SandyEyeCandy

Med fare for å igjen høres ut som en hippie hvis største ønske er å ri på en samtykkende spekkhogger med enhjørninghorn gjennom en hjerteforma regnbue, så synes jeg dette er så utrolig respektløst gjort overfor hundene, uansett om det er teite eiere som har sagt ja, eller om hundene er tilfeldig utvalgt på gata. Joda, alle hunder "burde" tåle dette, men som alle kommentarene viser, så er det mange dette ville ødelagt mye for. Jeg "håper" stadig at sirkusjentene og jeg skal bli tilfeldig utvalgt til noe sånt idiotisk. Ikke fordi jeg har noe ønske om å vise fram hvor stødige de er og hvor bra avreagering de har, men for å virkelig kunne nyttiggjøre 30 år som tidvis militant feminist hvor fysisk motreaksjon har vært naturlig hver gang noen tråkker over mine eller de jeg bryr meg sine grenser. Mvh løvemamma.

Sverige har jo en lang tradisjon for krimforfatterskap, og når jeg er der, ser jeg stadig at det reklameres for ny deckare fra en eller annen kjendisforfatter i bokhandlere etc. Synes @Orca var veldig, Charlie's Angels er definitivt finest av de navnene.

Du er veldig ung. Alle de titlene er store hit'er fra 70 og 80-tallet. (Og jeg er så "ung" at det eneste jeg egentlig har sett, er Heart to Heart. Hun hadde awesome hår.)

Du synes ikke navnene ga hint nok? Deckare betyr krim/detektivserie på svensk. På min første hund fikk jeg velge egennavn sjøl, kullnavnet var klart. Jeg var helt ny med rasen og syntes jeg hadde funnet verdens nydeligste navn. Bare synd alle andre i Japan og med shiba synes det samme. Skulle ønske oppdretter hadde gitt meg et lite hint, men hun er jo så skjønn og ville neppe ødelegge drømmen. Så Aiko heter Najanins Aiko-chan på stamtavla. Aiko betyr kjærlighetsbarn på japansk, og er et jentenavn pga -ko-endinga. På min neste hund fikk jeg foreslå kullnavn og bestemme egennavn. Så Imouto heter Najanins Deki Imouto på stamtavla. Imouto betyr lillesøster på japansk.

Ja, selvfølgelig får du det, da det ikke er noe samordna opptak for master (enda). Vi aner jo ikke hva søkerne har søkt på utenfor egen institusjon, i utlandet eller i Norge, så det du må finne ut av, er når de ulike lærestedene gir tilbud, sånn at du veit når du må ta stilling. Da jeg søkte master i 2008, kom jeg inn på alle tre valgene mine, og fikk svar på førstepri sist. Nervepirrende og veldig spennende!

@MegaMarie, det er to ulike systemer for å søke til lavere grad og master. Samordna opptak heter jo det nettopp fordi det er EN portal for å søke alle lavere grads studier i Norge. Masteropptaket foregår som Tommy sier lokalt, så du må benytte hvert enkelt læresteds portal for å søke til deres programmer. Jeg antar at det også vil variere hva slags opptaksrutiner de ulike stedene har, og på UiO er det feks sånn at du kun får tilbud om opptak til det du har som førstepri, sjøl om du kan søke om opptak til tre-fire programmer og blir behandla for alle prioriteter. Er du kvalifisert for to programmer, og takker nei til førstepri, får du automatisk tilbud på nr to. Søker du master på ulike steder, må du bestemme deg for hvor du vil begynne dersom du får tilbud fra flere, for det er ikke noe felles system for å gi svar.

Jo, det aller meste burde jo være likt her, men det er det altså ikke. @propella & @Argyr, jeg setter pris på om diskusjon om fôrtilstningsstoffer kan tas et annet sted, da det ikke er relevant for Imoutos tilstand.

Hun råføres, har friske nyrer og ser helt fint, men takk for forslag, det hadde jeg aldri kommet på!

Veterinær har sjekka stoffskiftet, og iogm at jeg ikke har hørt noe akutt, så antar jeg at det også er normalt. Vi fant et lite sår inne i tissen hennes som veterinær mente kunne være årsaken til det hele, så han ville at vi skulle behandle det før hun starta på Clomicalm. Vel, om det var et lite sår på tissen som forårsaka tissing inne og stadig større problemer med å være aleine i eget hjem, så burde hun jo hatt like store problemer med den tissen uansett hvor hun befant seg. Men jeg behandla såret, Imouto fortsatte å tisse og være uttafor om hun måtte være aleine, så det gikk bare ikke. Begynte på Clomicalm og hadde to netter uten tiss før tilbakefall. Innså at jeg ikke klarer å trene på dette aleine (har ingen til å hjelpe meg denne uka), så vi har bestemt oss for at jentene skal bo hos svigerfar i ukedagene (hvor hun er aleine med Aiko i opptil fem timer nærmest daglig uten å tisse), og komme hjem i helgene, sånn at hun får blitt stabil på medisin, får roa nepa, og aldri trenger å være aleine her, samtidig som vi får øvd på å bli forlatt. Vi prøver dette litt nå for å se om vi klarer å snu det, men om ikke, så må hun omplasseres. Jeg hater å ikke ha dem hjemme, men orker ikke leve med at hun har det så fælt her. Oppdretter er enig med meg i at det virker hormonelt, så med en gang jeg har mulighet får vi ta en UL av livmor for å sjekke for cyster etc. Det er åpenbart ingenting i veien med urinveiene hennes all den tid de bare er overaktive når hun er aleine her hos oss. Jeg har fått en skikkelig reaksjon på det hele, kan nesten ikke snu hodet, heve skuldrene eller bruke overkroppen, sover dårlig og har blitt sjuk, så jeg håper vi alle kan få litt fred nå.

Årsaken til min beslutning er at jeg føler at livene deres har større verdi og bør veie tyngre enn min følelse av usikkerhet knytta til omplasseringa. Det tenker jeg på nå som omplassering av den ene er et høyst reelt alternativ også.

Jeg synes det er alt for stort fokus på hvor HØYT gjerdet må være! Hallo, har dere aldri vært borti gravende eller skvisende hunder før? Sist jeg hadde hage var det de få cm med åpning mellom gresset og gjerdet som var utfordringa, og knertmonsteret klarte etterhvert å komme seg ut på 30 sekunder etter å ha jobba i smug med diverse groper rundt omkring som hun deretter skjulte ved å dra gress og jord tilbake, sånn at hun kunne fortsette med prosjektene sine når hun fikk litt tid for seg sjøl. Hun følte nok at det hasta litt, iogm at jeg jo ganske snart innså at hun ikke kunne være aleine i spesielt lang tid. Så joda, fint med høyt gjerde, men om driftene er store nok, så vil de prøve å komme seg ut på alle mulige måter. Så husk å sikre godt nede også.

Har skrevet om enkle og greie tiltak for å begrense plast i hverdagen. Håpet er å inspirere og få nye tips.

Både Aiko og Imouto er i utgangspunktet enkle og greie jenter som kan bo hos hvem som helst, så de hadde blitt omplassert. De tingene som kan være utfordrende handler om andre hunder, men det oppdager ny eier evt fort nok. Med Imouto har situasjonen endra seg litt, så med henne er alternativet omplassering høyst reelt, men da under noen forutsetninger jeg jo ikke får komme med i dette tenkte scenarioet.

Jeg "går tur" sammen for å bygge litt flokkfølelse og gi dem noen erfaringer sammen først (og har jo med voksen hund for å hente valpen også), før vi går inn der vi skal bo, som den mest selvsagte sak i verden.

Jeg er helt uenig med deg, og det er fordi det først og fremst er i helgene jeg har mulighet til å gi hundene mine de turene de ønsker seg og som jeg ønsker å gi dem. Det er også årsaken til at jeg kun unntaksvis har vært på utstilling to dager på rad, det er viktigere med den skogsturen enn den runden i ringen. Jeg jobber hver eneste ukedag, og sjøl om vi går tur nærmest en mil hver dag, så er ikke det det samme som å få løpe løse og klatre, herje, leve og bruke sansene, sånn de gjør i timevis hver eneste helg. Hadde jeg derimot ikke hatt jobb eller jobba veldig lite, hadde det selvsagt ikke vært et like stort offer å bruke helga i en utstillingshall, men jeg nekter å tru at majoriteten av alle de som er på utstilling flere ganger i mnd ikke jobber. Nå har jo selvsagt ikke alle hunder det aktivitetsbehovet mine har, eller de er fornøyde med å bare være sammen med menneskene sine, men å nekte for at utstilling i svært mange tilfeller går på hundevelferden løs, det er i beste fall naivt, og spesielt på pelsraser.

Hun er fantastisk flott! Jeg trur jeg så dere i Torshovparken her om dagen, i alle fall om hun løp løs og kom som et olja lyn bort til deg ved lekeplassen. Jeg synes sånne helt brune hunder er så innmari fint, og foretrekker alltid det om en rase kommer i flere farger. Flat, kelpie, labrador og nå field spaniel i brunt?

Jeg gråter med deg, tusen takk for at du deler. Det er helt forferdelig å leve med hund på lånt tid, samtidig som det er det eneste en kan fordi kjærligheten er så stor. Jeg håper jeg kan gi mine hunder den samme avslutninga som Amigo fikk. De skal heller ikke fryse i graven.

Veit du, etter måten hun oppførte seg på da vi gikk av t-banen i dag, så er jeg faktisk ikke så avvisende til øye-teorien lenger... Hun får liksom helt oppheng på folk, akkurat som hun må se lenge for å være sikker på at de er mennesker, og hun var så besatt av noen med en sekk på ryggen at hun gikk rett foran meg så jeg tråkka på henne, bare fordi hun så gjerne vil bort for å sjekke. Jeg må dra henne med meg og be henne ha hodet framover, og hun framstår oppskjørta. Hun lar seg normalt ikke affektere av folk som går av kollektivtransport, og er veldig tillitsfull og glad dersom folk stopper for å hilse, men dette arter seg annerledes.

Nei, hun er bare litt over seks år, og knapt halvveis i livet. Når jeg leser om symptomer for demens hos hund, så er det noe som stemmer og noe jeg ikke kjenner meg igjen i, men sånn er det jo alltid. Men dette her atferdsforløpet kjenner jeg igjen fra katten vår... Og om hun er dement, så er det jo ikke så framskredet enda. Det at hun forsvant i skogen i kombinasjon med denne tissinga, nå også mens vi er hjemme sammen, i tillegg til at hun har blitt mer vokal, er tungtveiende argumenter for å utforske dement-sporet... For dette går bare ikke.

"Interessant" utvikling: Hun satte seg akkurat ned oppi senga si og tissa. Rett foran oss, som den mest naturlige ting i verden. Begynner å lure på om hun har blitt, senil, jeg! I dag var også første gang noensinne at hun ikke fant tilbake til meg etter at hun tok seg en sving i skogen...

Takk for innspill. Når det gjelder tissinga, så er det viktig å huske på at dette utelukkende skjer når hun er aleine, og bare hjemme hos oss. Hun er med andre ord verken "inkontinent" eller har noen låsninger som forårsaker dette, og hun responderer ikke på klem, trykk, manipulering under undersøkelse. Jeg synes fortsatt dårlig syn-argumentet er helt søkt, men jeg hører hva dere sier. Jeg skal forsøke clomicalm nå og håper det hjelper sammen med ny trening.

Jeg forstår overhodet ikke den logikken, men ok, dette har jeg ingen erfaring med. På min rase er øynene stort sett ille fra særs tidlig alder DERSOM det mot formodning er noe, mens de naturlig nok begynner å se dårlig som gamle. Men de over dobbelt så gamle som Imouto...

Jeg skjønner hva du mener, men jeg har en hund som jakter med alle sanser og som beveger seg i terreng (særdeles krevende) på en måte som ikke hadde vært mulig om hun ikke så godt. Det er årsaken til at jeg ikke har noe behov for å sjekke synet. Og hadde hun sett dårlig, så hadde det vært et problem overalt, ikke bare hjemme aleine. Det burde heller vært motsatt: Gått bra hjemme fordi ting er trygt og kjent, vært uttrygg aleine på nye plasser. Det er hun ikke. Nå har jeg levert ny urinprøve, og for en thriller det er med den lille lyntisseren! Blir helt svett, jeg.

Skjønner hva du mener, men jeg får ikke det inntrykket. Hun har feks ikke noe økt behov for nærhet når vi er hjemme. Hun ligger i senga si, eller aller helst aleine på gulvet på soverommet (som vi ikke lar henne få lov til, for vi er redde hun skal tisse i senga vår, noe hun også har gjort tidlig i denne perioden). Noe er galt med henne, men det er ikke synet eller hørselen, den bruker hun praktisk hver eneste dag, som tidligere nevnt. Men at hun vil være med er åpenbart.

Det har jeg prøvd, med det resultat at hun stresspesa i en sånn utstrekning at jeg var redd hun skulle besvime, i tillegg til at hun klynka og peip. Jeg kan bare ikke gå fra hunden min når hun har det sånn.