SandyEyeCandy

Spiser sjelden eller aldri på veikro, men om jeg er døden nær, kan jeg spise pommes frites. Salatbar, frukt, litt mer kreative fiskeretter enn laks med agurksalat, grove baguetter med andre påleggsalternativer enn roast beaf og gris.

Dette er egentlig helt forjævlig at ei jente på 17 skal måtte tenke på denne måten. Har du vurdert å snakke med noen om dette så det ikke eskalerer? (Du trenger ikke svare meg, men ikke legg fra deg tanken i så fall...).

Han derre mannen må bare get with the program, altså, for ukulele er dødshipt faktisk.

Ikke bare verdens vakreste herregårdshund, men definitivt på min topp 10 liste over vakreste hunder noensinne. Jeg kan aldri se meg mett på henne, og håper jeg snart kan få ta litt på henne på ordentlig også.

Gud hjelpe meg, jeg dør...

Jeg synes LivB sier det bra. Hvorfor er all aktiviteten så viktig hvis bikkja er helt på felgen fysisk? Jeg skjønner at du vil gi Amiga et rikt liv, og spesielt blodsportrening og -konkurranse fordi det er noe hun trives med og ikke minst mestrer godt. Samtidig er det jo ikke de få dagene i skogen på konkurranse eller trening som skaper grunnlaget for et godt og friskt liv. Sommeren 2010 trudde jeg at Aiko kom til å måtte avlives idet vinteren kom, knapt ett år gammel. Jeg la absolutt alle planer på hylla, og fokuserte all min tid og energi på å bygge en superatlet (med hennes forutsetninger) av en shiba, sånn at hun skulle være pakka med muskler og ha en grunnkondisjon som skulle gjøre henne i stand til å takle kulde og endringer i underlag godt. Hun har aldri vært medisinert annet enn en uke på Metacam som ikke hadde noen som helt effekt, høyst sannsynlig fordi hun ikke har smerter. Fokuset med Aiko er fortsatt at hun skal være frisk og sterk, og det innebærer at en hel del aktiviteter utgår for hennes del. Jeg skal feks være med på utholdenhetsprøve med Imouto, og det hadde garantert Aiko også klart, men det å løpe i 2 mil "i strekk" er ikke helt ideelt for en hund som foretrekker passgang pga avlastning. Sjøl om det hadde vært kult å hatt på stamtavla, dropper vi altså det. Jeg håper også å kunne delta på jakt med Imouto (uten at jeg skal skyte noe som helst uten jegerprøven, selvsagt), og det utgår også for Aiko pga ekstremt krapt terreng. Det er en type terreng hun ellers ferdes fint i, men kombinasjonen høyt adrenalin og manisk jaktinstinkt gjør at hun høyst sannsynlig ville utsatt seg sjøl for farlige situasjoner fordi hun MÅ finne rådyret. Amiga er fortsatt veldig ung, og hvis jeg kan gi deg et råd i all ydmykhet, ville jeg brukt all tida mi på å bygge henne opp fysisk hvis du har ønsker om å ha henne hos deg i mange år. Husk også på at god grunnkondisjon vil være avgjørende for hvor raskt hun kommer seg etter en evt hofteoperasjon. Og ikke minst er det jo super trening for deg også.

Jeg synes de ser helt like ut.

Nå snakker vi vel om MH, gjør vi ikke? For meg er det stor forskjell på det å løpe rundt en ring og la en fremmed gå over hunden min, og det å tilbringe en dag i skauen hvor hunden blir pressa i ulike situasjoner for å sjekke hvordan den takler det mentalt. Du har jo allerede bestemt deg for å gå MH med Amiga, så jeg skjønner ikke hvorfor du fortsetter å diskutere.

Altså, jeg liker at du har lagt om kostholdet for å bli frisk og lett, ikke at du blir sett rart på.

Helt ærlig synes jeg det er fullstendig irelevant hva stoffet inneholder så lenge bikkja må få det for å fungere bedre. Da gjør det jo noe med hundens kondisjon, og er dermed å regne som doping/medisinering.

Jeg er ikke noe "god" på dette sjøl, men sammenligna med andre hoftebilder, så ser det jo ikke ut som hofteskåla hennes er helt tett. Vanligvis ser en jo at hoftekula ligger tett inntil hofteskåla, uten noe særlig mellomrom.

Du trenger ikke gå helt i forsvar hvis noen kommenterer din måte å forholde deg til hunden på, fordi du er redd for at det er Monti som anses for å være skrullete. At han sitter og peser og desper over noen fluer er jo bare tull. Hvis du vil ha han ut i hagen, er det da bare å lempe han ut gjennom døra uten å dille noe mer med det?

Du er rett og slett utrolig flink, bare så du veit det.

Det er nettopp det, veit du.

Du har ikke skrevet det et eneste sted, det er jeg som har lest feil. Beklager! Dementi!

Ja, i utgangspunktet er jo ønskene helt uproblematiske, og lagt fram på en helt fair måte. Men så har det blitt veldig mye fokus på beskyttelsesbiten, både fra TS og andre deltakeres side. H*n sier jo også et sted at h*n ikke vil ha en hund som blir for kompis.

Haha, jeg veit det, da! Jeg er jo tross alt både dame OG tøff. Jeg skreiv forøvrig et mye lengre innlegg som jeg modererte, fordi jeg virka så snusfornuftig og dømmende. Tøffe damer trenger ikke dømme, nemlig.

Jeg synes hele greia med dette voldsomme fokuset på vaktbiten og behovet for beskyttelse er litt suspekt, jeg. Jeg bor midt i Oslo sentrum og har slottsparken som "hage", hvor det jo som kjent til stadighet skjer ubehagelige og fryktelige ting natterstider. Aldri noensinne har jeg følt behovet for å skaffe meg en svær vakthund for å føle meg trygg.

Det er jo ikke fordi hun har HD at du ikke burde gå MH med henne, men fordi hun har smerter i tilknytning til HD-diagnosen. Jeg skal gå MH med Aiko som har en skjelettdefekt, men hun har ikke andre symptomer enn at hun har et avvikende bevegelsesmønster ift andre shibaer, og har ikke smerter. Hun har derfor heller aldri vært medisinert, og er derfor ikke syk. Amiga er jo jevnlig medisinert og har til dels store smerter innimellom når hun ikke er medisinert. Hvis du skulle gått MH med henne, kunne du dermed risikert å gå med en hund som slår ut "alle veier" i reaksjoner fordi hun har vondt, fordi du ikke får lov til å gi henne smertestillende. Hvis en hund må gå på medisiner for å fungere, er den per definisjon sjuk.

Jeg synes det er forskjell på dilling og reell redsel. Hvis mine hadde reagert på ei flue på døra, hadde jeg dratt dem med meg ut likevel, uten å gjøre noe større sak ut av det. Imouto synes ikke noe om sånne rister på bakken som gjerne ligger inntil husvegger langsmed fortau osv, men jeg går bare forbi og drar henne på plass dersom hun mener at det lureste er å gå midt i veien. Innimellom "glemmer" hun hvor skumle de er, og spaserer rett forbi uten å skape seg, så fryktelig skremmende er de åpenbart ikke. Jeg kommer ikke på noen konkrete tilfeller hvor jentene har blitt skikkelig redde, men jeg ville latt dem bruke den tida de trenger på å oppsøke det skumle, eller gått strekningen sammen med dem.

Har du vurdert rhodesian ridgeback? De er litt "sunnere" i konstruksjonen enn grand danois, men også store, og ikke minst veldig, veldig vakre. Skal ikke uttale meg om vokt-eller vaktegenskaper hos rr, og trur kanskje det var kan være lurt å dempe worst case scenario-tankene dine om hva bikkja skal kunne brukes til dersom du tar kontakt med oppdrettere, men utifra de mer "normale" bruksområdene du later til å ønske deg, trur jeg nok at rr kan være verdt å sjekke ut. Her er lenke til klubbsiden.

Jeg synes det er så kult at Tuva tok den på Bø, altså!

Vi kan jo sammenligne med min rase, som ikke engang trenger å vaskes før utstilling. En shiba trenger ikke noe pelsstell, punktum. Men vi kan velge å pynte litt om vi ønsker det, så lenge det ikke synes, hehe. Noen klipper værhår, og jeg klipper faktisk tuppen av halen på Imouto, fordi hun har så sinnssykt lange, svarte hår der at det gir inntrykk av at den er dobbel, noe den ikke er. Jeg pleier ikke å vaske henne, fordi hun er en veldig moderat og riktig type uten å bli stæsja opp. Dette ser dommeren når vi står på bord og viser oss i kvalitetsbedømmelsen. Men idet vi skal konkurrere mot de andre tispene, og kanskje endatil i beste tispeklasse, er det klart at min smekre laks ikke ser så iøyenfallende ut som de voksne tispene med lengre pels som ikke bare er vaska og gredd, men også blåst opp for å gi inntrykk av mer masse. Dette blir spesielt tydelig når vi stiller ut i Sverige, hvor folk gjerne har med stellebord til shibaer og står og grer som bare rakkern utenfor ringen før vi skal inn. Men det trenger ikke ha noe å si. I løpet av måned har feks Imouto fått både Very Good og blitt beste tispe (fra juniorklasse!) på to svære, internasjonale utstillinger i Sverige, uten å bli vaska eller blåst først. Men det sier nok mer om grunnkondisjonen og konstruksjonen hennes enn pelsen. For min del dreier det seg om å yte hunden rettferd. Hvis jeg på noe tidspunkt får meg en pelsstellrase og jeg velger å stille ut, har jeg rett og slett resignert og innsett at den må klippes og stelles for å i det hele tatt ha noe i konkurranseklassen å gjøre, uansett hvor mye jeg prinsipielt ønsker at hunden kan få være urørt.

Imouto hilser til Rio og sier at han var drikjekk. Hun liker gentlemen som er rolig og høflige, og som susser før de går for glufsa. Hun sier at hun ikke bryr seg om at han er for tynn, for det er nemlig hun også!

Den var fin, og frøkna så også fornøyd ut. Hvorfor har du sånne stokker oppi der?