Pim

Du er skikkelig fin inni deg, du! Edit: sånn ser jeg ut innvendig, sånn forresten; jeg er egentlig Barbarella. Lurer på hvor jeg gjorde av det fløffi romskipet mitt

Et sånt rundsydd elgskinnsbånd hadde vi også, uhorvelig dyrt men fantastisk godt! Men merk: hadde. Det røyk etter et knapt halvår, sømmen i håndtaket var ikke sterk nok til å holde vår 25 kg tunge hund da han bestemte seg for å fange ekorn; hele håndtaket revna og ekornet hadde flaks som var høyt i toppen av et tre.

Hihi, Pim! Pim er et fantastisk nederlandsk navn som betyr stridsvilje. Det er navnet jeg alltid har spart opp til min første tispe - men samboer er ikke enig så jeg får nok ikke brukt det. Lykke til med din Pim!

Takk! Takk for at du vil hjelpe! Men jeg tror jeg skal unngå hunder som har egne issues så lenge Nansen er usikker

Vi er i ferd med å rote oss inn i noe ordentlig tull, og nå håper jeg noen med trygge, voksne hannhunder har lyst til å gå turer med oss en gang i blant. Nansen har temmelig dårlig med mot, men et godt språk, og har alltid elsket andre hunder - så mye at det har vært litt slitsomt Derfor har vi trent veldig mye på passering, og han har ikke fått hilse på hunder i bånd siden han var rundt året. Ellers møter vi hunder han kjenner, og det har alltid bare vært fryd og gammen. Tilfeldigvis er det mest tisper vi kjenner, og går turer med; men Nansen kjenner også en 3-4 hannhunder ganske godt, og å omgås dem er ikke problematisk. Dessverre er vi naboer med en del fryktaggressive hannhunder, og vi har jobba mye med å passere dem uten at Nansen skal flippe. Det begynte å bli ganske bra, men i det siste har vi flere ganger møtt 3 av disse løse eller flaksende etter unger som ikke har klart å holde dem igjen Det er naturlig nok veldig lite trivelig. Jeg har hver gang klart å gå i mellom og jage bort den andre hunden før det har skjedd noe, men det har visst gått hardt utover tryggheten til Nansen i forhold til andre hannhunder Da vi møtte en løs og SNILL hund for litt siden, var det veldig tydelig at Nansen syntes det var skikkelig, skikkelig ekkelt, samtidig som han gjerne ville hilse og bli kjent med den andre. Jeg har helt klart vært altfor lite flink til å finne gode hannhunder til sosialisering de siste månedene, og det hjelper lite at familiens forrige hund var fryktaggressiv og jeg derfor er litt på tuppa sjøl, men vi håper å snu dette før redselen setter seg for godt. Planen er framover å finne trygge hannhunder å gå turer med, i tillegg til at vi vil melde oss på kurs/miljøtrening slik at både jeg og Nansen kan lære å bli tryggere i møte med hannhunder Håper noen med stødige og voksne hannhunder har lyst til å hjelpe oss, send gjerne PM Ellers tar vi gjerne i mot råd og tips for hvordan vi kan jobbe med dette (verdens beste godbiter og leker fungerer ikke på tur, bare så det er sagt, vi godsnakker og og går store buer utenom...).

Hvah! Det er jo ikke jul før om 22 dager! Hilsen tante Fiolett

Veldig mange tror at Nansen er ei jente. Til og med en del andre samojedeiere forteller meg at jeg har ei stor og vakker tispe (!). Når de spør hva "hun" heter, og jeg sier at han heter Nansen, så svarer de gjerne "Nancy! Det var et spesielt navn!" Så da ser jeg ingen grunn til å ikle ham lakk & lær, nagler og kjetting, for å overbevise folk om at jeg har hannhund. Her er det rosa kjegler, rosa dekken, rosa sporline, rosa tjenestedekken, rosa sporklyper (lagd dem sjøl av en knallrosa plastduk ), osv, som gjelder. Jeg syns i grunnen det passer ham utrolig godt, jeg har aldri vært særlig opptatt av "kjønnsfarger", men Nansen er veldig blomster og bier og skjæææærlighet og sånn, liksom, så jeg syns barbierosa kler ham godt, jeg Sånn helt seriøst, syns jeg grønt og blått er penest på hunder, i tillegg til sort og brunt lær. Men herrejemini. Må da få ha det litt gøy?

Oi, husker ikke helt, men trooor det var ca 450

Aeropress selges på Dromedar Og aeropresskaffe er virkelig helt genialt godt...omnomnom

Jeg har hunderelaterte mål! Trene mer med ukjente hunder. Verdens vanskeligste forstyrrelse. Bli klar for start i LP1 med Nansen (har et hemmelig mål om å starte på konkurranse, men ikke si det til noen - det er tross alt hemmelig) Få til den h******* apporten Gå blodsporkurs i Selbu, stille til prøve hvis vi syns det er gøy! Lære handling, gjerne gå handlerkurs (hjelp? tips?) Faktisk stille på noen utstillinger Trene spor og innbille meg at vi kan stille til prøve, sånn at det blir mer struktur på sakene... Valp!

Sendte den til pappa

Etter at hudpleieren ga opp å finne noe min hypersensitive hud ikke fikk noia av, sendte hun meg til apoteket for å prøve REN. Det er en hudpleieserie utvikla spesielt med tanke på allergisk og hypersensitiv hud, uten parabener og sånne vanlige usunne men billige tilsetningsstoffer (og ikke testet på dyr!), og er ganske ny i Norge. Har aldri før hatt følelsen av at huden min faktisk er hud og ikke et skjold som svir og klør, så jeg syns serien er helt fantastisk; men det er jo klin umulig å vite om det vil fungere for deg

Fant akkurat ut av det sjøl! Helt uten å spørre har adobe forandra MIN indesign til å kjøre eksporteringen i bakgrunnen; siden det tar godt og vel 5 minutter å eksportere, fikk jeg god tid til å få noia lenge før eksporten var ferdig Nå har jeg åpnet Background Task panelet, og koser meg med å følge med på at eksporten er 72 % ferdig Takk, KarpeSkrotum, for at du kom til unnsetning Prosjektinnspurt er litt panikkartet...

Også er det viktig å bruke riktig hudkrem For mye fett fyller porene. For lite fett gjør huden tørr og hard, og dermed mindre elastisk - da står døra på vidt gap og ønsker dritt velkommen inn i porene.

Altså, siden det alltid er noen her som veit noe tenkte jeg kanskje å spørre dere om hjelp og Jeg har indesign cs5, og når jeg tidligere har eksportert til pdf så har jeg fått opp en "prosessbar" og programmet har vært låst inntil pdf-en er ferdig. Alt såre vel. Nå har det plutselig skjedd noe helt teit. Prosessbaren kommer ikke opp, men den begynner tydeligvis å lage pdf likevel. Men det er flere filer det ikke blir noen pdf av, evt ikke fullstendig pdf! Får typisk en fil med (navn).pdf, men uten innhold. Selv om det går laaaang tid så får jeg heller ikke lukket indesign, for den driver nemlig og jobber med en background task. Gah. Dette passer litt dårlig nå i prosjektinnspurt, altså. Jeg har 80 sider rapport som helst skulle vært levert til trykkeriet snart

Enda godt jeg er over 25

Tusen takk! Nansen hilser også og takker, for nå kommer det pakke i posten ganske snart

Der jeg har sett, har de enten ikke hatt dem, eller de har vært utsolgt. Men de kong-ballene ser jo perfekte ut. Men er de noe særlig holdbare, da? EDIT: og hvor får man dem for en fornuftig pris (canis er feks utsolgt)?

Nansen ønsker seg veldig en pipeball, har han fortalt, og siden han har vært flink i det siste og attpåtil blir 2 år om noen få uker, så må han jo få det slik han vil? Den perfekte pipeballen har ikke så altfor høy lyd. Leker med for mye pip i blir han helt satt ut av, og vil ikke ta i. Kong wubba har tydeligvis passelig med pipelyd (men har andre åpenbare mangler, som feks å ikke være en ball) Den perfekte pipeballen har konsistens som en tennisball, men er solid som en kong! Dvs, han eeeelsker tennisballer, men klipper de i stykker på 1-2-3, mens kongen blir for vanskelig å henge i, ettersom han har et helt latterlig bitt. Den perfekte pipeballen har et tau festet i seg. Det er derfor det er viktig at han henger godt i den, for vi skal gjøre den morsomme krangleleken også! Sprettsakleke + tau = hittil den beste leken han vet; da kan leken gås tur med og man kan sloss med den og prøve å fange den når man selv slenger den i lufta og sånn (men han blir helt tussete av ting som piper (sånn passelig, sånn som kong wubba) så jeg regner med at Sprettsakleke + tau + pipert = paradis). Den perfekte pipeballen er ikke sånn altfor dyr, altså Såååå glad blir Nansen av leke med tau i - hjelp meg å gjøre ham enda mer glad? Pliiiiz lzm?

Min krypte hannhund fikk beholde ballene sine i buken livet ut - og fikk aldri kreft Ingen som anbefalte kastrering heller, men vi fikk vite at kreftfaren var litt større enn for andre hanner; derfor sjekka vi ballene anna hvert år ved vaksinasjon.

Jeg er på en måte enig med dere begge to. Jeg er så "heldig" å ha en hund som er veldig treig å dra opp, og like treig å roe ned, og som ikke er flink til å takle mye stress, og det har jeg lært mye av. Mye av dette er pga en del av rasens egenskaper, som jeg vil tro er noe lignende på whippeten (?). Nansens egenskaper gjør at jeg har måttet jobbe mye med motivasjon/konsentrasjon/stressnivå for å få ham til å fungere i treningssituasjoner, og forskjellene på hans oppførsel mtp ulike nivåer av stress/motivasjon/konsentrasjon er utrolig tydelige; i tillegg er han i et gitt modus temmelig lenge fordi han ikke er i stand til å endre modus raskt på egenhånd. Og jeg påstår at de tre henger nøye sammen. Jeg vil si det slik: for å trene en hund, trenger du å motivere den tilstrekkelig til at stressnivået øker til et nivå hvor konsentrasjonen blir god. Feks, skjønner han at han ikke får anna enn godbiter når vi trener så mister han motivasjon og stressnivået synker - og han faller lettere ut, naturligvis - selv om han kan godt det vi jobber med og egentlig gjerne vil ha pølsebiter. Blanding av godbiter og lek i blant, og korte økter der jeg krever at han kobler av i mellom, gir et jevnt stressnivå hvor han er passelig motivert og fullt konsentrert hele tiden. Bare lek og herjing gir for høyt stress, og selv om stresset egentlig gjør ham veldig motivert for å jobbe så klarer han ikke å samle seg om oppgaven - fordi han er altfor motivert for belønningen, så har konsentrasjon, stress og motivasjon ikke samme retning, og det høye stresset gjør at han ikke klarer å konsentrere seg om det han skal. Da faller han plutselig ut, fordi han tar inn alt som skjer rundt seg - og han begynner å fjolle noe helt sinnsvakt, kobler fullstendig ut eller rett og slett koker over; og det har ingenting med å ikke være miljøsterk å gjøre. Har han "rett" stressnivå, vil ikke sånne ting påvirke ham i særlig grad; så min utfordring er alltid å finne rett motivasjon som gir et passe stressnivå i ulike situasjoner. I jaktmodus fungerer han forøvrig ypperlig (dessverre), han håndterer det høye stresset fordi han veit hva han skal, og stresset, motivasjonen og konsentrasjonen har samme "retning". Dette er jeg enig i. God motivasjon vil gi hunden et positivt stressnivå, hvor den er ivrig etter å få belønningen, men samtidig klarer å konsentrere seg om oppgaven. For å få bedre konsentrasjon må man finne den belønningen som motiverer hunden, og etterhvert som den klarer å fullføre oppgavene som kreves for belønningen, øker man vanskelighetsgraden på oppgaven, antall oppgaver eller tilfører forstyrrelser. Det er bare det at noen hunder har så innmari tungt for slikt

Nansen har fantastisk konsentrasjon, og ikke noe motivasjon (med mindre vi snakker om drap av diverse vilt). Hadde jeg latt ham, kunne han sikkert fulgt ferskspor i kilometer på kilometer, eller stått under et tre og venta på at et ekorn skulle falle ned - i time etter time... Når jeg først klarer å motivere ham, har han en veldig fin kosentrasjon helt til han blir sliten - da svikter motivasjonen, og konsentrasjonen går over på noe lettere. Som å sette seg ned og se på noen andre.

Lapsk Vallhund Det skal jeg ha om jeg skal ha spisshund igjen Velkommen til deg, og den søte frøkna

Første gangen jeg gikk sånn tur aleine (eller, uten lure folk, bare meg og en anna n00b ) gikk vi alt for langt. Første dagsmarsjen tok oss ni timer og resten av turen var vi så slitne at det var nesten umulig å få gjort bommelom i det fri Beina bare svikta I det hele tatt en forferdelig slitsom tur! Mitt tips er enkelt og greit at dere planlegger en tur med korte dagsmarsjer (de tidsanvisningene på DNT-kart er for folk som er ganske vant med å gå i fjellet, altså...vi gikk ca halvparten så fort som de anvisningene første par turene ), omtrent like langt som en vanlig langtur som dere går hver dag ellers. Det er tungt å gå med masse oppakning, og ting tar tid. Er turen på 4 + dager, er det lurt å legge inn en hviledag hvor dere ikke planlegger å gå i det hele tatt. Har dere lyst til å gå likevel, så er det jo bare å gå, eller kanskje ta en dagstur, opp på en topp eller en annen avstikker. Eller kanskje dere trenger en ekstra dag for å klare å dekke distansen fordi dere feilberegna litt. Jeg trooor jeg heller vil anbefale Sylan enn Trollheimen, rett og slett fordi distansene i Trollheimen kan være litt lange når det er første tur, og det er større muligheter for å øke/minske lengden på dagsmarsjene i Sylan. Schulzhytta, eller Græslihytta, kan være fine steder å begynne turen. Græslihytta er veldig fin; egen nødbu hvor man kan bo med hund, 2 sengeplasser og eget tekjøkken! Sist vi var på tur i Sylan var i fjor vinter, prøvde å gå i fjellet med racingski og sekk, ga fullstendig opp og bodde på Græslihytta og spiste snurring hele helga (Ingen skam å snu, og sånn). Fiiiine turen Tips 2: ikke bare tren opp Fasit til å gå med kløv. Begynn å gå med sekk når, du også. Tyngre og tyngre, framover mot turen God tur!

Vi brukte DAP fra tid til annen da Nansen var valp; når vi var borte på besøk over flere dager, og da vi flytta. Han var i utgangspunktet en glad og trygg valp hjemme, og vi opplevde at DAP ga ham en mykere overgang til nytt sted (men først etter at dap-en hadde sitti i kontakta i minst 24 timer). Hadde vi ikke dap, kunne han finne på å tisse inne, dessuten sov han urolig og pep endel - alt resultat av usikkerhet/stress rundt ny situasjon. Det er ikke en mirakelkur, men hjalp oss å ta brodden av det nye, skumle med å bo et annet sted enn det han var vant med EDIT: DAP-en hjalp best hvis den var kobla i et rom som var rimelig lite (maks 20-30 kvm), og dørene ble holdt lukket. Hvis dørene sto på vidt gap virket det som effekten var ca lik null.