MegaMarie

Ja, det er det! Oppdretteren min var opptatt av det for 2 år siden og, men hun var ganske tidlig ute med det. Det er bra andre forhåpentligvis følger etter og at det blir tatt tak i tidlig! ? Tusen takk! ?

Takk ? Ja, jeg skjønner deg godt. Jeg ville nok ikke gjort det om hun ikke skulle i avl. Har du tenkt å bruke dine i avl? Dyrt var det også! Nå må vi jo inn å sjekke hvert år. Spent på å høre om forsikringen dekker noe av det.

Tusen takk alle sammen ? Veldig gøy med så hyggelige kommentarer!

I går debuterte vi i bruks da vi startet D-spor. Jeg var supernervøs, mest av alt for fellesdekken. Jeg hadde sommerfugler i magen flere timer før konkurransen. Jeg kjenner alltid hjertet banke så hardt under fellesdekken, jeg er så redd for at hun skal reise seg. Jeg prøvde en ny taktikk med å synge en sang hodet mitt, men jeg var så nervøs at jeg glemte teksten Det gikk heldigvis fint, hun lå Vi fikk trekk pga dobbeltkommando på neddekk da hun var så fokusert på å sitte i og med at vi hadde sittet lenge før hun ble bedt om å ligge. Nervøsiteten hang litt igjen videre i lydighetsprogrammet noe som resulterte i at hun falt litt ut innimellom. Poengene ble som følger: Fellesdekk: 9 Lineføring: 7 Dekk under marsj: 8,5 Innkalling: 10 Apportering: 8,5 Fritt hopp over hinder: 10 Sum lydighet: 228,5 Video av lydigheten. Deretter bar det videre til skogen. Jeg var litt nervøs for feltsøket også, men ikke like nervøs som for fellesdekken. Først kjørte vi en kjapp oppvarming hvor jeg la ut to gjenstander, hun plukket og avleverte fint. Så gikk vi ut i feltet. Jeg sendte henne, og hun løp ut en veldig bedagelig galopp. Veldig unormalt fra hva jeg er vandt med, hun pleier å løpe full fart. Men hun fant en gjenstand fort og kom inn i igjen med den. I det hun skulle avlevere var jeg litt sløv på å ta i mot gjenstanden, så vi mistet den på bakken. Det er min feil, jeg sliter skikkelig med å ta i mot skikkelig Sendte henne ut på neste gjenstand, den fant hun også ganske kjapt, inn og leverte den superfint! Da vi var ferdig var jeg veldig i stuss på om dommeren skulle si "jatakk" når øvelsen var ferdig slik som i lydighet, men det gjorde hun ikke. Så jeg stod der litt før jeg løste ut Tidi og roste henne. Det endte med 9,5 på feltsøket! Så var det dags for sporet. Det var jeg minst nervøs for, men nå som alt annet hadde gått bra tenkte jeg at da er det vel typisk at det jeg er minst nervøs for er det som ikke ville gå bra Det var utrolig spennende å gå bak henne og overhode ikke vite hvor sporet gikk. Jeg måtte bare stole på henne. Første pinnen gikk hun utenfor sporkjernen akkurat ved, men jeg gikk i sporkjernen så jeg så den. Jeg hjalp henne med å plukke den slik at hun ble minnet på at hun skulle plukke pinnene. De neste pinnene plukket hun helt selv! Før pinne 3 trodde jeg at vi hadde gått feil, jeg hadde ikke sett en pinne på lenge og vi hadde nylig gått en vinkel så da ble jeg usikker. Men hun fant alt Dermed ble det 10 på sporet! Sum på spesialdelen: 386 En super dag, en super hund Det endte med en 3 plass med en sum på 614,5 poeng, dermed opprykk til klasse C!

Gratulerer med den lille Jeg har ikke fått med meg dette før nå. Han høres perfekt ut til deg!

Gratulerer med en fin gjeng Beholdt du noen selv?

Mer dekk og bli trening i dag. Startet med å belønne neddekk fra utgangsstilling. Deretter belønnet jeg at hun lå i det jeg gikk i fra siden hun spratt opp dagen før. Så belønnet jeg at jeg gikk langt bort, snudde meg mot henne og stod i ca 3 sekunder. Etterpå var vi med på fellesdekk med lydighetsgruppen, så da ble det fellesdekk 2 minutter. Vi hadde masse forstyrrelser da, blandt annet en gutt som syklet rundt rett ved siden av Tidi. Under fellesdekken varierte jeg også hva jeg belønnet. Belønnet neddekk, belønnet at hun lå mens jeg gikk i fra, gikk helt i fra inn og belønnet osv. Da vi kom hjem kjørte jeg en liten feltsøkøkt i hagen. Tidi var inne mens jeg lå ut gjenstandene for hun skulle egenetlig ikke få noen påvirkning, men hun så meg gjennom vinduet så hun var ganske skrudd på og forventningsfull da hun fikk komme ut. Først fikk jeg henne til å apportere en gjenstand som jeg bare heiv i gresset fremfor henne. Så kjørte vi på med feltet. Jeg hadde lagt ut 5 gjenstander. Hun løp full fart ut og plukket den første med en gang! Jeg sendte henne rett i belønning da vi har fått kommentar på kurs at hun er for lydig og jeg alltid skal ha henne inn på plass og avlevere. Så sendte jeg henne på neste gjenstand, da gikk hun langt ut og fant en nesten ytterst i feltet. Rett i belønning igjen. Neste gjenstand tok jeg henne inn i utgangsstilling. Hun spratt opp med rumpen i det jeg tok fra henne gjenstanden, men ellers fint. Sendte henne på enda en gjenstand og rett i belønning. Den siste gjenstanden hjalp jeg henne med ved å gå nærme den og sende henne på den. Inn i utgangsstilling. Et fint og motiverende feltsøk! Så da er vi vel klar for konkurranse i morgen ? Nå får det briste eller bære!

Helt sant! Fysj altså. Lurer på om det finnes noen fornuftige dommere der ute som slår ned på det.. Så gøy at du koser deg med fellestreninger! ? Det er noe helt annet syns jeg å trene med noen enn å trene alene. Mye mer motiverende å komme seg på trening da synd jeg ? Vi sees kanskje i kveld da!

Jeg vet ikke om det bare er deg ? Men jeg får sett den!

Hva er dette liksom? Jeg kan ikke skjønne når dette ble pent.. Ikke er det brukanes til noe heller. Det er sykt at det en gang er blitt foretrukket at de ser sånn ut også har det bare fortsatt og blitt verre og verre..

I dag har vi trent lydighet. Først startet vi med dekk og bli i hagen. Det var utrolig mye forstyrrelser! Vi har en tursti som går gjennom hagen hvor det kom og gikk masse hunder forbi, Blondie stod i bånd og bjeffet på hundene, huseier slapp ut sin hund (den gikk heldigvis ikke bort, men den gikk nå rundt). Siden det var såpass mye forstyrrelser belønnet jeg henne et ganske kort tidsintervall siden det var ganske vanskelige omstendigheter å trene under. Når det roet seg tok vi en dekk og bli på 3 minutter tilslutt Etter det kjørte jeg veldig korte tidsintervaller med mye forstyrrelser. Jeg kastet ball, peip med pipeball, rullet ballen på bakken, løp rundt, hoppet rundt, hoppet over henne! Da var det gøy å trene dekk og bli På kvelden drog vi på trening med bruksgjengen. Det var alle som skal starte konkurransen på onsdag som var der, så det gøy å få trene med de Jeg startet med å trene litt enkeltdekk, igjen med en del forstyrrelser av masse folk og hunder som trente rundt, bjeffet i bilen osv. Hun har hatt en tendens i det siste til å hoppe opp i sitt med en gang jeg går fra henne, og det gjorde hun noen ganger nå og. Så var det fellesdekk som på en konkurranse. Igjen så hoppet Tidi opp i sitt med en gang jeg gikk fra henne.. Jeg la henne ned i dekk igjen og da la hun ut hele tiden Men da vet jeg hva vi skal trene på i morgen, at hun ligger i det jeg går fra henne. Vi fikk gå gjennom hele lydigheten med kommandering, det var kjempe bra trening for oss! Jeg belønnet en del på fri ved foten og etter hver øvelse fikk hun belønning. Vi fikk masse fine kommentarer på lydigheten, og selv syntes jeg hun gjorde en god jobb Vi fikk en litt tung apport, jeg vet ikke om det er en standard apport de bruker eller om de bytter utifra størrelsen på hunden. Men Tidi var så flink, hun tok den Det eneste vi ikke fikk til var hopphinderet, for det var på full høyde, og da ville hun ikke hoppe det. Hun kommer jo på konkurransen ikke til å hoppe full høyde, så jeg er ikke så redd for det. I morgen skal jeg ta en fellesdekk til på lydighetstreningen tenkte jeg i tillegg til at jeg skal trene litt dekk og bli hvor jeg bare belønner at hun ligger i det jeg går fra henne. Så på et tidspunkt før konkurransen må jeg ta et feltsøk til. Så tror jeg vi er klar for konkurranse!

Genialt å bruke badevekt da Takk for tips! Sliter alltid med hva jeg skal bruke som kasse som er stor og stabil nok Så flink hun er Skikkelig store parabolører på henne! PS: tips om du har tenkt til å drive med rallylydighet, jobb med at hun har bakpartskontroll begge veier. Jeg tenkte jeg var lur som hoppet over det steget med kassemetoden å lære hunden å flytte bakbeina motsatt vei av hva man trenger i utgangsstilling. Nå i dag som vi skal kunne utgangsstilling på begge sider i rallylydighet så angrer jeg på at jeg hoppet over det steget.

Stor jente blitt! Hvor mye ligger shäfer på i vekt vanligvis? Tidi hadde gått ned i vekt sist vi var hos veterinæren, men vi har jo gått veldig mange lange og krevende turer i sommer, så jeg tror hun har forbrent veldig mye der og ikke fått mer mat for å "veie" opp for all mosjonen. Hun veier bare 13,5 kg nå

Så bra at hun ikke misser pinner selv om hun tuller litt da Det hørtes ut som en veldig fin økt Vi har også trent en del spor i det siste. Først var det på lørdag. Da fikk jeg et ca D-spor i lengde av en venninne, med liggetiden til D-spor, men med 8 pinner da jeg ville trene på pinneplukkingen. Jeg skulle gå det alene uten hjelp slik at det ble som en konkurranse, stole på hunden! Vi startet ut på sporet og først falt hun ut etter ganske kort tid og tullet rundt, så vi gikk tilbake til start og prøvde på nytt. Denne gangen tror jeg hun plukket opp et annet spor, for jeg fant en spørsløyfe, men den var ikke vår, og sporet gikk i feil retning utifra hva jeg visste sånn ca om sporet. Så tilbake til start igjen. Nå tror jeg hun ble litt demotivert og slet mye med å finne rett spor. Det hadde nemlig vært andre å gått spor det oppe før på dagen, pluss kanskje en del turgåere, hvem vet. Så jeg tror hun slet med å finne rett spor. Men nå sporet hun ihvertfall. Etter et strekke så fant jeg en pinne som hun hadde gått over. Jeg tror hun gikk over den fordi hun nå hadde glemt pinneplukkingen, et problem vi ofte hadde før fordi hun var for sugen på sporet. Neste pinne finner hun selv og plukker. Deretter går sporet langs en bilvei og hun prøvde først å gå ut på bilveien, sikkert fordi det var ganske kraftig med lukter der oppe, men jeg visste at sporet ikke hadde krysset bilveien, så jeg holdt henne igjen der. Hun surret mye her så jeg var veldig usikker på hvor vi skulle. Tilslutt fant vi sluttpinnen etter et veldig rotete og usikkert spor. 3 av 8 pinner med inn, ikke en så god følelse. Heldigvis skulle vi gå spor til i dag. Denne gangen ba jeg om å få markert pinnene for at jeg ikke skulle føle at det gikk crap. Et ikke så veldig langt spor med 4 pinner med ca 30 minutter liggetid. Jeg hjalp veldig lite til, og hun plukket alle 4 pinnene på egenhånd Den siste sløyfen så jeg ikke selv en gang, da den var på baksiden av et tre, men hun fant God følelsen tilbake. Deretter gikk vi et lite spor til. Nå kom det mye vind fra venstre som flyttet sporet litt, så først gikk hun sekundært. Misset 2 pinner pga dette. Jeg følte at hun surret, så jeg burde nok vært litt mer nøye med å styre henne når jeg føler det. De 2 siste pinnene fant hun, med litt hjelp på den siste da hun drog veldig mot en sti hvor sporet ikke gikk og det visste jeg. Nå tror jeg ikke det blir noen flere spor før konkurransen, så nå får det bare gå som det går

Så herlig å høre om lille Marvin! Og herregud så liten han er Det bildet hvor det er en hånd over han, guuuud så liten! Herlig at kjæresten har smeltet

For en bra tråd ? Veldig lærerik! Selv om jeg sier meg enig med mange her, alle feilene jeg har gjort har likevel ført til velfungerende hunder. Så ikke vær så redd for å gjøre feil. Med Blondie tror jeg at jeg var for dullete. Løftet henne opp for andre hunder osv. Så hun er fryktaggressiv. Det er mulig dette har kommet av andre grunner og, som gener eller dårlige opplevelser. Men jeg skulle ønske jeg ikke løftet henne så mye som liten. I tillegg skulle jeg ønske at jeg begynte med agility tidligere med henne. Jeg utsatte det mange år fordi jeg fikk venner med hund og vi skulle gå kurs sammen. Med Tidi skulle jeg gått med turer i bånd slik at hun lærte seg å gå fint i bånd fra hun var liten av. Hun gikk superfint i bånd som valp, men så stakk vi i skogen og gikk tur løs hver dag i flere måneder før vi tok på bånd igjen, og plutselig kunne hun ikke gå i bånd lenger ? Trøsten er at hun er en utrolig deilig hund å ha løs da! I tillegg skulle jeg ønske at jeg trente mer ro ute med Tidi. Hun har kun et modus ute og det er på. Sist så skulle jeg vel ønske at jeg bygget opp en enda sterkere lek hos henne. Hun har en grei lek, men med litt «arbeid» med den tror jeg at den ville vært enda høyere i dag.

Jeg er helt med på den Jeg fikk heller ikke "velge" valp før de var rundt den alderen. Jeg tror nesten de var eldre og. Jeg var bare nysgjerrig om du hadde sett deg ut en allerede som du hadde mer øye til

Ja, den verste graden er grad 6. Å, det høres jo veldig lovende ut ? Håper det samme skjer her ? Ja, det høres veldig likt ut. Mulig det er det samme. Så godt å høre at hunder opp til grad 5 kan være symptomfrie. Ja, det er en fin tanke ?? Tusen takk ❤️ Tusen takk, det håper jeg og ❤️ Takk! Oppdretter ønsker å sjekke alle potensielle avlshunder først, så det er ære til henne også. Hun kommer nok ikke til å avle på noen før de er klarert på hjertet.

Trusen takk for fine tanker alle sammen ❤️ Jeg og håper vi får mange fine år sammen. Som mamma så fint sa i dag: Det er bedre å få 8 gode år enn 12 miserable. Jeg må prøve å tenke på det. Kvalitet over kvantitet. Jeg vet ikke heller. Hva slags hjertefeil er det cavalieren har? Ja, det går opp og ned. Det er enda helt ferskt for meg da, så det kan godt være jeg glemmer det helt i fremtiden. Noen ganger kan jeg se på et gammelt bilde av henne og føle at det var en annen hund, den hunden på bildet er en frisk hund. Den hunden jeg foran meg er syk ? Mens andre ganger tenker jeg ikke på det i det hele tatt. Håper det fortsetter med mest av den siste. Hun har grad II nå. Hvilken grad har din? Så godt å høre solskinnshistorier ☀️? Krysser fingrene for at Tidi kan bli likedan ?

Så nydelige Ho-oh er fremdeles favoritten her! Også likte jeg Suicune på disse bildene Har du noen tanke om hvem du skal beholde på for?

Jeg har en hund med prolaps. Hun er liten da, veier under 5 kg. Hun har hatt 2 tilfeller hvor hun har hatt utrolig vondt. Begge gangene har veterinæren sagt til oss at vi må vurdere hvor lenge vi skal la henne gå slik. Jeg fikk sterke smertestillende hos veterinæren som hun gikk på i 1 uke før vi trappet over på mildere smertestillende. Hun hadde helt ro i ca 2 uker ved begge tilfellene, kun ut i hagen for å tisse i denne perioden. Etter de 2 ukene med ro trappet jeg det veldig sakte opp med aktivitet. Først bare 5 minutter tur i bånd. Så 10 minutter osv. Hun ble heldigvis helt fin igjen begge gangen Etter den forrige runden hvor hun hadde veldig vondt er hun faktisk blitt bedre enn hun har vært siden første prolapsen. Sist gang hun slo den opp var nå i vinter, i Februar. Nå i sommer har hun vært med på flere kilometer lange turer og fjellturer uten problemer Så jeg signerer de over. Få hunden på smertestillende, gi den helt ro i en periode og trapp veldig gradvis opp aktivitetsmengden og se hvordan hunden blir. Viser den livsglede og lite tegn til smerte går det nok helt fint

Tidi var tiltenkt å ha et kull hos oppdretter nå i vinter. Men før hun eventuelt skulle parres, så skulle hun ta ultralyd av hjertet da det er dukket opp en del unge kelpier med hjertefeil. På vei til timen for ultralyd tenkte jeg at dette går jo fint, hun har jo ingen hjertefeil. Jeg hadde vel merket om hun hadde det. Men så har jeg hørt om hunder som har virket helt frisk som plutselig har fått hjerteproblemer og dødd, så det at jeg føler hun er frisk har nok ingenting å si. Dermed streifet tankene mot hva hvis hun har noe? Da skulle jeg egentlig ønske jeg levde i uvitenheten om det. At jeg kunne ha henne i flere år uten at det dukket opp problemer og vi levde livet, før hun plutselig en dag kanskje fikk problemer. Ikke vite flere år på forhånd før hun får symptomer at hun har en hjertefeil. Da vi kom inn til veterinæren gjorde han først en vanlig sjekk over henne. Han så på ørene, øyne, tenner og tannkjøtt før han lyttet til hjertet med stetoskop. Han lyttet lenge, mye lenger enn hva de vanligvis gjør på en kontroll når man tar vaksine. Mens han lytter spør han meg: Veterinæren: "Har du fått noen kommentar på hjertet hennes før?" Jeg: "Nei, hva da? Lurer du på hvorfor vi er her?" Veterinæren: "Nei, jeg lurer på om du har fått en kommentar på hjertet hennes før?" Jeg: "Nei, det har vi ikke. Jeg skal sjekke hjertet hennes med tanke på potensielt avl da det er dukket opp flere unge kelpier med bilyd på hjertet." Veterinæren: "Ja, for hun har en bilyd på hjertet." Jeg hadde ikke trodd han kom til å si det. For under 1 år siden var vi til veterinæren for vaksine og da lyttet de på hjertet. Det er jo standard nesten uansett hva man gjør hos veterinæren at de lytter til hjertet, så det er godt mulig de lyttet på det i vinter da vi var inne med en knekt klo. Jeg har også hørt at hunden gjerne ikke får bilyd på hjertet før flere år etter at det er oppdaget en lekkasje på ultralyd, så jeg trodde virkelig ikke han kunne høre noe nå. Jeg hadde et lite håp om at han hadde hørt feil. Samtidig har jeg hørt om tilfeller hvor hjertespesialist har hørt bilyd på hjertet til en hund, og eier har vært hos sin vanlige veterinær og informert om bilyden, hvorpå deres vanlige veterinær ikke har klart å høre den. Kanskje man må være spesialist for å faktisk høre den såpass tidlig? På ultralyden forklarte han litt hva vi så. Hjertet består av flere kammer, og mellom hvert kammer er det klaffer som åpnes og lukkes for at blodet skal pumpes rundt til hvert kammer og deretter videre ut i kroppen. Klaffen mellom venste forkammer og venstre hjertekammer har en påleiring på mitralklaffen, som gjør at klaffen ikke er helt tett når den skal være tett. Dette fører til noe blodstrøm går feil vei, og det er dette som skaper bilyden. Med tiden vil hjertet kompenserer for denne feilen med å vokse i størrelse. Dette har ikke skjedd hos Tidi enda, men det kan/vil skje med årene. Slik det er nå merker hun ingenting og jeg merker ingenting på henne. Men vi skal årlig inn til sjekk av hjertet for å se om hun eventuelt vil trenge medisiner. Veterinæren anslo at hun kanskje ville trenge medisiner om 2 år og nevnte noe om at hun høyst sannsynlig ville leve i 4 år til ihvertfall. 4 år til?? Da er hun bare 9 år gammel! Jeg trodde Tidi skulle bli en kjempe gammel hund! 9 år på en kelpie føles ut som ingenting! Det er helt sprøtt hvordan jeg tidligere på dagen hadde svart på en mail med spørsmål fra en som var interessert i valp etter Tidi. Hvordan jeg dagen før ultralyden hadde vært innom Dogweb for å sjekke opp en dommer som hadde dømt oss i en konkurranse, og Tidi så tilsynelatende frisk ut med de data som lå der inne; HD A, AD A og ingen patella. Men nå står det en positiv hjerteundersøkelse, MMVD (myxomatøs mitralklaffdegenerasjon). Det er skummelt hvor fort ting kan forandre seg. Så kanskje det ikke hadde vært så lurt å være uvitende til det. Nå kan hun i det minste få medisiner med en gang man ser at hun trenger det, noe som potensielt kan forlenge livet hennes. Jeg er utrolig glad for at dette er noe som det begynner å bli fokus på i kelpie avlen og at det blir tatt tak i så tidlig. Jeg håper vi aldri kommer dit at kelpien blir en rase hvor det er vanskelig å få tak i en hund uten hjertefeil. Tidi skal selvfølgelig ikke brukes i avl.

Det turbildet så faktisk skikkelig herlig ut altså! Noen ganger er det skikkelig digg å gå tur i surt vært

Så fin han er ? Det blir spennende å følge med dere fremover, og nå på litt mer nært hold!

Dere er så flinke ? Bare få på plass feltet nå så! Fine bilder