MegaMarie

Så bra at hun ikke misser pinner selv om hun tuller litt da Det hørtes ut som en veldig fin økt Vi har også trent en del spor i det siste. Først var det på lørdag. Da fikk jeg et ca D-spor i lengde av en venninne, med liggetiden til D-spor, men med 8 pinner da jeg ville trene på pinneplukkingen. Jeg skulle gå det alene uten hjelp slik at det ble som en konkurranse, stole på hunden! Vi startet ut på sporet og først falt hun ut etter ganske kort tid og tullet rundt, så vi gikk tilbake til start og prøvde på nytt. Denne gangen tror jeg hun plukket opp et annet spor, for jeg fant en spørsløyfe, men den var ikke vår, og sporet gikk i feil retning utifra hva jeg visste sånn ca om sporet. Så tilbake til start igjen. Nå tror jeg hun ble litt demotivert og slet mye med å finne rett spor. Det hadde nemlig vært andre å gått spor det oppe før på dagen, pluss kanskje en del turgåere, hvem vet. Så jeg tror hun slet med å finne rett spor. Men nå sporet hun ihvertfall. Etter et strekke så fant jeg en pinne som hun hadde gått over. Jeg tror hun gikk over den fordi hun nå hadde glemt pinneplukkingen, et problem vi ofte hadde før fordi hun var for sugen på sporet. Neste pinne finner hun selv og plukker. Deretter går sporet langs en bilvei og hun prøvde først å gå ut på bilveien, sikkert fordi det var ganske kraftig med lukter der oppe, men jeg visste at sporet ikke hadde krysset bilveien, så jeg holdt henne igjen der. Hun surret mye her så jeg var veldig usikker på hvor vi skulle. Tilslutt fant vi sluttpinnen etter et veldig rotete og usikkert spor. 3 av 8 pinner med inn, ikke en så god følelse. Heldigvis skulle vi gå spor til i dag. Denne gangen ba jeg om å få markert pinnene for at jeg ikke skulle føle at det gikk crap. Et ikke så veldig langt spor med 4 pinner med ca 30 minutter liggetid. Jeg hjalp veldig lite til, og hun plukket alle 4 pinnene på egenhånd Den siste sløyfen så jeg ikke selv en gang, da den var på baksiden av et tre, men hun fant God følelsen tilbake. Deretter gikk vi et lite spor til. Nå kom det mye vind fra venstre som flyttet sporet litt, så først gikk hun sekundært. Misset 2 pinner pga dette. Jeg følte at hun surret, så jeg burde nok vært litt mer nøye med å styre henne når jeg føler det. De 2 siste pinnene fant hun, med litt hjelp på den siste da hun drog veldig mot en sti hvor sporet ikke gikk og det visste jeg. Nå tror jeg ikke det blir noen flere spor før konkurransen, så nå får det bare gå som det går

Så herlig å høre om lille Marvin! Og herregud så liten han er Det bildet hvor det er en hånd over han, guuuud så liten! Herlig at kjæresten har smeltet

For en bra tråd ? Veldig lærerik! Selv om jeg sier meg enig med mange her, alle feilene jeg har gjort har likevel ført til velfungerende hunder. Så ikke vær så redd for å gjøre feil. Med Blondie tror jeg at jeg var for dullete. Løftet henne opp for andre hunder osv. Så hun er fryktaggressiv. Det er mulig dette har kommet av andre grunner og, som gener eller dårlige opplevelser. Men jeg skulle ønske jeg ikke løftet henne så mye som liten. I tillegg skulle jeg ønske at jeg begynte med agility tidligere med henne. Jeg utsatte det mange år fordi jeg fikk venner med hund og vi skulle gå kurs sammen. Med Tidi skulle jeg gått med turer i bånd slik at hun lærte seg å gå fint i bånd fra hun var liten av. Hun gikk superfint i bånd som valp, men så stakk vi i skogen og gikk tur løs hver dag i flere måneder før vi tok på bånd igjen, og plutselig kunne hun ikke gå i bånd lenger ? Trøsten er at hun er en utrolig deilig hund å ha løs da! I tillegg skulle jeg ønske at jeg trente mer ro ute med Tidi. Hun har kun et modus ute og det er på. Sist så skulle jeg vel ønske at jeg bygget opp en enda sterkere lek hos henne. Hun har en grei lek, men med litt «arbeid» med den tror jeg at den ville vært enda høyere i dag.

Jeg er helt med på den Jeg fikk heller ikke "velge" valp før de var rundt den alderen. Jeg tror nesten de var eldre og. Jeg var bare nysgjerrig om du hadde sett deg ut en allerede som du hadde mer øye til

Ja, den verste graden er grad 6. Å, det høres jo veldig lovende ut ? Håper det samme skjer her ? Ja, det høres veldig likt ut. Mulig det er det samme. Så godt å høre at hunder opp til grad 5 kan være symptomfrie. Ja, det er en fin tanke ?? Tusen takk ❤️ Tusen takk, det håper jeg og ❤️ Takk! Oppdretter ønsker å sjekke alle potensielle avlshunder først, så det er ære til henne også. Hun kommer nok ikke til å avle på noen før de er klarert på hjertet.

Trusen takk for fine tanker alle sammen ❤️ Jeg og håper vi får mange fine år sammen. Som mamma så fint sa i dag: Det er bedre å få 8 gode år enn 12 miserable. Jeg må prøve å tenke på det. Kvalitet over kvantitet. Jeg vet ikke heller. Hva slags hjertefeil er det cavalieren har? Ja, det går opp og ned. Det er enda helt ferskt for meg da, så det kan godt være jeg glemmer det helt i fremtiden. Noen ganger kan jeg se på et gammelt bilde av henne og føle at det var en annen hund, den hunden på bildet er en frisk hund. Den hunden jeg foran meg er syk ? Mens andre ganger tenker jeg ikke på det i det hele tatt. Håper det fortsetter med mest av den siste. Hun har grad II nå. Hvilken grad har din? Så godt å høre solskinnshistorier ☀️? Krysser fingrene for at Tidi kan bli likedan ?

Så nydelige Ho-oh er fremdeles favoritten her! Også likte jeg Suicune på disse bildene Har du noen tanke om hvem du skal beholde på for?

Jeg har en hund med prolaps. Hun er liten da, veier under 5 kg. Hun har hatt 2 tilfeller hvor hun har hatt utrolig vondt. Begge gangene har veterinæren sagt til oss at vi må vurdere hvor lenge vi skal la henne gå slik. Jeg fikk sterke smertestillende hos veterinæren som hun gikk på i 1 uke før vi trappet over på mildere smertestillende. Hun hadde helt ro i ca 2 uker ved begge tilfellene, kun ut i hagen for å tisse i denne perioden. Etter de 2 ukene med ro trappet jeg det veldig sakte opp med aktivitet. Først bare 5 minutter tur i bånd. Så 10 minutter osv. Hun ble heldigvis helt fin igjen begge gangen Etter den forrige runden hvor hun hadde veldig vondt er hun faktisk blitt bedre enn hun har vært siden første prolapsen. Sist gang hun slo den opp var nå i vinter, i Februar. Nå i sommer har hun vært med på flere kilometer lange turer og fjellturer uten problemer Så jeg signerer de over. Få hunden på smertestillende, gi den helt ro i en periode og trapp veldig gradvis opp aktivitetsmengden og se hvordan hunden blir. Viser den livsglede og lite tegn til smerte går det nok helt fint

Tidi var tiltenkt å ha et kull hos oppdretter nå i vinter. Men før hun eventuelt skulle parres, så skulle hun ta ultralyd av hjertet da det er dukket opp en del unge kelpier med hjertefeil. På vei til timen for ultralyd tenkte jeg at dette går jo fint, hun har jo ingen hjertefeil. Jeg hadde vel merket om hun hadde det. Men så har jeg hørt om hunder som har virket helt frisk som plutselig har fått hjerteproblemer og dødd, så det at jeg føler hun er frisk har nok ingenting å si. Dermed streifet tankene mot hva hvis hun har noe? Da skulle jeg egentlig ønske jeg levde i uvitenheten om det. At jeg kunne ha henne i flere år uten at det dukket opp problemer og vi levde livet, før hun plutselig en dag kanskje fikk problemer. Ikke vite flere år på forhånd før hun får symptomer at hun har en hjertefeil. Da vi kom inn til veterinæren gjorde han først en vanlig sjekk over henne. Han så på ørene, øyne, tenner og tannkjøtt før han lyttet til hjertet med stetoskop. Han lyttet lenge, mye lenger enn hva de vanligvis gjør på en kontroll når man tar vaksine. Mens han lytter spør han meg: Veterinæren: "Har du fått noen kommentar på hjertet hennes før?" Jeg: "Nei, hva da? Lurer du på hvorfor vi er her?" Veterinæren: "Nei, jeg lurer på om du har fått en kommentar på hjertet hennes før?" Jeg: "Nei, det har vi ikke. Jeg skal sjekke hjertet hennes med tanke på potensielt avl da det er dukket opp flere unge kelpier med bilyd på hjertet." Veterinæren: "Ja, for hun har en bilyd på hjertet." Jeg hadde ikke trodd han kom til å si det. For under 1 år siden var vi til veterinæren for vaksine og da lyttet de på hjertet. Det er jo standard nesten uansett hva man gjør hos veterinæren at de lytter til hjertet, så det er godt mulig de lyttet på det i vinter da vi var inne med en knekt klo. Jeg har også hørt at hunden gjerne ikke får bilyd på hjertet før flere år etter at det er oppdaget en lekkasje på ultralyd, så jeg trodde virkelig ikke han kunne høre noe nå. Jeg hadde et lite håp om at han hadde hørt feil. Samtidig har jeg hørt om tilfeller hvor hjertespesialist har hørt bilyd på hjertet til en hund, og eier har vært hos sin vanlige veterinær og informert om bilyden, hvorpå deres vanlige veterinær ikke har klart å høre den. Kanskje man må være spesialist for å faktisk høre den såpass tidlig? På ultralyden forklarte han litt hva vi så. Hjertet består av flere kammer, og mellom hvert kammer er det klaffer som åpnes og lukkes for at blodet skal pumpes rundt til hvert kammer og deretter videre ut i kroppen. Klaffen mellom venste forkammer og venstre hjertekammer har en påleiring på mitralklaffen, som gjør at klaffen ikke er helt tett når den skal være tett. Dette fører til noe blodstrøm går feil vei, og det er dette som skaper bilyden. Med tiden vil hjertet kompenserer for denne feilen med å vokse i størrelse. Dette har ikke skjedd hos Tidi enda, men det kan/vil skje med årene. Slik det er nå merker hun ingenting og jeg merker ingenting på henne. Men vi skal årlig inn til sjekk av hjertet for å se om hun eventuelt vil trenge medisiner. Veterinæren anslo at hun kanskje ville trenge medisiner om 2 år og nevnte noe om at hun høyst sannsynlig ville leve i 4 år til ihvertfall. 4 år til?? Da er hun bare 9 år gammel! Jeg trodde Tidi skulle bli en kjempe gammel hund! 9 år på en kelpie føles ut som ingenting! Det er helt sprøtt hvordan jeg tidligere på dagen hadde svart på en mail med spørsmål fra en som var interessert i valp etter Tidi. Hvordan jeg dagen før ultralyden hadde vært innom Dogweb for å sjekke opp en dommer som hadde dømt oss i en konkurranse, og Tidi så tilsynelatende frisk ut med de data som lå der inne; HD A, AD A og ingen patella. Men nå står det en positiv hjerteundersøkelse, MMVD (myxomatøs mitralklaffdegenerasjon). Det er skummelt hvor fort ting kan forandre seg. Så kanskje det ikke hadde vært så lurt å være uvitende til det. Nå kan hun i det minste få medisiner med en gang man ser at hun trenger det, noe som potensielt kan forlenge livet hennes. Jeg er utrolig glad for at dette er noe som det begynner å bli fokus på i kelpie avlen og at det blir tatt tak i så tidlig. Jeg håper vi aldri kommer dit at kelpien blir en rase hvor det er vanskelig å få tak i en hund uten hjertefeil. Tidi skal selvfølgelig ikke brukes i avl.

Det turbildet så faktisk skikkelig herlig ut altså! Noen ganger er det skikkelig digg å gå tur i surt vært

Så fin han er ? Det blir spennende å følge med dere fremover, og nå på litt mer nært hold!

Dere er så flinke ? Bare få på plass feltet nå så! Fine bilder

Ja, det er så moro! Det er mange som ikke tror oss når vi sier alderen. Blondie var nesten der, hun var nesten 13 og vant klasse 2 i vår! Hahah Ja, jeg lagde jo det hele til en såpeserie med spenning der! Men jaggu ble hun tilslutt utstillingschampion OG Norsk vinner på en gang Det var moro det! Vi fikk høre en gang at vi måtte nok dra til Harstad eller en NKK utstilling langt oppi nord for å få storcertet. Da var det gøy å slå til på Norges største NKK utstilling og få storcertet der

Man finner masse statistikk på NKK. Der jeg fant alt. Husker ikke tallene nå, for jeg har lukket de filene. Men du fant jo noe på pyrren selv ?

Nå sjekket jeg kjapt HD statistikken i Norge. Det kan selvsagt være den ikke er så representativ all den tid det forekommer både flere kelpier og pyrrer i eks Sverige. Av alle som er blitt røntget er det ca 7 % kelpier med HD. På pyrren er det ca 40 % HD.

Ja, i sommer har jo også Tidi rukket å fylle 5 år! Tidi syntes det var kjipt å ta oppstillingsbilder og skulle heller ønske vi kunne ta bilder av henne i sitte bamse positur Og Blondie har blitt enda gråere i håret Vi var på trening og deretter en liten luftetur med @Kristiin. Vi tenkte vi skulle ta et kult bilde av at hundene løp mot kameraet. Det gikk ikke så bra Det er en som vet hvordan det skal gjøres, nemlig Blondie Den mest fotogene hunden i verden! Haha, hun poserer så mye når jeg tar frem kameraet!

Så moro med løp Håper dere får fikset lisens!

Jeg har drømmehunden allerede Men neste hund skal forhåpentligvis også bli drømmehunden! Jeg har hørt om cocker-syndromet, men ikke i det siste. Jeg tror det var mer vanlig før og jeg tror de har avlet seg vekk fra det. Jeg tror heller aldri jeg har hørt om det på jakt cockeren, men det er jo noe å holde øynene med. Som sagt har jeg hørt om en del HD på pyrren. Annet enn det har jeg vel ikke hørt om noe. Ja, du må følge med på kelpien fremover, det er en fin rase Og treffe flere individer, ja, for å se om det er en rase du kunne trivdes med

Men blir alle røntget da? Slektninger osv? Jeg ville uansett ikke tatt sjansen på å skaffe meg en hund av en rase med mye HD problematikk når jeg har lyst til å bruke hunden til blandt annet agility. Agility og HD eller AD går ikke akkurat hånd i hånd. Synd om hunden ikke kan brukes til det man ønsker å bruke den til ?

Kule bilder! Blitz ser skikkelig herlig ut i lydigheten. Er planen å konkurrere med Blitz?

Ja, flaks var vel kanskje litt feil. Jeg drømmer om poil long, og det er vel ikke ukjent med en del HD der. Hvordan er korthåret i forhold til HD? Føler jeg har hørt om det der også.

Så bra, gratulerer med fri røntget

Ja, enig! Det er som gratis kurs nesten Du får poste her om du kommer over noen gode videoer du og!

Takk Så moro! Great minds think alike, eller hva? Jaktcockeren virker herlig! Jeg er oppvokst med vanlig cocker, så jeg har nok en liten kjærlighet for disse langørene! Men den vanlige er litt for tam for meg, pluss den har alt for mye pels. Vi har en jakt cocker i klubben nå, så jeg tenkte å følge med på hvordan den blir med alderen Ja, jeg har også hørt mye om mentale problemer på pyrren, i tillegg til dårlig helse. Men jeg klarer ikke å gi opp den rasen helt! Er man heldig så får man jo en virkelig knall hund, men vil jeg satse på å være heldig? Det kan jo ha skjedd noe innen avlen frem til den dagen jeg skal ha ny hund, så jeg får følge med! Kelpien er fantastisk! Jeg syns ikke det er mye mentale problemer på rasen, de er godt kartlagt når det gjelder mentalitet i og med at nesten alle oppdrettere mentaltester avlsdyrene sine og avkommene. Men det finnes jo helt klart. Noen sosiale problemer, andre som kanskje har aggresjon mot andre hunder. Men jeg tror det er lett å avdekke om man bare undersøker grundig før man får seg en kelpie. Hilser på foreldre og kanskje annen slekt først og ser hvordan de er mot andre hunder osv.

Ja, jeg tror og håper dette hjelper veldig på! Vi skal ha noen flere økter med ting fra den videoen. Vi kom ikke så langt som å gjøre bytter før hinderet, og det er ofte der hun vegrer seg fra å hoppe, så det blir god trening for oss Ja, jeg syns videoen var kjempe bra! Det er slike basic ting jeg vet jeg bør trene på, men som jeg ikke vet hvordan jeg skal trene på. Jeg kan hinderinnlæring, jeg vet en del handling (men burde nok få en oppfrisker på det også ), men å lære hunden min basic ting som er forbi hinderinnlæringsstadiet, det vet jeg ikke hvordan man gjør.