Pim

Det syns jeg var et godt tips! Så det har vi gjort allerede

Er det forresten noen som har erfaring med dogwalkers i forhold til veisalt? Jeg har helt slutta å bruke lærsko på asfalt her i Trheim, fordi veisaltet føkker opp læret. Etter en vinter med å vaske, tørke og fette inn lærskoa mine to ganger i uka, ga jeg nemlig opp. Fikk liksom brukt skoa to dager, resten var arbeid. Da jeg ga opp, døde skoene etter en måned Og litt asfalt kommer jeg ikke utenom altså.

Jeg har Sorel og er strålende fornøyd, kjøpte den typen som er vanntett opp til skaftet (spør i butikken). Det lønner seg å kjøpe minst en størrelse for stor, hvis man er riktig frysen, og ha i en tjukk ullsåle (pluss tjukke sokker). Med ullsåler fungerte de supert da jeg var på kurs i 30 minus forrige vinter; sto mer eller mindre stille i halvannen time, og jeg pleier vanligvis å dø på meg i 10 minus!

Enig med malamuten, jeg. Vi var gjennom noen måneder med ignorering, og eneste gangene det skjedde noe (ut på tur, litt hjernetrim e.l.) var når han på egen hånd hadde gått opp i senga si. I starten bare når han så vidt gikk oppi, etterhvert måtte han ha liggi der en stund.

Tenkte bare at jeg skulle skyte inn at jeg syns diskusjonen er spennende, og at jeg følger med men ikke hele tida har så mye å svare. Sånn, nå veit dere at jeg ikke sitter og gremmes over at noen har tatt over tråden min, så bare fortsett hvis dere vil Jeg har helt ærlig vært borti bedritne representanter av begge raser, både av helt tydelige arvelige årsaker og helt åpenbart eierns feil, og jeg har vel innsett at skal man ha en relativt reaktiv og driftig rase så er det en mulighet for å gå riktig på trynet også. Det kjipe med bc er at det er så få håndfaste resultater å gå etter, man finner gjerne hund ved "word of mouth"-metoden og er da overlatt til andres meninger og synsinger i stor grad. Heldigvis har jeg mulighet til å utnytte meg av meningene og synsingene til en del folk jeg virkelig tror har oversikt over rasen og et fornuftig syn, men det er fortsatt ikke veldig kult å være nærmest ute av stand til å finne sin egen valp! Greit, en belgeroppdretter får kanskje knapt solgt valper uten helse- og mentaltester på foreldredyra, mens for en bc-oppdretter er det for alt jeg veit nærmest penger ut av vinduet fordi ca ingen valpekjøpere bryr seg og bare vil ha en rasehund som kan gjete (eller er søt?) og som koster litt lite. Likevel, tenk så fint for meg hvis jeg kunne undersøkt sjøl, funnet et kull sjøl, og helt på egen hånd kunne gjort meg opp en mening om hvorvidt jeg liker egenskapene til foreldredyra (anna enn at de virker ok og stødige nok når jeg møter dem). Hadde glatt betalt 4000 over normalpris for det. Nå er det noen som gjør gode undersøkelser som hjelper meg med å orientere meg, men det hjelper faktisk ikke så mye når det bare er et knippe bc-oppdrettere som gjør det per dags dato, fordi jeg har så lite å sammenligne med. Edit: siden det er så få bc-er som røntges, kan det være store mørketall - men det kan vel også hende at bc-er stort sett røntges på mistanke? Hjelper uansett ikke meg Vanskelig å finne kull der mer enn halvparten av individene i stamtavla i 4 ledd er røntga...

Takk for oppklaring! Da lærte jeg noe nytt i dag også Likevel, det er ikke veldig mye mer klipping enn andre pelshunder, er det? Med unntak av samojeden som ikke trenger annet enn å få klippet pels mellom tredeputene, høres det veldig likt ut alle andre hunder jeg har levd med, kanskje med unntak at springeren har lengre pels og det derfor blir større utslag når pelsen ikke klippes? I det hele har jeg inntrykk av at alle langhårede hunder med hengende ører må ha en del stell for å unngå øreproblemer, og må klippes rundt tredeputene for å unngå kladding og poteproblemer om vinteren?

Tja, kanskje jeg skal svare jeg også. Sommer: samboeren min og jeg jogger stort sett annenhver morgen man-fre; jeg 3-6 km, han rundt ei mil. Så går den første som kommer hjem en halvtimes runde på asfalt, i bånd. På kvelden går vi 1-2 timer med sele, sammen. Kvalitetstid De gangene han er med til skolen, går vi fram og tilbake, det blir ei mil. Da er det bare kort luftetur, 15-20 minutter, på kvelden, mest fordi han blir sliten i hodet av å være på skolen. Prøver å få til en tur med et par snasne frøkner i uka, da blir det gjerne en del løping løs hvis forholdene ligger til rette for det. Dessuten blir det 1-2 lydighetstreninger ukentlig, og fordi han fort mister motivasjon og fart blir det mye leking med spurting og huhei. De dagene vi trener får han bare en kort luftetur på kvelden. I helgene går vi minst en langtur (aner ikke hvor langt, jeg ) med sele eller kløv. Vinter: Det samme som over, men vi jogger ikke om morgenen. I stedet snørekjører vi 3-4 ganger i uka, så lenge det er føre for det. Mot slutten av forrige vinter var en skitur stort sett på 1-2 mil, 3 mil var det lengste vi gikk. Neste vinter er han endelig voksen (hurra!) så da blir det nok en eller to lengre skiturer i løpet av helga. I tillegg er vi på overnattingsturer så ofte som mulig, og da er det kløving eller pulk som gjelder, avhengig av sesong naturligvis. Han lider vel ikke akkurat om sommeren, men i vinterhalvåret er han nok i klart best form.

Min samojed er veldig lik det du beskriver, og det er nok blant annet noe stress bakt inn i det - men også at han er drøyt sosial og myk. Det har resultert i noe fryktelig med valpespillopper for å smiske seg innpå andre, som langt fra alle hunder setter pris på. Noen syns han må skjerpe seg og vil oppdra ham, andre blir usikre/redde fordi han er stor og "gæern", mens andre igjen syns han er så kul at de koker over - og alt dette er situasjoner vi vil unngå. Regel nr. 1: Han får aldri hilse på andre hunder når han er i bånd. Vi går en del tur med andre hunder, og da får de hilse litt på hverandre i starten, men alt av lekinvitter blir avbrutt. Regel nr. 2: De eneste hundene han omgås fritt er valper (fordi han er flink til det, og demper lek med valper), hunder han har bodd med i perioder (men da har vi først gjort det helt tydelig for hundene at lek foregår når vi mennesker gir dem lov, ellers kan man værsågod ta livet med ro), og hunder jeg vet demper iveren hans på en ålreit måte. Altså har vi 5-6 faste hundevenner, og dett er dett. Regel nr. 3: Blir han likevel for ivrig, får han ikke lov å leke mer, jeg krever at han skal være rolig før han evt slipper løs igjen - og da ordentlig rolig, ikke sånn sitte og nistirre på meg mens han peser og skjelver i beina etter å få løpe igjen. Langline er din venn når innkalling ikke er din venn. Regel nr. 4: Bryter han en kommando i iver så gis kommandoen på nytt - og jeg krever at han lystrer. Feks, spretter han opp fra ligg, legger jeg ham ned igjen - jeg er streng, men blir jeg sint kan jeg like gjerne gi opp for det gjør ham mer stressa og da hører han i alle fall ikke. Hører han ikke på meg, går vi. Rett og slett. Regel nr. 5: Alle andre hunder går vi forbi (og han får ikke lov til å gå baklengs mens han stirrer etter hunder), eller trener på ting han kan godt rundt. Det har hjulpet mye å dra på ukentlige fellestreninger, og å trene inn en god lek som belønning. Samojeder er veldig sosiale, og det er nok en og annen som har vanskelig for å slappe av når de står i ro (min slapper i alle fall best av når han får løpe). Samtidig er de er sta, treiglærte og har lett for å blokkere hvis ting blir for skummelt - eller noe annet blir for interessant, altså er tålmodighet og å være konsekvent ekstra viktig. Disse reglene har i alle fall gjort at min har blitt en betydelig hyggeligere hund, både for meg og for andre hunder & deres eiere

Det er påbudt å sikre hunden i bil, for at den ikke skal fare gjennom bilen og skade/drepe folk i bilen, evt fly gjennom frontruta og skade noen i en annen bil. En liten hund blir et stort, farlig prosjektil i en kollisjon. Sammenleggbare bur gjør jobben, hunden blir der den er. Men du har helt rett, det skal veldig lite til for at et slikt bur klapper sammen og rett og slett spidder hunden ved større kollisjoner. Du kan bare prøve å se hva som skjer hvis du slipper en fôrsekk oppå buret fra en viss høyde...lite tillitsvekkende Buret skal helst være så stort at hunden kan stå oppreist, og slik at den kan ligge komfortabelt og snu seg rundt/endre posisjon - men ikke særlig større enn det. Du kan sikkert måle slikt selv Bestiller du fra noen som lager helsveisede bur pleier de å vite hvor stort bur du trenger

De fleste springerne her omkring later til å få minimalt med pelsstell Ok, da, så skal de egentlig klippes noen ganger i året, men det er ikke krise hvis man ikke gjør det? Annet enn at det er litt kjipern å dra på utstilling med rufsehund, så er den vel funksjonell og kan leve et godt liv selv om den aldri møter en saks? Sorry om jeg er dust og ødelegger for noe nå - jeg bare trodde at klipping var mest for utstilling og praktisk til jakt...?

Jeg tror også springer spaniel kan være et godt valg! Sporty, allsidig hund.

Har en sånn en som syns han har vakker stemme, jeg og; jeg er ingen stor fan. Fungerer det ikke med tilsnakk eller å legge ham/sette ham (i hans tilfelle er nok bjeffinga et utslag av høyt stress, noe vi fikk godt og vel bekrefta på mh, i kombinasjon med testing av grenser), så holder jeg rett og slett sammen kjeften hans til han roer seg. Når han roer seg, slipper jeg - og begynner han på nytt så holder jeg ham fast igjen. Det går med litt tålmodighet, og det er faktisk mindre og mindre lyd på ham nå. Det skal ikke være positivt på noe vis å bjeffe, og bjeffer en hund én gang så har den lett for å dra seg opp og bli stående og gneldre - det er selvforsterkende på et vis og ca umulig å ignorere bort i slike tilfeller. EDIT: ettersom det er stress som utløser bjeffinga til N i 9 av 10 tilfeller, fungerer det dårlig å brøle. Da blir han mer stressa - og bjeffer mer.

Har du ikke lest kravspesifikasjonene mine?!? Babyer er forferdelig vanskelig å få god hverdagslydighet på! Du jobber og jobber i atten år, og begynner å føle deg klar for konkurranse - og så stikker de av! Dessuten bruker de laaaang tid på å bli husrene Haha, ja når samboern blir grandeeier, meiner du? Hihihi! Vi får se. Jo nå skal du høre. Vi har blitt enige om at vi skal se etter et passende border collie-kull denne gangen. Hendig størrelse (forhåpentligvis, Nansen ble jo godt og vel 6 cm høyere enn foreldra sine, så jeg lurer på om det er noe rart i vannet vi gir her), gode muligheter for å få en mentalt og fysisk frisk hund hvis bare vi gjør jobben vår på forhånd, og den passer fint til det vi ønsker. Kommer vi tilfeldigvis over et knakandes godt aussiekull er det mulig vi ender opp med dét, men vi satser ikke på det. Neste hund igjen blir enten belger eller jaktgolden. Eller begge deler Det er bare sånn 10-15 år til... Edit: rettet skrivefeil

Elsker bildene i denne tråden

Og sånn i tilfelle det skal komme en klar tispe forbi, så spretter de kulene opp som popcorn når hannhunder er glade av en eller annen grunn. Fordi de får leke, får mat, du kommer hjem, eller de blir tatt på der...mmmmm....

I år skal jeg ha på meg kimono, sånn geishaparykk og så skal jeg male en pappmaske fra panduro sånn at det ser ut som en riktig creepy geishamaske. Og så skal jeg liste meg bak folk og bare stå der. Mihihihihi Forøvrig vant jeg og samboeren min linja mi sin halloweenfestkonkurranse for et par år siden. Jeg går industriell design, så jeg kan love deg det var konkurranse - men vi hadde rett og slett kledd oss ut som et gammel ektepar, vi. Inkl litt kjønnskifte, stor pute i rompa på kjærsten min og masse blå sminke, og at han hang i baren og prøvde å sjekke gutta mens jeg dreiv og "hjalp til" med å "fikse" stereoanlegg og altingen, og aldri fikk fyr på pipa. Det var romantisk. Edit: Wenche Foss var, er, og vil alltid forbli den skumleste norske kjendisen.

Jeg er faktisk enig i Gråtass her, jeg syns hun gjør det rette. Ikke bare ideelt sett; en oppdretter som kjøper tilbake hunder fra sitt oppdrett, uten spørsmål, lyser kvalitet lang vei. For, som julnil sier, enten må hun ha godt med penger på bok - eller så må hun være veldig trygg på at hundene ikke vil komme i retur! Selvsagt skjer det en gang i blant at en valp/hund returneres av ulike grunner, men ideelt sett bør vel oppdretter ta denne tilbake, og sørge for at den kommer til et nytt, godt hjem - særlig når hunden er ung. Ikke bare for egen samvittighets og hundens velferds skyld, men for å sørge for at alle hunder fra oppdrettet er god reklame for oppdrettet ved å være i hjem hvor de får utnyttet sitt potensiale og vist seg fram på en god måte - eller i alle fall unngå at de kommer i et dårlig hjem hvor de virker som dårlig reklame for oppdrettet. Det heter å ha kontroll på alle salgsledd - og det gir oppdretteren mulighet til å indirekte styre hvordan sitt oppdrett oppfattes utad, særlig av potensielle valpekjøpere, samtidig som det oppfattes som en ekstra service/trygghet for valpekjøpere. Det er ikke akkurat en kvalitetsstempel når fem unghunder (sirenelyd) er til omplassering fra samme oppdrett, heller. Men om det er økonomisk mulig for alle oppdrettere? Jeg tviler. Og jeg tenker at det kanskje er en god ting. Nødvendigvis er dette bare lønnsomt, eller overkommelig, for en dyktig oppdretter med et stor overvekt av gode hunder og god kontroll i sitt oppdrett, og godt forhold til valpekjøperne. For en dårlig oppdretter blir det bare enorme ekstrakostnader og ingen positive ringvirkninger. Det er avhengig av at oppdretter gjør sitt beste for å finne gode hjem til valpene (og like gode hjem hvis de får valper i retur), og at valpene er så gode at de virker som vandrende reklameplakater. ...for ikke å snakke om at det er innenfor kjøpsloven (2 år), og finner valpekjøper på at h*n vil bruke advokat for å få att pengene sine så ender det som regel opp med kjøpsloven lell...

Jeg har en hund som dør på seg av å komme inn en i ring, hvor alle ser på ham, det står folk og hunder rundt som han ikke får løpt til, og jeg tror rett og slett han føler seg litt utsatt. Han er en trygg og velbalansert hund i det daglige, men mh avdekket rimelig sviktende mot (og jeg var ikke overrasket) Jeg har fått tips om å dra på utstillinger og konkurranser for å trene litt (dvs, heller leke, belønne og kose oss) i ringene når de ikke er i bruk, for å gjøre ham trygg på situasjonen.

Han var nydelig Gratulerer med lillemann, tipper han blir en riktig flott og trivelig voksen mann med tiden

Tusen takk for svar, alle sammen! Kom veldig få helt "nye" raser opp - dere nevner stort sett raser vi har tenkt på tidligere men av ulike grunner valgt bort. Da har vi kanskje ikke gått glipp av noe likevel Angående jaktgolden: golden er egentlig en rase hvor jeg uansett helst ville hatt tispe, og det utgår med høye kneløft akkurat nå. Kanskje med tiden Belgerpia: Belger kunne jeg (og hr. samboer) virkelig tenkt meg (oss), men det har rett og slett vært et spørsmål om plass som har gjort at vi valgte bort rasen. Vi ville rett og slett ikke hatt plass i bilen vår i mer enn maks et halvår, selv når jeg sveiser bur sjøl som utnytter plassen maks; og ny bil var ikke noe vi ville prioritere akkurat nå. Men her om dagen gikk bilen og døde på seg, og hvis den ikke kan bli frisk hos mekanikeren til en fornuftig pris (bilen er ikke verdt allverdens), blir det nok ny bil med bedre plass innen det blir ny valp. Og da er det kanskje en mulighet. Hm. Men i utgangspunktet tenker vi på en noe mindre rase i denne omgang. Vi er jo i grunnen unge og har massevis av tid til å bli kjent med flere raser, så vi har det ikke altfor travelt med å lete oss fram til drømmerasen

Vi skal ha ny valp iløpet av neste år en gang. Strengt tatt har vi allerede bestemt oss for rase, og er godt i gang med forundersøkelsene Samtidig hadde det vært utrolig interessant å se hvorvidt sonenbarometeret støtter valget vårt, evt om dere har noen forslag som vi ikke har tenkt på! Så til dere vi har kontaktet for hjelp med rasen: vi har ikke ombestemt oss, altså Vi har noen kravspesifikasjoner ( ), med må-krav og bør-krav, som følger: Hunden må: gå fint overens med en temmelig myk samojedhanne, som lar seg mobbe av enkelte (greit, det er noe vi kan og må styre, men vi vil ha et så godt utgangspunkt som mulig!). Dessuten har min søster en himla myk og snill (aner ikke hvor vi får tak i disse myke bikkjene) pyreneerhanne som den skal bo sammen med i perioder (ferier o.l.) følge en stor, veltrent samojed på jogge-, sykkel- og skiturer godt egnet til lange fjellturer (over flere dager) sommer som vinter ikke større enn Nansen (dvs 60 cm), men stor nok til å trekke pulk & vogn m/dobbeltdrag sammen med ham - men den trenger ikke ha noe enorm trekkapasitet. Nansen har nok muskler være en fin familiehund når vi engang får barn være godt egnet til hundesport, da særlig lp og spor; det skal forhåpentligvis bli min konkurransehund Altså førerorientert, lett å belønne, lettlært, god assosiasjonsevne etc ikke kreve mer enn vi allerede gir Nansen! Vi lover oss ikke bort til noe annet enn vi vet vi holder ikke være korthåret. med stor sannsynlighet ha god fysisk og mental helse (det er veldig viktig for meg, selv om jeg ikke krever at alle innen rasen har det - så lenge det er mulig å finne kombinasjoner hvor sjansen for å få en syk hund er forsvinnende liten). Hunden bør: være hakket raskere enn en samojed, Nansen er i god form men likevel litt treig for oss være mellom 40-60 cm, helst 40-50 cm ikke være "spinnvill" - jeg foretrekker hunder som har arbeidskapasitet men likevel fremstår som sanset og konsentrerte være enkel å få til å fungere i hverdagen (altså lett å få ålreit hverdagslydighet, være miljøsterk, etc - jeg vil trene hunden i konkurransesport - ikke i å takle livet!) ha humor! kunne gå løs "overalt" - igjen, treningssak, men vi ønsker så godt utgangspunkt som mulig! helst ikke ha mye forsvar (vakt/varsling) være uproblematisk rundt andre hunder, og andre mennesker. Trenger ikke å gå overens med alt og alle, men kunne styres rundt de den ikke går overens med, feks. ikke kreve mye pelsstell. Nansen har nok pels Å børste gjennom en gang i uka er null stress. Nansens liv per dags dato innebærer: Minst en times langtur på late dager (vi prøver å bli flinkere til å ha late dager) 3-5 joggeturer i uka sommerhalvåret, 3-4 skiturer i uka når det er snø Bo i leilighet, men rett ved skogen 1-4 treninger med lydighet i uka, året igjennom, 1-2 sportreninger i sommerhalvåret. Ser ikke bort i fra at det blir mer når jeg får en hund som er litt mer givende å trene, men jeg lover meg som sagt ikke bort til mer Minst en dagstur hver helg Hjemme alene opp til 8-9 timer på hverdagene (valpen har jeg mulighet til å ha med til universitetet, og ha den i valpegrind på tegnesalen det første året) små økter med lydighet, trikstrening og "finn dingsen jeg gjemte" hjemme ca daglig Samvær med hundevenner ukentlig Tja, det var vel ca alt. Da kan jeg kanskje nevne at det jeg skikkelig ønsker meg, men vi har valgt å gå bort ifra denne gangen, er enten jaktgolden eller moderat langhårsbelger. Belgeren blir for stor til at det er praktisk akkurat nå, mens på jaktgolden er jeg for usikker på helsa, særlig mtp allergier. Dessuten skal vi absolutt, helt klart, hevet over all tvil ha en ny hannhund, da vi ikke orker styret med løpetispe og intakt hannhund i samme leilighet, og vi har ikke lyst til å verken sterilisere eller kastrere

Takk Sandra, du er flink til å si det rett! Det blir hverken gedigent eller råflott, men vi har det gøy med å planlegge alle små og store detaljer, bygge luftslott og rive dem ned, og sånt. Feks har jeg nå brukt en måned på å flikke på invitasjonene; jeg kunne sikkert lagd dem på 15 minutter men jeg har prøvd meg fram, testa ut forskjellige ideer og vi har tulla rundt med forskjellige fjollete ideer i ukesvis. Fullstendig bortkasta, sånn egentlig, i alle fall hvis man tenker på at alt bare er for å ha det gøy én dag, liksom - men vi har det gøy med samarbeidet om planleggingen akkurat nå! Til TS: Har du en lokal skredder du kan bruke (evt familiemedlem som er riktig flink til å sy), får du sannsynligvis en spesialsydd kjole i silke til brøkdelen av prisen til en masseprodusert polyesterkjole - og du kan farge den etterpå og ha den som selskapskjole, om du vil

Vi gjør definitivt mer enn man må; strengt tatt trenger man vel ikke gjøre stort mer enn å finne hver sin forlover, avtale med prest & kirke, HEF eller domstolen, og så møte opp. Men så har vi begge utdannelser som handler mye om prosjektstyring og teamarbeid, og for oss var det egentlig en gylden anledning til å gjøre et prosjekt sammen! Dessuten har vi tenkt å gjøre veldig mye selv, bl.a. produsere alle trykksaker selv (jeg har 50 % rabatt hos trykkeri pga utdannelsen, og da blir det mye billigere enn å kjøpe ferdige kort, og jeg syns det er kjempegøy å lage dem!). Vi starta hele planleggingen med en idémyldring (jepp, ingeniører) og fant ut at begge hadde lyst til å gjøre det til en litt morsom happening, og å tilpasse sånn at alle skulle kose seg skikkelig, og at vi hadde lyst til å ha det riktig gøy med det sjøl. Et formelt, streit bryllup blir, vel, for streit for oss, så vi gjør litt ekstra ut av det

Byåsen er vel litt dyrt...? Bruker dem bare fordi det er 5 min å gå dit herifra

Gratulerer så mye! Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg er noen ekspert ennå, siden det fortsatt er knapt 11 måneder til jeg gifter meg sjøl Og det er første gangen jeg gifter meg, liksom, og da er det begrensa hvor mye forhåndserfaring man har. Men, jeg har heldigvis tonnevis med prosjekterfaring, og det kjenner jeg at kommer godt med. Å planlegge bryllup er akkurat som å gjennomføre et stort eventprosjekt, altså. En ting vi gjør, som vi har fått skryt av fra folk som husker hvordan det var å planlegge bryllup, er at vi har blitt enige om å holde av en dag/ettermiddag i uka til bryllupsplanlegging. Vi har brukt div lister som du finner på nett, gjerne, og lagde vår egen liste, med våre egne frister for når de skulle være gjort. Da har vi en dag i uka hvor vi sitter sammen og planlegger det vi må være to om, eller viser/forteller hverandre hva hver av oss har gjort, og snakker om ideer vi har, hva vi ønsker av dagen o.l., og så blir vi enige om hva vi skal gjøre til neste gang. Sånn unngår vi forhåpentligvis det innmarie stresset i ukene før bryllupet, fordi vi kommer raskt i gang og holder tempoet oppe gjennom hele planleggingsprosjektet, vi får gjort mye selv fordi vi er strukturerte og har oversikt (spare penger med bra resultat! ) og ikke minst: vi rekker ikke å bli drit lei hele bryllupsopplegget før bryllupsdagen! Er fort at man begynner å tenke og drømme og planlegge masse-masse i starten, og så går man liksom litt lei hele saken - jeg er i alle fall veldig sånn. Nå har jeg bare gitt meg selv anledning til å gjøre allerede planlagte ting (ringe selskapslokaler, gjøre avtaler, designe invitasjoner & hjemmeside etc) i de dagene hvor vi ikke har "bryllupsdag". Og det sparer MASSE tid å kopiere: kopier alt du finner av gode ideer. Og IKKE kjøp norske bryllupsmagasiner; de koster skjorta og mener du burde bruke uhorvelig mye penger på et bryllup og totalt endre utseendet og personlighet på forhånd, tydeligvis Altså, i følge dem burde jeg faktisk skynde meg, det er snart for sent å begynne å slanke meg 15-20 kg, få personlig trener, få operert inn brystimplantat og sugd vekk overflødig fett - mens botox kan jeg vente med til et par måneder før Hvis du vil ha inspirasjon, er britiske og svenske magasiner mer på jorda, men har du lyst til å spare og bruke litt tid på å lete er det like greit å bruke nettet Start planleggingen med å sette opp budsjett, og involver foreldre når dere gjør det - spør dem om de har lyst til å bidra, og at dere i så fall trenger eksakte tall. Våre foreldre ba vi rett og slett om å diskutere seg imellom og bli enige om hva slags bidrag de ville gi, fordi vi ikke ville påvirke dem til å gi mer enn de hadde lyst til, og de var heldigvis enige Tradisjoner er for gamledager. Dere gjør det dere har lyst, og feirer sammen med de dere vil. Hovedregelen er at man skal invitere de menneskene som skal følge dere i framtiden, altså gjennom ekteskapet. I gamledager betød det i stor grad familien (man giftet seg inn i en familie), men nå er venner viktigere. Så har du ikke lyst til å invitere massemasse familie, så la vær. Har du lyst, så kjør på Oi, og så hadde jeg skrevet en bok