Hermes

Var en tur med kompisen Draco, en saluki, uken som var. Et lite klipp fra kvelden: http://www.youtube.com/watch?v=4awNWAY0eic

Aha, jeg tolket deg helt andre veien, hehe. Løvbiff og fløtegratinerte poteter har nemlig ikke kjempehøy status på mitt kjøkken, i hvert fall ikke om det ikke er skikkelig hjemmelaget (som det helst skal være). Liker meg på kjøkkenet, jeg. Det burde gå opp for flere menn at kokkeyrket tradisjonelt er et mannsyrke

Hm... dette er omtrent som Hermes (er litt eldre da). Rart, min er jo så tynn, og din så normal i forhold Fine Harlyen!

Skikkelig herlig. Elsker masken hans! Blir spennende å følge. Liker italienere, selv om jeg er litt usikker på om jeg ville hatt en selv (min frue vil derimot, så vi får se da).

Nei, jeg var som sagt på lesesalen, og noen ganger er jeg der også til middagstider og senere. "Kjøkkenet" vi har tilgjengelig er ikke mye å skryte av I dag skal jeg lage ingefærlam med ris og masse grønnsaker til.

Lurte også litt på dette, men det ligger vel kanskje litt i det du skriver (at du vil ha en mer førervennlig hund)? Syns du det er noe negativt med å ha to whippet? Selv opplever jeg det, som eier av en og for tiden passer av en, som verdens enkleste sak -- er jo nesten ikke forskjell på å ha en whippet og å ha to whippet, de er jo fullstendig synkrone i alt de gjør! Skal helt klart ha en mynde til. Om det blir en whippet vet jeg ikke. Snuser på saluki, men whippet er helt klart også aktuelt. Skal uten tvil ha whippet igjen, enten mens Hermes fortsatt lever, eller når han er gått bort (men det er jo leeeeenge til).

Kjenner du Alfredo?

Blir litt bildespam nå. Hadde en tur med Gonzy, en whippet fra Courtborne, i går. Han bor med victor, som er litt aktiv her inne iblant. Var skikkelig bergensvær i går, og umulig å ta noe brukbare bilder. I tillegg var hundene temmelig aktive, full fres over myr, lyng, og gjørme (vi gikk rett i dusjen når vi kom hjem, alle mann). Gonzy og Hermes (de er ikke fra samme kull, men det skiller kun én dag mellom de i alder): Gonzy bøller litt, Hermes svarer: Ja, det var vått, og skittent -- på ingen måte et vær en typisk whippet elsker, men det stoppet ikke disse: Våte dyr, på tide å dra hjem:

Dyppe potene litt, men ikke mer: Alfredo syns Hermes er en god hodepute:

Vi gjør det vi liker best. Går tur! Roo, Hermes, og Alfredo i farten: Bryte litt med lille Roo:

Flink! (Er ikke sitatet ditt litt feil? Søkte på det, og da fikk jeg opp "Dogs are not our whole life, but they make our lives whole", visst nok uttalt av fotografen Roger Caras.)

Gøy med borzoi på sonen! Er et eller annet med borzoi i snøen. Perfect match.

I dag tar vi det vi finner i heimen - squash, chilli, tomat, løk og hvitløk, etc. - freser det, og har pasta til.

Umberto Eco. The Name of the Rose. Sir Arthur Conan Doyle, mest kjent for sine historier om Sherlock Holmes, skrev også noen historiske romaner. F.eks. The White Company og Sir Nigel (begge er om hundreårskrigen, altså 1300-1400-tallet, sett fra engelskmennenes side). Han mente selv at hans historiske romaner var bedre enn Sherlock Holmes-historiene. Sigrid Undset har jo også en del. Virginia Woolf sin Orlando er ganske fin. Semibiografisk, om Elizabeth den første sin tid.

Hvis det korrigeres på en mild måte, syns jeg det er greit. En hund skal da kunne høre på flere enn eieren sin?

Da jeg var på valpekurs med Hermes, var det en liten blandingshund som slet mye med det samme. Var redd og bjeffet mot alle som kom nær henne. Kursholderen var veldig flink til å ta hensyn til dette, og vi andre forsøkte så godt vi kunne å holde avstand til denne hunden. Og jeg tror hunden hadde veldig godt av kurset. Jeg merket i hvert fall veldig på den at den var mindre redd og mer avslappet de siste gangene. Tror Nora har godt av kurset, gitt at kursholder faktisk klarer å ta hensyn til dette og de andre holder seg på avstand. Men det er en absolutt betingelse. Ellers har jeg tro på massasje. Bruk tid og masser henne når hun slapper av. Få ut stresset i kroppen. Stress kan øke frykten. Bruk tid på å massere henne før kurset for eksempel, slik at du kommer med en mest mulig avslappet hund. Vi delte opp valpeleken. Hermes fikk være med de "store" hundene som var litt mer sikre på seg selv, mens de mer passive og usikre hundene fikk røre litt på seg sammen de også. Senere i kurset kunne alle hundene gå sammen, også den ene som var veldig redd i starten. Men jeg vet om mange som syns slik valpelek er bare noe tull på et kurs. Og er tildels enig. Valper er forskjellige. Jeg hadde en valp som var veldig energisk, fullstendig uredd, som kunne overkjøre andre. Han kunne ikke slippes sammen med valpen som var så redd i starten, for eksempel. Han skremte til og med kursholderens border collie-valp i et av sine "snille" øyeblikk. Man vet aldri, og jeg vil tippe de fleste valpekurs har en eller to slike terriere som min valp var. Og man skal helst kjenne hundene man slipper sammen, noe man ikke gjør de første gangene på kurs. Det lille inntrykket jeg har av Blondie er at hun ikke har behov for å være sosial med alle og enhver hund hun møter på, og jeg vil ikke forveksle det med å være utrygg eller å ha dårlig språk. Vil tro slike hunder som Blondie er fine venner for Nora, hunder som ikke må leke, ikke må finne på noe hele tiden, men bare kan være på samme sted til samme tid, sammen.

Klarer aldri å bestemme meg for hva jeg syns om greyhounden (tenker utseende, liker nok de orientalske myndene litt mer av de større myndene), men Nitro er en fining! Har han munnkurv på?

Du må helt klart få deg whippet! Er nok super dalmiskompis, også!

Ganske fornøyd med at jeg klarte å lage løvbiff med fløtegratinerte poteter og peppersaus på lesesalen (med en mikro og en liten elektrisk grill).

Løk kan forårsake blodmangel/anemi hos hund. Stoffet de ikke tåler er thiosulfat, og dette finnes også i hvitløk, ikke bare i vanlig gul løk. Tror ikke det er snakk om "hvor mye" hunden tåler. På sikt er det uansett ikke bra.

Ister er nytt for meg. Hva er det og hvor kjøper man det? Vi forer jo på Orijen, som har litt lite fett. Kunne det vært en idé å gi ister eller lignende ved siden? Beklager avsporing.

Apropos det, vet ikke hva andre mener om boken, men jeg har lært veldig mye om hundespråk (og dermed også å lese egen hund) av Turid Rugaas sin På talefot med hunden. Det er ikke alltid erfaring med hund er nok. Litt grunnleggende kunnskaper om hundespråk og -adferd kan hjelpe veldig på.

Det var min samboer som var mest "på" whippet før vi valgte det. Jeg kjente veldig lite til rasen og myndene generelt. Vi ble overbevist av alt som ble sagt om whippetens lynne og væremåte, hvordan de er rolige inne (vi liker oss godt i sofaen på kveldene, med en god bok i fanget) og full fart ute (vi liker en god tur i fjellet), har humor, og generelt er veldig enkle vesener, som ikke må løpe ned vilt fremmede mennesker for å hilse på de (slik andre "familiehunder" har blitt kjent for). Det meste har stemt godt. Vi har en aktiv krabat, men han er fortsatt ung og har enda tid på å utvikle seg. Er rolig og snill, men har også en aktiv side. Nå angrer vi ikke i det hele tatt. Min samboer ønsker seg av og til en litt mer førervennlig hund, men for meg er ikke det like viktig. Jeg kommer nok til å ha whippet en god stund fremover, men har samtidig lyst å bli bedre kjent med de andre myndene.

Hva er det du sier?! "Nedgradere"??

Jeg tror det er veldig sunt å gå ut på tur og forvente det beste. Slipp chihuahuaen løs, la den få klatre opp fjell, hilse på fremmede hunder, osv. Nå har jeg ikke en liten hund, men han er tynnere og mer skranglete enn de fleste. Han har aldri vært i krangel med en hund han ikke kjenner (har kranglet litt over matfatet og lignende med hunder han kjenner godt, men aldri noe alvorlig). Han har derimot blitt kjeftet på av andre hunder. Vi skulle gå tur med en dobermann for et par uker siden, og det begynte med at dobermannhannen (et stort beist, har aldri sett en så svæær dobermann før) reagerte kraftig mot Hermes da de hilste første gang. Han gikk mot nakken på Hermes to-tre ganger, og eieren måtte kjefte litt på han og roe han ned. Hva gjorde vi? 10 minutter senere, da vi var kommet til skogen hvor vi skulle gå tur, slapp vi begge hundene. Og det var ikke et eneste usikker øyeblikk dem imellom. Jeg forholdt meg rolig både da dobermannen "angrep" Hermes og da vi slapp hundene. Hadde jeg reagert veldig på den situasjonen, tror jeg Hermes også hadde blitt veldig usikker på dette, og som vi vet kan usikre hunder fort ende med bråk (det er i hvert fall min erfaring). Og dette var jo en hund som veide 5 ganger så mye som Hermes, Hermes hadde ikke hatt en sjanse om de virkelig hadde barket sammen. Men jeg tenker at jeg ikke kan tillate meg å være usikker om slike ting. Jeg må forholde meg rolig. Jeg har derimot ofte problemer med å forholde meg rolig når det er min egen hund som er litt ufin mot andre, mindre hunder. Da gauler jeg og kjefter på han, i stedet for hva jeg kan burde gjøre, gå rolig i mellom og ta min egen hund i bånd.