SandyEyeCandy

Jeg kjenner dem jo, og nettopp derfor blir det litt vanskelig. De har jo mye mer shibapryler enn meg, mye mer erfaring enn meg, og de bor i Sverige... Er grenser for hvor eksotisk og stas de synes ting fra Norge er da, men jeg liker tanken på å gi noe "typisk" norsk likevel. Hadde jeg dukka opp, parra knertis, betalt i dyre dommer og reist igjen hadde jeg nok nøya meg med det, men nå starter vi på en måte en langvarig relasjon, og det er derfor jeg vil vise dem at jeg ser på dette som noe ekstra.

Takk for svar, håpa du ville titte innom. Jeg veit jeg ikke MÅ gi noe, men hallo, den generøsiteten og tilliten hun viser meg gjør meg så glad at NOE skal de få. Jeg kjøper med pølse, melkesjokolade og brunost.

Det "naturlige" å ta med er selvsagt noe typisk norsk mat, men det føler jeg er veldig typisk svensk også, men jeg tar kanskje feil? De har jo feks falukorv, det har jo ikke vi... Hm. Hvor får en kjøpt ei spekepølse, da? Er det sånt de har på velassorterte matbutikker? Hadde også lyst til å kjøpe litt sånne gøyale shibaartifakter fra et sted i HongKong, men pga frakt vil jeg vente til det evt blir noe valper, for da skal valpekjøperne få med seg det, og ikke hadde jeg rukket det nå uansett.

Jeg skal få låne verdens fineste hannhund til mitt første kull, og vi henter han på en utstilling i Sverige nå på søndag. Jeg skal selvsagt betale både sprangavgift og penger for hver valp, men jeg er så utrolig takknemlig og stolt over denne muligheten og ikke minst tilliten som blir vist meg, at jeg har lyst til å ta med noe fint til de som eier hunden. Men så er jeg bare helt blank... Disse menneskene er glad i god mat og drikke, men bor i Sverige hvor alt er mye billigere og mer tilgjengelig. De har flere hunder og sikkert alt masse greier til dem. Det jeg veit jeg skal ta med, er et fint armbånd jeg lager til henne. Men noe felles de kan få? Eller noe...? Sukk. Jeg setter pris på tanker, spesielt fra de av dere som kanskje eier en hannhund som har blitt brukt i avl. Hva ville dere likt å få?

Altså, HVOR små er ballene? Om de kan kjenne to kuler, så bør det jo gå greit? Jeg har egentlig bare tafsa på shibagutter, og de ballene er jo knøttsmå som klinkekuler (med deilig, mjuk fleecepels på ) i utgangspunktet...

Hurra!!

Jeg vil ikke gjette fordi jeg ikke har noen kunnskap å "oversette" bildene med, men for første gang ser jeg forskjell på albuebilder, så nå skjønner jeg litt mer av hva du har ment når du snakker om disse reine linjene. Det øverste bildet ser jo veldig fint ut, mens beinet på det underste bilder virker mer gjennomsiktig, pluss at den tjukke, hvite bua rundt leddet er helt borte. Krysser fingra!

Nei, dette blir inshallah, rett og slett. Hun får bare knipe igjen til kjekkasen er på plass!

10 shibaer! Morsomt!

Haha, ikke si sånn, da! Jeg lener meg som sagt aller mest på hvordan Imouto oppfører seg, altså, og ikke minst hvordan glufsa og det som kommer ut ser ut, så jeg føler at fra dag 11 er greit, men det er jo naturligvis ganske nervepirrende... Veldig kult å høre at dere fikk ordna det, @jaktlykke!

Hvordan endte denne thrilleren? Jeg håper du mener at "de fleste" skjønner det! Jeg har nå ei tispe som er på dag 6, og jeg er SÅ redd for å vente for lenge. Foreløpig spruter det jo blod av henne, så ingen endring i farge/tykkelse foreløpig. Men så vidt jeg kan huske fra før, så er hun av typen som oppfører seg ekstra amorøst i ganske lang tid når vi nærmer oss to uker, og det sammenfaller med både mor og bestemor som begge står i 5 dager etter dag 12. Vi henter Gunde dag 11...

OT, men ånei...

For å svare på tittelen din: Nei, det ville jeg ikke gjort. Jeg ville nok operert en første gang, men dersom rekonvalesensen hadde påvirka atferden og humøret på den måten du har beskrevet, ville jeg neppe gjort det igjen. Trur jeg. Jeg har jo en hund som er lett handikappa, hvor det ikke finnes noen måte å fikse henne på, men hvor sånne tanker ligger veldig høyt oppe i bevisstheten. Aiko fungerer ganske godt i hverdagen, er smertefri og lykkelig, men så snart hun begynner å synke innover og slutter å leke og være seg sjøl, så prøver vi med litt smertestillende, og så får hun slippe etter det om det ikke hjelper. Hun har vært prega siden hun var 10 mnd og er nå straks 5 og i super form. Når din hund har blitt operert og utsatt for så mye i løpet av så kort tid, så kan jeg ikke hjelpe for å lure på hvor mye "seg sjøl" som er igjen. Når det er sagt, så forstår jeg at du ønsker å gjøre alt du kan.

Min første tanke er at de må holde bikkjene i bånd. Hallo. Dernest må de da virkelig forstå at de må plukke opp etter så mange bikkjer og ved daglig bruk! Makan! (Det forstår de jo ikke, så her er det bare å ta seg en tur ned og legge ned loven!)

Mari?

Fy søren. Om jeg hadde gifta meg og forloveren hadde gitt meg en sang (kanskje tilogmed samtidig med at den videoen gikk på skjermen bak), så hadde det brista helt for meg. Kjenner jeg blir på gråten bare ved tanken, noe så vanvittig flott. Høres ut som en helt fantastisk idé, Tati.

Og det er veldig flott at funker for deg, altså, bevares. Jeg ville bare poengtere at det å ukritisk hevde at at olje på oljete hud er veien å gå, ikke går an, fordi hud og dens utfordringer er så uransakelige.

Så dere har alltid vært medlemmer? Jeg skal få tatt jegerprøver i løpet av 2015. Jeg skal!

Det var nok mer for å ikke bli skutt på når en går tur.

Jeg har ikke hunder som naturlig apporterer eller ønsker å jobbe med meg i nevneverdig grad, ei heller har de så voldsom gjenstandsinteresse, så det å kaste ball og slikt er helt håpløst, da blir de stort sett bare liggende og leke for seg sjøl. Drakamp og jaktlek er derimot ganske gøy (har fulgt samme metode som Mud), men for meg har det å lære hunden at fysisk lek og herjing er stas, vært helt avgjørende, også fordi shibaer kan ha litt mye meninger om kroppene sine. Min yngste får mye mer ut av herjing enn noe annet, og er i lekemodus fra det øyeblikk jeg dytter til henne. Vi ruller rundt, herjer og klasker til hverandre, hun danser og svinger på rompa og jeg dytter tilbake. På den måten er jeg heller ikke avhengig av å ha ei leke tilgjengelig for å belønne, og vi får et veldig tett bånd.

Dette var veldig kult, og ikke minst på tide for dere!

@MiO - Jeg har alltid brukt Postafen til knertis da hun var yngre, og det funka greit. En halv pille noen timer før avreise og resten en halvtime før. Hun spøy aldri da, og blei heller ikke sløv eller slapp.

Jeg stemmer for en kaukasisk ovtcharka!

Dette er så hyggelig, og hun er så skjønn!

Endrer ingenting for meg, så typisk deg å bare finne på sånne navn så fort! Gleder meg veldig til disse er sånn 5-6 uker gamle og en virkelig kan se hva slags hunder de vil ende opp som! Edit: Så gjennom bildene på padda og opplevde at Arcturus traff meg litt. Og så så jeg halelengden, og selvsagt måtte det være han.