SandyEyeCandy

Hæ? Når jeg starter opp min Firefox, så åpnes facebook, hundesonen og gmail automatisk. Dette har jeg lagt inn under startsideoppsettet til høyre. Og når jeg åpner ny fane, så kommer markøren ned i url-feltet.

Så heldig han er som kan gjøre dette for dere! Min store drøm er å vinne litt penger så jeg kan drøsse det utover folk jeg er glad i, aller helst anonymt, hehe.

Mens *Marvin* og bøtteballetten er på tur, lager jeg vaffelrøre så lenge...

Da starta dagen iflg Sirkus Samurai (og bøtteballetten nede).

Hvis hun ikke har glemt alt hun har lært er det vel null problem? Vi ligger fortsatt og purker. Jeg tør ikke røre så mye på meg, for da starter festen.

På bussen på vei hjem fra hyggelig tid med god venninne. Heldigvis har vi havna bak en traktor, så jeg slipper å bekymre meg for å komme hjem før halv tre i natt. Gud forby, liksom.

Så gøy å høre fra dere! Gratulerer med flotte plasseringer!

Imouto ligger i hardtrening om dagen, men Super-Samuraier trenger ikke slappe av etter 8 km med nesten 3 kg i kløven, nei! Ligger ved siden av meg på sofaen og åmer seg, tvinger meg til kos og er generelt litt krevende. JEG blir i alle fall sliten! Hoppe i dusjen og komme meg til byen. Fikk forresten avslag på den kjekke, svarte japaneren som partner til Imouto. Men sånn er livet når jeg er ærlig om patellagraden hennes.

Del med oss som sitter hjemme, da!

Vi HAR en sofa til! Den pleier jeg å sitte i, mutters aleine, mens Marianne koser seg med alle hundene. Vi delte jo av stua ganske snedig for at hundene skulle få være litt adskilt, men det er seriøst ganske bortkasta, for de er jo sammen hele tida likevel.

Det er jo en veldig trist avgjørelse å ta, men helt sikkert riktig for han.

Næmmen...? Kan jeg spørre hvorfor?

Det gjorde jeg alltid før når jentene hadde vært adskilt. Jeg går også alltid tur med hunder vi har på besøk eller skal passe før vi går inn sammen. På tur blir de flokk. Ville gjort som Marthe og jeg skisserer nå som helga kommer, og hatt dem løse sammen inne under nazi-regime. De trenger jo strengt tatt ikke være bestevenner så lenge de klarer å oppføre seg rundt hverandre.

Nå har jeg sendt mail på en vakker, svart japansk innvandrer som mulig kjæreste til Imouto. Jeg trur han kan være jorden hennes ild kan brenne på, sånn at det som kommer ut blir noe midt i mellom.

Skuffa!

Jeg veit om mange bikkjer som lever som krypte, som verken har fått kreft, er sprute gærne eller usikre på sin egen identitet. Jeg mistenker at den der steinen vektlegges litt for mye makt i forhold til overnevnte punkter, altså.

Så greia er at hun ikke liker andre katter, men hundene går fint?

Det der er ikke så enkelt når du er aleine... Har foreldra dine ei strippestang midt i stua?

Det er veldig vanlig at adskillelse skaper gnisninger i flokken og også forholdvis vanlig at skapet skal settes på plass idet den fraværende kommer hjem. Hyggelig er det ikke, men dine gutter er nok ikke spesielt skrudde verken mtp barking sammen eller hvordan de nærmer seg hverandre igjen.

Det som bekymra meg mest var livskvaliteten til knertis. Hun fikk rett og slett aldri lov til å være glad før dragen var der for å knøvle og true henne til passivitet, og knertis er glad hele tiden, henne, så det var helt håpløst. Gudskjelov blei det aldri slåsskamp, rett og slett fordi Imouto er såpass streetsmart at hun bare la seg ned og venta på at jeg skulle redde henne, noe jeg gjorde hver gang. Aiko blei rimelig god på dekk etterhvert, for hun fikk rett og slett ikke lov til å forstyrre hyggelig stemning med panterknurring og ondskap. Erfaringa har gjort at jeg i dag er ekstremt oppmerksom på det minste lille skifte i nakkekrumming, blikk og stemning rundt Aiko, noe som jo gjør at det sjelden/aldri skjer noe dramatisk med hennes forhold til andre hunder. Og forholdet til lillesøster er kun prega av kjærlighet og tillit, sånn bortsett fra utendørs, der er det lett å henfalle til knøvling og brutalis-takter under lek.

Det var dette jeg måtte gjøre med Aiko da hormonene raste og hun bedrev terror over lillesøster. Det roa seg betraktelig da, men var to uhyre slitsomme måneder.

Gratulerer så masse med dagen, Borderen!

Huff, så fælt! Det verste må nesten ha vært at du bare måtte la dem gjøre seg ferdige. Håper gemyttene roer seg, og ikke ta sorgene på forskudd! Forhåpentligvis gjør dette bare at du må være ekstra påpasselig med at ingenting får utvikle seg mellom dem når dere er på tur eller hjemme. Jeg er så trøtt i dag at jeg nesten dauer. Er så glad denne helga er helt tom, sånn at jeg kan bruke tida på å kose meg hjemme og gå lange turer.

Hun begynner å bli riktig så gravid, altså.