SandyEyeCandy

Hunderase.no har vel henta det meste av infoen sin fra ymse amerikanske nettsteder og er ikke den beste kilden for pålitelig info, så du bør nok heller snakke med folk som faktisk har levd med rasen. Ei venninne av meg har fått seg samojed igjen nå etter mange år med bare shiba, og hun elsker rasen. Hennes hund trener agiligy for morro og hår også i spann. Men å gå fra shiba til samojed er noe helt annet enn å gå fra en drøm om en hvit Lassie som skal følge dere i tykt og tynt (som det virker som du ønsker deg, basert på hva du skriver) til en samojed. Noen av dem er ukompliserte happy go lucky-hunder, men du kan også få en hund du må jobbe veldig med. Med en collie får du nok veldig mye mer "gratis".

Som sagt, digg med shiba.

@Elisabeth00 - Det du beskriver er veldig kjent. Jeg levde feks på havregryn med h-melk gjennom hele ungdomsskolen. @Tuvane, jeg er også svært allergisk og har en rekke intoleranser, men jeg trur ikke det er situasjonen for majoriteten av overvektige og "kresne". Uansett, poenget mitt er bare at for å gjennomføre endring må en være villig til å gjøre nye ting. @ - Dritbra dag, heier veldig!

Jeg tenker også at det er en fin mulighet til å lære seg å like nye ting, jeg. Jeg tør påstå jeg lager god mat, men jeg har feks ei venninne som kan finne på å rynke på nesa over visse ingredienser jeg bruker, som feks paprika kutta i biter med skall. Det skallet altså, veldig vanskelig. Ødelegger hele matopplevelsen. Altså, hallo. Eller denne vanvittige uvanen med å salte alt som er. Jeg blir DRITSUR om noen salter maten min. Det binder forøvrig masse væske, og kan være ganske lurt å droppe.

Jeg tenker cavalier, med unntak av de to kåtskrubbene av noen hannhunder jeg har kjent. Ellers synes jeg at hverdagslydigheten på min rase er ekstremt lett å få til. De er jo bare så uhyre sjølgående, smarte og greie. Greit nok, de jakter, men det lever jeg gladelig med.

Det virker som du prøver å gjøre dette helt aleine, og det er ikke alltid så lett dersom du er veldig overvektig (aner ikke noe om hvor "tung" du er, altså) og aldri har fått noe oppfølging før. Støtter veldig forslaget om at du oppsøker en lege eller ernæringsspesialist eller tilogm en styrke-coach. Å få et system og en oppskrift å følge kan sikkert være en fin løsning for deg. Dette går ikke bare til deg, men er mer som en generell betraktning: Jeg har lagt merke til at veldig mange som sliter med vekta samtidig er skikkelig kresne. At de ikke liker smaken av det eller konsistensen på det, og spesielt ikke ting som metter og som samtidig er sunt. Hvis målsetninga er å gå ned i vekt, så tenker jeg at det ikke er så veldig relevant om feks brokkoli ikke akkurat er favorittmaten, når alternativet er fett og sukker (som selvsagt smaker mye bedre, hehe). Om en vil ned i vekt, så må en faktisk spise ting som er bra. Da kan en jo også spise mer, og motvirke sultfølelsen som oppstår, nettopp fordi en må ha et ganske kraftig kaloriunderskudd for å se noen forskjell, som @Elisabeth00 påpekte tidligere.

Men likevel vil hun at du skal begynne med tørrfôr? Helst Hills da, eller?

Skjønner. Jeg pleier ikke å si så mye jeg angrer på eller bli helt idiot i diskusjoner, det er mest når jeg ser irriterende skrivefeil og det har gått to dager at jeg reagerer på manglende muligheter til å rette det opp.

Lykke til, både Era og hannhunden er lekre!

Hæ? Er det bare jeg som ikke får redigere innlegg i mer enn et døgn?

Jeg synes det er greit med høst også mtp båndtvang. De kuleste shibavalpene slipper du ikke løs i båndtvangsperioden uansett hvor små de er...

Høsten! Ingen båndtvang, ikke kjempekaldt (for meg, pelsen på hunden holder), ikke er jeg særlig allergisk, sånn at jeg kan være mye ute, og så ser shibaer så nydelig ut i høstløvet.

Knokkelen ligger godt inni hofteskåla, men skåla i seg sjøl er litt grunn, har litt mye skygge innerst, kanskje? Tipper nok fritt likevel, B?

Jeg går kun i nabolaget om kvelden eller hvis jeg er så sjuk at jeg ikke orker å gå andre steder.

Jeg ser hvor dere har gått! Fine grånesedama.

Jeg tok det dykket sammen med gamle Norges Dykkerskole, og leide alt utstyr gjennom dem. Husker vi GIKK ut i vannet, noe som var himla skummelt pga hvordan vannet bare stiger over synsvinkelen inni maska, og jeg bruker ganske lang tid på å tømme drakta for luft og enda mer på bunnen for å finne nøytral oppdrift, så hele starten var ganske kaotisk og det var virkelig ikke-eksisterende sikt på bunnen innen jeg var klar til å svømme. Er nok derfor det dykket er så spesielt for meg, for når jeg omsider kom i gang, var det som hele det marinske livet der ute gikk sammen for å vise meg hvor fint det kunne være.

Jeg har/har hatt voldsom hai- og altundervannskrekk hele livet, så jeg tok dykkerlappen i 1997 som et forsøk på å få bukt med det. Litt problematisk når jeg knapt turte å se på instruksjonsvideoene, men. Har Padi Open Water, og har ingen ønsker om å ta noe mer. Har vært nede på snaue 30 m og gjort isdykk. Har dykka med svært ujevne mellomrom siden dengang, og bare i Norge og Thailand. Har intet ønske om å dykke med noen arter i det hele tatt. Har sett leopardhai, murener, flyndrer, hummer, anemoner og masse tropisk småfisk. Eneste grunnen til at jeg ikke slapp alt av bly og bare steig til overflata når de der haiene dukka opp, var fordi buddyen min tviholdt meg i hånda. På videoen fra dykket ser du han gjøre tegnet for hai, og deretter at jeg panisk forsøker å rømme, kravlende med beina i været mens han holder meg med makt. Takket være den opplevelsen veit jeg nå at jeg hadde overlevd et møte med en hai (med mindre den vil ete meg, selvsagt), jeg ville bare svømt og gjemt meg i stedet for at hjertet ville stoppa av skrekk, sånn jeg tidligere har vært sikker på at ville skje. Jeg har faktisk dykka mest med tørrdrakt! Min flotteste dykkeropplevelse var et jaktdykk i Drøbak, hvor vi fant både hummer, en kjempestor flyndre som lå rett under meg, og ikke minst anemoner så langt øyet kunne se, som jeg oppdaga idet jeg trakk pusten og bare steig opp langs en liten høyde. Solstrålende dansa over vekstene jeg jo aldri hadde sett før, og de bølga i perfekt takt med strømningene i vannet jeg sjøl bevega meg med. Helt episk.

PM har kommet! Bare 8 shibaer, og knertis er flytta til championklassen helt automagisk! Jeg har kjempelyst til å dra, men har ikke penger.

Jeg kom i prat med en hundeeier her i nabolaget som mente at når tispene våre hadde løpetid, så burde vi rett og slett holde dem inne så ikke de stakkars hannhundene skulle bli så frista. Det er jeg sterkt uenig i. Min hund (bare en får løpetid) er helt ubemerka av egen løpetid, og blir selvsagt ikke holdt inne fra den deilige hagen vår fordi nabolagets hannhund da kan lukte henne. Hun skvetter jo som en hannhund på tur uansett, så de vil jo få henne mer i fleisen da. Om en hund hadde brutt seg inn i hagen vår og mot alle odds hadde klart å hoppe på knertis (tipper hun hadde kjeppjaga han lenge før noe sånt hadde funnet sted, hun er særs selektiv på hvem hun liker, løpetid eller ei), hadde jeg krevd abortsprøyte dekka av hannhundeier. Hadde jeg derimot ikke hatt gjerde rundt hagen, ville jeg aldri hatt henne ute under løpetid. Men jeg mener fortsatt at utgiften i TS sitt tilfelle bør deles på begge.

Jeg har jo tross alt lagd meg to sånne snørekjørings- og trekkliner etter oppskrift fra @Meg og med innkjøpt fra Troll, så nå som jeg kan alt om hundekjøring føler jeg at kobberkrokene er best.

@MegaMarie og @HeleneFS - Ibiza er helt nydelig, dere bare MÅ dra dit! Gamlebyen er fantastisk, dere kan leie bil og kjøre rundt og se på sitronplantasjene (vanvittig vakkert med de grønne trærne og gule fruktene mot den knallrøde jorda), shoppe på hippiemarkedene (når jeg dør er det sånn min himmel ser ut) og drikke drinker på de kuleste loungene som finnes!

Haha, pow pow!

Jeg har aldri skjønt denne trangen til å overbevise andre om egen rases fortreffelighet innen en eller flere hundesporter, når det egentlig bare er egen hund eller den hunden som opprinnelig gjorde at du gikk for rasen, som funker. Den beste måten å vise hva en rase duger til, er å bruke den. Beviselige egenskaper gjennom resultater. Jo da, det finnes et par shibaer i Sverige som gjør det veldig vasst i lydighet, men jeg driver da ikke og selger inn rasen som en kjempegod kandidat fordet om disse bikkjene eksisterer og min eldste har klasse 1 og deler av klasse 2 inne? Samme tenker jeg med aussie i svært mange sammenhenger, for det er vel knapt noen annen rase hvor frasen "det er ikke hunden det står på, men meg" brukes oftere. Neivel, men om bikkja er så awesome, så burde du 1) ikke ha kjøpt deg en sånn hund om du bare gidder å tutle rundt på parkeringsplassen og terpe fvf eller gå tur, eller 2) gidde å svinge deg litt så bikkja får brukt seg eller 3) slutte å skryte av kapasiteten som ligger i hunden, men som du ikke gidder å ta i bruk, for det reflekterer bare negativt tilbake på deg som en lite investert hundeeier. Det er fint og flott at bikkja di er flink til det du ønsker å bruke den til, men om den og ei tante er de eneste i sitt slag på lp-banen eller i runderingsløypa, så er det neppe videre representativt for rasen som helhet, men desto større prestasjon av deg som fører.

Hun ser ganske sprekkferdig ut, så jeg håper de kommer snart og at alt går fint for seg!

Var derfor det var litt viktig for meg å presisere at jeg IKKE tenner på sau. Jeg synes det virker som flere tenker at gjeting er en oppgave som hunden kan lære å løse, og ikke som et bruksområde for en spesialisert type hund hvor instinkter settes i system. Helt grusomt å se hvor redde sauene blir av den klønete goldenen feks.