Pim

En normalt stødig valp takler helt fint at eiern er litt stressa, og de aller fleste ting går helt bra med normale hunder Bare gled deg - du kommer til å bli helt overrumplet over hvor enkel og deilig en godt sammenskrudd valp er - det ble i alle fall jeg

Vi har MANGE juletradisjoner Men, den aller viktigste, som må gjennomføres uansett om vi feirer jul hjemme hos min familie eller hos mannens (og etterhvert når vi skal feire hjemme hos oss selv) er at hundene får den første gaven! Tidligere, da jeg var liten, var det rester fra julemiddagen som ble pakket inn i matpapir; nå som jeg og søstra mi har fått egne hunder går vi for hakket tryggere alternativer kjøpt på dyrebutikken Etter tur og orden blir hundene send til juletreet for å søke opp presangene sine, før de blir sluppet ut for å tygge. Så ligger de og koser seg mens vi pakker opp gaver Dvs, vi får se hvordan vi må fordele det denne jula, siden frk Strull har litt tendenser til å bli bøs dersom noen ser på godbitene hennes, så hun må kanskje få bli inne og knaske... Resultatet er uansett at vi har hunder som eeelsker juletreet, og selv om de sover på rommene våre til vanlig må de visst sove under juletreet natt til juleaften - og Nansen prøver innbitt å holde seg våken på juleformiddagen, i tilfelle det blir gavesøk snart! Han sovner jo likevel, i litt snodige posisjoner... (han lå egentlig i klar-til-å-sprette-opp-posisjon og glana på juletreet, men så blir man så trøtt... )

Da ble tennene mine operert ut Aner ikke forskjellen, har aldri trukket tenner, men det var jo åpning og sying og hele pakka

Ååååh. Bare litt dumt at jeg aldri har mistet (voksen-)tenner og har to hakk for store tenner i ett hakk for liten kjeft Hadde regulering i to år, og etter noen måneder med visdomstannvoksing ser tanngarden litt ut som en steinrøys igjen

Gå til tannlegen, du Sånn kjentes det ut når mine visdomstenner var ute på tur, og selv om jeg ikke hadde vondt den dagen jeg var hos tannlegen, var det tydelig for henne at visdomstennene mine vokste feil - de vokste faktisk 90 grader feil vei og rett inn de andre tennene. Å trekke visdomstenner er vanvittig dyrt, men når det er nødvendig å trekke så betaler du bare egenandel, og det er vel 15-20 prosent? Tror jeg betalte rundt et par tusen for å trekke to visdomstenner, og av det fikk jeg tilbake 75 % fra studentsamskipnaden.

Gratulerer! Han så sånn passe deilig ut

Sant - men man kjøper ikke retinaskjerm når man egentlig ikke trenger det og i alle fall ikke har råd til det

Jeg har erfaring med å kjøpe mac på finn Finansiering er generelt fryktelig dyrt, så det beste er nok å unngå det Stort sett er det langt lurere å spare i stedet for å basere seg på lånefinansiering (med mindre du vet at det du skal finansiere er så lønnsomt at du vil tjene på det, åff kårs). Men jeg fikk kjøpt en 1 år gammel MacBook Pro til mindre enn halv pris; og nå bør det være mulig å få ikke-Retina til veldig bra pris! Mer enn nok for de aller fleste. Alstå, 13" fullspekka Macbook fra 2011 er bra nok for meg inntil jeg går ut fra Industridesignlinja våren 2013, og da kjører jeg rimelig heavy programmer som de fleste slipper å bruke maskinkraft på Og så har jeg råd til å kjøpe meg ny eplekjærleik når jeg får jobb (håper vi) til sommeren

Tror det er himla vanskelig for en oppdretter å si "Javisst, skal du få valp" eller "Du får nok sannsynligvis valp" utifra mailer; litt fordi det er vanskelig å vite hvor oppriktig folk er på mail, og at det rett og slett kan være vanskelig å huske hvem akkurat du er ut av potensielt veldig mange mailer... Jeg har litt sånn telefonskrekk sjøl, men det er bare å hoppe i det. Vil man ha valp av et potensielt ettertraktet kull, tenker jeg at man må gjøre så mye man kan for å etablere en god kontakt med oppdretter; sånn at man blir både lagt merke til og ansett som en engasjert valpekjøper. Jeg både mailet, ringte (hadde greit med angst mens jeg ventet på at hun skulle ta telefonen, men bare man kommer igang med skravlinga så går det jo greit), og insisterte på å besøke oppdretter før valpene kom (pga div omstendigheter rakk jeg ikke å besøke oppdretter før valpene var 6 dager gamle, men da hadde vi allerede etablert god kontakt og planlagt når jeg skulle komme, som uansett var før valpene kunne tafses på) - og hun ringte dagen etter valpene ble født og gratulerte meg med at valpen min var født Hun hadde mange på liste, særlig på tisper, og jeg tror rett og slett det at jeg ringte og ville besøke før jeg kunne hilse på valpene, og at hun hadde fått bekreftet fra både meg og andre oppdrettere at jeg hadde reist rundt for å hilse på hunder av samme linjer og dermed hadde gjort et overveid og informert valg, gjorde utslaget. Jeg var den siste i køen som fikk tispevalp, men jeg fikk likevel den beste valpen Det er ni timers reisetid herfra til oppdretter, men den dagen vi hentet frøkna var tredje besøket hos oppdretter, og det gjorde nok henne ganske trygg på at vi virkelig ønsket valpen, og ikke bare ville forsvinne med valpisen ut i norsketåka

Det er ganske vanlige unghundfakter for disse guttekrapylene, ja Han har plutselig fått en ufattelig mengde hormoner (tror jeg leste at en ung hannhund har 7 ganger så mye testosteron som en voksen hannhund, og det uten å være vant til hormoner a gitt...) Husk at det ikke er hans "skyld", han blir rett og slett rabiat av at det skjer så mye inni ham, men det er fortsatt viktig å gjøre det umulig for ham å herje med deg slik at han etablerer seg en vane med å være pøbel (for det er jo litt moro, også... ) Utifra det du beskriver, reagerer han ganske normalt på det du gjør også: bli sint og voldsom = han fyrer enda mer opp, være snill og pusete = han får kick på at han får bedre kontroll på deg, gjøre det umulig å more seg med å være dust (feks binde fast i lyktestolpe = det gøye (herjing) blir ukult/umulig og han gir opp. Løsning: gjøre det umulig å herje med deg selv når du ikke har en lyktestolpe i nærheten Du har en ganske stor hund, så det kan være litt tungt, men det gjelder bare å finne en metode som fungerer for deg når han begynner med utaktene: - stå på båndet, slik at det blir så stramt at han ikke får hoppet opp/glefset etter hender o.l. Fungerer dårlig hvis han går etter buksebein - hold fast i halsbåndet, så du kontrollerer hodet hans. Fungerer dårlig hvis han klarer å vri seg i halsbåndet sånn at han får nafset i hendene dine. - hold fast i nakkeskinnet, fungerer som halsbåndet men vanskeligere å vri seg unna. Kan være tyngre, og det er viktig å tenke på at du ikke skal straffe ham - bare gjøre det umulig for ham å ha det festlig med å plage deg. Og sist men ikke minst: sørg for at han får nok fysisk aktivitet, og gjerne tren litt morsomme øvelser med ham, det gjør unghundstida mye hyggeligere og ettersom du får erfaring med hva som trigger at han blir rabiat, kan du avlede ham før han rekker å begynne å pøble, feks med å trene noen små, enkle øvelser e.l. Lykke til, sånne pøbler blir flotte voksne herremenner

Åh, nå er jeg vanskelig - men sånt blir det ingen hyggelig tur av for oss Vi har prøvd sånn sele med kobbelfeste foran, og det blir som å gå i halsbånd: ok for lufteturer, men ikke noe særlig for lengre turer. Det er virkelig stor forskjell på trivsel på turen om han får lov til å gå framme og være trekkhund, og han er også langt mer dirigerbar og lydhør da. Så. Fysisk butikk som selger MR-kobbel sine seler, evt noen som har stor samojedhannestr MR-sele jeg kan prøve, anyone?

Goldens er 50-60 cm høye og bør ikke bli stort tyngre enn 30 kg...selv har jeg en som blir ca 50 cm høy og 20 kg tung men, det er en jaktgolden, same same but very muchdifferent Men hva med feks flat coated retriever? Mange som liker settere liker flaten også; livlige og energiske hunder, lettere og kvikkere enn andre retrieverraser - men ikke like store krav til å løpe i skævven, og den holder seg gjerne nærmere eieren på tur enn setterne det finnes noen som avler på stooooore flater, men vanligvis er de godt innenfor de grensene du satte opp

Jepp - tror lapphunden vil passe bedre lettere å ha løs og enklere å trene med, og derfor sikkert mye morsommere å trene bl.a. agility med ellers ca samme hunden både utseendemessig og gemtttmessig, lapphunden er bare litt mindre (det er vel bra?) og flere farger. Noen samojeder har knapt jaktinstinkt og er lettrente, men det er liksom ikke helt normalen og man vet lite om disse tingene før valpen har blitt ganske stor. Ta en kikk på lapphunden, dere

Hunden skal ikke dra i sela, men gjør det likevel han er en sterk og tung trekkhund i god form med sterke instinkter, og selv om han trekker mer i nome-/kombisele trekker han godt nok til at jeg bare løfter beina i oppoverbakke på dilletur. Jeg har brukt mye nomesele på tusleturer, men det er for vanskelig å manøvrere/ta kontroll i plutselige situasjoner som kan oppstå hvor det er folksomt/traffikert, derfor vil jeg ha en sele med innfesting nærmere hodet; nå bruker vi iblant vanlig brystsele, men han høres ut som om han knapt får luft Har prøvd Rogz og Buster, men det samme skjedde med begge: måtte stille inn selene flere ganger per tur fordi han dro for hardt. Han trekker ganske effektivt Han har også røket en stor feit klips...

Nå skal jeg banne i kirka Hva med ei samojedtispe? De har samme type pels som malamuten, men tørrere, mer ullete og generelt mer...og etter min erfaring er det flere allergikere som tåler samojed godt enn malamut og andre polare raser - men det må selvfølgelig testes. Omgjengelige og menneskekjære er de i alle fall, og tispene blir ikke så store og sterke at det er et problem for de fleste. Dette er jo ikke akkurat en skjødehund, det er en sterk trekkhund liksom; men samojeder av utstillingslinjer er etter min erfaring ofte fornøyde så lenge de har mennesker å bli kost på av og bli lekt med, muligheten til å være mye ute, få være med på det familien gjør og normalt med daglige turer (lurt å la dem trekke i sele, da...). Også er de superblide, rimelig enkle å oppdra og glad i barn. Bare styr unna hvis dere vil ha en hund som går pent i bånd. De har vondt for å glemme at de er trekkhunder

De har standardmål, men syr/syr om på bestilling, slik jeg har forstått det? Skulle gjerne sett litt på hvordan den ligger på N, sånn at jeg blir litt sikrere på hvilken str han skal ha, og hvilke tilpasninger syns det er vanskelig å bli trygg på målinger, siden alt endrer seg når han legger seg i selen...kjipern å brenne av penger og bruke tid på noe som blir dust, og nå har jeg brukt altfor mye penger på seler som ikke fungerer

Ajaj, de hadde ikke Ikke TAM heller.

Takk! Skal sjekke det opp

S宮 sykkelsele fra MR-kobbel skulle jeg gjerne prvd p堨r. Interessant Anatomi. Nordisk stil-sela til MR-kobbel ogs宠Noen som vet hvor jeg kan f堫jpt? Gjerne strekningen Trheim-Lillehammer eller Trheim-Ume堻)

Airedale terrier American Eskimo Dog Amerikansk vannspaniel Appenzeller Sennenhund Australian Stumpy tail cattledogBarbet Bayersk viltsporhund Bergamasco Billy Ca de bestiar/Mallorcansk gjeterhund Cao da Serra da Estrela, kort-/langhår Cheseapeake Bay Retriever Cesky terrier Dandy dinmont terrier Dogo Argentino Dunker Entlebucher Sennenhund Field spaniel Fila Brasileiro Finsk spets Finsk støver Grosser schweizer Sennenhund Haldenstøver Hannoveransk viltsporhund Hokkaido Hygenhund Irish glen of imaal terrier Irsk terrier Irsk vannspaniel Islandsk Fårehund Kai (finnes en i Norge) Karelsk bjørnehund Katalansk gjeterhund Kaukasisk ovtcharka Keeshond Kerry blue terrier Kishu Komondor Kroatisk hyrdehund Laekenois Lakeland terrier Maremma Norrbotton spets Peruviansk nakenhund Picard Podengo portugues Polsk Mynde Porcelaine Portugisisk gjeterhund Pumi Puli Riesenschnauzer salt pepper Russkaja Gontjaja Russisk-Europeisk Laika Russisk toy terrier Sealyham terrier Shikoku (finnes en i Norge) Skye terrier Skotsk terrier Smoushond Sort russisk terrier Spansk Galgo/Galgo Espanol Spansk vannhund Sydrussisk ovtcharka Tibetansk mastiff Tsjekkoslovakisk ulvehund Tosa Inu Tysk jakt terrier Tysk spitz Vestgötaspets Vestsibirsk Laika Volpino Italiano Wetterhound Østerisk pincher Østsibirsk Laika

Samma som Krutsi her, jeg trenger litt hjelp for å få føyd til i lista men cao da serra da estrela (eller heter det serra da estrelahund på norsk?) er ikke her, hverken kort- eller langhår. Tror kanskje ingen rene pyreneere heller? Heller ikke billy, men har jeg rett i at det finnes en porcelaine?

Syns det er vanskelig å svare på...alle gaver ble vi fryktelig glade for, og ikke minst alle de hyggelige, personlige hilsningene og kortene! Var i det hele tatt rimelig overveldende bare det at folk var der og feiret oss, og attpåtil ville gi oss ting =P Og det er aldri feil med ting man ønsker seg hmm, nå er jeg vanskelig =P men ok, det er jo litt ekstra stas med spesielle gaver som kunst/kunsthåndverk og unike ting som er produsert i småskala; og selvfølgelig hjemmelagde ting, det var superstas! Selv votter av pyreneerpels fra søstra mi sin bikkje var jo noe eget Også personlige gaver var ekstra hyggelig; vi fikk bla litt hundeleker/-utstyr og turutstyr, noen designklassikere (jeg er designer) og ikke minst et hoppeslott =D (vi er barnslige). Hvis det finnes en ønskeliste, men man ikke har lyst til å kjøpe noe direkte derfra, kan det være minst like lurt å gi noe som er "ned den samma gata". Evt billetter til noe gøy!? =D

Jeg har, som Puttiva, samojed. Valgte samojeden fordi det er en utadvent og kompakt polarhund, som kan kløve og trekke rimelig tungt til tross for at de ikke nødvendigvis er så store, og som jevnt over er mer glad i mennesker og hunder enn de andre to rasene - som etter min erfaring ofte er mer reserverte. Samojeden er en tvers igjennom blid hund, men for noen blir den nok muligens litt overlykkelig; den har liksom ikke den samme "stoltheten" som huskyen og malamuten (med mindre du tar den med ut i skauen eller på fjellet, da kommer polarhundstolheten til sin fulle rett! ). Hvor mye eller lite en samojed krever av aktivitet, kommer som på alle raser an på linjer (feks Fannhvít som er bruker her inne avler på (helt fantastiske ) samojeder med gode trekkegenskaper, de krever nødvendigvis noe mer enn showlinjer hvor avlen fokuserer mer på utseendet og mindre på bruksegenskaper), og på hvor mye aktivitet de er vant til - som Puttiva sier. Men de er nok jevnt over fornøyd med mindre enn både sibirsk husky og alaskan malamute. Noe du kan tenke over, er hvordan du har lyst til å bruke hunden din. For eksempel, samojeden fungerer godt på korte, raske distanser (spurtdistanser) pga vanvittig eksplosiv styrke, og på lange, rolige turer med tung bør. Vår samojed er mer enn sterk nok for oss, han trekker fullstappa pulk eller meg/samboeren min på ski over flere mil uten problemer, og det er kløvens størrelse som begrenser hvor mye vi kan putte oppi den, ikke vekta. Men for vårt bruk er han for treig når vi løper eller trener på ski. Vi burde nok ha valgt husky, sånn sett - men så er det også det at vi setter veldig pris på hvor vanvittig blid og happµ han er

Jeg har ikke spist sukker (faktisk ingenting søtt) på, eeeeh, i alle fall 12 år. Eller, de siste 4-ish årene har jeg kunnet spise litt bær, men det begrenser seg (typ 4-5 jordbær per uke er maks). Også matvarer med høyt innhold raske karber (melkeprodukter, frukt, poteter, kokte gulrøtter, fint mel, hvit ris, pasta, etc) skal jeg holde meg unna i stor grad. Jeg har sprukket to ganger - en gang uka etter jeg fikk dietten (mmm sjokkismuffins!), andre gangen var 18-års dagen min, og jeg ville ha sjokolade og spiste to konfektbiter. Trodde da at jeg tok et veloverveid valg, men jeg var jo bare full, og dagen etter var særs smertefull Men det verste med de utskeielsene er ikke hvor vondt jeg har det i dagene etterpå, men at det er vanskeligere å ikke få lyst på det jeg spiste igjen, minnet om smaken ligger liksom mer opp i dagen. Uansett, jeg klarer meg med å variere kostholdet, og finner mentale erstattere for søtsaker. Feks, har jeg lyst på sjokkis eller andre "tunge" søtsaker, spiser jeg gjerne ulike typer nøtter, salte kjeks (uten sukker, vanskelig å finne) eller noe skikkelig digg kjøtt (mye spekepølse!) - som gir litt av den samme følelsen, hehe. Får jeg lyst på "friske" søtsaker, som smågodt, brus og frukt, spiser jeg ofte grønnsaker; spesielt paprika, men også gulrøtter og alt anna godt jeg har for hånden, eventuelt noen ikke så søte bær når jeg virkelig skal feire noe. Dessuten spiser jeg jevnt, for søtsuget kommer spesielt når man har litt lavt blodsukker. Ved å småspise hele dagen, får jeg aldri det enorme behovet for noe søtt. Noe annet viktig er at jeg aldri tenker "åååh jeg har lyst på sjokolade!", for da får jeg jo i alle fall lyst på sjokolade, i stedet prøver jeg å tenke på erstatterne mine, feks at jeg har syyykt lyst på nøtter, feks. Ofte blir det jo til tanker a'la "åååh jeg har syyyykt lyst på sjokk...eeeh NØTTER!", men det fungerer greit likevel Det vanskeligste er drikke, syns jeg, men her også prøver jeg å variere: farris, te, urtete (type helle kokende vann over mynte), og tørre viner (spør om tørre viner med lavt sukkerinnhold på polet); også smaksetter jeg vannet med sitron, agurk, m.m. Vann er godt, men kan man ikke drikke melk/juice/saft/brus, så blir faktisk vann litt kjedelig til slutt. Ellers har ofte helsekostbutikker ulike typer sjokkis med invertsukker, hvis du kan spise det (og det kan du vel sikkert så lenge du ikke har hyperreaktiv insulinproduksjon, hvilket det suger å ha ) Men vær obs på at man ofte får lyst på noe søtt når man har spist/drukket noe med søtningsmidler; når du smaker noe søtt på tungen vil kroppen forberede seg på å få en topp i blodsukkeret - altså utløses insulin. Når det likevel ikke kommer noe sukker, har insulinet likevel nedjustert blodsukkeret i påvente på sukkeladen, og du blir fysen. Hjelper ofte å spise noe ved siden av, feks ta en pepsi max til maten er bedre enn å bare drikke pepsi max uten mat til, for da vil maten bidra til å få blodsukkeret opp på normalnivå igjen og du vil i teorien ikke bli fysen etterpå.

Jeg skal kanskje være med å trene lydighet på torsdag hvis det er litt utpå kvelden, for jeg har intervju fram til kl 6, kanskje 7.