SandyEyeCandy

Nei, det trur jeg ikke du er. Og jeg liker også nettopp det med at de aller fleste her kan skille sak og person, men det er fortsatt en ganske så uttalt kollektiv bevissthet her, men det har ikke noe med "klikkdannelse" å gjøre.

Da kan dere jo i det minste kastrere.

Jeg synes det er problematisk at noens følelser teller mer enn andres og at moralpekefingeren heves umiddelbart med skadefro undertone dersom noen ikke følger "røkla", sånn at sjølsensuren er høy til tider, men synes samtidig (både sosialantropologisk og emosjonelt) at dette forumet er fascinerende og rørende mtp medlemmenes omsorg og engasjement for alle hundene, livssituasjoner og ikke minst hverandre. Jeg er ikke i tvil om at vi her har tilgang på noen av de fremste atferds- og treningsekspertene i Norge, men kunne spart meg for all nebbinga.

Så fine de har blitt!

Med unntak av D4A, så har aldri vært på utstilling uten å stille hund etter at Aiko blei 4 mnd. Blir helt magisk å bare ta stolen på ryggen og ikke trenge å tenke på NOE annet!! (Hvis noen spør meg om å stille hund, så sier jeg nei!)

Hengekrøllemage!

De har blitt kjempeflotte i løpet av ferien min, skjønner du er fornøyd!

@Kiyomi og jeg skal dit for å heie på en av gutta fra det siste kullet hennes! I tillegg skal jeg shoppe til valpekullet mitt!

Hett tips: Kjøp en negleklipper til mennesker og bruk den som klotang inntil valpen er stor nok til at du ikke føler du står i fare for å hugge av hele poten om du bruker en beregna på hunder. Hett tips 2: Klin masse med valpen og lær den at all berøring er bra. Du kan aldri gjøre en hund FOR håndterbar!

Alle mine to valper () har sovet på soverommet, og først i eldre alder hatt lyst til å sove oppi senga. De har ikke sovet i bur, men de kan det også. Jeg har med mine hunder mye rundt omkring, og de sover der de får beskjed om, uansett om jeg sover er sammen med dem eller ikke. Nå sover de innimellom sammen med meg, men er for det meste på stua. Jeg blir gal av all røytinga.

Det var hyggelig sagt! Får håpe de som faktisk har hatt meg er litt fornøyde også.

Neida, og jeg er i utgangspunktet enig med deg, altså, jeg skjønner bare tanken hos dem som omplasserer. Trur jeg. Dersom jeg hadde kjøpt meg en shiba for å jakte med den, og det viste seg at den har D/E-hofter, så trur jeg at opplevelsen av å være i skogen på jakt ville vært annerledes enn dersom jeg hadde med meg en hund med A-hofter, hvor ting i utgangspunktet ligger bedre til rette. Om jeg hadde jakta med hofte-hunden, så ville jeg muligvis hatt lit hjertet i halsen, vel vitende om at dette muligens førte til at bikkja fikk et kortere liv? Jeg ville nok uansett ha gjort det, iogm at den sikkert ville levd og ånda for det, men jeg veit ikke, altså... Kanskje ligger det noe i det å ikke ønske å bruke mye tid på å trene opp en hund en forventer at skal vare "livet ut", men som en veit at bare holder noen sesonger også?

Men nå har du en selskapshund. Du har ikke kjøpt deg ei bikkje for å jakte med den eller trekke eller what not. Da blir det som med Aiko og meg - et så godt liv sammen som overhodet mulig, uten dårlig samvittighet for at du overbelaster bikkja pga arbeidsoppgaver du veit den utfører fordi det er det beste den veit, sånn at den garantert drar det for langt før det en dag smeller. Tenker jeg.

Jeg har ikke levert oppgaven min, rett og slett fordi jeg blei tatt av arbeidslivet. Det skal jeg riktignok gjøre på et tidspunkt. Jeg var på feltarbeid i 10 mnd og levde sammen med informantene mine stort sett hele tida. Jeg tenker at i ditt tilfelle er spørsmålet hvorvidt den menneskelige kontakten er relevant for svarene du ønsker å få. Som sosialantropolog er det viktig for meg å interagere med informantene mine, og de eneste to intervjuene jeg gjennomførte var også ansikt til ansikt (alle data er ellers samla inn gjennom deltakende observasjon). E-postintervjuer er fryktelig tidkrevende, og du vil garantert få mindre utfyllende svar enn dersom du faktisk snakker med folk, da det høres ut som du sikter deg inn på folk som har en travel hverdag.

Jeg ville ikke avla uten å ha noen interesserte på blokka i utgangspunktet, men så har jeg også en mindre allround-rase enn sheltien, sjøl om shibaer også er "lettsolgte". Jeg har også fordommer mot Finn-annonsering, og det er svært lite brukt i vår rasemiljø. Men jeg innser at det nok egentlig er bare tull, altså, men det henger sammen med at de som ikke avler iht klubbens retningslinjer gjerne bruker Finn som fora, og jeg vil ikke settes i bås med dem. "Vi andre" bruker valpeformidlinga via klubbens nettsider, annonserer på FB og på egne hjemmesider. Men om jeg hadde hatt et født kull i dag uten noen interesserte, ville jeg kasta meg rundt og annonsert sporenstreks! At du ikke har kennelnavn skal du ikke bekymre deg for.

Vi får i det minste lov til å skrive "veit". Det er da noe. *Hytte med neven*

Har redigert innlegget mitt.

Jeg veit ikke, jeg. Jeg synes folk sliter altfor lenge med bikkjene sine som oftest. Og de som bare kjøper en blanding på Finn på impuls har som oftest ikke så mye forventninger heller, føler jeg. Ja, jeg er fordomsfull. Edit: Tok bort OT om prestasjonshunder.

Nå skal ikke jeg snakke på vegne av alle "oss", men sjøl om det er veldig hyggelig at folk ikke vil være påtrengende, så er det veldig greit med alt som kan ordnes med en gang.

Jeg blåser i reisestyret du opplever, jeg gleder meg bare vilt til å se armen din etterpå!

Jeg veit det. Og jeg er lei for det det. Men noenganger blir det ringing, ferdig snakka.

Og det er jeg klar over, men i stedet for å klage over sen tilbakemelding (enten inni seg eller til andre) eller bli lei seg fordi en føler seg ignorert, så kan det jo være verdt å prøve å utfordre seg sjøl litt, når en likevel har direktenummeret til en person. Det hadde spart så sinnssykt mye tid og arbeidskapasitet, både for oss og personen som tar kontakt, sånn egentlig. Marerittet må jo være sånne som meg, som faktisk ringer opp framfor å skrive metervis med e-poster som svar på det folk trur er kompliserte situasjoner. Edit: OT, men veldig spesielt: Jeg har selvsagt skrevet "sen" iogm at det er sånn jeg prater, men i innlegget står det "sen". Men når jeg trykker på edit står jo nettopp "sen"! Driver sonen med snik-finsliping av brei (her har jeg skrevet "brei", sånn i tilfellet det også endres) bokmål? Edit2: OMG, ikke engang når jeg satte sen med i/I inni anførselstegn fikk det stå!

Har du også lagt merke til at det stor sett er mødre som ringer på vegne av sønner, mens pappaene ringer for døtrene? Akkurat nå har jeg en jobb som ingen utover de i studieseksjonen egentlig ser, så der har jeg ikke så voldsomt forklaringsbehov. Men i den faste stillinga mi som programkonsulent ved UiO, så er det jo ting jeg skulle ønske at de jeg har kontakt med visste og kjente til i litt større grad. Jeg er ikke så opptatt av hva folk utenfor UiO måtte vite eller ikke, så mine ønsker retter seg i hovedsak mot "brukerne" jeg forholder meg til, altså vitenskapelig ansatte og studenter. Vitenskapelig ansatte: Vårt felles mål burde være å skape en super studiehverdag for studentene. Det er i alle fall ALLTID min førsteprioritet. Nei, du kan ikke si til en student at hun kan få begynne på master bare fordi du har hatt henne i noen emner og synes hun er flink. Hun må være kvalifisert, i henhold til opptakskrav DU har vært med på å sette. Jeg forvalter et regelverk akademikere har laget. Det er ikke jeg som har bestemt at folk må være ferdig med bachelor før de kan begynne på master, eller at de kan få studere med redusert studieprogresjon sjøl om du synes det tyder på latskap (enda du brukte 7 år på ditt eget hovedfag), eller at også guttestudenter kan få fødselspermisjon. Nei, du få ikke vite hva studentene forteller meg når de er på veiledning. Hvis du vil vite hvorfor jeg feks innvilger dem permisjon, så får du vente til du evt får tillit nok fra personen det gjelder til at hun deler det sjøl. Nei, du får ingen liste over alle resultatene studentene har oppnådd sånn at du kan forskjellsbehandle når du underviser eller skal anbefale folk til praksis, din motbydelige, elitistiske snobb. De er beskytta av personvern. Det er fint at du synes at det å forske er viktigere enn å undervise, men det er jeg som må rydde opp for studentene når du driter deg ut og ikke foreleser i det emnet de trur de har meldt seg opp til, når du ikke underviser på en forståelig måte sånn at de føler seg forberedt til eksamen eller når du ikke har forberedt deg, fordi du uansett skal gå av med pensjon om 4 mnd, så du driter litt i hele opplegget. Studenter: Nei, det sparer IKKE tid å skrive en mail. Hvorfor kan du ikke ringe? Jeg synes det er herlig når du stikker innom, men gjør det i treffetida om du ikke har en avtale, sånn at jeg kan være like imøtekommende som jeg ønsker. Det hender jeg gjør litt andre ting i løpet av dagen enn å vente på å få legge til et emne i utdanningsplanen din. Når jeg vurderer deg for opptak til master, så vil jeg ALLTID velge de emnene (innenfor opptakskravet) som er mest fordelaktig for deg. Målsetninga mi er å fylle plassene med flinke, motiverte folk, ikke å være dust og nekte folk opptak. Når du ikke klarer å registrere deg til masteroppgaven det siste semesteret ditt, etter å ha studert i minst FEM år, da blir jeg bare helt matt, altså. Du aner ikke hvor viktig jeg synes du er, og hvor langt jeg strekker meg for hver enkelt. Ikke fordi jeg er så himla nobel, men fordi jeg synes at det bare skulle mangle når jeg faktisk sitter der og forvalter en del av framtida di. Jeg kan ikke alltid gjøre deg fornøyd, men jeg vil at du føle deg sett og at du forstår hvorfor ting er som de er. Det fineste jeg veit, er når du går ut fra kontoret mitt rak i ryggen og full av optimisme, fordi vi sammen har funnet ut noe viktig og vesentlig for deg som person. Jeg ser på min rolle som en forhandler mellom deg og "systemet". Det er alltid ditt beste jeg har i tankene, uansett hvilket fora jeg opererer innenfor. Jeg blir så innmari glad når du kommer til veiledning og føler at du kan dele alt med meg. Den tilliten du viser da gir meg følelsen av å fortjene lønna mi og virkelig gjøre en forskjell. Takk. Edit: La til noe vesentlig om personvern.

Haha, du er så skjønn, gratulerer så masse!

Skulle så ønske jeg hadde rukket å komme på besøk. De ser helt fantastiske ut.