Siri

Skjønner det godt jeg - kunne ikke falle meg inn å sette igjen gullungen hos noen fremmede .

Det tror jeg er veldig sant .

Det er jo ganske forskjellige raser, så det kommer jo an på hva man ønsker i en hund. Av disse tre er vel briarden den med mest vaktinstinkt og er generelt skarpere enn de to andre. De er jo også vesentlig større og dermed mer hund å håndtere, men det er jo stor forskjell fra individ til individ også mht aktivitetsnivå. Jeg har jo en som er veldig aktiv og på når vi er ute, han elsker å løpe og trekke og jobbe skikkelig, og så har jeg ei som gjerne løper villmann i skogen om hun får være løs, men straks hun får på seg bånd er hun snill pike og går stort sett pent ved siden av meg. Rasen er jo en vakt- og gjeterhund, men benyttes jo også i IPO nedover i Europa, så det er en rase som kan ha en del "trøkk" i seg i forhold til de to andre. Det jeg vet en del sliter med med sine briarder, er at de kan være noe utagerende mot andre hunder (ja, alle er jo ikke det, men det er en del - jeg har hatt 6 briarder nå, de tre første var utagerende mot andre hunder - de tre sister jeg har hatt har ikke hatt den adferden). Enkelte kan også være skeptiske til mennesker, de kan også ha en tendens til å "buse fram" når det kommer noen. Det kan jo virke skremmende på folk som ikke er vant med hunder. Det positive er jo at de kan være fine å jobbe med, de har masse humor og er mye hund liksom. JEG kunne jo ikke tenkt meg noen annen rase

Jeg har ikke livsforsikring på mine hunder. Jeg ser ikke nødvendigheten i det

Enig. Jeg har en litt cocky hannhund - og han premieres også for det på utstilling for han stråler jo i ringen og er riktig så maskulin (og ja, han er også velbygd og bra selvsagt). Han går dog aldri med spesielt høy hale i ringen, han bryr seg ikke om andre hanner som bråker, og den ene gangen han faktisk har blitt angrepet, stod han bare rolig og gjorde ikke tegn til å ta igjen. Etter angrepet bare ristet han seg og gikk videre med halen akkurat passe høyt. Eller da en diger hannhund brått stod foran oss på veien da vi kom syklende. Den stod en halvmeter fra oss og bjeffet og var grov i målet. Min hannhund bare stod rolig når jeg ba ham om det, ikke bjeffet han og ikke gjorde han tegn til å angripe eller forsvare seg. Da den andre trakk seg unna, syklet vi bare videre - jeg litt skjelven, bikkja bare løp videre som om ingenting var hendt. De er fine å ha, disse trygge gutta

Ja? Det er jo derfor man har raser liksom? Jeg vedder på at om du ser en fyr med en setter - så tenker du straks at vedkommende går på fuglejakt?

Det er vel ikke ukjent at aggresjon mot andre hunder/ møteproblemer på tur er noe svært mange sliter med i hverdagen med sine hunder. Det gjelder god ikke bare hannhunder - tisper kan være vel så atale i så måte. Det er bare å lese på forum rundt omkring det, når folk skal ha hjelp med et problem, så er det gjerne møtesituasjonen på tur som er problematisk . Jeg gikk en slags mentaltest med min hund i Frankrike - der var møte med annen hund en del av momentene faktisk. Der møttes den hunden som hadde gått banen og den hunden som skulle inn på banen i et hundemøte som ble bedømt som en del av testen. Det gikk stort sett helt fint med alle hundene, det. Selvsagt kan man være uheldig å møte en sur/aggressiv/dust av en hund, og settingen er jo kanskje litt kunstig, men det finnes tester som tester dette da. Og det er kanskje en av svakhetene jeg ser med mentaltestingen av hunder her i Norden. Forholdet til andre hunder blir ikke testet. Jeg ser dog at det kan være vanskelig også.

Men altså - du har kjøpt en TREKKHUND - du kan da vel konkurrere med henne i trekkhundgrener? Det hunden faktisk er avlet for?

Takker takker . Den pelsen ja... jeg tror den bare blåste bort faktisk... var jo sånn vind må vite .

Oslo er alt sør for MINNESUND, for tenk . Espa da gitt - da er vi jo i Hedmark - nesten hjemme det . Tjaaaaaa... det kommer litt an på innstillingen. Jeg ble veldig sliten av å "pendle" inn til Oslo med buss - en time hver vei... evt 40-45 min med bil og veldig uforutsigbar reisetid... jeg ble til slutt kvalm av det, men det gikk jo noen år liksom. Det slår meg at de jeg tenker på som trener bruks, kanskje holder til øst for Arendal... et godt stykke fra Kristiansand i hvert fall.

Det har ikke vært så mye å fortelle om blomsten den siste tiden - vi har liksom bare vært på turer og kost oss, vi, men forrige helg dro vi opp til Torpomoen og var med på AGNs treningssamling der oppe . Der fikk vi trent både spor og LP - og lille frøken fryd frydet seg veldig! Hun synes jo kelpier er morsomme hunder, men nå forelsket hun seg også i en staselig bordercollie - også fant hun ut at de store damene til SFX faktisk ikke var så farlige som hun først trodde - og etter hvert kunne hun til og med trene lp sammen med Foenix uten at hun trodde hun skulle dø på seg (det trodde hun nemlig første gangen hun så Foenix og X'en *ler*). Nå i helgen var det Svensk Briardvinner show - dvs en av tre svenske spesialutstillinger, og der var Yasmine påmeldt i juniorklassen. hun kunne vel sagtens stilt i unghundklassen også, men det var jo en uoffisiell juniorvinnertittel å hente, så da måtte jeg jo forsøke å vinne den . Jeg innrømmer at jeg var litt nervøs før vi skulle i ringen denne gangen. Fallhøyden var stor siden jeg rett før helgen hadde lagt ut noen bilder av Yasmine som kanskje viste en litt vel flott hund i forhold til sannheten *ler*. Da jeg så dette bildet tenkte jeg at føkk - DET lignet ikke helt på min hund? Hun har jo ikke såååå mye pels liksom? Men bildet var jo vakkert da, og svenskene hadde jo ikke akkurat gått glipp av det, og hadde jo kjempeforventninger til å se dette dyret live *ler*. Da jeg så at den franske dommeren kastet ut flotte hunder med både blått og gult (en hannhund som et par helger før var blitt BIS på en utstilling i Frankrike, fikk blått liksom), så kjente jeg nervene kan man si. Yasmine var sistemann ut i en juniorklasse på 4 - og når to juniortisper hadde fått VG og en G hadde jeg bange anelser . Lettelsen var stor da ringsekretæren viste fram det røde skiltet - og når vi i tillegg fikk den rosa rosetten i hånden kjente jeg skuldrene senke seg . Puhhhhhhh.... Så var det bare å vente da, på at alle de andre klassene skulle bedømmes ferdig. Dommeren syntes åpenbart at tispene var av bedre kvalitet enn hannhunden (det var også mange flere tisper enn hannhunder), så her var det opptil flere som fikk CK'er *ler*. Det var vel 11 tisper av noen og tredve påmeldte som fikk CK. Blant dem var det da både verdensvinnere, en storvinner fra Belgia, norsk- og nordisk vinner fra Lillestrøm i høst, BIR-hund fra den Franske spesialen... og flere andre gode hunder. Og midt oppi alle disse stod da "lille" Yasmine igjen som en av fire plasserte. OMG! Det kom som en stor overraskelse - jeg var jo superfornøyd bare av å ha fått CK for denne dommeren . Hun ble da altså nr 4 av alle tispene - og jeg kan nesten ikke tro det . Kjempefornøyd!!! Til helgen har vi vår egen spesialutstilling, og jeg kjenner på forventningspresset fra utenomverdenen :lol:

Riktig god bedring til Josie

Hva legger du i bruks? Blodspor eller NBF-bruks? Jeg vet det er veldig flinke bruksfolk (NBF) "der nede" - ok - jeg vet ikke helt hvor de holder til da, men sørlandet liksom . Om det er blodspor og slikt du tenker på, så er jo jakthundklubbene kanskje mer aktuelle... dachshundklubben etc.

Min forrige tispe hadde det jeg vil betegne som løpetidsrelatert kløe - den kom alltid en liten stund etter endt løpetid og varte noen uker. Hun klødde aldri på seg sår eller noe slikt, men hun laget veldige floker i pelsen sin da, jeg kunne dra store flokeballer ut av pelsen hennes. Jeg skyldte på at det var noe med hormoner som forårsaket det hele.

Grattis med fint kull ?

Det er endret på begge mine også, og de hadde begge A i DogWeb før

Det er lov til å sveve lenge på slike resultater! Gratulerer så mye Mona

Poenget mitt var at det overhodet ikke blir lettere men heller stadig vanskeligere og vanskeligere å oppnå nogen lunde bra poengsummer, og det bidrar ikke til å rekruttere stort til sporten. Hvor mange nye ser man i toppen i sporten i dag?

Men er det perfekt så er det perfekt - inkl det lille ekstra. Da blir det jo dumt av en dommer å si at dette var perfekt, men ikke gi 10 p. Vel - problemet nå er jo ikke at man gjør ting lettere men at man stadig legger lista høyere og høyere slik at det blir vanskeligere og vanskeligere også for de aller aller beste gjengangerne på landslagsnivå å oppnå denne 10-poengeren. Det virker som om det er ille at mange får gode karakterer for topp prestasjoner - man skal stadig innføre mer og mer detaljer man kan trekke for bare for å "skille mellom de beste av de beste"... DET er vel det dette handler om. Den gangen jeg startet med LP, så var det nesten uhørt å ikke få 10 poeng på fellesdekk i klasse 1. Lå bikkja så fikk den 10 poeng. Det var liksom bankersøvelsen man plukket poeng i. Nå ser jeg veldig ofte at fellesdekkøvelser i kl 1 belønnes med hele skalaen fordi bikkja ikke ligger musestille som en død statue... et lite snus i bakken resulteter i poengtrekk - sånn var det faktisk ikke før. Man hadde litt mer slingringsmonn faktisk.

Jeg falt av lp-vogna for mange mange år siden og har ikke tenkt å ta det opp igjen (tror jeg gikk min siste lp-konkurranse for 8-10 år siden). Da jeg så en ekvipasje få trekk for at bikkja så vidt flyttet litt (1-2 cm) på EN labb på felles sitt, så tenkte jeg at nei, dette er ikke veldig motiverende.

Når jeg møter på folk med hunder som er for tjukke - etter min mening - så mister jeg alt av filter, høflighet og diplomatiske evner og bare plumper ut med at ja, bikkja er for feit . Det gjelder jo stort sett folk jeg møter på utstilling da, og der jeg blir spurt om hva jeg mener. Jeg går jo ikke bort til fremmede folk sånn helt random og bare slenger det i fleisen på dem Det er litt interessant dette med vekt og sånt. Jeg har to hunder nå, tispe og hannhund, og de to er omtrent like høye, omtrent like kraftige i beinstammen og omtrent like breie - ja, ok - hannhunden er vel en del breiere kanskje. De er slanke hunder, kjenner lett ribbena og hoftebeinskammen til guttungen er veldig markert. Like vel skiller det nesten 10 kg i vekt på dem. Hannhunden er 40 kg, mens tispa er 31 kg... hun vil nok bli noe tyngre, men har hatt samme vekt i hvert fall det siste halve året.

SÅ kult! De blir sikkert glade for besøk .

Det finnes forresten en egen side på FB for briardkull i Polen (Briard Puppies In Poland). Av de kullene jeg ser ligger der, ser alle seriøse og bra ut . Ingen jeg kan si at jeg absolutt IKKE ville anbefalt i hvert fall . Kjente linjer stort sett over hele linja . ... og stort sett fawne valper

Det er nok alltids noen som skal ha kull - og jeg mener det er noen som har kull nå også (det er mange tilgjengelige valper i Europa generelt). Jeg skal se om jeg finner noen nå og hvem det evt er . Hvilken farge foretrekker du? Det er antakelig lettest å få tak i fawne valper av god kvalitet, men det er en veldig bra kennel som også oppdretter sorte briarder

Du får si fra om du ender opp med å velge briard - jeg har mange kontakter i miljøet . Mange bra polske oppdrettere for øvrig