SandyEyeCandy

Kanskje greit å nevne hva jobben din faktisk er, eller?

Jeg har en kollega som ikke liker dyr i allmennhet. Det er jo en særdeles stor karakterfeil i mine øyne, men dama er kul nok. Hun kan feks finne på å si at mine hunder er "pene til å være hunder". Hun er allergisk, så det ødelegger jo også muligheten til å komme litt tett på og faktisk få et forhold til disse skapningene, for hun innrømmer at dersom hun kunne satt seg på gulvet med Imouto og tatt litt skikkelig i henne, så ville holdninga endra seg radikalt. Hun og mannen er like der, men er opptatte av at fordet om DE ikke liker dyr, så skal ikke barna læres opp til å være redde, så dersom de vil hilse, så får de lov til å spørre pent om det, og har fått veldig fin instruksjon om å være rolige og la hundene komme til dem. Jeg har hunder som vil hilse på barn hver dag, så da gjør vi stort sett det når vi likevel bare skal lukte på blommorna og titte på fuglene rundt her i nabolaget. De fleste hører på meg også. De som ikke hører går vi fra. Ellers synes jeg det er ganske kult å ha muligheten til å vise barn nettopp hvordan de skal oppføre seg, se på hundene hva de forskjellige tingene de gjør betyr, og ikke minst fortsette å la hundene mine ha fine barnemøter. Edit: Mtp dette med å ha barn hjemme, så overlater jeg overhodet ikke til foreldrene å styre interaksjonen med hundene. Det gjør jeg. Jeg har ofte besøk av folk som vil hilse på shibaer, og noen av disse har med seg barn, og da er det jeg som forteller dem hvordan de skal oppføre seg, dersom det er nødvendig, vel og merke.

Jeg pleide å ha dreads litt til og fra før. Når du farger håret minst en gang i måneden med billig hjemmefarge, så tover håret seg ganske lett. Måten jeg gjorde det på, var rett og slett å ikke bruke balsam og bare la det lufttørke i hårkladdene som oppsto pga manglende balsam. Jeg vaska også håret hver dag. Jeg gredde dem ut hver andre uke ca.

Hun begynner å bli godbolle nå, ja! Knertis ligger like etter.

Gratulerer så masse med kullet. Flinke Arya.

Jeg forstår og respekterer at det kan være både provoserende og sårt når noen "angriper" tradisjoner en sjøl opplevde som viktig, og ikke minst fortsatt hegner om. Men det blir straks litt mer interessant å diskutere dersom det jeg skriver leses sånn det står, og ikke tillegges en hel haug med meninger jeg aldri har hevda. Hvis det de fleste får ut av innleggene mine er at det er "galt" å gifte seg eller at alle som gjør det er idioter, så har jeg ikke mer å komme med her, altså. Ærlig talt.

Gratulerer så masse, alle sammen!

Ja, da fyller dere ut eierskiftepapirer og legger til deg som medeier, alt. setter deg som hovedeier og han som medeier. Papirene finner du på NKK's sider. Det koster 500kr.

Du veit at du kan stille flere spørsmål i en og samme tråd, sant, sånn at du slipper å lage mange nye innlegg? Det du spør om varierer veldig fra rase til rase. Jeg synes fortsatt mine endrer seg i kroppen, og de er voksne begge to.

Aiko, straks 5 år: Løpetid 7 mnd gammel. Imouto, 3.5 år: Løpetid nesten 9 mnd gammel. Begge er shibaer.

Igjen: Hvor leser du at jeg sier at noe er "galt"? Det er jo nettopp det å IKKE være "et blindt nek" som du kaller det, men å ta informerte valg jeg oppfordrer til. Som @Maria nevner i et tidligere innlegg, så er det da fritt fram å gjennomføre et kirkebryllup helt etter boka og legge egne verdier og meninger i det, men poenget mitt er at de færreste gjør seg så fryktelig mange tanker om hvorfor feks kjolen er hvit og faren gir bort bruden. De gjennomfører fordi det er tradisjon, ikke fordi de har tenkt så veldig over saken og kommet fram til at det er noe de ønsker å videreføre pga av et eller annet, eller at de ønsker å endre seremonien iht ritualer de føler de kan stå mer inne for. Jeg synes folk skal få gjøre som de vil iht Kardemomme-loven når det gjelder disse tingene, men hadde som sagt syntes at det var kult om flere satte seg inn i hva ritualene betyr før de gjennomfører dem. Da ville kanskje flere brudepar gått opp kirkegulvet sammen feks, eller mammaen gitt vekk bruden, eller begge foreldrene til både brud og brudgomm, eller ingen, eller et annet viktig menneske som har vært vesentlig i brud og brudgoms utvikling som menneske osv. Eller kanskje hadde færre valgt kirkebryllup, flere hadde via seg i kjoler i andre farger, det hadde vært større fokus på det at de to personene ønsker å fortsette å velge hverandre, framfor det prinsessete eller familiære, hvor visse personer holder taler, sitter på fast anviste plasser og har roller de skal fylle i løpet av dagen. Kanskje? Jeg synes i alle fall at dagens seremoni kan tjene på å moderniseres en hel del, enten ved at de som gifter seg fyller ritualene med eget innhold, eller ved å finne på noe helt nytt.

Jeg er uhyre enig i hele innlegget ditt, og synes dette siste oppsummerte det hele på en god måte. Sånne "forbeholdshunder" rundt barn er tikkende bomber i mine øyne.

Altså, hallo, vi er på sonen og heier på sånt! Det er så hyggelig når de er søte sammen og viser at de liker hverandre.

Søtinger! Er de ivrige på hverandre også, eller mest romantiske?

Det kan også være typisk unghund(som varer hele livet)-taktikk, det å legge seg ned og deretter bykse "gøyalt" fram når den de venter på er nærme nok, eller å åle seg langsmed bakken. Uhyre irriterende når eier ikke skjønner at den byksinga ikke er spesielt veloppdragent eller at den ålinga ikke akkurat gir grunnlag for et likeverdig møte og en sjøl går tur med bikkjer som holder seg på beina. Hvis du vil at hun skal få hilse på folk og hunder på denne måten, så er det jo bare å la henne holde på, men jeg ville fått min hund på beina og trent passering. Jeg synes det er slitsomt om ethvert møte med andre skal bli tidkrevende og styrete sånn du beskriver her.

Så fine, altså!

De aller, aller fleste som velger å gifte seg i kirka gjør det pga "tradisjon", ikke fordi de er personlig kristne. Bruden har stort sett alltid hvit kjole, som er et tegn på uskyld. Den vordende ektemannen står ved alteret og venter på sin kvinne, som føres opp til alteret av faren sin, fordi han, som familiens overhode, har æren av å "gi" henne vekk til den nye mannen i hennes liv. Dette ritualet henger igjen fra da kvinner var for eiendom å regne, og blei brukt som alliansebrikker mellom familier. Dette trur jeg ikke så veldig mange tenker over, de aller fleste synes det er superkoselig at pappa gir fra seg datteren sin, "det kjæreste han har", til ektemannen. Om jenter synes det er greit med denne arkaiske holdninga til ekteskapsinngåelse, så er jo saken grei, men dersom de visste hvorfor ritualet gjennomføres på den måten, så ville kanskje flere ønske å sette sitt eget preg på seremonien, ved å feks gå opp til alteret sammen (slik det vanligvis gjøres i borgerlige vielser), da det jo tross alt er det et partnerskap innebærer, nemlig å gå ved hverandres side? Jeg har ingen problemer med at folk gifter seg sjøl om jeg personlig synes det er uhyre spesielt å føle at det å love noen evig kjærlighet veier tyngre om en gjør det foran alle en kjenner, jeg skulle bare ønske at interessen for ritualene vi gjennomfører var litt større og ikke bare reprodusert blindt.

Når jeg tenker meg om, så har jo jeg også stilt hund som ikke går ordentlig! Aiko er jo handikappa som bare det, men er likevel stilt ut 4 ganger som voksen, aller mest fordi hun elsker å vise seg fram. Hun halter jo ikke, hun bare traver ureint, men har likevel tre førstepremier fra gammel ordning og en VG fra ny, bare fordi hun er den blideste bikkja i ringen. Sistgang var da hun akkurat hadde fylt 2 år, ene og aleine for at vi skulle ha det formelle på plass for å jobbe mot vilsporchampionat. Hun har jo en tilstand, ikke en skade, og er jo ikke sjuk, men om jeg ikke hadde "sett" hva som egentlig feiler henne og prøvd å bortforklare det, så håper jeg noen hadde kakka meg over hodet.

Hvorfor leser du utfra mitt innlegg at det er galt å gifte seg? Alt jeg sier er at jeg synes det hadde vært kult om folk tenkte litt mer gjennom hva denne tradisjonen og ritualet (snakker nå om kirkeekteskap) egentlig innebar før de evt gifter seg.

Takk for svar, veldig morsomt å se, hun har som du sier alltid vært seg sjøl lik, men kult å se endringene sånn! (Og grattis med pen pappa!)

Nå blir jeg nysgjerrig: Hva mener du egentlig med dette? Få et år til på å utvikle seg eksteriørt (før hva da)? Hva tenker du at blir annerledes om et år i så fall? Nå er jo X'en og Foenix min "mal" for hvordan bernere ser ut, så når det gjelder hode og uttrykk kan jeg i alle fall ikke se at hun har så mye forbedringspotensiale, hehe. Hun har så fine, tørre øyne og bredt og snilt hode.

Jeg synes det hadde vært kult om flere unge mennesker hadde stilt seg litt kritiske til hva en samfunnsinstitusjon som ekteskap faktisk er for noe, jeg, før de evt bestemte seg for å gifte seg. Hva det historisk har vært, hva ritualet i dag innebærer, hva det egentlig betyr for en sjøl og partneren og ikke minst motivasjonen bak. Jeg skal aldri gifte meg og heller aldri ha barn, og dette har jeg heller aldri ønska meg. Det betyr derimot ikke at jeg ikke kan se for meg å gå ved siden av den samme personen fram til jeg forlater denne kroppen og å dele et liv med vedkommende.

Jeg har bare Aiko som blir "for" hard i magen og som derfor må få tørt i tillegg. Imouto trøkker og står i, men later ikke til å ha ubehag forbundet med det, sånn som søstra som piper og ser betutta på meg og som blei skikkelig dårlig av forstoppelse en gang. Jeg har altså aldri brukt kli sjøl, bare tørrfôr. Kli eller fiber får jo tarmen i gang på mennesker, så jeg har alltid tenkt at det samme er tilfellet på hunder.

Nei, dette kan jeg ikke huske å ha opplevd i min rase, heldigvis, og jeg trur heller ikke jeg kan huske å ha sett andre stille hunder som jeg av sånne årsaker som du her nevner, har reagert på. Det er mye jeg ikke skjønner at folk tar med seg på utstilling, men det er litt på siden av diskusjonen.

Mine får også veldig hard avføring av v&h, Aiko i så stor grad at hun må litt tørt i tillegg, alltid. Det kan godt komme ut som nærmest grus, men også veldig harde kanter og biter. Det hjelper å gi litt tørt eller litt kli i tillegg.