SandyEyeCandy

Enig, jeg hadde blitt spinn gal av å høre på det der. Merker at jeg må omstille hodet litt til jeg får en brukshund som faktisk bruker munn og ikke bare kropp til å prate, sånn som mine stort sett gjør nå. At han står sånn og bæljer er ikke greit. Avled og tren MYE ro med han.

De er så fine! Jeg sliter også med at Imouto ikke legger på seg, så hun ser ut som en høyreist naken-dachs om dagen. Og Bali er fortsatt bare det vakreste, altså...

Min yngste hadde også voldsomt med lyd da hun var liten (bortsett fra at hun ikke bjeffa). Det er ganske vanlig at shibapopcorn mener veldig mye om mangt, så jeg slo meg til ro med at det ville gå over når hun forsto at verden ikke kretsa om henne. Nå er det bare tre lyder som er igjen, masegnåling, lekebjeff og grevlinglyder. Akk, er de ikke skjønne...

Nå blir jeg fornærma! Du vil ikke ha shiba, men du kan fint ha BASENJI?!? Og Liv, juhu for parringsferd!

Hvordan reagerer hundene mine på kaniner og gnagere? Vel, de dreper dem om de får sjansen. Sjøl om ikke hunden din skal ha noe særlig jaktinstinkt, så er det nok fordi kaninene rømmer unna og mer aktive at hun kicker på synet av dem. Av hensyn til kaninene hadde jeg ikke latt hunden få "leke" med dem til de forsvinner, uansett hvor mye hun elsker å se på dem. (Her i huset kalles det manisk oppheng og må brytes sporenstreks).

Så flink han er! Så mye som du er frustrert over denne karen din, så er det veldig stas å se at han faktisk kan jobben sin når det gjelder, altså!

Jeg tenker at jeg tar med meg jentene på jobb i jula, jeg, og lager snøengler og baser i snøen med jevne mellomrom heller enn å avspasere. Det er ganske slækt her også i jula, nemlig...

= fakter. Fløyter blei brukt til innkalling og dirigering av fuglebikkjer, som gjerne har så stor radius at stemmen til jegeren ikke bærer. Det spiller altså ingen rolle om du bruker fløyte eller stemmen din for å kalle inn, det er ikke sånn at hunden vil synes fløytelyden er kulere bare fordi du gjerne vil det. Og Marita har rett, du lærer inn fløyta på samme måte som annen inkalling. Ei jeg kjenner opplevde forøvrig at det satt en kar med hundefløyte og forsøkte å spolere all innkalling et sted de var og trente. Da var hun ganske glad det var stemmen bikkja var vant til å lytte til.

Vi hadde henne på Japanspesialen 2010. Hun er er ikke spesielt blid, men hun er nøye, real og tar seg tid.

Jeg har med hunder i butikker dersom det passer seg sånn. Men ALDRI matbutikker. Feks Claes Ohlsson, Biltema og databutikken.

Men sånn mtp bæresele, så kommer jeg til å ha det til min neste valp. Ikke fordi jeg skal dra han med meg på matbutikker, men fordi det er lettere å ha han foran enn i en sekk på ryggen. Da kan de røde farer og jeg fortsatt gå på klatreturene våre, uten å måtte ta hensyn til den lille knerten som ikke kan gjøre alle de samme tingene enda. Imouto satt i sekk da hun var liten, og var ikke heeelt fornøyd med det bestandig:

Først og fremst så trur jeg du får mange positive tilbakemeldinger fra oppdrettere om du forteller dem det samme som du gjør her! Det er alltid kjekt å starte med raseklubben. Her er vanligvis oppdrettere som avler i henhold til retningslinjene ført opp, og så kan du bare begynne detektivarbeidet. Lykke til!

Jeg synes dette er å undervurdere hundens evne til å skille på settinger, jeg. Mine hunder kan all verdens triks og tull (eller, Aiko kan, Imouto bare ER tull og triks, henne), men på utstilling veit de hva de skal, fordi der har vi trent på å vise seg fram. Så da står de der og blomstrer da, fordi mamsen er så rar som skryter sånn av bare det. Overalt ellers setter de seg ned når det ikke skjer noe, men på utstilling, i DET båndet, med DEN stemmen, i DEN settingen, så veit de at de skal stå og vise seg fram. Jeg kommer aldri til å si til evt valpekjøpere at de ikke skal lære bikkja å sitte. Lær dem all verdens, er heller det jeg ønsker meg, og krev rett atferd i rett setting.

Sååå stas!

Joda, vi har kortere dager i romjula, men jeg trur kanskje jeg sparer oss for denne turen. Med mindre hun er usedvanlig flott akkurat de dagene, selvsagt.

Er det så vanlig å ha fri i romjula at det bare er å sette opp utstillinger på ukedager, altså? Spørs om jeg tar turen hvis jeg må ta ubetalt fri, liksom.

Ja, man må jo ta ansvar for sin egen påmelding og stå for det man viser fram, og ikke minst tåle at dommeren faktisk bedømmer det h*n ser den dagen. Jeg stiller feks knertis to ganger nå i oktober, ene og aleine for å holde treninga ved like, fordi vi ønsker å være en meget god ekvipasje i Lillestrøm, og da må vi trene på utstilling under utstillinger. Som du sier, så er hun knapt ett år gammel og har virkelig ingenting å bevise. Dommerne får evt bli så sure de bare vil nå for at jeg kommer med en hund uten underull, men hun har i alle fall fine negler og ingen rander under øynene! PS: Bare så jeg ikke blir diskvalifisert fra utstillingskomitéen vår for evig og alltid, så regner jeg med at hun har fått litt ull i løpet av 1.5 måned altså! Og det er forøvrig Aiko som traver som en hest, men mer som en lippizaner, med svært høye og kavete frambeinsbevegelser, hehe. Imouto har nydelige, flytende bevegelser, og etter å ha sett på Aiko humpe seg avgårde, nyter jeg synet av en funksjonell og frisk hunds bevegelser, og sammenligner det med det vakreste jeg veit, araberhesten.

Det er jeg selvsagt helt enig med deg i, og spesielt på så gamle hunder. Men kondisjon er mer enn bare pels, og så lenge hunden er usedvanlig godt trent, har en meget god farge og jevn pels til tross for manglende underull, og løper som en araberhest i ringen, så viser jeg knertisen lell, fordi jeg veit at hun med han får en god opplevelse i ringen. Så det så!

Dessverre er også jeg bortreist, ellers kunne hun fint vært her hos oss. Lykke til, det er bare å spørre en annen gang.

Vi stiller også veteran i år, og hvis du heller smult på maten til Makka og vaskegrer henne masse før D4A, så er det vel bare å stille? Ingen skam å stille avrøyta, tynne hunder, vel... Og det hadde vært morsomt hvis veteranhundene het Makka og Bubben, hehe. Hurra, vi skal heie som bare rakkern!

Nå skal jeg si noe som du kanskje synes er litt kjipt å høre, men som du kanskje er enig i at stemmer hvis du fordøyer det litt: Når du er streng med Tesh (av det jeg har hørt på trening o.l.), så har du fortsatt den søte tullestemmen din. Du og Tesh har et forhold som minner om Aiko og mitt i starten, at dere koser og tuller og leker, og at det føles litt ubehagelig å kreve ting av denne fantastiske hunden som du elsker så høyt og egentlig synes er verdens skjønneste med alle sine rare fakter. Og når du først krever noe, og det ikke fungerer helt sånn du planla, er det lett å bli oppgitt og gi etter for tullekosepraten med ting som "gi deg da!" og "men se her da!" osv. (Jeg tar meg sjøl i å fortsatt gjøre dette til tider, i stedet for å ta tak i situasjonen og gi tydelige beskjeder). Jeg trur at du vil tjene masse på å være mer tydelig, mer "streng" om du vil kalle det det, og faktisk kreve at hun jobber med deg på tur. Ikkenoe dill, ingen koseprat utover beskjedene hun får, og rolig, lav stemme hele tida.

Da jeg var liten, blei jeg passa av ei dame som dreiv oppdrett av boxer. Lita fikk veldig mange valper en gang, hvor noen av dem var hvite. Disse kom veterinæren og avliva. Etter tumulten med Kifani som innrømma å ha avliva de valpene uten ridge i fjor, forundrer det meg IKKE om praksisen med å ta livet av hvite boxere også lever i beste velgående, bare for å ha sagt det. Men det var ikke det denne tråden handler om. På shiba finnes det tre godkjente farger: Rød, black and tan og sesam. I tillegg fødes det fra tid til annen hvite/krem-farga valper, fordi det finnes i genpoolen fordi noen av de andre japanske nasjonalrasene har dette som godkjent farge (og det egentlig bare er farge og størrelse som skal skille hundene fra hverandre, sjøl om dette ikke stemmer helt lenger). I informasjonsbrosjyra til Norsk Shiba Klubb er alle farger vist fram, sjøl om det kun er de tre godkjente fargene som presenteres. Det er likevel avbilda en kremfarga valp. Dette synes jeg er en fin policy, da det viser anti-apartheid og favner alle variantene. Vi har også med krem-farga shibaer i kalendre og i andre bilder, for de finnes jo og like gode hunder, de kan bare ikke stilles ut.

Dette høres veldig ut som Aiko sitt stunt i sommer, da jeg også trudde hun skulle dø. Nå hadde Aiko en del andre, "spennende" symptomer i tillegg, men jeg dro rett på dyrlegevakta. Vi tok røntgen og fikk beskjed om at jeg bare måtte vente henne ut. Dette er første gang Aiko blei sjuk på den måten, men jeg har jo tenkt at hun der Supra jammen har litt å stri med om dagen når jeg har lest tingene dere har opplevd i det siste. Jeg ville definitivt tatt en sjekk av mage/tarm hos veterinær.

Har nå telt meg fram til at det er en hannhund og tre tisper, og vi er første tispe ut. Tipper den andre er Nita, som er både snill og pen, og 5 mnd eldre enn knertis, og enten bestemoren eller tanta hennes. Spennende uansett. Vi skal øve for en gangs skyld, så det i alle fall ikke er ringatferd vi ryker på. Jeg har brått fått litt konkurranseinstinkt, bare litt dårlig timing mtp at stjerna mi ser ut som en rød, japansk naken-dachs om dagen!

Da sees vi der, juhu! Kommer to andre med shiba også, det synes jeg er ekstra stas.