Siri

Det er vel egentlig der hele problemet ligger? Folk ER ikke objektive og kunnskapsrike nok til selv å vurdere sine egne hunder - det er derfor jeg synes det er viktig med både utstilling, mentaltester og bruksprøver for å faktisk se hva som bor i hundene. Det er overraskende mange som fnyser av resultatene fra MH f eks, når hundene ikke har gått så bra som forventet - da er både figuranter, testledere og beskrivere, og ikke minst BANEN, feil... For ikke å snakke om alle som har så himla bra brukshunder (jeg snakker om min rase nå og hva jeg har erfart derfra). Det er ikke måte på hvor bra de er, bare de har litt "spring i bena" og stresser rundt... men å konkurrere med dem, nei se det er ikke aktuelt. Skal man betraktes som en seriøs oppdretter, så må man ha flere tanker i hodet samtidig. Selv på selskapshunder som ikke har noen spesifikke bruksområder er det jo viktig at de faktisk HAR en stødig mentalitet slik at de ikke ender opp som problemhunder og gatas skrekk. I Sverige har de vel også utviklet en ny test som er mer rettet inn mot selskapshunder - om jeg ikke husker feil.

Jeg innrømmer det glatt - jeg vet jeg kan være usaklig og meggete, jeg, og dessverre lider jeg av at jeg morer meg over å bli irritert *jeg vet - det er teit*. For meg er ikke et diskusjonsforum på nett dødsens alvor - det er mest underholdning. Beklager at jeg poopet det som kunne blitt en utmerket diskusjon .

Jeg mener det blir en dårlig debatt når enkelte gnåler om det samme om og om igjen uten å tilføre nye aspekter til diskusjonen. Og for å tilføre diskusjonen noe nytt er det en fordel å ha litt kunnskap om det man diskuterer, og ikke bare synse i vei. Det er ingen overraskelse at du er motstander av alt som har med utstilling å gjøre, men du viser overhodet ingen åpenhet til andres innfallsvinkler og kunnskap om temaet, du maler og maler på ditt om og om igjen i det evinnelige. Jeg vet ikke om det tilfører debatten så mye mer enn pisspreiket jeg kan lire av meg og som er OT så det holder.

Jeg vet ikke, jeg. Når folk spør om raseråd her inne, så er ofte PELSEN en vesentlig faktor for hvilken rase man vil ha. Noen vil ha "røytefri" hund, noen vil ha en hund uten pelsstell i det hele tatt - og noen særpeiser synes det er helt greit med masse pelsarbeid. Pels er kanskje det som går igjen oftest hos folk som beskriver hva de ønsker hos en hund - FORDI det sier noe om hvor mye arbeid det er med hunden utenom alt annet som trening, tur og sånt. Og med rasehundbegrepet så vil jo temaet pels være langt mer forutsigbart enn om man ikke hadde raser, sant? Her kommer jo også dette med størrelse inn. Når jeg kjøper meg en hund, synes jeg det er av vesentlig betydning at hunden blir sånn ca så stor som jeg synes er passende. Slik det er i dag ville jeg aldri hatt en hund under 55-60 cm fordi det blir for smått mht å kunne trekke på ski slik jeg er vant med. Jeg vil heller ikke ha noe gigadiger sak som er mindre hensiktsmessig med tanke på å komme seg fram i snøen og å være en slik arbeidshund jeg ønsker meg. Så igjen er det greit med rasebegrepet som sier noe om hvordan valpen jeg kjøper vil komme til å bli.

Det er trist at sånt slipper gjennom. Vi opplevde det motsatte på siste utstilling vi var på - der ble en hund utvist fra ringen (etter å ha vunnet sin klasse med CK) nettopp fordi han begynte å oppføre seg dritalt og til slutt beit eieren sin.

Kjip middag i dag - det kunne blitt godt, men... Tok opp noe ferdiggrillet elgkjøtt fra fryseren, delte det i biter og varmet, helte over noen choppa tomater på boks, ketchup og fløte - med pasta (IKKE fullkorn ) - og det ble både tørt og kjip smak... jaja, mett ble jeg læll

Jeg tenker at om en hund er så himla var for alt som hender rundt seg og må ha spesiell tilrettelegging, så ER det en dårlig hund. Er det så vanskelig å erkjenne?

Nei, jeg skjønner det fortsatt ikke, jeg heller...

Grattis

Men da kan de vel bare fjerne det pigghalsbåndet også? I en ideell verden går jo alt an, men hvor mange her er det som har 100% kontroll bare vha psyken?

Sånn aller først: jepp - jeg ville satt på henne grime og sele og bare gått på tur. Hunder som ikke får brukt seg fysisk får fort diller i hodet sitt og overfører det til andre ting. Men - jeg tenker litt, jeg.... Har de du fikk henne fra vært helt totalt dønn ærlige med deg? HAr hun faktisk vært så himla enkel før? Jeg finner det faktisk litt merkelig at hun skal ha fått så himla endret adferd bare av et miljøskifte på denne måten (selv om hun har hatt valper og og og...). Nå har jeg ingen erfaring med voksne hunder og omplassering, så jeg bare tenker høyt. Kan det være at de rett og slett ikke har SETT tegningen i det forrige hjemmet? Har hun vært utsatt for turer og bymiljø, eller har det vært mest en tilværelse som hund i hagen-hund? Uten masse turer og miljøtrening utenom? Dessverre har jeg ikke så veldig tiltro til alle som driver med hund, og jeg vet at mange overhodet ikke evner å se sine hunders svakheter og diller - eller de ønsker ikke å se det. Jeg må innrømme at jeg antakelig hadde satt hunden på første fly hjem og heller forsøkt å finne en hund uten alle disse dillene. For å gjenta til det kjedsommelige: det skal være hyggelig å ha hund, du SKAL kunne gå på tur med H og hunden uten å måtte ta alle mulige forholdsregler.

Jeg vil aldri spise vaffel hos deg.... Forresten blir vaflene ekstra gode om man også har i kanel og eplesyltetøy i røra

Rømme på sånn flaske er jo genialt til utstilling . Vafler skal være søte (og gud forby om man liksom skal lage dem sunne og bruke lite sukker, annet mel enn skikkelig hvetemel... ), sprø utenpå men myke inni. De må være varme helst da, og jeg sluker de enten det er vaffel med smør og brunost, eller med syltetøy og rømme - eller smør og sukker. Jeg tror det er bra jeg ikke lager vafler så ofte

BINGO, Mari . Det er nettopp det det er. Ingen metode fungerer om ikke den som utfører den behersker den, så man MÅ faktisk finne en metode man selv føler man behersker.

Kjente en labrador en gang i tiden som hadde sånn nese... Det så ikke ut til å plage ham, men det var unektelig litt merkelig. Jeg tror aldri eier fant ut av hva det var, og hunden levde vel og lenge uten at han mistet nesen sin - den bare så litt rar ut til tider .

Jeg tror ikke EDS har spesielt stor interesse blant folk "nedover" - der er det stort sett WDS som teller. Det var ikke mange på EDS i Nederland heller .

Jepp, stemmer det . Og gud forby at man bruker strupen - DEN sliter pels, den *ler*. Det er nettopp fordi pelsen ikke filtrer seg i glatt kjetting at jeg bruker det. Kjettingen glir veldig lett i pelsen. Kanskje du kan bruke sånn gullfarga snake-kjede? De tror jeg ikke farger av heller (jeg tror kanskje sånn vanlig kjetting kan gi noe gråaktig farge til hvit pels).

Enig med Enits - vask med eddikvann og sett på fryseren.

For det første er ikke Hundesonen en chatte-kanal, det er et diskusjonsforum, og skal man ha svar på hunderelevante spørsmål, får man svar langt kjappere ved å skrive et innlegg på forumet enn å stille et spørsmål i chatten. Det er mange av oss som aldri noen sinne er innom chat'en også, og dine spørsmål der vil fort forsvinne før noen med kunnskap om temaet dukker innom. Nettopp fordi dette er et diskusjonsforum - vi er ikke her for å chatte men for å skrive spørsmål og svar på forumet.

Så det du mener er at folk som har penger er gode hundeeiere, mens folk med dårlig råd ikke skal få sjansen til å ha hund? Sånn for å dra den litt langt?

Om man hylgriner og bryter sammen, så er det vel ingen metode som fungerer... .

Jeg har det akkurat på samme måte... Jeg overprøver ikke en veterinærs kompetanse (om jeg ikke ser åpenbare feil og ting jeg vil stille spørsmål til), men jeg vil være der for hunden, jeg vil ikke la den bli overlatt til seg selv med helt fremmede mennesker på et sted som jeg vet de fleste hunder blir stresset av å være. Jeg vil være til stede helt til de er dopet ned, og jeg vil være der når de våkner - men jeg har ikke noe behov for å være med UNDER en operasjon.

Jeg døde litt på meg hver gang jeg så Luke, husker jeg . :lol:

Jeg har aldri skjønt den greia med "vi har bestemt oss for" når det gjelder bur og hund. Hvorfor ikke se an hvordan valpen er før man skal stappe den i bur? Jeg har aldri hatt behov for å bruke bur til noen av mine valper, og de har knapt nok ødelagt noe som helst verken om natta eller når de etterhvert har vært hjemme alene på dagtid. Se an valpen først - de aller fleste valper sover om natta når familien sover - det er bare et fåtall valper som blir rabiate nattestid. Når det gjelder redselen, så gjør som belgerpia sier - bare gå. Ikke gjør noe ut av det. Valpen vokser det av seg ganske fort. Siste valpen jeg hadde i hus var også kjemperedd (det eneste jeg så han var redd, faktisk) bilene som kjørte forbi da vi gikk til postkassen. Det ga seg etter et par uker heldigvis .

Oppdrettere er bare vanlige folk, de også. Det er ikke nødvendigvis lett å sile ut hvem som er bra kjøpere eller ikke etter bare et møte eller to. Jeg hadde en drømmevalpekjøper, jeg... trodde jeg. Det endte med omplassering etter 1,5 år... også hadde jeg noen jeg var ekstremt i tvil om, men jeg lot tvilen komme dem til gode - og det gikk superfint. JEG tror helt motsatt, jeg.... I Norge er det så mange regler og restriksjoner at folk får et veldig anstrengt forhold til hunder. Så om man mister "lappen"... hva skjer med hunden man har da? Blir man fratatt hunden? Skal den omplasseres? Selges? Hvem skal stå for utgiftene, hvem skal få inntektene av salget? Næææææææ... skeptisk. Det hadde sikkert vært fint og flott med "lappen", men jeg ser mange forskjeller på det å ha lappen for bil og båt - og det å skulle ha lappen for hund. En hund BOR med en familie, oftest, og alle i familien har med hunden å gjøre. En bil eller båt føres av EN person, slik er det som regel ikke med en hund. Hvem i familien skal ha lappen? Skal alle ha den, også barna? Og må hvert nytt barn ta lappen når det fødes inn i familien? Hvilken aldersgrense skulle en slik lapp ha? Eller hva når det kommer en ny mann/dame inn i et forhold - skal vedkommende måtte ta lappen for å kunne lufte bikkja? Eller når man trenger hundepass? Må man sørge for at de som passer hunden OGSÅ har hundelappen? Ideelt sett hadde det sikkert vært fint, men i praksis ser jeg ikke helt gjennomførbarheten. MEN jeg kunne ønsket at man hadde en del om dyr og dyrevelferd gjennom skolen. Man kunne antakelig spart mange dyrelidelser dersom folk hadde mer kunnskap om dyrene de skaffer seg.