SandyEyeCandy

Hvis jeg egentlig hadde likt hunder som oppførte seg diametralt annerledes enn rasen jeg har nå, hadde jeg vel valgt det i utgangspunktet? Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt å være opptatt av flokkdynamikk, jeg elsker hverdagen med hundene mine og ønsker ikke for noen pris å ødelegge den harmonien. Det betyr ikke at jeg lar bikkjene diktere hva slags rase jeg evt skal ha neste gang, men at jeg har funnet hvordan jeg ønsker å ha det, noe som legger litt føringer på hva slags hund jeg vil ha i hus.

Ærlig talt. Uansett om han bare vil leke og er valpete, så er det jo ikke spesielt kult for kattene, da. Jeg er sjelden spesielt positivt innstilt til det å "vente ut" atal atferd, så hvis du ikke vil ha ei bikkje som jager katter (meget mulig han alltid vil gjøre det ute om han er løs, men det hadde jo vært greit om de han skal bo sammen med slipper å bli forfulgt), så ville jeg stoppa det nå ved å ikke la han løpe etter dem inne, og ved å ha han i bånd ute. Bruk gjerne godis og jobb med oppmerksomheten hans idet kattene lokker så det blir positivt å ignorere dem.

Dersom jeg skal ha en annen rase enn shiba er det helt selvsagt at jeg ser på raser som kan matche jentene jeg alt har, både pga flokkdynamikk og fordi jeg elsker shibaens selvstendige, verdige og avbalanserte væremåte. Jeg har noen guilty pleasures, men ville valgt en ny rase for å kunne drive med flere aktiviteter, ikke bare for selskap, så de utgår (inntil jeg er gammel). Jeg veit veldig godt hva jeg aldri vil ha, og er tydelig på hvilke trekk jeg liker, og har vel bare to raser igjen på lista sånn egentlig, og det er storpuddel og border collie (eller egentlig bare Kiter, da! ).

Så typisk.

Jeg er helt enig 800kr for 10 min stussing er helt hinsides. Har nå vært hos Oslo Hair, og er SJUKT fornøyd. Der klarte frisøren å fikse fargen min med en gang, i stedet for den månedslange prosessen jeg har holdt på med nå. Kult også at salongen til tross for å være veldig "fancy" og ligge i Frognerveien, har utrolig variert klientell som åpenbart er veldig glade i frisørene sine. Aner ikke hvordan de stiller på pris sammenligna med andre, men det finnes sikkert på nett.

I shibaklubben har vi organisert det sånn at distriktskontaktene tar initiativ til eller organiserer kursing i sine lokalområder, mens klubben ved styret arrangerer fellessamlinger som klubbhelg. Vi har vel 5 distriktskontakter, så vidt jeg husker. Det finnes bare en komité, og det er utstillingskomiteen. Vi arrangerer den årlige spesialutstillinga, og er tilnærma autonome. Vi forholder oss riktignok til styrevedtak på hvilke dommere klubben ønsker å bruke, og sist vi trengte et medlem til, måtte styret lese gjennom utlysninga og var også dem som vurderte søkerne. Men når det gjelder rutiner innad i komiteen ordner vi alt sjøl. Det har blitt utarbeida en "rutinehåndbok" i styret hvor alle roller med mandat og oppgaver blir beskrevet, og her nevnes også utstillingskomiteen. Organiseringa er jo gjort sånn for at styret kan jobbe strategisk med å fremme og bevare rasen i Norge, og jobbe overordna administrativt, mens komiteen rett og slett gjør alt det praktiske med den ene utstillinga vår. Det har vel aldri skjedd at ikke minst ett av medlemmene i utstillingskomiteen også har verv i styret, men de to rollene har egentlig ikke noe med hverandre å gjøre.

Fortsatt så fin! Grattis, Mini!

Hvis jeg i det kullet jeg håper å få på egen tispe i løpet av sommeren bare djevelhunden kan se å få løpetid, hadde kunnet få en korrekt tegna black'n tan, en korrekt tegna rød og en korrekt tegna sesam tispe å velge mellom, og de ellers er like gode og skjønne, så velger jeg sesamen lett! Min favorittfarge på shiba. Vanskelig å få korrekt, vanskelig å vite om forblir sesam fenotypisk idet de vokser opp, og definitivt den fargen som i størst grad viser tilknytning til ulven. De ser ut som små skogsulver i den fargen.

Gleder meg veldig til å titte innom på NKK Drammen, får helt vann i munnen av alt det lekre dere har!

Jeg trudde du snakka om Dany, jeg. Obyron er mitt all time favorittnavn på en hannhund. Tric aussie. Obyron.

Han heter Obyron (her ville iPhone'n skrive soverom i stedet, det passer egentlig ganske bra. ) Martell.

Enig, la oss ikke gå dit, liksom. Jeg har ikke den følelsen med shibatisper overhodet som du beskriver her, men jeg har sett min andel spik spenna gærne hannhunder (en som kjempa seg løs fra halsbåndet sitt for å ta en amerikansk akitahanne som utagerte tilbake feks, dritsmart). Stort sett er det jo avstandsskapende lyder og atferd de viser, men det er ikke akkurat en rase som er spesielt rund i kantene, sjøl om det vel stort sett bare er tenåringshannene jeg har hørt om som stikker av og oppsøker andre for å ta dem. Jeg ville ikke vært engstelig for å gå tur med en shibahannhund med løse møtende hunder, det er jo "bare" å røske dem med seg dersom tilsnakk ikke hjelper.

"Det er flott at du passer på, men jeg holder i sela hans!"

Ja, det har du nok litt rett i. Det verste er at det tidvis blir så dramatisk lyd, det holder liksom ikke å bli stiv i nakken og eyeballe, det er viktig å komme med krigerske skrik også. Under passering og på tur er det derimot mye å hente på rein, skjær oppdragelse. Det kan gå freskt for seg på utstilling feks. Husker et år på Japanspesialen hvor vi så tre generasjoner hannhunder stå og brøle til hverandre. Det er da du gjør deg noen tanker (bør i alle fall) om arvelige, ønska egenskaper...

Altså, JEG (og jeg vil tru jeg har de fleste med en primitiv hunderase med meg på dette) synes ikke dette er så voldsomt, sjøl om så og si alle shibahannhunder har en reaksjon på andre hannhunder (er grinete) og tispene sjelden er frislippsmateriale. Vi trekker fram dem som ikke har disse trekkene som positive unntak, fordi det vanligvis ikke er sånn, akkurat som på staff, rottis, dogo. Men dette er den rasen som deler mest DNA med ulven (i tillegg til chowchow om jeg ikke husker feil), så territorial atferd, rangforståelse og nådeløs atferd mot konkurrenter er normen, og jo, alle med shiba (også de "store" veteranene innen rasen verden over) vil si at en viss grad av samkjønnsaggresjon må påregnes. At du ikke synes dette høres verre ut enn en del andre raser er veldig hyggelig, det er ikke alltid den reaksjonen en får om en ærlig forteller om alle særtrekk, for å si det sånn.

De aller fleste hannhunder murrer litt om de blir eyeballa av andre (spesielt i tenåra). Noen vender seg bare vekk fordi sånt tull ikke vederfarer dem, og andre er ordentlig uspiselige. Tispene er jevnt over ikke så teite, de har liksom ikke så mye å bevise, men det finnes noen skikkelige kråker her også. Men så finnes det også de som elsker alle andre, de som ikke liker fremmede face to face, men som fint kan gå tur med alt mulig, og de som bare vil være i fred. Spekteret er med andre ord stort, men det er jo en rase med mye og tydelig språk, så du får gjerne med deg hva de synes om ting også der bare mimikk og holdning brukes. Shibaer har utprega flokkfølelse for SIN flokk, men er ikke som andre raser hvor hunder ofte kan komme og gå uten at det påvirker flokkdynamikken i nevneverdig grad. De kan være både territoriale og ganske nådeløse mot utenforstående av samme kjønn. Jeg opplever basenjien på samme måte, men med mer lyd.

Jeg skjønner det, men manglende kunnskap om primitive raser hos "folk flest" ekskludere jo ikke oss som lever med raser hvor en viss grad av samkjønnsaggresjon er normen, fra å svare.

Men dette er jo akkurat det jeg snakker om: Om en ikke har noen fancy sveis, så er det litt grenser for hvor gærent det kan bli eller hvor kresen en kan tillate seg å være, synes jeg. Jeg kjenner mange som er veldig fornøyde med hun med det blå håret. Hun heter Enger til etternavn, mulig Julie eller Elisabeth? Trur kanskje det siste... Trur hun jobber på avdelinga på Frogner. Ikke mye hjelp i meg når det gjelder konkrete frisører, men du kan jo lese noen rosablogger og se hvem folk går til? Er åpenbart bare det som ligger til grunn for hvor folk ender opp med å gå, skal en stole på innspill her.

Jeg skal svare deg i kveld, kom jeg på!

Ja, definitivt! Det reflekterer overhodet ikke den rasen, mer meg, mitt hundehold og aktivitetsnivå.

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du har nå og som du synes er fint.

Så fine navn!

Sirkus Samurai er begge litt rystet over denne nonsjalante måten å bruke certsløyfa på, men var fornøyde med været. Imouto hadde på dette tidspunktet akkurat kommet tilbake etter å ha feira litt på egenhånd i skråningen bak huset. Hun et litt bitter for å ha gått glipp av russefeiringa.

Bichon havanais.

Den am. akitaen var ikke noe spesiell, synes jeg, de ser jo sånn ut omtrent hele gjengen. Elsker uryddig utseende tegninger, spesielt som på den valpen som ser ut som en tiger i hodet og aussievalpen.