Pim

Kjempelurt å veksle på sele og halsbånd! Det gjorde vi også på samojeden vår, og trente på å gå pent i bittesmå bolker - nå får vi skryt av andre samojedeiere vi treffer på tur fordi han går så pent i bånd, selv om han fint kunne vært litt flinkere i blant Jeg vil i alle fall på generelt grunnlag ikke anbefale en sånn vanlig regulerbar "step-in harness" eller h-sele. Allerede som valp trakk vår såpass godt, selv om vi forsøkte å begrense ham, at vi måtte stramme inn sela for hver bittelille tur fordi han "trakk den ut" (dro så hardt at reguleringa ble helt feil). Når reguleringa på en slik sele er feil, ligger den også helt galt - og blant annet gnager under armene og glir opp i strupen sånn at den hvese-puster. Vi kjøpte to seler, en step in og en h-sele av ulike (velrennomerte) merker, men måtte gjerne stramme inn flere ganger i løpet av turene og valpen syns det var såpass ubehagelig at han til slutt begynte å kvie seg for å ta på sele. Kjøpte brystsele da han var 4-5 mnd (og ikke vokste så fort), den fungerte mye bedre men det var for seint: han er og blir en selenekter som syns det er kjempedust å ta på seg sele. Går for puppiasele (eller sannsynligvis en billig kopi ) til neste valp. Dette er forresten en step-in harness: og en regulerbar h-sele: Edit: glemte noe!

Tusen takk! Ja, vi satser på det, altså Takk og takk! Kalas var egentlig litt tilfeldig, men så passer det jo på en partysvenske? Takk og takk Takk! Haha, ja, det ryktes at jeg kan være hakket konfliktsky og redd for å ta på meg for mye, så jeg er flink til å ordne meg sikre løsninger med backup-planer og sikkerhetsnett Takk! Nå er det bare å glede seg, og håpe at Kalas slekter på foreldre både inni og utenpå Du trenger ikke å importere helt fra Canada altså, finnes oppdrettere i Europa (deriblant Sverige) som har slike hunder Ellers er jeg veldig enig!

Enig! Skikkelig feel good-bilde, hvis man kan si slikt om bilder

Hvis du er interessert i å lære mer om disse linjene, er det temmelig mange kanadiske importerter i Skandinavia som kommer fra Amerbertrail, eller også som kan spores tilbake til denne oppdretterens linjer (som tross alt er ganske stor og aktiv, ser det ut til). Alle hundene jeg har møtt som er derfra, er på størrelse med store tollere og har en enorm arbeidskapasitet. Kalas' oldemor på morssiden er Ambertrail Joy's Pool Position, en helt fantastisk tispe jeg fikk hilse på for et halvt års tid siden. 13 år gammel, still going strong og når jeg glemte å kose på henne et øyeblikk løp hun og hentet et teppe fra senga si og insisterte på drakamp Topbrass er en annen kanadisk oppdretter som det importeres fra

Takk! Kalas eller ikke, partysvenske håper vi i alle fall at hun skal være Vi har fortsatt tenkt å gifte oss - men hvem vet? Nå skal jeg jo være to mnd i Oslo, alt kan skje på den tida, sant? Takketakk! Helt fantastiske er de små, gyldne gledessprederne Jeg er ingen ekspert på jaktgoldenlinjer, selv om jeg har prøvd så godt jeg kan å sette meg inn i det; men alle jaktgoldnene (?) jeg har møtt som bare/overveiende har kanadiske linjer i seg, har vært ekstreme, på sett og vis. Bittesmå (tisper på 16-18 kg, hannhunder på maks 25 kg), ligner ganske mye på settere og andre fuglehunder, mørke, og med en helt vanvittig motor som gjør at de gjerne ikke passer veldig bra som vanlige familiehunder Meget mulig at det bare er fordi det kun er de ekstreme linjene fra Canada som importeres, siden vi har alle slags mer moderate linjer å velge fra her i Europa - eller så er golden retrieveren kanskje generelt mer "original" i Canada slik at for å oppfattes som en field trial golden så må hundene være mer ekstreme? Jeg vet ikke, jeg vet bare at kanadiske linjer her i skandinavia som regel er de mest ekstreme Moren til kullet, Filippa, har overveiende kanadiske linjer i seg men er likevel klart større (23-24 kg), ser mer ut som en "vanlig" golden og er ganske mye roligere enn de fleste kanadiske jaktgoldens jeg har møtt. Ja, ikke sant? Tusen takk Takk! Og ja, hun er nydelig, og har en personlighet som står til utseendet Edit: denne kom plutselig! Ja, de sier det - vi får se Tusen takk!

Takk! Ja, opprinnelig kan jo golden retrieveren ha alt fra helt lys til ganske mørk pels, sånn irsk setter-rød. Men i utstillingsringen er det definitivt de nærmest hvite som har vært mest populære, og de få som har farge er fortsatt svært lyse. Blant jaktlinjene er det mer variasjon i fargene, samtidig som det nok har vært de mellommørke som har vært mest populære i den grad det har blitt avlet på farge. Filippa er mørk, men ikke av de mørkeste - hun har mer eller mindre samme pelsfarge som en toller, mens faren er mellomgylden: Filippa: Danne: ...det var da himla store bilder, da... Tusen takk! Ja, noen ser akkurat ut som mørke utstillingsgolden, andre ser ut som blandinger mellom toller og irsk setter Det er tydeligvis stor variasjon, både når det gjelder farge og utseendet generelt, og intensitet/motor. Tror jeg vet hvem dere møtte (har møtt henne et par ganger før, hun er i så fall en dual purpose golden og er mer lik utstillingsgolden både innenpå og utenpå Min Kalas blir nok hakket mindre enn en vanlig golden, men ellers tror jeg hun får et veldig rasetypisk utseende

Gah hundesonen på telefon var jo helt håpløst! Takk og takk! Er ikke helt sikker på hva jeg gleder meg mest til, hehe (eller, jo, jeg vet det, men det er fryktelig politisk ukorrekt ) Takk! Takk og takk! Tusen takk! Tusen takk! Klart det blir kjempespennende, men jeg er samtidig så fornøyd med valg av rase, oppdretter og kombinasjon at jeg føler meg merkelig rolig Takk! Ja, det tror jeg! Tusen takk

Da er det klart, og om et par måneder flytter en goldenfrøken inn til oss! Indragårdens Kalas ble født 29. mai, og akkurat for tiden funderer vi på om hun skal hete Kalas til hverdags eller ikke - men vi kommer sikkert til å lure så lenge at hun bare blir hetende Kalas uansett, hehe Hun kommer ikke hjem til oss før hun er drøye 10 uker gammel, fordi vi hadde tenkt å gifte oss først. Det blir litt mye styr og folk i ukene før, samtidig som jeg og Ulf bor på hvert vårt sted og har hendene fulle av jobb og bryllupsforberedelser, så det er nok best for alle parter å vente et par uker ekstra. Mor er Indragårdens Filippa, en nysgjerrig og utrolig stødig tispe av hovedsakelig kanadiske linjer, men som likevel er temmelig rolig og avbalansert - og pen, syns jeg! Hun har ikke fått de store resultatene ennå, men har nær familie som har resultater å vise til; blant annet kullsøsken som er godkjente tjenestehunder hos politiet og som gjør det godt i spor og lydighet. Bl.a. har jeg møtt en kullbror; Farrax. En trivelig og behagelig hund, og eierens første hund, og han er godkjent tjenestehund, og konkurrerer i högreklass spår og i LP3 - og jeg tipper han får opprykket til elite i løpet av sesongen, akkurat som sin bror Fight Hannen heter Gleen Mhor's Dark (Danne). Har møtt flere av hans avkom og liker dem veldig godt; det er jaktgoldens av den mer heftige typen, og flere gjør det svært godt både innenfor bruks, lydighet og jakt - blant annet har jeg møtt en av dem, Vassruggens Åge Mjødvitner, som nettopp ble NSLCh, tre år gammel. Selv om det er mye krutt i linjene til Kalas, antar jeg at hun ikke vil bli av de aller "villeste" jaktgoldene, men vi tror at vi vil få enda en super familiehund i tillegg til en knakande god treningshund som jeg kan satse med i lydighet og spor. Vi har valgt slik fordi jeg ville ha en hund som ikke begrenset meg (uten at jeg satser på landslaget i lydighet, liksom), men som også tåler prøving og feiling, og fordi vi ønsket oss en hund som vil ha et fullgodt liv dersom jeg legger bort konkurransesatsningen. Dette blir tross alt min aller første konkurransehund, og Ulf og jeg er i etableringsfasen, så det er umulig for oss å si akkurat hvordan livet og hundeholdet vårt blir framover. Derfor velger vi en hund som ikke trenger mer enn det vi gir Nansen, men som kan klare mer, og som ellers er en rimelig enkel sjel. Gir det mersmak med konkurrering, kan jeg alltids få meg en heftigere hund senere; er det ikke tingen så vil nok Kalas trives utmerket som familiehund i vår svært aktive familie Vi skal også prøve oss litt på jakt, og jeg regner med hun vil måtte jobbe en del i sela sammen med Nansen. Håper hun blir en fin lederhund, for Nansen er en evinnelig dilter som bare gjør akkurat som de andre De som har vært så flinke at de har holdt ut og lest alt til nå, får belønning: Filippa med alle sine 7 valper, fire tisper og tre hanner, dagen etter valping! Valpene er nå snart to uker gamle, og om 4-5 uker skal jeg få møte dem, og ikke minst finne ut hvem av dem som er Kalas Selv om det etter sigende var stor rift om tispene, så er det ennå en hanne som ikke har hjem - da de som egentlig skulle ha ham trakk seg. Valpene selges bare til folk som ønsker å trene aktivt, men for de som ønsker seg en trivelig brukshund som kan trenes innenfor det meste, er det altså bare å ta kontakt med Indragårdens kennel

Shira er så snerten, samme for fælt hun mener hun blir behandlet Gratulerer, og lykke til med valper!

Prøv da vel! Jeg er interessert, hvis det teller?

Mitt inntrykk er at det er flest labradorer, deretter golden - men det finnes sikkert flere oppdrettere av tollere enn jaktlabrador og -golden Mitt inntrykk er også at du med hell kan velge hvilken som helst av disse rasene med utgangspunkt i det du ønsker. Jaktvariantene av labrador og golden kommer i alle ulike fasonger: pene, stygge, små, store, stressa, avbalanserte, etc, og jeg antar det er en del variasjon på tollere også selv om de er fryktelig like hele gjengen Har forresten hilst på flere goldiser som er på størrelse med en toller. Er du bekymret for stress/kjønnsdrift kan det være greit å velge tispe om du skal ha labrador/golden - en del unge hanner kan bli litt vel hormonelle noe som bl.a. fører til stress. Toller vet jeg forsvinnende lite om, men valgte den selv bort pga at jeg var usikker i forhold til mentalitet og ikke en gang orket å begynne å sette meg inn i det - jeg ville bare være så sikker som mulig på å få en trivelig og brukandes hund Ellers må du bare komme deg ut, egentlig! Det finnes såpass mange linjer av jaktlabrador og -golden at det er umulig å si kategorisk at du bør ha den eller den rasen, du må nok bare hilse på så mange som mulig og selv finne ut av hvilke hunder/raser/linjer du liker best. Og jeg vil absolutt anbefale å se utover landegrensene, det er mye bra i Sverige og Danmark så man må ikke reise så langt, og disse oppdretterne har gjerne massevis av valpekjøpere i Norge som man kan hilse på!

Bare ta det rolig med å "finne" gode lekeforsterkere. Valpen er så liten ennå (drøyt 8 uker, var det ikke?) at den sannsynligvis trenger å lære lek, og ikke minst lære at lek på menneskers premisser er gøy. Ta heller noen koselige, små økter med rolig lek av ulike typer i blant. Mange valper syns det er ekkelt med mennesker som leker "heftig", så det lønner seg å ta det forsiktig i starten. Dra f.eks. et kopphåndkle e.l. over gulvet i små rykk og napp, og la valpen vinne det hvis den angriper byttet. Trill en ball litt bortover bakken, og se om valpen vil løpe etter. Ordentlig lek tar det nok en mnd eller to å gjøre bra nok til å ha som forsterker, det viktigste nå er at valpen bygger selvtillit i leken og skjønner at det er gøy! Forresten, gratulerer med søt valp, og en spennende tid framover

Det er definitivt ikke nerver som er den største utfordringen for de fleste jaktgoldens. Ville heller vært bekymret for allergier og skjelettplager, men det ser ut til å bedres Slik jeg opplever jaktgoldens, er de mindre førervare/mer selvstendig enn en sammenlignbar labrador, men enkelte kan kanskje virke myke eller til og med nevrotiske fordi de ikke er like sanset. Du kan si de er litt mer som flat coated retriever i oppførselen, masse energi og glede. Men akkurat det avhenger veldig av linjer. Avlen av jaktgolden ser for meg ut til å være mer rettet mot selvstendig arbeid (selvstendig søk, markering, etc), mens labradorene ser ut til å være tilpasset tettere arbeid med fører (f.eks. dirigering) og ser gjerne ut til å være lettere å styre, noe som også kan innebære at de trenger mer førerstøtte. Når det er sagt, finnes det langt flere jaktlabradorer enn jaktgoldens i skandinavia, og derfor er det nok lettere å finne det du ønsker i en hund hos labbisene. Det er stor variasjon innenfor linjene; alt fra "normale" retrievere med litt mer behov for å holde ting i munnen til jaktmaskiner (men alle skal ha god avknapp og være behagelige familiehunder - dersom de får brukt seg). Ellers vil jeg tro at begge rasene vil passe utmerket til det du skisserer - det er bare å finne ut hvilke linjer du liker best og som passer best til ditt behov

Hvis jeg får ordnet det praktiske, som ikke er videre praktisk akkurat for øyeblikket, så...

Vi bruker hovedsakelig solidworks, fordi det er det de fleste designbedrifter nasjonalt og internasjonalt brukter. I tillegg lærer vi 3D studio max, men bruker det stort sett kun til rendring. I tillegg har vi Inventor, Rhino og Autodesk Alias & Maya; av de er det stort sett Alias som brukes til surface modelling. SW har jo sine begrensninger. Men som sagt, dette er bare verktøy. Det blir som å snakke om hva slags tusjer vi bruker, eller hvilke programmer vi jobber grafisk i. 20% av et gitt fag sitter vi og jobber med CAD; men mange fag er modellering helt unødvendig 1 av 4 fag dette semesteret har vært med jobbing i CAD, og bare svært lite (type brukt et par dager på det). Metode, estetikk og brukervennlighet er langt viktigere. CNC brukes forresten, men jeg tror jeg er den eneste på instituttet som veit hva det betyr Det er bare noe vi burker til prototyping, og er ikke sentralt. Vi jobber med utvikling av nye produkter og redesign, veldig lite klargjøring for produksjon o.l. Høres ut for meg som om du beveger deg mer mot maskin, mot prototypeverksted, teknisk tegning for produksjon, osv? Finnes en industriell design-linje på Gjøvik, feks, som er det samme som maskin er her på Gløs. Har jobbet samme sted som noen, og de drev hovedsakelig med CAD, klargjøring for produksjon, testing, o.l. Og, ja, det finnes sivingforkurs. Realfagene er litt smertefulle for de fleste Hvis du vil lese mer om linjen vår, og se på tidligere prosjekter er dette siden til linjeforeningen: http://industrielldesign.com/ Vi har også en organisasjon som hjelper bedrifter i prosjekter, som gir en pekepinn om hva vi driver med: http://designhjelpen.com/

Vet ikke helt "hva slags" industridesign/produktdesign du mener, det er mange tolkninger av betegnelsen, med en akse som går fra maskiningeniør til prettifier. Jeg studerer 5-årig integrert master i industridesign (sivilingeniør) vet NTNU. Tidligere teknisk tegning, kalles nå frisøringeniører Veldig typisk Bauhaus-stil på både instituttet, undervisningsmetode og underviste metoder, hvis det gir mening. Brukersentrert design, hvilket inkluderer stort fokus på antropometri såvel som kognitiv psykologi; og mye "learning by doing" - man blir slengt inn i prosjekter som er altfor store og altfor vanskelige og så lærer man masse på å nesten dø mens man fullfører dem. Estetikk er viktig, men skal være meningsbærende; og det viktigste er alltid brukbarhet/funksjon - men aller viktigst er metode, metode, metode CAD er en del av pakka, men "bare" et verktøy. Kan sikkert skrive en roman om studiet. Men blant industridesign-studiene i Norge, er mitt det eneste hvor man er "garantert" jobb (ingen uten jobb innen 6 mnd etter uteksaminering så lenge instituttet har eksistert, i alle fall). Kan forvente rimelig god lønn, og kan jobbe ca hvor som helst med hva som helst; mange som ikke ender opp som rene designere blir satt i ulike lederstillinger; særlig er vi populære som prosjektledere. Bl.a. Aker har begynt å ta inn veldig mange fra oss hvert år til div. mellomlederstillinger, etter å ha hatt et par på sommerjobb... Andre jeg kjenner jobber med tjenestedesign, hos Halogen, Making Waves, Bekk, K8, Eggs/Kadabra, Inventas, Schibsted, Laerdahl Medical, Sintef, Flytoget, i petroleumsbransjen - and the list goes on Uten at det betyr at vi er best, vi er gode på noen områder og andre er bedre på andre områder. Men vi er de eneste sivingene og det er nok strategisk lurt Flere som studerer litt her og der hos oss, men det er krav om forhåndskunnskaper så du må nok ha studiekompetanse er jeg redd. Bare spør på PM om du vil vite mer, jeg drar til Japan i morra så du får nok ikke svar på en stund, men

Djiiiiz, han så ut som en kul valp! Superbedårende, samtidig som han lyser faenskap og gryende tøffing

Nå har jeg aller mest erfaring med to hunder som er veldig vanskelig å kontrollere med belønninger. Og jeg har erfaring med et begrenset antall hunder, og har allerede skiftet mening én gang, men here goes. Begge hundene (estrela og samojed) jeg har særlig erfaring med, er/var selvstendige og lite belønnbare (nytt ord?) hunder som uten problemer tar det de vil, og gjør det de vil, samme hvor mange pølsebiter du dingler foran nesa deres. Estrelaen hadde jeg utelukkende et "kompisforhold" til. Som fjortis, med selvbilde i oppløsning, hadde jeg nok ikke mye valg heller Jeg var den han var mest knyttet til på den måten; vi hang masse sammen, vi gikk mye tur sammen, satt i hagen og så på verden sammen, koste oss sammen. Han hørte ikke på meg fordi han måtte, men fordi han var grei mot kompisen sin, om du skjønner. Ropte jeg ham inn, kom han, etterhvert, fordi han lurte på om vi skulle finne på noe. Ropte faren min ham inn, kom han ofte raskere, men var totalt uinteressert i faren min når han kom inn - han hadde vært lydig, mest selvfølgelige ting i verden, ferdig med det. Det fungerte, fordi han i bunn og grunn var trygg på seg selv (bare ikke andre hunder ), verden og var en hyrdehund som følte at familien var det viktigste i hele verden. Samojeden har jeg utviklet et tydelig lederskapsforhold til. Han er en litt usikker sjel som syns massemord er det viktigste i hele verden Vi er fortsatt kompiser, men...nei, vent, vi er ikke det. Vi kan kose sammen, leke, gå turer; alt jeg gjorde med estrelaen, og like hyggelig - men hele veien er jeg klar over at jeg er sjefen, og han er like klar over det. Jeg trenger ikke å gjøre noe ut av det, men jeg veit at jeg er det, og har tryggheten og roen på at jeg er det, og da blir det sånn. Ber jeg ham om noe, så skal han, og det vet begge to. Det eneste jeg gjør som er "sjefete" er at jeg av og til dominerer ham med kroppspråk, når han blokker/ikke hører etter så får han vite det gjennom holdningen og blikket mitt. Samtidig er det en hund som trenger at jeg er sjef; han trenger hjelp til å styre energien sin for at det ikke skal slå ut i stress, og han er en meget myk sjel som trenger en lederfigur å søke støtte hos når verden blir skummel. Å styre ham med godbiter i sånne sammenhenger henter fram stresset, og gjør derfor vondt værre. Å se ham sammen med noen som ikke klarer å være sjef, se det er ikke et hyggelig syn. Kun autoritære personer, eller andre som er i stand til å utvikle et lederskapsforhold til ham, får gå tur med'n Det er kanskje nå jeg skulle fortalt om da Nansen gikk MH og syntes skrammelet var såpass unødvendig at han løp og satte seg blant publikum; han gjemte seg ved siden av tulip med knappeøynene sine (ga fullstendig f i at samboeren min sto rett bortenfor!) og tenkte at nå var han trygg! Og hvem er den tydeligste lederskikkelsen av tulip og hr. Samboer, tror dere?

Tuuuusen takk alle sammen! Nå er undersøkelsen avsluttet, og dere ga et veldig entydig svar (og akkurat det svaret vi ønsket oss, hihi)

Jeg har vært der, sammen med hr. Tilkommende Mann, da vi var nyforelskede, søte og ikke fikk med oss stort annet enn at vi var nyforelskede og søte Men jeg skikkelig digger den byen! Vi funderer litt på om vi skal flytte dit etterhvert, bo i utkanten i et hus med stor hage (evt småbruk, hr. SnartMann kommer fra gård og sikler etter potitt og kønn utenfor kjøkkenvinduet) og ta hurtigtog inn til byen for å jobbe Husker vi var i et sånt heftig utestedområde, hvor det var muligheter for å treffe på Madde og sånn, men det var på en mandag og helt dødt, fullstendig bortkasta Ellers bare tusla vi rundt og spiste mat der vi ville og leide hender og fniste og sånn... Tror ikke jeg har mye fornuftig å komme med, altså, bare at jeg er misunnelig og var såpass i forelskelsesrus da jeg var der at jeg ikke husker noenting Jo, vi prøvde å stikke på noen museer, men vi hadde ikke sjekka åpningstider og sånn på forhånd, og de fleste var stengt!

Den "fjæra" er en elastisk tube som vannet flyter gjennom. Børstene har en knapp som aktiviserer vannet, slik at man ikke trenger å styre med å slå på krana. Så ja, man bruker børsten mens den henger på - men man kan også ta den av dersom man feks skal fylle et glass med vann e.l. Dette er et konseptutkast, men det er meningen at selve børsten er en liten skive m/"børstehår" som kan skrus av og byttes ut når den blir slitt, slik at minst mulig av produktet må kastes = mer miljøvennlig. Bare spør om det er flere uklarheter Men det er som sagt veldig raske konsepter, så her er det ikke vist løsninger på alt - det er bare et eksempel på ca hvordan det kunne sett ut

Børstene kan man ta av og på ved behov Tenk så deilig når du skal vaske feks langpanna, da? *bedrive reklame*

Bumper denne litt Vi skal levere i morgen ( ), så vi må avslutte undersøkelsen i 16-tiden. Trenger så mange svar som mulig før den tid

Stemmer, den fjæra er det vann i Det finns også en sånn vanlig spak for å la vannet renne lenge, men den er liten og nesten usynlig fordi økodesign-professor'n er så idealistisk at han hadde gått i vranglås om vi hadde gjort det lettere for brukere å sløse vann, hehe Takk!

Så bra! Er veldig veldig raske modeller, er liksom analysedelen som har vært viktig for faget. Men jeg liker idéen sjøl - bare syns de dinglende børstene ser litt...suspekte ut Kan være de litt for mange arbeidstimene i dag OGSÅ som får meg til å tenke sånn, selvfølgelig