt opp til meg etter hvert og turte å ta godbiter ut av hånda mi Denne var inne på eget rom med en annen katt fordi de kaster opp blod De holdes isolert i tilfelle det er noe smittsomt. Veldig tillitsfull og søt katt ^^ Dette var også en veldig søt og kosete frøken ^^ ...som ikke var den enkleste å få bilde av uten body fordi hun da var opptatt av å vaske og gre pelsen som hun ikke nådde med bodyen på Jeg tok også noen bilder av en kanin de har inne. Han hadde et stort rom han kunne boltre seg på Det er første gangen jeg har tatt bilde av kanin

Jeg er ikke uenig med deg. Det var bare en mulig forklaring på hvorfor hun er så ekstrem som hun er. Jeg følger på ingen måter 5-minuttersregelen selv. Jeg synes det er helt tullete. Når det er sagt, så er jeg i tvil om hvor mye dette har å si for mannen i gata. Jeg holder på å utdanne meg som instruktør og er i den forbindelse med og holder en del valpekurs. Jeg kan ikke huske at i løpet av det siste året har vært spørsmål om man bare kan gå fem minutters tur med valpene. Jeg ser spørsmålet dukker opp en og annen gang i hundefora, enten her eller på FB, men det blir ganske fort frarådt. Så hvor stort problem _det_ er, det er jeg usikker på.

Jeg tror at når man har jobbet såpass mye med problemhunder og problematferd at man kanskje mister litt synet av hva en normal hund faktisk tåler og krever. At hunder som er redd for sin egen skygge og som blir stressa av å være en del av samfunnet kan ha godt av mindre stimuli(av det som er skremmende) tror jeg er riktig. Jeg kan jo ta blandingshunden jeg hadde som et eksempel. Hun var redd for mye og fryktene ble bare verre for henne. Ett skritt fram, to tilbake. Hun slet en del med miljø og det gjorde henne stressa. Det viste seg blant annet i høyt stressnivå generelt i hverdagen. For eksempel at hun var veldig reaktiv og bjeffet på alt og ingenting. Hun hørte og så spøkelser mange ganger om dagen. Slitsomt for både henne og oss. Så jeg bestemte meg for å prøve å se hvordan det ble om jeg droppa tur i en uke. Kun ut å tisse, ellers bare være inne med oss. Og guess what? Hun ble mye roligere. Hun slutta å bjeffe på alt og ingenting og ble en helt annen hund. En kort tur ut i nabolaget, så var vi tilbake på scratch. Det var riktig nok da jeg bestemte meg for at hun burde avlives, for en hund som ikke takler å gå tur, den har det ikke noe godt. Jeg kan jo derfor tenke meg at om man har jobbet med den typen hunder i en mannsalder og er dedikert til det arbeidet, så kan man nok ende opp med et noe skjevt syn på hvordan mer normale hunder faktisk fungerer. For jeg vil ikke påstå at det er normalt for en hund å være så miljøpåvirket at den lider under langvarig stress. Som kjent kan den typen negativt stress sitte i kroppen i opp til 72 timer, mener jeg å ha lest.

Selvfølgelig kommer det bilder! Hallo, valpespam er definitivt min greie Spørs om det blir NRH på meg egentlig. Har blitt en ganske tight timeplan, men man skal jo aldri si aldri. Foreløbig er planen lydighet og rally, så får vi se hva framtiden bringer. Jeg har bestilt meg en valp som kan være med på alt jeg vil prøve, så satser på at jeg får det, haha.

Det ble sett 7 valper på røntgen, muligens 1-2 til som gjemte seg litt bak de andre! Nå er det ikke lenge til fødsel

Jeg er definitivt tispemenneske. Jeg synes tisper på generelt grunnlag er enklere å leve med i hverdagen enn hannhunder. Jeg liker at tispene er litt mer seriøse av seg og jeg synes ofte de blir litt fortere voksne. I tillegg slipper man den her yppingen mange unge hanner driver med. Om du har en hannhund du er flink til å passe på at ikke får yppe, kan du være sikkert på at du treffer en annen ung hann som ikke har fått samme grenser. Joda, hanner er mer lyd og å måle krefter, mens tispene ofte er mer alvorlige, men tispene ypper som regel ikke til bråk på samme måte og det smeller ikke like fort. Det ser også ut som at hannhunder må jobbes mer med for å få til å fokusere og konsentrere seg i miljøet enn tispene. For hanner vil alle hunder den møter være en potensiell tispe, og de er gjerne mer interessert i andre hunder. I tillegg til å være mer fokusert på lukter og "lese avisen" enn jeg opplever tispene til å være. Så sant begge er normalt sammenskrudd hormonmessig. Utskudd i begge retninger finnes jo. Jeg har en tispe nå som like så godt kunne vært en hannhund Hun er s.l.i.t.s.o.m. Men det er til gjengjeld den eneste tispen jeg har hatt som er sånn og hun er ikke en brukshund heller.