SandyEyeCandy

Jeg tenker allerede ganske etisk om de fleste ting, jeg. Marianne og jeg kildesorterer feks, til tross for at det ikke skilles mellom annet enn restavfall og papir i kommunen hvor vi bor.

Så hyggelig å si! Det kan godt være at den shibaen du treffer ikke har så lyst til å bli klådd på, altså, alle er ikke heeelt sånn som mine, men du kan jo spørre.

Altså, han er både kjekk, gøyal OG skjønn på en gang, han derre Thorvald! Tipper de røde farer hadde blitt helt hodestups.

Han ser ganske lugn ut, han derre Leo.

Lykke til i Danmark!

Aiko er litt spesiell... Hun er ikke sånn myndehetshundaktig som søstra (eller jo, men mer manisk og med dårlig jaktavreagering). Mer av typen isbjørn som kan sitte pal på samme sted uten å tilsynlatende røre en muskel, men idet en intetanende sel stikker snuta opp for å trekke luft, DA slår hun til. Vi kan ikke ha noe som holder på oppmerksomheten hennes, da har jeg plutselig bare en hund + en sitrende, blodtørstig saltstøtte.

Fine dagen. Har Shab flytta til deg fast nå?

Ozzy får heiarop fra de røde farer som sier at sjøl sele er ille nok, hunder skal være nakne og løpe frie i naturen!

Du er flink med denne dietten, Siri!

Jeg er litt oppgitt over at jeg er så allergisk at raw-diett aldri hadde funka for meg, for sånn reint etisk hadde det vært helt supert.

Hun derre bikkja di er liksom med der du er, altså.

Monica og JF sitting in a tree. K.I.S.S.I.N.G!

Sånne kveldslandinger er så vakre.

Jeg digger den slækkis-minken!

Jeg synes det er hysterisk med alle de mobbe-bildene av Pim som blir dratt i utstyret!

Men det kan jo hende at disse endringene ikke hadde funnet sted om hun hadde vært hos deg hele tida, sant, når en ser hvor utrolig forandra den hunden har blitt på den tida du har hatt henne?

Aha, det visste jeg ikke. Takk for svar! Men du sier at det KAN ha en positiv effekt, er dette påvist?

Akkurat hvilke hormoner er det som er relevant i denne sammenhengen, egentlig?

Jeg tenker at dersom du skal kastrere Ikke, så må motivasjonen være å lette hverdagen litt for henne, ikke at du håper at alle de quirky problemene hennes skal bli borte over natta. Da spiller det liksom ikke så mye rolle hva som skjer etterpå, om du skjønner hva jeg mener, men alt det positive blir bare en bonus. Jeg har også hørt det at tisper kan bli litt ekstra festlige etter kastraksjon, og er glad ingen fortalte meg det før jeg la Aiko under kniven. Hadde hun blitt enda verre hadde jeg måttet avlive henne. Etter at Aiko blei kastrert, slutta hun å terrorisere søstra, kunne fint gå på tur med alle slags hunder igjen, måtte ikke kontrollere omgivelsene og kunne ligge og slappe av mens andre hunder lekte i nærheten av henne (mens hun før ville brutt det opp ved å true de andre hundene til kuethet om hun hadde fått lov), ville ha kontakt med meg og blei igjen den sosiale og gøyale hunden hun var fram til løpetid nr 2. Jeg har ingen erfaring med usikre hundre i den utstrekning du beskriver, men tenker at dersom disse utslagene i temperament kan knyttes til løpetid, kan kastraksjon være verdt å prøve. Det at det ikke er reversibelt er ikke så dramatisk, for du vil jo ikke risikere at hun mister viktig testosteron som kan støtte henne der det trengs, og du vil nok uansett få en hund med et mer stabilt lynne. Kanskje risikerer du at hun forblir konfronterende jevnt over med det skumle, men da er hun i det minste sånn hele tida, og slipper å bli uttafor fordi det er så mange følelser i kroppen hun ikke skjønner noe av.

Gratulerer så masse med parringstur! Krysser fingrene for bebiser.

Nå synes jeg hun begynner å bli veldig flott, altså!

Sonenregler (de egentlige): Det er ikke lov å si A og ikke B, under noen omstendigheter Er man singel har man rapporteringsplikt ved dating og eventuelle mulige endringer av sivilstatus. Sonenhunder som skifter eier, bør forbli sonenhunder Er du kvalm, er du gravid. Ingen unntak! Se punkt 2. alle potensielle partnere må godkjennes av sonens medlemmer før endring av sivilstatus. Unntaksvis kan eller kort tid etter godtas. RunKeeper er RunkePer. Alltid. Endomodo er den nigerianske fetteren til RunkePer. Det er ikke lov å bruke flexiline eller bur! Labb er direkte livsfarlig og du er ikke glad i hunden din om det er prøvd ut. Om du skal skrive en annonse, spør Sonen, de vet den rette formuleringen Bruk eddik. Til alt! Allting er alltid mannens feil Det er selvsagt en selvfølge at man skiller seg, bor på gaten, mister jobben og familie isteden for å omplassere hunden. Alle vil alltid være med på ting, men et veldig lavt fåtall gjennomfører. Enten driver man med pølsetantetrening, eller så slår man hunden sin. Det finnes ingen gylden middelvei. Hvis noen spør om forslag til rase, foreslå alltid din egen! Uansett om den ikke passer trådstarter i det hele tatt! Hvis noen lurer på å skaffe seg en hund til, finnes intet godt argument mot en slik nyanskaffelse. Hvis noen lurer på om de skal melde på til noe, så er svaret på dette alltid "ja". Alle nykommere som nevner ordet blandingsavl skal kjeppjages, knøvles, dyppes i tjære og rulles i fjær! Om du har flis i fingeren eller skal hjertetransplanteres, kan du regne med klemmer og trøst i bøtter og spann SONEN ER RETT OG SLETT BARE BEST! Aldri fortell noe negativt om hunden(e) dine uten å først vurdere i tre lange og vide breie hvordan alle andre, oppdretter og de som kjenner sannheten vil reagere, og uten å legge til "men egentlig er h*n verdens beste, altså!" etter å ha tømt seg.

Åh, så kjipt! Men du får trøste deg med at du alt har fire vakringer, og at du kan beholde mer av det du lager sjøl.

Så utrolig fin han er! Elsker hvor svart han er og de store, tjukke labbene.

Jeg har i det siste blitt ganske sjokkert over historier om hvordan dommere dømmer og behandler valper i ringen. Feks var det en dommer som holdt tilbake BIR'et til den ene valpen som var påmeldt i rasen, og som attpåtil skreiv at h*n betvilte rasereinhet! Tipper de stolte valpeeierne renner ned utstillingsringene framover, du... Samtidig tenker jeg at det ikke bare er dommerens oppgave å gi valpen en god opplevelse i ringen, men at vi som eiere og handlere gjør akkurat det vi bedyrer at er målsetninga, nemlig å skape god, trygg stemning og jobbe for å vise hele spekteret av bikkja vår, være seg hoppetusse-takter, alvor eller lek med livet-holdninger. Jeg bryr meg ikke så mye om hvordan det går med valpen min på et valpeshow, for det er jo bare tull og tøys uansett. Det jeg er opptatt av, er å formidle til valpen at dette gjør vi sammen, jeg er stolt og bobler over at kjærlighet uansett, og jeg veit hva vi holder på med. Da spiller det ikke så mye rolle at hun får trekk for den ringla halen sin eller at ørene står litt alle veier og hun kanskje ikke vinner pga det, så lenge vi sammen har hatt det hyggelig og hun er drifornøyd. Samtidig som jeg er enig i at det blir for drøyt med dommere som henger seg opp i manglende tenner eller bjeller, så tenker jeg også at valpeshow blir akkurat så alvorlige som vi tillater dem å bli...