SandyEyeCandy

Gratulerer så masse, blei så glad da jeg så det på FB! Blir latterlig patriotisk når norskeide hunder gjør det bra i utlandet, og det der er jo helt rått! :banana:

Portugisisk vannhund! :)

Ikke helt samme problem, men en mulig løsning du kan vurdere: Da min eldste var valp, var vi veldig ofte sammen med kullbroren og eieren hans. Aiko og Mio hadde det SÅ gøy sammen, så gøy at de aldri kunne slappe av eller være rolige inne. Det var helt texas, så vi shapa rett og slett inn at de skulle være rolige sammen, ha litt avstand og ikke være så på hele tida. Normalt ville jeg aldri brukt en sånn teknikk der hvor jeg vil ha ro, men absolutt ingenting annet funka.

I går var vi hos veterinæren for å følge opp Aiko som er veldig treig og dårlig til beins om dagen. Fordi jeg ikke rakk å lufte Imouto før vi dro opp, så fikk hun bli med. Det angrer jeg ganske mye på nå, for å si det sånn. Mens vi satt på venteværelset blei hun nemlig angrepet av en annen hund, og bitt i både frambein og mage. Jeg er helt sjokkert, om du har en stor og tung hund som er klin gæren, så får du jaggu være litt ekstra god til å holde henne igjen, assa! Jeg fikk også et litt annet innblikk i hva samkjønnsaggresjon egentlig innebærer, for om du går forbi to små hunder som begge sitter rolig med ryggen til og ser på eieren sin, og hunden din kaster seg over dem bare fordi de er tisper (som jeg antar er årsaken, hun virka ikke generelt aggressiv, og var hyggelig når vi kom inn på kontoret fram til hun lukta at det var tisper som gikk forbi), da har du et litt større problem å hanskes med enn jeg med to tidvis sure særinger som mest er selektive på hvem de liker og ikke... Heldigvis er frøkna som tok støyten ei tøff jente, så vi gikk bare ut derfra og lekte litt med alt løvet og Aiko, så var det hele glemt. Sjøl om hun blei ganske streng og strunk i nakken da hun så den fæle hunden gå derfra etterpå. Inne på veterinærkontoret etterpå var alt helt greit. Lille nutta mi. Gikk heldigvis bra etter forholdene, men det ser ikke så pent ut... Når det gjelder Aiko, så er veterinær og jeg enige om gangen framover. Hun har vondt i høyre frambein (holder det ofte opp og hinker) og venstre bakbein (det har alltid vært dårlig, men nå vil hun helst ikke tråkke ned) fordi hun har vondt i ryggen/bekkenet, for det å isolere et sted hvor ting er vondt på beina, er ikke mulig. Og det visste jeg jo. Så i dag begynner Aiko med depotmedisinen trocoxil, og skal gå på det fast, gitt at det faktisk funker, selvsagt. Har dere hørt om dette, @Lola Pagola, @Klematis og @Taz? I tillegg skal vi ta blodprøve for å se hva som er status quo nå og ha noe å sammenligne med seinere, samt sjekke for borrelia ( ) og lavt stoffskifte. Jeg har jo alltid ledd av at Trym til @Stine og Aiko virker så like, så kanskje det ligger noe der også. Veldig sliten av alle disse undersøkelsene, men veldig flink og snill likevel:

Jeg har nå fått både bjelle og konvolutt øverst på siden, men ikke varseltrekant. Sikkert fordi jeg er så snill alltid.

Ingen av de symbolene du har lagt til vises her hos meg (sitter på Explorer på jobb, mulig det blir annerledes i annen nettleser, men jeg fikk opp et lite, rødt ett-tall når du siterte meg. Takk, dette var lekkert!

Jeg skjønner ingenting. Hvor trykker en for å finne notifications og sånt? Jeg trenger en how-to-hundesone, trur jeg.

Åh! Det er jo DERFOR jeg har "sett" så dehydrert ut!

Jeg er 180 og pleide å veie 57 kg fram til jeg var i midten av 20-åra!

Jeg trur det er en VELDIG dårlig idé å ta han av Metacamen når han endelig er der han skal. Du vil jo ha han på vedlikeholdsdose, og jeg ser for meg at det å ta en hund av og på medisiner er som å slutte og begynne igjen på p-piller: En gjør det i beste mening for å la kroppen "puste" litt, men det som egentlig skjer at du gir kroppen et vanvittig hormonsjokk hver gang du starter opp igjen. Langtidsvirkninger er jeg ikke opptatt av. Jeg vil heller ha Aiko i to år til på smertestillende og "miste" alderdommen hennes, enn at hun skal ha vondt nå og leve kortere fordi det bare ikke går mer.

Denne gangen har jeg i det minste tenkt å holde henne unna døde dyr å rulle seg i. Jeg har nemlig lært fra siste gang jeg tok tog til utstilling med henne, den gang uten mulighet for å dusjing etter udåden.

Je tek toget!

Ja, det er sant! (Jeg stiller ut sånn ca 2-3 ganger i året, så jeg er litt rusten i hukommelsen mellom hver gang, men jeg mener de gjorde dette i Drammen i år, ja).

Du har ikke et treningsstudio i tilknytning til studiestedet ditt, da? De pleier å koste en skitt og ingenting, og du kan jo ta en time med PT for å pusse på teknikken. Gruppetimer er gøy, men styrketrening former kroppen. I natt drømte jeg at jeg tok knebøy. Jeg hadde på meg knallgrønne knestøtter og brukte sånn rusten, gammeldags stang som var så hardt lasta med vektskiver at den bøyde seg på midten. Det blåste jevne skyer med talkum over meg også. Jeg pressa på og kunne SE åssen lårmusklene vokste. I tillegg hadde jeg på magiske hansker som gjorde at jeg satt godt på absolutt alle overflater, så uansett hva slags stenger jeg gikk forbi, så kunne jeg bare ta tak og heise meg opp i perfekte inverts. Jeg trur det er kroppen som prøver å fortelle meg at jeg må dra ræva tilbake på trening.

Det er akkurat likt som hjemme, bare at ringsekretæren holder opp kort med farge på i stedet for å gi ut sløyfebånd.

Nei, Älvsjö. Svenska Mässan.

Det er en av de hyggeligste innendørsutstillingene NKK har, synes jeg, i tillegg til at det jo vanker tittel, så det er ikke så rart at det er mange påmeldt.

Jeg er så allergisk mot alt som tradisjonelt brukes i råkost at for meg er det enkelt å droppe sukkeret også.

Haha, ikke sant? Bestemora deres heter forresten det, så det ligger i slekta.

Tusen takk, jeg er dødsforelska. Ja, sengeteppe er da ikke dynetrekk! Akkurat dette er en gave fra svigemor som har vært på tur til Tyrkia, så det er litt vanskelig å få tak i, men jeg synes de innimellom har fine på Indiska. Det er akkurat det de har, fine fjes! Tusen takk. Det var hyggelig sagt, men det er absolutt innen rekkevidde å ta tilsvarende bilder for alle, tør jeg påstå. Jentene har store personligheter, uten tvil. En av de tingene jeg misliker mest med Imouto, er at hun stort sett har et ganske dårlig språk overfor mange hunder når de leker eller hun hilser. Det kan være superidyllisk og masse flørt, tannfekting og rompedulting, inntil hun ikke vil mer, og da er det fresing, tenner og alt hun kan for å jage hunden bort, og det går på bare noen hundredeler av et sekund. Med de fleste hun kjenner (og valper) er hun heldigvis ikke sånn, da snur hun seg bare bort hodet eller venter til de er ferdige med å mase, og hun tenner ikke på alle plugga hver gang, men litt for ofte til at jeg synes det er greit. Vi har masse udramatiske hundemøter også, altså, men det er ikke noe hyggelig når det skjer, jeg blir både dritflau, skuffa og lei meg. Hun er jo så kul og fin, kan hun ikke bare være det hele tida, liksom? Jeg er ganske sikker på at dette skjer fordi hun er oppvokst med en ganske hardhendt storesøster som ikke respekterer hint, og det sier seg jo sjøl at denne atferden begrenser Imoutos interaksjon med andre hunder i stor grad. Hun får ikke stoppe og hilse på gata, og hun får sjelden/aldri leke med fremmede hunder. Så når det likevel skjer og det bare er kjempehyggelig, så blir jeg så stolt og glad! I går mens det høljeregna var nemlig knertis og jeg ute aleine, og da kom det en kjempehappy og skjønn dalmatinertispe på 2.5 år, og de lekte så fint sammen! Løp fort fort etter hverandre, sto på bakbeina og fekta, og i lekestilling mot hverandre og erta før de løp igjen. På et tidspunkt kom Imouto på at hun tross alt er ei voksen dame, så hun sto bare rolig og vendte hodet bort for å vise at hun ikke ville mer, men dalmatineren var ikke ferdig. Det trynet på knertis da den prikkete først sto i lekestilling, så la seg ned og krøyp bort mens hun klaska labbene lekent i bakken (akkurat sånn Imouto gjør, forøvrig), og så rulla rundt, alt for å være lekker og prøve å lokke knertis utpå igjen, var bare helt ubetalelig, og det var så tydelig at Imouto ikke skjønte noenting! "Atte hæ? Blir du ikke redd meg? Er du sånn uskyldig gøyal..? Nå har jeg aldri..." Herregud, så komisk og ikke minst fint å se. Hun er ganske søt, det lille knertmonsteret mitt.

Du mener i fullt alvor at du ALDRi har møtt en saluki med skjør mentalitet i løpet av 20 år? Duverden, den rasen er jammen enda mer fantastisk enn hva ryktet skulle tilsi! Jeg bruker forøvrig ikke "skjør" som i "klin gæren", men som en kontrast til den mentaliteten jeg liker og er vant med, som best beskrives som det noe forslitte "robust". Sammenligna med det, synes jeg salukier ofte kan framstå som skjøre, introverte og litt puslete, ja. Når det er sagt, så er de eneste salukiene jeg har truffet i noen utstrekning dine, og verken Qui eller Mocca framsto spesielt skjøre, altså.

Vi skal ha han som dømte dere på EDS. Skal han ha SH på Hamar også?

Knertis er påmeldt i champion, men om det ikke kommer noe pels snart, så stiller jeg henne ikke. Skal uansett opp for å besøke ei kjær venninne og tilbringe helga med henne, i tillegg til at jeg kanskje er så heldig å få stille Kuma til @MaritaS, og så har jeg overbevist noen ferskinger med shiba om å melde på, og skal ha ringtrening med dem hver torsdag fram til da, så jeg kommer uansett til å være i hallen, med eller uten egne hunder.

Ooops. Mvh spontan

Kalaset går av stabelen 12. og 13. desember rett utenfor Stockholm. Hvem skal? @Bikipile og jeg har vært på Stora Stockholm før, vi, og kom hjem med hver vår VG-vinner. Knertis er akkurat nå fullstendig nedrøyta, så faren er stor for at hun ser fantastisk ut i midten av desember... *Tenke tenke*