SandyEyeCandy

Jeg stiller Imouto to ganger nå i oktober, for å holde treninga vår ved like. Hun er HELT nedrøyta, du hadde ikke kjent igjen hunden. Underulla er ganske vesentlig for det rette utseendet på shiba, men hun er knapt ett år, trenger trening og så lenge hun er jevnt nedrøyta ser jeg ikke problemet. Hadde hun vært flekkete og skabbete ville det vært noe annet. Det å røyte er en del av hundens syklus. Jeg har betalt for å få bedømt bikkja mi på lik linje med alle andre, så hvis en dommer blir fornærma pga det, så får jeg sove godt om natta likevel. Ja, dette skjer da hele tida. Ringsekretærer later heller til å bli fornøyde med å slippe å gaule etter bikkjer som ikke kommer, enn å bli servert startnr til de som trekker seg. Jeg er helt enig. Når Imouto blir voksen og usedvanlig vakker ( ) vil hun ikke bli stilt for "øvelsens skyld", men for å jakte poeng og titler. Enn så lenge får hun være en anorektisk reke i ringen, hun har ingenting å bevise.

Klart det er lov å trekke bikkja, det gjør du da akkurat som du vil med! Hvem skal "arrestere" deg på det, liksom?

Jeg har bare trukket en hund en gang, og det var Aiko i sommer på spesialen. Hun får jo ingen premiering uansett med det ganglaget (og det er helt riktig!), så vi skulle bare øve oss til Bjerke hvor hun også var påmeldt, fordi vi der jakta tellende premiering vi skal bruke under jakt på viltsporchampionat. Stakkars Aiko så ut som en mer kompakt og lysere utgave av Talli (sorry, Jeanette! ) på det tidspunktet, og jeg synes ikke det er så snilt mot en ellers pen hund med fantastisk pelskvalitet (eller oppdretter) å stille henne når hun fra før har sitt meget åpenbare handicap og i tillegg var helt naken. Jeg kjenner også andre som har latt være å stille når de ser hvordan dommeren behandler hundene, og jeg har også opplevd at konkurrenter trekker sin hund da de ser min. Samtidig som jeg jo ikke er bedre enn at jeg blir mektig stolt over lille kamikaze som er så vakker at hun skremmer vekk konkurransen, var det akkurat da nettopp konkurransen jeg var der for, så det var ganske surt.

Tja, ta feks under spontan jakt eller følge av spor. Mine er intense. Det er ikke snakk om at jeg får Aiko til å sette seg rolig dersom hun hører en mus pipe under mose eller noe beveger seg raskt vekk fra henne. Det når bare ikke inn, hele hunden dirrer og rister, og det hender hun hyler i forventning. (Er hun ikke søt? ) På tross av dette har jeg en meget veloppdragen hund i hverdagen, uansett rasesammenligning. Det er bare når instinktene tar over at det ikke er noen hjemme.

Gjør det! Og ja, det er BITTELITT forskjell fra en katteutstilling, haha! Lykke til på eksamen.

Så kult! Broren hans kommer fra det høye nord, og Yuna som han bor sammen med er Imoutos argeste konkurrent. Si ifra hvis du vil trene litt dersom du er i Oslo-området i dagene før.

Først og fremst, jeg er helt enig med deg i at folk tenker for mye. (Og det til tross for at jeg klikkertrener). Jeg er ikke nødvendigvis så interessert i HVORFOR bikkjer gjør det de gjør, jeg er bare interessert i å finne en løsning eller en metode for å få slutt på uønska atferd og få vist hva jeg ønsker at h*n skal gjøre i gitte situasjoner. Men som svar på det du skriver her til slutt, så er det ikke alltid det hjelper å ha god lydighet på hunden, dersom den er så viljesterk og selvstendig at den rett og slett lar være å sette seg til tross for kommandoer, eller bare bestemmer seg for å være atal. Da vil sikkert noen innvende at man vel strengt tatt ikke HAR god nok lydighet på hunden, men der er jeg uenig. Visse ting er bare direktekobla og trumfer all annen innlæring. (Dagens lille frustrasjonsutblåsning fra meg).

Hehe, vi har en liten utfordring her også, altså. Jeg har en kollega med to svære, hårete hunder som sikler. De har vært med på jobb mange ganger i løpet av alle de årene hun har vært her, til kollegaenes store frustrasjon. De lukter nemlig noe helt vanvittig, og i tillegg tar hun dem med på pauserommet og lar dem være der mens de sikler, slafser og stinker. Hun drar "kennelblind" til bunnlinja... Det er heller ingen som har sagt noe til henne om dette. Brått var det noen som hadde blitt "allergiske", og fordi alle jo må behandles likt, gikk dette naturlig nok også utover mine muligheter til å ha med hunder, til tross for at de ikke lukter eller er noe annet sted enn på kontoret mitt. Så det er kun når min kollega ikke er på jobb at hundene er med...

Men det kommer jo an på hva man ønsker seg, sant? Jeg veit feks at vi ikke har sjans på noen juniortittel, men vi HAR sjans på å vise oss fint, få en flott opplevelse i ringen og ikke minst endelig få stilt for "gudfaren" innen shibaavl i Norge. Om hun ryker ut med blått, så er hun fortsatt en Very Good hund, og med en liten knert på ett år, så tar jeg ikke det så alvorlig, og det mener jeg at Hapzen ikke burde heller. Men dersom det KUN er for treningas skyld, så kan hun jo stille på mindre utstillinger i stedet (sånn Imouto og jeg gjør nå i oktober, for å holde treninga ved like). Imouto har 2 cert fra to land, men jeg har fortsatt ikke større forventninger til henne av den grunn. Men joda, når frøkna begynner å få den permanente bredden sin og ikke minst er i full pels, DA stiller jeg jo ikke ut for treningas skyld eller er fornøyd med blått, så jeg skjønner jo motivasjonen til 2ne også.

Jeg er helt enig, og for min del skiller jeg veldig mellom tvangsroing og ro-"trening". Tvangsroing når det koker helt over (og det er dessverre ikke alltid mulig å ligge i forkant av dette, da visse frøkner kan være meget eksplosive), og at det bare ikke skjer noe en stund, og det må også være greit.

Jeg er påmeldt, hurra, og krysser fingra for at du får lappen, hehe.

Jeg likte spesielt godt de fancy avtikkings-v'ene.

Nå veit ikke hvor hunden din får floker, men om det ikke er inntil huden, kan du jo bare bruke vanlig balsam og massere inn der floka sitter.

Kiyomi, shiba-venninna til mine, har vokst opp med chinchillaer, og er helt kul rundt dem. Så vidt jeg veit har hun også vært løs rundt dem et par ganger. Når vi er på besøk der, sitter Aiko forventningsfullt utenfor døra til 'chilla-rommet og kommer med små, lengtende hvin... :rolleyes2: Sist vi var der hadde den siste chinchillaen flytta, men buret sto i stua. Det måtte vi rett og slett sette ut på balkongen, for ellers var det helt umulig for Aiko å slappe av. Makan! Ei annen jeg kjenner har også shiba og kanin, og disse to er også løse sammen. Aiko har på sin side alltid vært ekstremt intens og blodtørstig, så jeg trur faktisk ikke at hun hadde blitt tam rundt gnagere uansett om hun hadde vokst opp med dem eller ikke.

Jeg skjønte at det ikke var her reservasjonen blei gjort, altså, men det er kjedelig å melde på noe uten å vite at man faktisk kommer seg dit. Mvh hun som måtte avlyse alle fire blodsporprøver vi var påmeldt denne høsten pga manglende sjåfør...

Helt enig! Jeg har hunder som følger spor så langt det går, og som løper fritt i til tider ekstremt krevende terreng opptil 8 timer per dag, men inne vil jeg ikke at de skal henge fra taklampa, sånn de gjerne gjør som valper.

Ooo, dette vil jeg være med på! Kan vi sitte på med deg, mon tro, siden du sikkert har lappen innen den tid?

Haha, unnskyld at jeg ler, men "lammet av frykt"?!?

Jeg har valgt meg et navn som enda ikke er søkt om. Det japanske ordet henviser til hva hundene betyr for meg, og det blir også en nydelig setning med kennelnavn+egennavn+kullnavn. At det er japansk betyr ikke så mye om jeg mot formodning skal ha kull på andre raser jeg måtte slumpe til å eie i løpet av livet, fordi det er et melodiøst og vakkert ord uansett.

SOM vi skal kose oss! Og SÅ stolte vi skal være over de fineste hundene våre! Og SÅ gøy de skal ha det både før, under og etter bedømming! :banana!

Hehe, nå er det vel ingen som har påstått at rotrening løser alle verdensproblemer, eller at det er noen motsetning mellom å ville ha en aktiv rase OG at den også må klare å være rolig innimellom? Når feks jeg sier at rotrening er noe av det viktigste jeg gjør, så betyr det IKKE at jeg sitter pal på gulvet med valpen i skrustikke for å holde den rolig, eller at jeg mener at alle hunder skal bindes fast til de kapitulerer. For meg er rotrening ekstremt viktig av mange andre hensyn framfor den reint fysiske aktiviteten. Mine shibaer MÅ læres avknapp og ro, sånn at de feks skal bli mulige å håndtere. Hvis ikke jeg lærer dem at på fanget mitt eller når jeg masserer nakken deres skal de være rolige, vil jeg aldri kunne videreføre det til å klippe negler uten problemer, dusje dem, la veterinærer håndtere dem osv. I tillegg er det gjerne mye prat og lyd, sjøl om mine sjelden bjeffer (mens du selvsagt finner den varslende gneldrebikkja innen denne rasen også), som jeg heller ikke vil at skal eskalere. At jeg fra valpen har vært liten har vendt den til at det er hyggelig, trygt og rolig å bli tatt på av mamsen eller bli bært rundt, gjør det veldig mye lettere å bryte tirader fra medelsomme røde farer. I tillegg er det også et reint egoistisk aspekt ved det, dersom man som jeg er så "heldig" å få en hund som anser fysisk kontakt som fullstendig uinteressant. Aiko kan kose litt nå, men det er etter to år og tre løpetider. Før gikk hun bare sin vei, mens jeg satt igjen og svulmet over av behovet for nærhet til denne fantastiske skapningen, haha. Hun lot meg kose, og fant seg i det, mens hvis hun ikke hadde vært vant til det fra valpestadiet, og blitt lært opp til å skjønne hva feks mitt fjes begravd i nakken hennes betyr, så kunne hun nok fort blitt litt vel egenrådig. Det er ille nok som det er. Imouto vil veldig gjerne være nær, men var så høyenergisk at både briller og neser fikk gjennomgå, der hun jobba så voldsomt for å vise hvor nær hun ville være. Her måtte lavgiret settes inn for at ikke lille kamikaze skulle ta helt av, men lære at man må være rolig for å kose, samtidig som hun også blei rolig av å kose. Fin sirkeleffekt.

Da er det hvordan hun føles du forholder deg til. Hunder med mye pels lurer oss veldig med hvordan de ser ut, mens Kaja har hunder med kort-kort pels, og kan dermed lettere holde øye med evt vektforandringer. Mine ser også utrolig pjuskete og tynne ut våte sammenligna med det lodne og sterke inntrykket de gir tørre, så her er det en hånd på hver side av ryggen for å kjenne på ribbeina som gjelder. Akkurat nå er Imouto veldig tynn, mens Aiko er så fin atte.

Harde kår... Det farligste mine to kan risikere å møte, er trikken eller den rabiate boxeren og den enda mer rabiate schäferen i nabolaget.

Jeg elsker hvordan man kan se hvordan musklene kommer poppende fram ettersom han blir eldre. Han er utrolig flott!

Link til PM (om det ikke alt ligger her): http://www.nkk.no/nkk/public/getStartnrAttachment?UTID=110566