SandyEyeCandy

Jeg tenker at det kan trenes bort overfor hunder i samme flokk/hus (det har jeg gjort, sjøl om Aiko aldri har vært så intens som den du møtte), men at det å forvente at en voksen hund skal slippe dette overfor fremmede hunder i ukontrollerte omgivelser ute, er nok skrekkelig optimistisk. Jeg ville aldri latt en sånn hund være løs sammen med fremmede. Og jeg ville aldri stolt på at en sånn hund er okej nok til å få være løs med mine hunder heller, uansett hva slags bikkjer jeg hadde hatt. Håper Yang kommer seg raskt, det der er bare helt fryktelig.

Jeg kunne også gjerne vært med på dette, men jeg jobber hele dagen og er ikke så innstilt på å busse i en time for trening etter det, så det får bli en spontan greie om dere mot formodning møtes i nærheten av meg en gang. Supert tiltak!

Haha, kom på en søt ting: Imouto hadde skolisse-fetish! Ofte kunne jeg komme hjem til en sko midt i senga, og frøken knertmonster som satte sine troskyldige sorte i meg og liksom spurte: "Er du så sur for a? De lissene bare rooooper på meg!" Vi var da tre voksne mennesker i hus, hvorav alle hadde hele sko, men ingen hadde plasttupp på lissene.

Nei, så derfor bør du titte litt nedover i landet. Det er ikke geografi som er det viktigste når en velger hund (uansett rase), synes jeg, men hva slags kjemi du får med oppdretter og hvordan du opplever foreldrene (om du har mulighet til å treffe hannhunden også). Men det er klart, om du ikke er villig til å reise, så begrenser du jo rasemuligheten deres ganske mye.

Har dere vurdert shiba? Det er den minste av de japanske nasjonalrasene, og er en liten urhund med jaktinstinkt og enorm personlighet. Perfekte turkompiser og livsledsagere med tusen års visdom og faenskap i blikket. Liker mentaltrening, men må ikke ha det, uhyre miljøsterk og selvstendig, og himla artig å leve med. Kan være både territoriale og tøffe med andre hunder, men kan også være helt nøytrale og ukompliserte.

Jeg vil også væme! Akkurat nå: Som SandyEyeCandy: Grunnen til spennende "Unleash the Kraken"-hår på bildet på toppen er at jeg går fra den fantastiske rødfargen til denne, som jeg er født med: Også som sirkus-direktør, selvsagt :

Jeg veit ikke om @Benedicte har dem liggende ute fortsatt, men videoene av Ikke som liten valp og hvordan B gikk fram for å trene fram atferd og øvelser fra tidlig av var svært lærerikt, inspirerende, imponerende og kult å følge.

Jeg er enig med @Mud om at det for de av oss som driver med hunder som ikke er øremerka et formål, så er valpetesting mest et kuriosa. Jeg kommer til å valpeteste Imoutos kull fordi jeg er nerd og vil vite mest mulig om det jeg driver med, og tenker også at det er greit for valpekjøperne å få ta del i, og også fordi jeg synes det er spennende å ha noe å sammenligne med når de skal gå MH.

Jeg er glad for at mine valper har vært så heldige å ha alt fra japansk spisshund, berner sennen, engelsk bulldog, rottweiler/samojedmiks, voksne shibaer, jack russel, saluki, ridgeback, labrador, aussie, lhasa apso, mops, sheltie, kooiker og schäfer å lære seg hundrespråk fra. Forskjellen fra det du forfekter er at det i all hovedsak har vært hunder mine egne har hatt mulighet til å fortsette å ha en relasjon til uansett om det ofte var hunder vi traff i parken eller mine venners hunder, slik at mine shibaer har kunnet lære seg grenser, språk og respekt for andre på en rettferdig måte, uten å "bli satt på plass" av tilfeldige tispeskinn eller andre brutaliser, bare fordi de er valper som trur de eier verden pga sunn sjøltillit og pågangsmot, og som ser ut sånn også med sine krøllhaler og ståører. Det har ingenting med at jeg påstår at mine er noen prakteksemplarer i enhver sammenheng (langt derifra), eller at jeg betviler at dine hunder er supert sosialisert og oppfører seg fint. Det er din nonchalante måte å kaste ut påstander som om de er sannheten og lyset som provoserer meg. Alle hunder blir ikke spakere av at eier trekker seg unna en konflikt. Alle hunder trenger ikke bli grusa av andre for å bli ålreite voksne. Å la alle hunder ordne opp sjøl er ikke en sikker oppskrift på et harmonisk hundehold.

Enig i at det ikke er et angrep, det er mer din holdning og tillit til at alle hundemøter er av et gode, uansett om valpen hyler eller blir "grusa" eller den vilkårlige voksne er på oppdragerferd jeg er sterkt uenig i. Om valpen ikke klarer å oppføre seg, så lar jeg den ikke herje på inntil den får hardt tilsnakk av fremmede hunder.

Det har vi nok helt sikkert, men det var du som brukte uttrykket "nesegrusing" i utgangspunktet. Jeg antok at du mente det ganske bokstavelig.

Jeg ser at du har sagt dette før, og jeg kan bare ikke begripe hvordan du i fullt alvor kan mene at det er helt greit at vilkårlige bikkjer gruser valpen din bare fordi den er valp. Fy flate. Og nettopp derfor spør en alltid om fremmede hunder er snille med valper før en lar dem hilse, og går raskt videre dersom vedkommende svarer at den liker å "sette på plass valper". Enig i det siste, men KUN dersom du som eier er der for å støtte og sørge for at møtene blir positive! Det første er et merkelig utsagn, det er slett ikke alle hunder som blir mer underdanige uten eier i ryggen.

Men kjære vene, så bra det ser ut til å gå bedre!

Hurra for alle de fine hundene våre, og spesielt Willy The Wonder (spesielt iflg Aiko, haha!)!

Husk å svare på henvendelsene du får tilbake, også der du finner ut at du ikke lenger er interessert.

Det er fint at din ikke har det, og jeg er enig, han ser fin ut, men du stiller deg kanskje ikke helt uenig til at veldig mange av dem har rokokkobein (altså veldig utsvingte albuer og krumming på forbeina)? Jeg har akkurat tatt et kjapt bildesøk på "working cocker spaniel" og fant svært mange eksempler på det. Jeg skjønner ikke helt hvorfor de får sånne bein heller dersom funksjon er viktigere enn eksteriør, for det må da være fryktelig belastende. Men sånn er det jo på en del raser hvor bruks og show er delt.

Prøv å legge ut bildet aleine først, og så legge til kommentaren.

Ingen av mine har noengang ødelagt noe av betydning. Trur ikke Imouto har ødelagt noe ubetydelig engang. Aiko har et par ledninger og hjørnene på stuebordet på samvittigheten. Imouto har vært ekstremt enkel, skjønn og snill. De negative sidene ved henne har ingenting med unghundperioden å gjøre. Aiko var helt alvorlig verdens mest perfekte hund (bortsett fra ressursforsvar mot andre hunder) fram til hun var 15 mnd og fikk sin andre løpetid samtidig som hun hadde fått en valp å passe på (lillesøster Imouto). Da skulle hun plutselig spise andre tisper og banka opp bestevenninna si pga en kjepp i parken. Det gikk ikke hull på Kiyomi, men guriland så lang tid det tok å bygge opp tilliten mellom dem igjen. Helt ærlig er vel ikke det spesielt relatert til unghundperioden heller, så hormonforstyrra som hun blei under løpetider etter det varte jo fram til hun blei kastrert som toåring. Men poenget er at det finnes verre ting bikkja brått kan finne på enn å makulere noe... At hun en gang åt opp en dorull og kvesta ei palme er bare søte anekdoter.

Gratulerer så masse, hun er dritsøt!

Har lagd resultattråd!

For å si det sånn: Oppdrettere BØR og SKAL være strenge på hvem som får kjøpe valp! Når det sagt, så tenker jeg at alder i utgangspunktet er helt irrelevant så lenge valpeinteressentene har fornuftige tanker om hvorfor de vil ha hund og hva de kan tilby. Jeg kommer feks til å selge en valp til ei jente på 14 i løpet av høsten. Hun har jegerprøven, er oppvokst med hund (familien jakter), hun har elska rasen siden hun var bitteliten og har masse å tilby. Jeg trur de kommer til å vokse sammen og få et supert liv.

Jeg er så spent!

Jeg røsker tak i hunder også, jeg.

Åh, Gira!

Det kalles krampeaktig ekspomeringsterapi. Dykkerinstruktørene syntes det var bittelitt utfordrende å ha ei på kurs som ikke kunne se på noen av instruksjonsvideoene. Dette er forøvrig 17 år siden, så jeg vil si jeg har hatt en meget bratt utviklingskurve. //ironivarsel/