-
Innholdsteller
1,433 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
1
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Pim
-
Nansen er en selenekter, refleksdekkennekter, hva som helst som skal tres over hodet-nekter. Å kjefte, være streng, bli bestemt eller jage rundt etter ham gjør alt mye værre. Vi passer på at han er i yttergangen før vi tar fram sela, og så tar vi den på ham der. Han syns fortsatt det er ekkelt, men han gir opp når han ikke har noen steder å rømme, og da blir det mye mindre styr og negative opplevelser. Bare står og dør litt, får på sela, hurra tur! Men jeg skal jaggu prøve å ha på ham sele inne i et døgn. Se om det hjelper
-
Ang. snapping etter fingre, denne metoden har fungert ganske fort på alle valpematvrak jeg har vært borti - men du må være forberedt på at det blir litt biting i starten, da: Hold en dårlig godbit, type fórkule, inni knyttet hånd, og rekk knyttneven mot til valpen. Med en gang valpen snapper/biter, tar du bort hånda, venter litt, og rekker den igjen fram (fortsatt knyttet så godbiten er utilgjengelig). Etter noen repetisjoner så begynner valpen gjerne å prøve å slikke e.l. i stedet for å bite, og da åpner du hånda så valpen får godbiten. Øk kvaliteten på godbitene etterhvert, naturligvis Samtidig ville jeg ropt au eller nei eller whatever når valpen biter idet du prøver å gi godbit på vanlig måte, og hold fast godbiten så valpen ikke får belønning når den biter! Prøv igjen helt til den klarer å holde seg ifra å bite. Det tar litt tid å lære seg sjøl å gjøre det, fordi det er veldig naturlig å slippe når det gjør vondt.
-
Vil bare skyte inn at jeg antar Eurasier, og også finsk lapphund, vil være altfor treig om sommeren for noen som jogger regelmessig (utifra egne erfaringer med en moderat pelset samojed som er enormt glad i å løpe og trekke på ski når det er ti minus eller kaldere, men som knapt orker mer en lett trav med mange stopp for drikking og nedkjøling i vann om sommeren). Syns labrador er et supert forslag. Kjenner noen aktive folk, som nettopp kjøpte sin første hund - en labrador. Han er bare gulle god, og utrolig lettlært!
-
Ettersom vi har trekkhund, er det ganske naturlig at vi bruker sele og belte Bruker alltid potesokker, fordi jeg er for lat til å drive og smøre og klippe poter hele tida. Kommandoene vi bruker er gå, venstre/høyre, roe ned farta, øke farta, full stopp (dvs kom til meg) og legg deg. Han må alltid legge seg når jeg trenger å kle av/på meg, eller stoppe for å gjøre noe annet, fordi da kan jeg legge ham godt utenfor løypa, og har kontroll på at han ikke plutselig trekker eller vaser seg inn - og så er det bare å gi ham værsågod og vi er i gang igjen, uten floker og tull. Jeg lar ham rett og slett ikke gjøre fra seg når vi går på ski, han får 10-20 minutt med gåtur før og etter (tar litt omveier til sporet) for å tisse og bæsje. Gjør han tegn til å skulle gjøre fra seg mens vi går på ski, sier jeg "Nei" og drar ham bare med meg videre. Så avslutter jeg heller skigåinga ganske kort etterpå, kobler over på halsbånd og lar ham gjøre fra seg før vi gjenopptar skituren. Det er ingenting jeg hater mer enn å gå på snørra fordi bikkja plutselig satte seg ned for å drite midt i en nedoverbakke... Nansen får ikke lov til å gå til venstre for skiløypa, aller helst vil jeg ha ham på høyre "skulder" hvis det er plass. Startet med veldig kort bånd de første turene, og holdt ham på min høyre side, har etterhvert gitt ham lengre og lengre bånd når han har forstått poenget. Går han over i midtfeltet nå, sier jeg "løype" og bremser, når han er i rett posisjon får han gå igjen. Eneste gangen han får lov til å krysse løypa, er når vi passerer. Da styrer jeg ham med venstre - forbi - løype.
-
Vet ikke helt om det teller, men jeg er helt håpløs på å skille tre ord: ostehøvel, støvsuger og hårføner. Jeg kan godt finne på å si at jeg trenger hårføneren når jeg skal støvsuge, og det hender jeg skjærer osten med støvsugeren. Ostehøvelen kan fint brukes på håret Nå skjønner jeg jo at det er feil, men hjernen min bare fikser det ikke Forresten hester det brenn-hessle. Ikke brennesle. Så det.
-
Ja, nemlig. Være sammen, men skilt med grinder, eller full kontroll (altså, enten er dere 100 % fokusert på hundene, eller så er de i bånd/skilt med grinder o.l.). Monti får slappa av, puddelen må pent lære seg at hun ikke kan gjøre noe med at det er en ekkel valp der, og begge opplever at de er trygge, får oppmerskomhet og har det fint - selv om den andre er tilstede. edit: trykkleif
-
Jeg liker ikke alle mennesker. Likevel takler jeg å gå i samme klasse, eller jobbe sammen med, mennesker jeg ikke tåler trynet på, fordi jeg har lært at så lenge jeg er høflig og redelig, og trekker meg bort når jeg ikke vil ha noe med dem å gjøre, så plager det meg visst ikke så mye. Andre mennesker vil ikke ha noe særlig med meg å gjøre. Da gidder jeg ikke å bruke energi på å bli kompis med dem, men jeg føler ingen frykt eller noe ubehag ved å måtte omgås dem, heller. Slike ting var ikke like lett på barne-/ungdomsskolen, men å lære seg å omgås mennesker man ikke liker, og som ikke liker deg, er en del av veien mot å bli voksen. Monti og puddelen må lære seg det samme, kanskje puddelen er et av disse utskuddene som faktisk ikke liker noen, men det forandrer vel ingenting? De kommer kanskje aldri å bli venner, de trenger i grunnen aldri å sette pris på hverandres nærvær, men ved å lære at de kan slippe å forholde seg til den andre selv om denne er i nærheten, kan de fungere sammen, og trives, de gangene de må bo under samme tak. Men slike ting tar tid, og det starter alltid med å lære regel nr 1: de slipper å forholde seg til hverandre.
-
Hunden min er fascinerende blodtørstig, og hadde ikke tatt en femmer for å jakte på, drepe og sikkert også spise en katt. Eller et lemen, ekorn, due, hva som helst som beveger seg og er et dyr. Gjerne en elg eller moskus også, har han fortalt når vi har vært på fjelltur; men han hadde nok slitt litt med å drepe og spise noe så stort. Han har likevel ingen problemer med å skjønne at naboens pomme er en hund, og at man kan ha jaktlek med den akkurat som man kan ha jaktlek med en GD, uten at det betyr at man skal skade/drepe/spise. Det er jo en hund!
-
Du har valgt rett navn, du! Hu er ei blome
-
Når vi får valp kommer vi til å kopiere ida og IAs Fibi-Tinka-suksess. Ikke for det, vi har ingen grunn til å tro noe annet enn at Nansen kommer til å elske valpen fra første øyeblikk, men det høres bare så koselig ut Han er veldig glad i valper, men jeg tenker han blir ekstra stolt og fornøyd om han får søke opp (meg og) valpen helt på egen hånd, og når han finner valpen så vil han nok gjerne ta den med seg hjem
-
Jeg har hatt to piercinginger, og grunnen til at jeg fortsatt har én er fordi at da jeg skulle ta den ut for fem år siden oppdaget jeg at gjengene har låst seg fast... Den er på et sted hvor jeg er veldig lite villig til å la en random person med avbitertang hjelpe meg. Har vært innom piercingstudioer noen ganger for å få hjelp til å ta den av, men så får jeg kalde føtter og stikker av. Tenk om puppen revner i en freak accident Hilfe!
-
Nansens pølseblikk var godt utviklet allerede ved 12 ukers alder. Kaller det også gjerne "knappeøyneblikk", for han ser ut som en bamse med blanke knapper til øyne når han gir meg det blikket...og da må han jo bare få pølse?
-
Takk snilleste
-
Glemte forresten helt: tulip har bestemt at samboeren min skal ha GD som maskothund, og da blir den jo litt min også? En feiltegnet hanne, og den skal hete Error
-
Begravelse: Ella Fitzgerald, Get Happy Bryllup skulle jeg gjerne hatt denne, men tviler på at jeg får lov
-
Jeg har en maskot, jeg Samojeden er med på alt og ingenting. Han syns det er stas med lydighetstrening (men det er ingen vits i å satse noe særlig med ham, han mer "er med" mens jeg lærer ting ) og spor, og trekker gjerne i milevis, men trives like godt med en dag hvor han bare er med rundtomsnusk og hilser på folk. Han er en sånn hund som bare er med på det jeg gjør, og krever lite annet; selv om han i forhold til en del samojeder nok krever en del så er det fortsatt lite i forhold til det jeg krever at han gir, hihi. Skulle vi hatt en maskot senere, når Nansen legger inn åra, så holder jeg en knapp på at vi holder oss innen samme gruppe. En maskothund hos oss må ha praktisk "fjellpels" og fysikk til å følge med på ski i 3-4 mil, kløve i allslags vær i en uke i strekk, og være en utpreget omgjengelig og blid hund som bare kan løpe rundt og sjarmere oss i senk. Hvis vi vil ha noe lite og hendig tenker jeg det blir shiba, vil vi ha noe i normalstørrelse (tjihi) hadde jeg nok sett nærmere på lappsk vallhund. Så da var det bare å finne ikke-maskoten, da...
-
Jeg studerer industriell design ved NTNU, det er en femårig sivilingeniørutdannelse. Sivilingeniør = gode arbeidsvilkår og rundt 450.000 i startlønn; på de knapt 15 årene instituttet (og linja) har eksistert har alle fått jobb innen 6 mnd etter uteksaminering. For meg er industridesign den perfekte blandingen av realfag og kunst/kreativitet/skapning. Vi lærer alt fra grafisk design, til konstruksjonteknikk, mekatronikk, ergonomi og en del emner innenfor psykologi; poenget er ikke å være best i alt dette men å samle trådene. Det er i stor grad prosjektbasert, og for hvert prosjekt gjør vi analyser, lager og tester prototyper og ender opp med en presentasjon + prototype m/evt presentasjonsmateriell, så det er mye arbeid på datasalen med CAD og adobeprogrammer, mye arberid med potensielle brukere og mye arbeid i verkstedet. Det går med en del kaffe. Vi skal kunne samarbeide med alle typer ingeniører, grafikere, psykologer - pluss omtrent alle slags andre yrker, for å skape bedre produkter og tjenester. Produkter og tjenester spenner fra biler og små hus, til mobiltelefoner og superfancy loungestoler (det ultimate industrdesignproduktet, tydeligvis ), til brukergrensesnitt til programvare, hjemmesider, valglokalemateriale og informasjonsbrosjyrer fra staten. For eksempel. Innen industridesign er det mange "skoler", så folk som kaller seg industridesignere har mange ulike oppfatninger om hva det å være industridesigner innebærer. Vår industridesigninstittutt er kraftig inspirert av den tyske Bauhausbevegelsen, og "industriell design" er dermed for meg "å formgi objekter og systemer slik at brukervennligheten øker og brukeropplevelsen blir bedre". Form følger funksjon, altså; produktet/tjenesten skal bidra til et enklere liv for brukeren. Og så bør den være attraktiv for brukergruppa i tillegg Veldig spennende og mangefasettert med helt utrolige muligheter for hva man kan spesialisere seg innen! Eneste "minuset" med utdanningen er at det er så sykt mye man skulle ha lært, at det fort går utover ...eh...alt. Temmelig gjennomsnittlig med 80-100 timers arbeidsuke i snitt.
-
Til tulip: Du sa vel at du ville ha 10+?
-
Hva/hvem tror du du er når du blir stor? (Inspirert av "Hvem er du inni deg")
Pim replied to ida's emne in Bildeforum
Da jeg gikk på barnehagen ville jeg bli politimann. Politidame ville jeg ikke bli, det var liksom bare såååå teit, da! Foreldrene mine var lærere, så det tok ikke lang tid før jeg planla å overta huset og hagen, og være lærer med egen skole i hagen Da jeg var 5 år, skrev jeg min første stil. Den het "Hundene våre" og gikk som følger: "Vi har tre hunder. De er snille, og liker å gå tur." Etter det ville jeg bli forfatter (selv om jeg ikke er helt sikker på at jeg tenkte på Heminway... ) Deretter lærte storebroren min meg å hoppe på ski. Jeg drømte om å bli Espen Bredesen. Deretter var det en lang, forvirret periode som jeg hører kalles pubertet Jeg ville først bli veterinær Så forfatter, så veterinær, så verdensmester i kampsport, så forfatter igjen og så veterinær og så kirurg men orka ikke å ha turnus i to år først ... Gikk et år på folkehøgskole på kampsportlinje, fant ut at hjernen min tørka inn og at det var kjipt, gikk et år på forfatterstudium og ble gal av at ting var så lite håndfast, og ble plutselig designstudent. Nå skal jeg bli dizaina -
Har ikke så mye annen erfaring enn hvilket rumpetalkum som fungerte best da jeg var i USA sist og hadde bleieutslett, men: kjøp for all del kamerautstyr hvis det er noe du er interessert i! Det er så billig med utstyr (objektiver, kamerahus, blitzer, etc) at det fort lønner seg å fly t/r NY utelukkende for å kjøpe kamerautstyr, i forhold til å bestille fra Norge/kjøpe i norske butikker. Flere på jobben til samboeren min som har gjort det i sommer
-
Jeg er helt overbevist om at vi hadde akkurat det samme som du har; samme merket som selges i alle dyrebutikkene her i Barteby i alle fall. Og jeg er dønn sikker på at det hadde holdt på den 60+ tunge bikkja vi hadde før, men det holdt virkelig ikke mini'n. Noen hunder er bare himla flinke til å herpe kobbel