SandyEyeCandy

Guri malla, hun der Bellatrix har fått litt av et blikk med all den svarte pelsen! Og Amos har sånn perfekt sukkersnute.

Fordi dere ikke arrangerer? Nå venter jeg i spenning på bildene fra Monica også!

Epilepsi?

Jeg har bodd i Oslo sentrum i 6 år, og det er vanskelig å komme med i noe hundemiljø her, rett og slett fordi det eneste som finnes er hundeskoler, og der er det vanskelig å finne folk som er villige til å trene utover den ene gangen i uka vi betaler for. Har du ikke bil, er det vanskelig å komme seg ut på treninger, er min erfaring. Bortsett fra de kjære sonen-treningene, vel og merke. Vil definivt heller anbefale deg å finne noe utenfor bykjernen, både pga egen trivsel og for bikkjenes del. Jeg skal ikke uttale meg for bastant om det å flytte uten et nettverk, men om du ikke har en jobb å gå til, kan det kanskje fort bli til at du sitter inne og glor og føler deg ensom? Det er et litt tveegga sverd, det der med store byer. Samtidig som det er lett å føle seg liten og aleine i en stor by, er det også mye større sjanse for å finne noen som liker akkurat de samme tingene som deg, fordi det jo finnes så innmari mye folk. Men jeg må innrømme at jeg begynner å bli drittlei alle hysteriske utsagn fra jenter om voldtekter bare du setter nesa utenfor døra. Skjerp dere, små aspeløv!

Lag egen bildetråd, da!

Du er så vanvittig grinete noen gangen, altså! Er vel ingen her som sier at dette ikke skal påpekes? Så på FB at ei jeg kjenner også hadde funnet metallklemmer (faktisk festa rundt plastender) i en valpepølse. Begynner å sette pris på min kresne kjøttbolle-hund som krever at jeg knar gjennom vommen før den serveres.

Vel, med tanke på at jeg nå har noen års erfaring fra turer uten å ha truffet på verken gøyale eller fryktaggressive hunder, velger jeg å ikke bry meg så mye om at du som vanlig er mest opptatt av å være nedlatende, heller enn å stole på andres evne til å vurdere situasjoner og egne hunder. Jeg har aldri møtt settere langt utenfor stiene, men idet de krysser stier og sjekker innom eier eller andre folk. Men jeg tenker jo akkurat det samme som deg. Jeg er kjempestolt over hundene mine, og jobber hver eneste dag for å bedre ryktet til shiba-rasen. Jeg ville blitt helt knust hvis min uforstand bidro til å ødelegge det jeg jobber så hardt for, og jeg har derfor ingen problemer med å ha hunden min løs i skogen, fordi jeg har kontroll og tar ansvar. Dersom jeg ikke lenger føler at jeg har oversikt eller kontroll, havner hundene i bånd, FØR noe skjer.

Jeg har shiba! TO stykker, tilogmed! Dette stemmer ikke nødvendigvis, altså. Sannheten er at en førstegangshundeeier med shiba må ha en god plan for hva slags hund de ønsker å ende opp med, og får en rimelig bratt læringskurve, men at det stort sett er overraskende greit og hyggelig. Folk som har hatt hund fra før, vil høyst sannsynlig oppleve det som dritenkelt og at de samtidig må kaste en del lærdom på båten, fordi shibaer ikke akkurat oppfører seg som alle andre hunder. Neida, det kommer jo helt an på hva TS her mener med lydighet. Det er INGEN problemer å lære verken basenjier eller shibaer triks og grunnleggende lydighet, ei heller konkurranselydighet. Utfordringa ligger i å få dem til å vise det fram for andre enn deg. Jeg har skrevet en del om hvordan det er å ha shiba i tråden til jentene mine her på sonen, på nettsiden vår, og ikke minst så har vi en fin rasetråd også.

Dette kan jeg skrive under på. Hvor mange andre schäfere synes det er helt greit med besøk av to frekke, røde farer som hopper oppi sofaen, utforsker huset og oppsøker alle menneskene deres med den største selvfølgelighet? Jeg er i slaget, så vi kommer!

Æsj, nå krympa det seg litt i magen min fordi du åpenbart oppfatta det jeg skreiv som en sånn happy-go-lucky-holdning til Aikos potensielle mongisholdning. For det har jeg aldeles ikke, altså! Jeg har såpass sterke meninger om uansvarlige hundeeiere at det bare skulle mangle om jeg ikke etterlevde det for egen del. Aiko er ALDRI løs på stier, grusveier eller andre steder hvor det finnes folk og hunder (og jo, omgivelsene kan kontrolleres fordi det kun er rådyra og oss som går der vi går vanligvis). Det eneste som i visse unntak kan gjøre at hun får være løs på en sti eller grusvei, er dersom den strekker seg veldig langt i rett linje både foran og bak, sånn at jeg til enhver tid har full oversikt. Hun snur i lufta når jeg roper på henne, og er aldri mer enn maks 5 meter unna. Det er hun der kamikaze som har den store radiusen. Henne kaller jeg også inn og setter kobbel på dersom det kommer andre turgåere med hund i bånd. Jeg går ekstremt mye tur, og har aldri noensinne hatt en kjip opplevelse med Aiko og andre hunder i nordmarka, så hun lever på den samme strenge linja som før hun blei kastrert og var helt umulig. Ingen tvil kommet til gode her, med andre ord. Jeg kunne aldri risikert at hun skada en annen hund (det trur jeg forøvrig heller ikke hun ville gjort, "bare" jobba iherdig for å få dem til å legge seg på rygg, noe hun selvsagt ikke får lov til å holde på med) eller oppfordra til bråk med nettopp frøkner av Fydas kaliber, så jeg har et meget strengt regime for henne på tur. De gangene vi har møtt tisper uforvarende, har det bare vært hyggelig faktisk, og jeg vil heller få sånne positive overraskelser enn å satse på at ting går bra. Jeg begynner å tilliten tilbake, og trur faktisk på henne når hun logrer lykkelig i møte med andre hunder (eller om hun ser dem å avstand), men det betyr ikke at jeg lar henne peise bort og håper at det går bra.

Jeg har jakthunder som får løpe løse, til tider i ganske stor radius. Jeg kaller ikke inn annet enn hvis jeg brått går i en annen retning enn den "naturlige", men de holder seg i nærheten sjøl om jeg ikke nødvendigvis ser dem (Imouto) hele tida. Forskjellen på min form for tur og den gjengse settereiers måte å mosjonere hunden på, er at vi for det første går i krevende terreng nettopp fordi at jentene skal få brukt seg skikkelig fysisk, men også fordi jeg da veit at vi ikke møter på noen andre. Den eldste er ganske bøsete med fremmede tisper, mens den yngste er glad i alle. Nettopp fordi mine foretrukne turområder er fulle av vilt fordi dyra der føler seg trygge og uforstyrra, overholder jeg båndtvangen. Jeg slipper altså ikke ut bikkjene mine og lar dem trimme seg sjøl, sånn som ekstremt mange med settere driver med. Det er DE som irriterer meg, ikke de skjønne svimehodene av noen hunder som innimellom dukker opp og tar med seg jentene på kjappe løpeturer.

Hvis fyren var kort og var skalla og shibaen var en hannhund med ekstremt krølla hale, var det kullbroren til Aiko.

Hundens navn: Aiko (trollbolle og mitt livs lys) Rase: Shiba Kjønn: Tispe Alder: 2.5 år Om hunden: Aiko er en sånn gøyal hund. I alle fall synes hun det sjøl. Den siste spesialiteten hennes er at hun blir så forskrekkelig sliten, stakkars, at det rett og slett ikke er mulig å gå oppover bakker dersom hun er i bånd. Hvis jeg derimot slipper båndet, kommer hun hoppende og sprettende forbi med kobbelet i munnen og står triumferende på toppen av bakken og venter på oss treigingene. Hun er som en førerhund i miljøstyrke, inntil noe man kan jakte på dukker opp, selvsagt... I tillegg til å være så stor at hun passer perfekt inn i armene mine, har hun litt ekstra store ører sånn at hun skal høre meg godt, og deretter luke ut det hun ikke vil lytte til. Men hun har bronsemerket i lydighet, da. Mitt livs lys og partner in crime. Hundens navn: Imouto (knertmonster og gal kamikaze) Rase: Shiba Kjønn: Tispe Alder: 1.5 år Om hunden: Imouto er en hund med stort spekter. Hun kan gå fra å møte hunder i bånd med de skrekkeligste grevlinglyder, til å komme på at hun jo egentlig er en glad og skjønn jente som kommer overens med alle, så lenge hun er løs, og da legger hun på ørene, myser lykkelig og danser med den deilige, lille kroppen sin mens hun inviterer til lek med høye frambeinsløft. Det beste er at hun trenger mye nærhet, og hun elsker å kose panne mot panne og bare være sammen med meg. Hun har overhodet ingen fysiske begrensninger, og stuper ned fjellsider, dreper hoggormer, forsøker å hoppe ut av vinduet i 4. etg (3 ganger!) og er gjerne med på tur i 8 timer uten å kollapse etterpå. Hun er fantastisk. Ja, og så er hun pen. 3 cert fordelt på to land.

Jeg er veldig lei for at det ikke blei noe tur med flekkefrøken og resten av gjengen i dag. Men jeg håper jeg får se henne før hun blir tenåring.

Anbefaler deg å melde deg inn på treningsforum.no i stedet for Hundesonen, sånn for å starte med det! Der finner du matoppskrifter, treningsopplegg og fine råd. Og for å bli kvitt fett, må du bruke mer energi enn du får i deg gjennom det du spiser. Og så må du røre på deg (kardio) og være villig til å bli sliten. Det er så "enkelt" som det.

Han har to andre å dele "begeistringa" med, så han klarer seg nok. Jeg er mer bekymra for hva slags fine triks og pek frøken knertmonster-kamikaze drar Dany med på, jeg. Kjedelig blir det i alle fall ikke!

Ja, jeg prøver ikke å steal your thunder, altså, det var definitivt deg hun likte best.

Jeg må jeg si jeg er veldig fornøyd med at den lille shiba-wannabe'en Dany som kom MEGET godt overens med meg er den som skal få komme til Marianne!

Var på tur i skauen i dag med tre shibaer i bånd. Vi traff på to løshunder sammen med eierne deres. Det var jacker begge to, og alle veit jo at terriere ikke har noe særlig med jaktinstinkt.

Mine er for nysgjerrige og jaktidioter til å innse at visse ting holder en seg unna. Lille Kamikaze har drept en hoggorm alt, hun beit av den hodet. Men nå er det båndtvang, så da får jeg fulgt med. Idet hun hopper som en snørev ut i grøfta vil jeg skjønne hva det er som er årsaken til all begeistringa.

Fordet om jeg aldri ville kjøpt meg en bulldog og støtta den avlen, betyr ikke det at jeg ikke kan synes at Peggy er en skjønn og gøyal skrue, og skriver det i tråden hennes. Fordet om jeg kanskje ikke ville valgt å avle på Tíbrá om det var min hund, betyr ikke det at jeg synes at valpene hennes er nydelige og at det er det jeg kommenterer i tråden deres. Det at min yngste hund foretrekker å hilse hunder velkomne med friske grevlinglyder betyr ikke at folk ikke kan synes at hun er pen, søt og morsom samtidig og skrive det i tråden hennes. At folk stiller spørsmål ved mitt valg av samme oppdretter for hund nr to som hund nr 1 som har medfødt skjellettdefekt, er helt greit, fordi jeg kan svare på hvorfor. Hvis en velger å importere en hund fra Belgia når det finnes en rekke velrennomerte og erfarne oppdrettere av rasen i Norden, åpner det opp for spennende diskusjoner om genpool, bruksområder og målsetninger med valpen. Vi bør ikke være så redde for å tråkke hverandre på tærne at vi ikke kan snakke sammen.

Nå er ikke jeg proff på noen måte, men jeg stiller ut egne hunder ofte og pleier også å stille andres (spisshunder) på etterspørsel. Jeg har ikke tatt betalt for dette, da det føles litt merkelig, men har blitt tilbudt betaling ved et par tilfeller. Jeg synes 500 føles ut som mye å ta, mens en 100-lapp blir litt puslete, da kan de like godt la være å betale. Så da gjør jeg det heller gratis. Men jeg får vanligvis noen bein til jentene eller en ektefølt takk, og det synes jeg er hyggelig.

Så vanvittig søt! Det er jo ingen hemmelighet at jeg er megaforelska i DSG'er, og nå får Nitro god konkurranse om å være skjønneste gårdsgutten på sonen, altså! Jeg ELSKER det bildet med ståører, tunga på tørk og magen i været i sofaen.

Velkommen hit! Jeg (som mange andre) glemmer å lese disse presentasjonstrådene, for vi blir jo kjent gjennom deltakelse på forumet, så ikke ta det så tungt hvis det ikke renner over med respons nå. Og at han heter Robert... Har du lagd egen tråd?

Jeg tenkte det var greit at det var du som avslørte hvilken tispe det dreide seg om, og ikke jeg.